Storbyguiden.net

Hilla og Babylon – dagens elveby og oldtidsbyen ved siden av

Hilla ligger ved Eufrat sør for Bagdad. Når navnet dukker opp i en omtale av Babylon, er Hilla dagens by og et geografisk holdepunkt. Det arkeologiske anlegget ligger utenfor bykjernen. De to navnene er derfor nyttige på forskjellige kart. UD fraråder alle reiser til Irak.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 1 055 267 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Al Hillah» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Basaltløven ved ruinene av Babylon utenfor Hilla.
Basaltløven ved ruinene av Babylon utenfor Hilla (2016) Foto: David Stanley · CC BY 2.0 · Tilpasset

En by bygget for prosesjoner

En av de tydeligste linjene gjennom det nye babylonske rikets hovedstad var prosesjonsveien mot Ishtarporten. Gate, port og palass inngikk i et større anlegg. En løs glasert teglstein fra en museumssamling viser bare en liten del av hvordan figurene opprinnelig ble lest i rekker langs en vegg.

Originaler, utgravninger og nyere murverk

På bilder av Babylon kan utgravde fundamenter, nyere rekonstruksjoner og historiske gjenstander være vist sammen. Se etter hvor bildet er tatt og hva som faktisk er bevart på stedet. Den store museumsrekonstruksjonen av Ishtarporten i Berlin er for eksempel noe annet enn portområdet ved Hilla. Verdensarvbeskrivelsen og utgravningskartene gir sammenheng til begge. Se UDs reiseinformasjon for Irak.

Hilla har en egen middelalderhistorie

Moderne Hilla er provinshovedstaden i Babil. Den gamle byen Babylon ligger rundt åtte kilometer nord for Hilla ved Shatt al-Hilla, en gren av Eufrat. Det er korte avstander på kartet og store sprang i tid. En forsker ved Universitetet i Babylon som har studert Hilla i abbasidetiden, fører grunnleggelsen som politisk sentrum tilbake til år 495 i islamsk tidsregning, omkring 1101–1102 etter vår kalender. Da var det allerede godt over tusen år siden Babylon hadde vært Nebukadnesar IIs hovedstad. Et familiebrev sendt fra Hilla er altså fra en by med sin egen historie, selv om navnet Babylon ofte får førsteplass i bøker om landskapet.

Hilla vokste frem som sete for herskere fra den lokale Mazyadide-familien. Tidspunktet henger sammen med maktkamp i området under seldsjukkene. Å velge hvor et hoff og dets administrasjon skulle holde til, var en måte å gjøre politisk selvstendighet synlig på. Sett den tanken ved siden av et vanlig kart over elva. Hvor rettens menn, varer og inntekter kunne komme frem, betydde noe i praksis. Den gang som nå høres «ved Eufrat» mer presist ut enn det egentlig er. Navnet på en elvegren, hvilken bredd et hus lå på og avstanden til en overgang sier langt mer om hverdagen i et slikt sentrum.

Navnene kan også slå litt krøll på lesingen av et moderne dokument. University of Babylon er et nåværende irakisk universitet som blant annet publiserer forskning om middelalderbyen Hilla. Når «Babylon» står på en forfatters adresse, betyr det dermed ikke at artikkelen handler om en oldtidskonge eller en utgravning. Skillet gjør det lettere å finne frem til kilder fra regionen selv. Søk etter Hilla, Hillah eller al-Hillah sammen med den aktuelle perioden hvis du vil lese om den middelalderske eller moderne byen. Hvis det er prosessjonsveien du vil se rekonstruert, er Babylon riktig navn.

En liten tavle med en konge i regnskapet

Blant gjenstandene fra Babylon i Berlin er et stykke leirtavle med en uvanlig detalj. Det inneholder en liste over olje som ble utdelt til fanger ved Nebukadnesar IIs hoff. På listen står blant andre kong Jojakin av Juda og hans følge. Egyptere er også nevnt. Det er en annen type tekst enn en kongeinnskrift utformet for å feire herskeren. Noen måtte holde rede på en forsyning, og den oppgaven krevde at mottakerne kunne identifiseres. Derfor kan et beskjedent regnskapsfragment i dag fortelle noe om hvem som levde i den babylonske hovedstaden på 500-tallet før vår tidsregning.

Tavlen er rundt ti centimeter både i høyden og bredden og veier om lag to hundre gram. Disse målene endrer opplevelsen av fotografiet. Det som ser ut som en svær murflate full av kileskrift på en stor skjerm, kunne ligge i hånden. Sammenlign med et av dyrene i den glaserte teglveggen ved Ishtarporten. Begge objektene er av brent leire og hører til samme byverden. Det ene skulle kunne leses på svært kort avstand, det andre skulle ha virkning mot en stor vegg for folk på vei gjennom byen. Materialet sier dermed ganske lite før en også kjenner målestokk og bruksområde.

Museumskatalogen gir tavlen nummeret VAT 16378. Et inventarnummer er en enkel måte å følge en gjenstand mellom en eldre bok, en digital museumspost og en artikkel med oversatt tekst. «Babylonsk tavle» gir tusenvis av treff. Nummeret leder deg tilbake til nettopp dette bruddstykket. Legg også merke til skillet mellom datering, funnsted og oppbevaringssted på katalogsiden. Funnstedet kan stå som Babili eller Babylon. Fotografiet og katalogteksten kommer fra en samling i Berlin. Ingen av disse opplysningene forteller alene hvem som skrev ned den opprinnelige utdelingen av olje.

Når grunnvannet stiger under en port

Ishtarporten ved Hilla har et praktisk problem som sjelden blir synlig i et fargerikt bilde av løver og drager. De nederste nivåene av porten og prosesjonsveien ligger under dagens grunnvannsnivå. World Monuments Fund og Iraks kulturminneforvaltning har derfor både undersøkt vannstand og målt hvordan fuktigheten påvirker murverket. Et monument på den flate elvesletta kan bli vått nedenfra også når det ikke regner. Dokumentasjonen er utført helt ned på teglsteinsnivå. Den forteller ikke bare hvor en vegg står, men også hvordan tilstanden i bestemte partier endrer seg over tid.

En høyere del av en vegg på et fotografi kan av den grunn være lettere å studere enn en opprinnelig viktig passasje som lå dypere. Det er fristende å tenke at en arkeologisk park kunne vise alt bare man gravde litt mer. Ved Babylon kan videre utgraving også bety at gammelt materiale utsettes for forhold man ikke kan beskytte det mot. Bildet du ser av en synlig del av monumentet er derfor også et resultat av valg om bevaring. For den som interesserer seg for restaurering, er det særlig lærerikt å sammenligne et fotografi av den nedre muren med den digitale tegningen av hver enkelt stein.

Slik oppsto porten i Berlin

De tyske utgravningene i Babylon foregikk fra slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. Blant gjenstandene som ble tatt vare på var mange små fragmenter av glasert tegl. I Berlin måtte fagfolk sortere, plassere og supplere dem med moderne tegl for å få frem sammenhengende relieffer og store arkitekturflater. Publikum fikk se rekonstruksjonene da Pergamonmuseum åpnet i 1930. Museets egne bilder av en transportkasse og tegnede forslag til hvordan et dyr skulle settes sammen gjør det lettere å forstå omfanget. Den ferdige porten kom aldri til Berlin som et helt, flyttbart byggverk.

For den som helst vil se samlingen fra Norge, har museet laget en digital omvisning under navnet Babylon Reloaded. Den leder blant annet inn på prosesjonsveien og mot den rekonstruerte porten. Legg et kart over stedet i Irak ved siden av på en annen skjerm. På kartet kan du følge veien gjennom en hel by. I museumspresentasjonen kan du se hvordan en person oppfatter de sterkt fargede flatene når de reiser seg på begge sider. Bruker du deretter en nærvisning av ett enkelt fragment, har du tre målestokker å skifte mellom uten å måtte gjette hvor stort bildet egentlig er.

Elveløpet ved Hilla.
Elveløpet ved Hilla (2016) Foto: David Stanly · CC BY 3.0 · Tilpasset

Hva viser en ruinby mellom to elver?

Babylon ligger på avsetningssletta mellom Tigris og Eufrat. Mye av det som omfattes av verdensarvstedet, ligger fortsatt under bakken. Det er nyttig å huske når en moderne rekonstruksjon på et luftfoto ser mer imponerende ut enn det flate området ved siden av. Høyde og farge gjør det lettere å få øye på én del av stedet, mens den mindre synlige delen kan romme like mye kunnskap. Et minne fra dagens Hilla, en tavle fra det nybabylonske hoffet og en museumsvegg laget på 1900-tallet gir tre forskjellige svar på hva Babylon betyr. Gode bildetekster lar alle tre beholde både sitt eget århundre og sin egen adresse.

Ett navn som ofte forsvinner i oversettelsen er Etemenanki, navnet på Babylons ziggurat. En ziggurat var et tempeltårn bygget i nivåer. De arkeologiske levningene av anlegget inngår i dokumentasjonen av verdensarvstedet. Om du har sett et høyt, fullt utformet tårn i en illustrert bok, sammenlign tegningen med det som faktisk er markert på stedskartet. En illustratør må tegne en avslutning på toppen og velge en farge for hver flate. En arkeologisk plan kan være mer forsiktig og likevel gi langt sikrere informasjon om hvor tårnet sto i forhold til resten av byen.

Blå tegl og dyr i bevegelse

Prosesjonsveien og Ishtarporten i Babylon var komponert for mennesker i bevegelse. Et dyr i glasert tegl er imponerende på en museumsvegg. Sett i en lang rekke langs en gate får figuren også en retning. Løvene langs prosesjonsveien og dyrefigurene på porten hørte til forskjellige deler av ankomsten. Det gir mening å følge et plantekart fra gaten mot den store åpningen før man ser på detaljfotografiene.

Murverket er satt sammen av mange små enheter. Et dyrehode eller et ben kan strekke seg over flere teglstein. Nettopp derfor betyr det mye om en bildetekst gjelder et løst fragment, en rekke steiner som er satt sammen etter utgravning, eller en større rekonstruksjon. Farge og figur alene røper ikke hvor materialet befinner seg i dag. Det aktuelle museet, funnstedet Babylon og den moderne byen Hilla kan gjøre tjeneste som tre forskjellige stedsangivelser for det samme motivet.

Eufrat som en del av byhistorien

I eldre framstillinger av Babylon får den store elven en sentral plass mellom bydelene. Moderne Hilla ligger også ved Eufrat, men man kan ikke tegne inn en historisk gate ved å gå ut fra dagens elvepromenade. Elveleier flytter seg, og deler av byanlegget er kjent gjennom utgravning og dokumentasjon fra ulike tider. På et kulturminnekart er derfor en markering av det man har avdekket mer presis enn en romantisk tegning av hele byen. Den berømte fortellingen om hengende hager gir for eksempel ingen entydig adresse i ruinområdet.

Avstandene i byområdet rundt Mashhad Radd al-Shams

Jisr Raqm Khamsah ligger omtrent 650 meter sørøst for Mashhad Radd al-Shams i luftlinje.

På kartet finner du Mashhad Radd al-Shams (moské) og Jisr Raqm Khamsah (bru).

Verdensarv ved Hilla

Babylon ble skrevet inn på verdensarvlisten i 2019. UNESCOs kartpunkt ligger rundt 9 kilometer fra bypunktet ved Al Hillah i luftlinje, mot nord.

Når er det varmest ved Hilla?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Hilla, med 37,5 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 9,6 °C. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 24 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar10,9 °C61 mm
Mars–mai23,6 °C39 mm
Juni–august36,7 °C1 mm
September–november25,8 °C28 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Hilla?

FN anslår 1 055 267 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 222 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 27 kilometer øst–vest og 30 kilometer nord–sør.

Stedsnavnet Al Hillah er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 16 kilometer sørøst for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.

I 1975 var anslaget for Hilla om lag 132 000. Tallet for 2025 er omtrent 8,0 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.