Storbyguiden.net

Homs ved Orontes i det vestlige Syria

Homs ligger ved elven Orontes, mellom Damaskus og byene lenger nord. Den historiske bykjernen og Khalid ibn al-Walid-moskeen er ofte brukt som bilder på byen. Krigen har satt dype spor i bebyggelsen og i befolkningens liv. Norske UD fraråder alle reiser til Syria.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 940 460 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Homs» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Bygninger rundt et gårdsrom i Homs i 2010.
Bygninger rundt et gårdsrom i Homs i 2010 Foto: NESHIMS · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Moskeen i byen

Khalid ibn al-Walid-moskeen er lett å kjenne igjen i historiske fotografier på kupler og høye minareter. Sammenligner du bilder fra ulike år, sjekk dato og opphav. Skader og restaureringsarbeider har endret både bygningen og omgivelsene.

Homs eller guvernementet?

Flere kjente syriske kulturminner tilordnes Homs fordi de ligger i guvernementet. Korsfarerborgen Krak des Chevaliers ligger for eksempel utenfor selve byen. En beskrivelse av Orontes og gamle Homs viser et annet landskap enn borgen på høyden lenger vest.

Les UDs reiseinformasjon for Syria.

Hvordan et gatefoto kan leses etter krigen

På et postkort fra Homs kan kuplene ved Khalid ibn al-Walid-moskeen virke som det naturlige midtpunktet. I kulturminnedokumentasjonen etter krigsskadene er det også viktig hva som befant seg nederst i bildet. En inngang, et sammenhengende gateløp eller en husrekke kan fortelle hvordan nabolaget hang sammen før bygninger ble skadet og folk ble fordrevet. Om en kuppel er reparert på et senere bilde, følger det ikke av det at hele kvartalet er gjenreist, eller at familiene som bodde der har kommet tilbake.

Det finnes minst tre forskjellige typer dokumentasjon å lese. Et oversiktsbilde viser forholdet mellom store bygninger. Et gatefotografi viser om husene har forretninger, boliger eller gårdsrom mot gaten. En fagrapport kan beskrive skader som er umulige å se fra utsiden. Sørg for at årstallene følger med hvis du sammenlikner eldre familiebilder med dokumentasjonen fra kulturminneprosjekter. Den samme gaten kan ha forandret seg flere ganger mellom opptakene.

Elvebyen og borgen i fjellandskapet

Orontes binder Homs til en lengre historie om bosetting i det vestlige Syria. Lenger vest i guvernementet ligger Krak des Chevaliers på en høyde. Borgen knyttes til johannitterne, og senere ombygginger hører til mamlukkenes tid. Det er terrenget som gjør forskjellen særlig tydelig. Fra et bilde av borgen ser man utover et landskap. I en fortelling fra gamle Homs vil det gjerne være avstanden mellom hjem, moské og marked som bestemmer hva noen husker. Begge deler er syrisk kulturhistorie, men bare det siste er en presis beskrivelse av bylivet i Homs.

Avstandene i byområdet rundt Khalid ibn al-Walid Mosque

Homs Museum ligger omtrent 650 meter sørvest for Khalid ibn al-Walid Mosque i luftlinje. St. Mary Church of the Holy Belt ligger 900 meter fra det samme utgangspunktet, mot sørøst.

Khalid ibn al-Walid Mosque (moské). I arkitekturen finner du trekk fra osmansk arkitektur.

Hvilket klokketorg mener folk i Homs?

I Homs kan to personer avtale å møtes ved klokken og likevel havne på hver sin plass. Det gamle klokketorget ligger ved inngangen til deler av handelsbyen. Følger man Quwatli-gaten vestover, kommer man til det nye klokketorget. Der står det lett gjenkjennelige tårnet med vekslende mørke og lyse steinlag og en urskive i hver retning. Nye og gamle er innarbeidede navn i byen. Det «nye» tårnet går tilbake til midten av forrige århundre og er for lengst blitt et av de mest brukte kjennemerkene på postkort fra Homs.

Den korte gaten mellom de to plassene binder også sammen ulike deler av byens nyere historie. Da innbyggere samlet seg i april 2026 for å markere at det var gått femten år siden demonstrasjonen våren 2011, var det på det nye klokketorget. Da FN og Japan noen måneder senere presenterte et prosjekt for å sette i stand en markedsplass og gatene omkring, gjaldt det det gamle klokketorget. I internasjonale nyhetsarkiver er begge omtalt som «Clock Square». Se etter tillegget Old eller New og hendelsen bildet gjelder, særlig hvis du prøver å plassere et eldre familiebilde.

Prosjektet ved det gamle torget gjelder like mye måten plassen brukes på som utseendet. Søppel må kunne hentes i gater der kjøpmenn stiller ut varer og folk handler til fots. Lokalbefolkningen skal delta når det avgjøres hvordan plassen skal innrettes. Per november 2026 hadde FN lyst ut en studie av området. Utlysningen gir et presist holdepunkt for hva som er vedtatt, og hvor mye som gjenstår før man kan vise bilder av et ferdig torg. Prosjektperioden er satt til juli 2026–juli 2028.

Vannet som nådde bakeriene, badene og møllene

Et kart over Orontes viser elven vest for den gamle bykjernen. Hvordan kunne folk inne i byen bruke elvevannet i hverdagen? En del av svaret ligger ved sjøen Qattinah og i en kanal som ble anlagt på 1100-tallet. Mellom byen og elven kunne vannet ledes til jordene. Lenger inne forsynte kanalen offentlige bad, moskeer og møller. Vannet måtte enkelte steder løftes den siste biten. Et vannhjul nær basaren ga navn til området al-Naourah. Den lokale arkitekten Marwa al-Sabouni forteller at navnet overlevde selve hjulet.

Det gir en annen inngang til gamlebyen enn listen over berømte bygninger. På vei mellom et offentlig bad og en mølle ville man ha beveget seg mellom to bedrifter med helt forskjellige behov. Badet trengte en jevn tilførsel til vask, møllen utnyttet bevegelsen til å gjøre korn om til mel. Og mellom elven og husene lå det jord som måtte vannes for at byen overhodet skulle få korn og andre matvarer. Homs forbindes ofte med sin plass på strekningen mellom Damaskus og Aleppo. På tvers av denne nord–sør-linjen gikk en annen og like viktig forbindelse fra vannet i vest til husholdningene inne i byen.

Hva skjuler seg under bakken ved stadion?

På et eldre fotografi av Emesas gravmonument ser man en høy bygning med søyler langs sidene og en spiss avslutning. Emesa var det antikke navnet på Homs, og monumentet sto fortsatt da fotografiet ble tatt. Det forsvant i 1911 da byen ga plass til et oljelager. Senere fant arkeologer en hel gruppe graver i området Tell Abu Sabun. Blant gjenstandene var den fint utførte hjelmen som gjerne kalles Emesa-hjelmen. Dagens stadion ligger på området der gravene ble undersøkt. Tre forskjellige karttegn for gravplass, industri og idrett kan dermed føre til samme del av Homs.

Den som kjenner Homs fra nyhetsbildene etter 2011, vil lett tilskrive alle tapene den siste krigen. Fotografiet av gravmonumentet gir en langt eldre dato for akkurat dette tapet. Det viser også trekk som går igjen i nyere Homs, blant annet kombinasjonen av mørk basalt og lys kalkstein. De to steinsortene kunne gi forskjellig farge til annenhver del av en fasade uten at en maler trengte å sette penselen mot den. I dag kan det være lettere å oppdage dette trekket ved å studere en vanlig portåpning eller et utsnitt av klokketårnet enn ved å lete etter et bevart antikt monument.

Det skjellformede hvelvet i al-Zahrawi

I bydelen al-Hamidiyah står al-Zahrawi-palasset rundt sin egen gårdsplass. Et særlig fint trekk er rommet som åpner seg med en stor bue mot gården. I hvelvet ligner en del av utsmykningen innsiden av et skjell. Under den finnes rekker av små nisjer som bryter opp overgangen mellom veggen og hvelvet. Kunsthistorikere bruker betegnelsen muqarnas om denne måten å bygge opp en dekorert flate på. Ser man nøye på steinene andre steder i huset, finnes også merket til mamlukksultanen Baybars.

Huset fikk tilbygg på sørsiden i osmansk tid. Det gjør at detaljer i to rom som ligger ganske nær hverandre, kan stamme fra helt forskjellige århundrer. I oktober 2026 anslo kulturministeren at restaureringen var om lag åtti prosent ferdig. Hensikten var å bruke huset til kulturarrangementer igjen. Kunngjøringen oppga et anslag for arbeidet, og en arrangementsdato må bekreftes av arrangøren.

Da det lå silkegarn ute i gatene

Tidlig på 1900-tallet kom den britiske reisende Gertrude Bell til en by der vevstolene fylte boligene og silkegarn var spent opp ute i gatene. Hun la særlig merke til de stripete silkestoffene. En leser i Norge vil kanskje tenke på silke som en sjelden importvare kjøpt over disken i en stor forretning. I Homs ga den arbeid hjemme hos familiene lenge før det ferdige plagget kom ut i en butikk. En vever ble betalt etter hvor mye han leverte, og vevingen satte dermed rytmen både for arbeidet inne og for klargjøringen av garnet ute.

Noen tiår senere dokumenterte økonomer stoffer av både ren silke og av silke blandet med bomull. For én type, hatta, ble det i 1932 registrert 39 000 stykker og året etter 66 000. Slike tall gir et inntrykk av hvor mange menneskers daglige arbeid som lå bak stoffene. De betyr heller ikke at alt som kom fra en vevstol i Homs, så likt ut. Ulik fiber, binding og fargebruk ga forskjellige materialer til blant annet tørklær og sjal. Små detaljer i et nærbilde av et familieplagg kan derfor være mer opplysende enn et bilde av hele drakten på avstand.

På vårfestivalen i Homs i april 2026 viste veveren Sami Naddaf frem håndvevde silkesjal og hodetørklær. Han fortalte at få fortsatt driver håndverket som en gang var vanlig i byen. Ved samme arrangement viste Furat al-Hajj Younes arbeider med den svarte basalten som preger så mange av husene. Det er to ganske ulike måter å føre et lokalt materiale eller håndlag videre på. Det er også navngitte utøvere man kan lete etter i oppslag fra festivalen hvis familien har fortalt om nettopp vevingen eller steinarbeidet i Homs.

På sporet av åkrene sørvest for byen

Omtrent tre mil sørvest for Homs møter en sideelv Orontes ved Tell Nebi Mend. Stedet forbindes med bronsealderbyen Qadesh og dukker gjerne opp i historiebøker i forbindelse med Egypt og hettittene. For forskere som prøver å forstå hverdagslivet i elvedalen, er de små restene i bakken like interessante som de store herskerne. Arkeologene samlet inn rundt tre hundre prøver for å undersøke planter. Forkullede korn kan overleve lenge etter at både åkeren og huset der kornet ble oppbevart, er borte.

En undersøkelse av prøver fra én utgravningssjakt fant blant annet bygg og spor etter hvete. Deler av selve kornaksene kan gi holdepunkter for hvordan innhøstingen ble behandlet. Var kornet gjort rent før det kom til huset, eller fulgte rusk og agner med helt dit hvor det skulle brukes? Selv ugressfrø kan si noe om vekstforholdene. Det er denne typen spørsmål som gir elven og jordene rundt Homs et tydeligere innhold på kartet. Det er samtidig viktig å plassere funnene riktig. Tell Nebi Mend ligger ved sammenløpet utenfor byen, mens gravmonumentet, vevstolene og klokketårnene hører til selve Homs.

Når er det varmest ved Homs?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Homs, med 26,6 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 5,8 °C. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 49 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar6,8 °C125 mm
Mars–mai15,0 °C56 mm
Juni–august25,8 °C4 mm
September–november18,5 °C49 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Homs?

FN anslår 940 460 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 114 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 200 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 14 kilometer øst–vest og 14 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Homs om lag 185 000. Tallet for 2025 er omtrent 5,1 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.