Ibb er to ulike geografiske nivåer
Ibb er både by og guvernement. En byadresse i Ibb og et monument i Jibla kan stå under samme geografiske overskrift uten å ligge i samme by. Det er særlig viktig ved lesing av eldre inventarlister over kulturminner.
Dronningens by
Arwa styrte fra Jibla og knyttes til byens moské og historiske administrasjon. UNESCO omtaler Jibla på den tentative listen, som er et annet trinn enn innskriving på verdensarvlisten. Historiske beskrivelser av anlegget sier lite om dagens tilgjengelighet.
Les UDs reiseinformasjon for Jemen.
Dronningens by på den vulkanske ryggen
Jibla omtales i eldre kilder som byen ved de to vannløpene. Den gamle kjernen ligger på en uregelmessig rygg av vulkansk stein som heller fra vest mot øst. Følger man bebyggelsen på et oversiktsfoto, er det derfor mulig å se hvorfor den smalner av noen steder og samler seg på høyder andre steder. Formen skyldes mer enn portene og murene menneskene har bygd. Terrenget førte husene, vannet og ferdselen nær hverandre allerede før byen fikk sin rolle som herskersete.
Dronning Arwa valgte Jibla som sentrum for sitt styre. Den store moskeen i byen og omtalen av palasset Dar al-Izz gir to holdepunkter i fortellingen. Palasset knytter stedet til den politiske makten, mens moskeen også har hatt betydning for byens daglige og religiøse liv lenge etter hennes tid. På en tegning av selve byen blir de to stedene langt lettere å skille enn på et kart som bare har plass til navnet Ibb.
Hva betyr en terrasse i høylandet?
Et terrassert jorde og en smal boliggate kan se omtrent like ut på et lite luftfoto. Begge kan følge høydekurven over et dalføre, men de organiserer forskjellige deler av hverdagen. På jordet holdes dyrkingsflaten på plass i skråningen. En gammel bygate må samtidig gi adkomst til hus som står på forskjellig nivå. Sammenlikner du bilder av Ibb og Jibla, se først etter hvor fjellsiden ligger i forhold til bebyggelsen. Det hjelper mer enn å identifisere en tilfeldig minaret fra silhuetten alene.
Jiblas eldre byrygg er beskrevet som omtrent 900 meter fra vest til øst, men bare rundt 300 meter på tvers. Formen forklarer hvorfor en tegning av byen kan se overraskende lang og smal ut. Det er den gamle kjernen tegningen ofte viser. Hus i nyere deler av Jibla og det langt større byområdet rundt Ibb kommer i tillegg.
Byporten der handelsgatene skilte lag
Det gamle Ibb lå på et utspring fra Jabal Badan, høyt nok til å ha utsikt over mye av den dyrkede dalen. Den som gikk inn gjennom hovedporten, måtte snart velge mellom to smale handelsgater. Gatene møttes igjen før den store moskeen på motsatt side av byen. Det betød at en fremmed kunne orientere seg med ganske få holdepunkter. Porten markerte overgangen fra veien over fjellet til butikkene og losjihusene. Moskeen markerte den andre enden av handelsstrøket.
I eldre beskrivelser av Ibb var de grå tonene minst like karakteristiske som grønne jorder. Lokal stein gikk igjen i hus, brolagte gater og murer. Mellom de grå flatene skilte lyse kupler seg tydelig ut. Bygningene hadde flere etasjer og stod tett, mens kornjordene i sin tid kunne nå helt fram til muren. Før veksten utenfor gamlebyen skjøt fart på 1950-tallet, var hovedporten så konkret en grense at portvokteren kunne rope etter etternølere før han stengte for natten.
Så begynte handelsfolk å flytte virksomhet til mer rommelige lokaler nedenfor porten. For en familie som hadde drevet butikk inne i en smal gate, kunne et nytt lokale utenfor muren gi bedre plass til varene og kortere vei fra lossing til lager. En gammel adresse kan derfor ha endret betydning uten at gateforløpet innenfor porten er blitt ugjenkjennelig. Det som før var byens handelssentrum, kunne bli en mindre del av et handelsområde som nå bredte seg nedover skråningen.
Da korn var lønn og skatteinntekt
Ibb var knyttet til dalen gjennom noe så hverdagslig som et mål korn. En del av høsten skulle til jordeiere eller til stiftelser, og en del kunne tilfalle staten som avgift. I antropologen Brinkley Messicks undersøkelse av byen beskrives esler på vei opp steinveiene etter innhøstingen. Da kornet kom fram, ble det målt opp og innført i regnskap. Under hus og andre bygninger fantes det groper til lagring. Det som utenfra så ut som en vanlig byeiendom, kunne altså romme en del av distriktets matreserve under gulvet.
Kornet kunne siden gå ut igjen som betaling, som hjelp til trengende eller til kjøpmenn. For den som forsøker å forstå hvor rik en familie eller en stiftelse i Ibb var, forteller derfor ikke penger hele historien. En rett til en andel av høsten fra en bestemt terrasse kunne være like reell som en sum i et pengeskrin. Det gjorde avlingen og kvaliteten på stien mellom jordet og byen til spørsmål med betydning langt utenfor bondens egen husholdning.
I landskapet øst for byen lå de høyere delene av Badan, hvor hvete var en viktig vekst. Lavere ned mot Al-Udayn i vest gav skråninger og dalbunner andre vilkår, blant annet for kaffe. Ibb lå mellom disse dyrkingsmiljøene og på den gamle ferdselsveien mellom Aden og Sana. Huggede trinn hjalp både folk og lastedyr gjennom bratte partier ved endene av dalen. Det må ha sett svært forskjellig ut når en familie sendte noen til markedet med årets korn, og når en karavane på lang ferd kom inn på den samme veien.
Den store moskeen i Ibb er et annet bygg enn Arwas moské
Fredagsmoskeen i selve Ibb er også omtalt som Umar-moskeen. Fra middelalderen var den et viktig sted for undervisning i shafiittisk rettslære. Lokalhistorien har bevart et eksempel på hvordan kunnskap kunne følges fra lærer til elev. En lærd ved navn al-Nahi, som døde i Ibb i 1171, kunne navngi forbindelsene mellom seg selv og en forfatter som hadde undervist i Bagdad. For elevene handlet autoritet også om hvem som faktisk hadde hørt en tekst forklart, og hvem som senere hadde gitt forklaringen videre.
Bygget bærer spor etter både eldre håndverk og senere inngrep. Geografen Mohamed Saleh Al-Haj dokumenterte detaljer i Ibb med kamera og intervjuer, og samarbeidet med kunsthistorikeren Lily Filson om tolkningen. Arbeidet deres viser blant annet bønnenisjen og prekestolen. En slik dokumentasjon kan være særlig verdifull når et rom endres mellom to fotograferinger. Et nytt lag på en overflate kan skjule former som var synlige på et tidligere bilde, selv om de to bildene har nøyaktig den samme moskeen som motiv.
Navnet på dronning Arwa har også en plass i lokale fortellinger om Ibb. Det er likevel i Jibla man finner det anlegget som normalt kalles dronning Arwas moské, og der hennes grav er en del av bønneanlegget. Skal man identifisere et eldre fotografi eller et avsnitt fra en reisebeskrivelse, er «den store moskeen» alene altså ikke nok. Ibb og Jibla ligger nær hverandre i jemenittisk målestokk, men moskeene har forskjellig bygningshistorie og forskjellige omgivelser.
I Jibla ser man følgene av den smale byryggen også på fordelingen av vann og boliger. Tårnhusene kunne gi flere generasjoner rom nær hverandre ved å bygge oppover der det var liten plass til å utvide huset sidelengs. Vannet måtte derimot ledes langs bakken. Kar og vannrenner, overganger over løpene og plasseringen av de offentlige badene hører derfor med på en god plan av byen. De forteller hvilke hverdagsoppgaver som kunne foregå nær boligen, og hvor folk fra forskjellige deler av byen måtte søke til det samme stedet.
Inne i dronningens moské går bearbeidet stukk igjen flere steder. Den forseggjorte gipsdekoren markerer bønnenisjen og går igjen på deler av søylene og ved graven. Nisjen gir retning til de bedende. Graven i hjørnet av salen setter et bestemt menneske og hennes etterliv på kartet inne i det samme rommet. På et nærbilde kan to stukkfelter fremstå som små variasjoner over samme motiv. Vet man hvilken del av salen fotografen vendte seg mot, blir det langt tydeligere hva hvert felt skulle framheve. Det er også der en god romtegning tilfører noe en liste over de mest kjente byggene i provinsen vanskelig kan gi.
En førislamsk hovedstad i samme provins
Zafar nordøst i Ibb-guvernementet var hovedstad i det førislamske riket Himyar. Da arkeologer fra Heidelberg og jemenittiske kolleger undersøkte området, fant de en gårdsplass med kalksteinsheller under høyden Husn Raydan. Lave murer av samme materiale avgrenset deler av anlegget. De lyse steinflatene hvilte over jord og mørkere vulkansk berg. Det gir et presist eksempel på hvordan en eldre bygning kunne gjøre seg gjeldende gjennom materialvalg, også lenge før de høye husene ved Ibb ble reist.
I arbeidet med gårdsplassen fant utgraverne relieffer med planteornamenter, dyr og mennesker. To hjortedyr vendt mot hverandre var en særlig interessant detalj. Først ble motivet registrert i én utgravningsrute. Senere så arkeologene at det opprinnelig hadde hørt til et tilstøtende anlegg. Resultatet minner om hvorfor både nøyaktig funnsted og sammenhengen mellom flere grøfter er nødvendige opplysninger. Den som bare har et nærbilde av de to dyrene, kan lett tenke seg at steinen ble funnet på akkurat den veggen den en gang prydet.
Noe av forklaringen ligger i den lange gjenbrukshistorien. Folk hadde hentet byggestein fra ruinene, og det var spor etter brenning av kalkstein. Et tomrom i murene kan altså fortelle om en senere bygningsarbeider like mye som om dem som reiste det opprinnelige anlegget. Utgravningene omfattet også vedlikehold av det lille museet på stedet. I rapportene betyr «Zafar, Ibb» derfor som oftest Zafar i provinsen. Det sier lite om hvorvidt en gjenstand noen gang har vært inne i byen Ibb.
Det grønne høylandet gjennom året
På bilder tatt i den tørre delen av året kan skråningen rundt Ibb være brungrå og delt opp av rekker med synlige steiner. Regn tidlig i vekstsesongen gir et annet landskap. Når sorghumplantene blir høye, skjuler de mye av muren som holder åkeren på plass. Senere skifter kornet farge igjen. To fotografier av samme dal fra samme høyde kan derfor framstå som to ganske forskjellige deler av Jemen. Rekken av terrasser og profilen på Badan i bakgrunnen er sikrere holdepunkter enn fargen på åkeren.
Hvor mye regn får høylandet ved Ibb?
Fuktig luft som løftes på vei inn fra havet, gir store lokale forskjeller i høylandet. På særlig regnutsatte steder rundt Ibb kan årsnedbøren nå omkring 1 000–1 200 millimeter. Dette gjelder høylandsområdet, og er ingen stasjonsnormal for selve byen. Regnet gjør det mulig å dyrke korn i skråningene. Tørre vintermåneder og byger som gir mer vann enn en terrasse klarer å holde på, er begge deler av jordbruksåret.
Hvor stort er byområdet rundt Ibb?
FN anslår 826 974 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 59 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 14 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 11 kilometer øst–vest og 8 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Ibb om lag 76 000. Tallet for 2025 er omtrent 10,9 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
