Storbyguiden.net

Irbid fra det gamle administrasjonsbygget til Umm Qais

Irbid i Nord-Jordan har et arkeologisk museum i Dar As-Saraya. Her kan du oppleve regionale funn midt i byen. Vil du til ruinene av Gadara, må du videre til landsbyen Umm Qais.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 792 470 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Irbid» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Lyse steinbygninger dekker høydedragene i Irbid under en mørk himmel.
Bolighus i Irbid (2013) Foto: mohammed alborum · CC BY-SA 2.0 · Tilpasset

Begynn ved Dar As-Saraya

Den eldre bygningen har bakgrunn som osmansk administrasjonsanlegg. Se etter både Irbid Archaeological Museum og Dar As-Saraya på kartet. Det er en sentrumsadresse som lett kan blandes med andre museer i universitetsbyen.

Umm Qais som egen utflukt

Umm Qais ligger nordvest for Irbid. Gå fra bymuseets enkeltgjenstander til ruinområdet bare hvis du kan sette av en egen transportetappe. Regionens beliggenhet nær flere landegrenser gjør det viktig å sjekke den konkrete ruten ved reiseplanlegging.

Les UDs reiseinformasjon for Jordan.

Guvernørens hus som arkeologisk museum

Dar as-Saraya står på kanten av Tell Irbid. Uttrykket tell viser til en høyde som er bygd opp gjennom langvarig bosetting. Det osmanske huset oppå høyden er langt yngre. En innskrift knytter det til året 1304 etter islamsk tidsregning, tilsvarende 1886. Det betyr ikke at hele haugen eller alle gjenstandene i museet stammer fra dette året. Det sier noe om bruken av bygget som administrasjonssted på en tid da det fortsatt lå ved en gammel ferdselsåre.

Utstillingsrommene ligger rundt en åpen gård. Blant de større gjenstandene finnes blant annet søyledeler, graver og presser. Størrelsen gjør gårdsrommet særlig godt egnet til den typen materiale. En pressestein forteller om det å produsere og bearbeide avlinger. En søylekapitél peker mot en bygning der arkitekten ønsket å gi en bærende del en synlig avslutning. Sammen gjør de det enklere å se for seg både arbeid og byliv i området uten å ha en lang liste over dynastier i hodet.

Landet rundt Irbid ved et felles bord

Mansaf er en jordansk festrett med kjøtt og en saus av yoghurt, ofte over brød og ris. Måltidet har røtter i et samfunn der husdyr gir både melk og kjøtt. Rundt et større fat handler serveringen like mye om å motta andre som om den enkelte porsjonen. Det er en inngang til hverdags- og høytidslivet i landet rundt Irbid. Etter et museumsbesøk fullt av konger, innskrifter og stein kan spørsmålet om hva en familie setter fram for gjester, gi en helt annen samtale om Jordans nordlige landskap.

Fra Museum of Jordanian Heritage til Maydān al Amīr al Ḩasan

Maydān al Amīr al Ḩasan ligger omtrent 500 meter sør for Museum of Jordanian Heritage i luftlinje. Capitolias ligger 7,0 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot nord. De to første ligger nærmest hverandre på kartet. Spar Capitolias til en egen etappe hvis du vil ha tid til å stoppe underveis.

På kartet finner du Museum of Jordanian Heritage (museum), Capitolias (historisk anlegg), Maydān al Amīr al Ḩasan (torg eller marked) og Masjid al Yarmūk (moské).

En universitetsby med to arkeologiske samlinger

For en førstegangsbesøkende er det lett å forveksle Dar as-Saraya i den eldre byen med Museum of Jordanian Heritage ved Yarmouk-universitetet. Det siste hører til fakultetet for arkeologi og antropologi. Her har de som arbeider med utgravninger og studiet av samfunn, vært med på å velge hvordan gjenstandene skal presenteres. Vil du se hvordan én og samme gjenstandstype forandrer seg gjennom mange perioder, er myntsalen et godt sted å begynne. Vil du heller forstå hvordan den gamle byen lå i landskapet, passer guvernørboligen på Tell Irbid bedre som første stopp.

Myntsalen ved universitetet følger historien fra de tidlige myntene i Lydia gjennom blant annet hellenistisk, nabateisk, romersk, bysantinsk og islamsk tid frem til det moderne jordanske kongedømmet. For en som vanligvis går raskt forbi mynter i en monter, er det verdt å velge to stykker med svært ulik dekor. Et herskerportrett er laget for at en autoritet skal gjenkjennes ansikt til ansikt på et lite metallstykke. Et felt med skrift formidler autoritet på en annen måte. Hva må du kunne lese, og hva vil en fremmed forstå bare ved å se? Spørsmålet passer særlig godt i en region der varene ofte reiste lenger enn selgeren.

Skal du innom universitetet, slå opp i fakultetets egen besøksinformasjon eller ta kontakt før turen. En adresse til et universitetsområde er mindre presis enn en adresse i en liten markedsgate, og instituttet kan ha andre arbeidsdager enn et besøkssted ved en romersk ruin. Sett av bedre tid dersom du vil kombinere universitetet og den eldre byen. For den som sover i Irbid, er det lettere å få ordentlig utbytte ved å legge én samling til formiddagen og den andre etter lunsj enn å bruke to korte stopp på vei til en helt annen by.

Et dikterhjem ved Al-Hashemi-gaten

Den jordanske dikteren Mustafa Wahbi al-Tal skrev under navnet Arar. Hjemmet hans i Irbid er bevart som kulturhus like ved Al-Hashemi-gaten. Her møtes du av et gårdsrom med mørk vulkansk stein og et gammelt morbærtre, med rommene ordnet rundt. Museet viser fotografier av dikteren og en del av manuskriptene hans. Etter de større steinarbeidene i Dar as-Saraya gir det en annen inngang til gatenes historie. Det ene huset rommet embetsverk, mens det andre var et sted der én familie levde og en forfatter arbeidet.

Du trenger ikke kunne arabisk for å få noe ut av å se på manuskriptene. Legg først merke til hvordan håndskriften fyller arket. Et ord over linjen eller en annen plassering av en tekst kan vise at et dikt har hatt et liv før det kom på trykk. Se så på størrelsen på gårdsrommet og hvor tett de ulike rommene ligger. Dette er også et av stedene der ukedagen faktisk betyr noe. Jordans museumskatalog oppgir besøk fra søndag til torsdag og stengt fredag og lørdag. Kommer du til Irbid en torsdag kveld og skal videre på lørdag, er dermed en ellers opplagt liten avstikker vanskelig å få til.

Gadara fra teatersetet til landsbyhuset

Gadara, dagens Umm Qais, lå på en høyde med vid utsikt over den nordlige delen av Jordandalen. Byen hørte til Dekapolis og hadde et gatenett og offentlige bygg med romerske forbilder. Den mørke basalten gir anlegget et annet preg enn mange av de lysere ruinbyene lenger sør. Stå ved teateret før du går ned til hovedgaten og se hvilken farge selve byggesteinen har i snittflatene. Skyggene mellom de store steinblokkene og lyset på de utsatte kantene gjør det mye lettere å lese formen fra nært hold enn fra et oversiktsfoto.

En del av den senere osmanske landsbyen ligger oppå ruinområdet. Det arkeologiske museet holder til i et av disse husene, og utstillingene gir et godt avbrekk fra vandringen ute. I den ene salen finnes blant annet keramikk fra forskjellige perioder og funn fra gravene. Den andre er viet skulptur. I gården er det blant annet sarkofager, søyledeler og store elementer av basalt. Se på steinen når du kommer inn igjen fra ruinene. Det samme materialet som bar et stort offentlig bygg, kunne brukes til en grav eller en port. En stein i en museumsgård blir langt mer interessant når du har sett byen den kommer fra.

Utsikten fra Umm Qais gir også et tydeligere bilde av hvor Irbid ligger i forhold til nabolandene. Innsjøen som kalles både Genesaretsjøen og Tiberiassjøen er et av de geografiske holdepunktene. For en familietur fra Irbid holder det fint å velge ruinene, museet og et måltid i landsbyen. Lokale aktører tilbyr også besøk hos birøktere og måltider tilberedt av folk i området. Dette er opplegg man avtaler på forhånd. Å ha billett til ruinområdet betyr ikke at noen står klare til å vise bikuber eller lage mat når du kommer. Spør om sesong og oppmøtested hvis det er denne delen av dagen som interesserer deg mest.

Pella og vannet i Jordandalen

Pella er et annet mulig mål fra Irbid, og et ganske forskjellig valg fra Umm Qais. Utgravningsområdet ligger inntil en vannkilde ved foten av åsene i den nordlige Jordandalen. Her har arkeologene undersøkt bosetting fra mange tidsperioder. For en besøkende er vannet et godt sted å begynne forklaringen. En kilde som ikke tørker inn gjennom året har verdi fra én generasjon til den neste, også når både språk og styreformer endrer seg. I et landskap som ellers kan se goldt ut for den som kommer utenfra, kan den derfor bidra til å forklare hvorfor folk stadig bosatte seg på samme sted.

University of Sydney har arbeidet med jordanske kolleger ved Pella og publisert funn fra blant annet bronse- og jernalderen. Noe av det mest talende materialet er lite, som et dekorert segl eller en bit av et kar. Det er ikke nødvendigvis den høyeste muren i terrenget som har gitt arkeologene mest kunnskap. Se etter tegninger eller beskrivelser av hva som ble funnet i samme jordlag. Et kar funnet sammen med andre daterbare gjenstander kan fortelle mer om bruken av et rom enn en penere gjenstand uten kjent funnsted. Har du bare én ledig dag ved Irbid, er Pella særlig aktuelt for den som vil forstå selve arkeologiarbeidet. Umm Qais passer bedre hvis reisefølget ønsker en tydelig romersk byvandring med teater og utsikt.

Makmoura fra kjøkkenene i nord

Vil du smake noe med en særlig tilknytning til Irbid, se etter makmoura, også skrevet makmorah. I en versjon som er dokumentert fra Nord-Jordan legger kokken lag av deig rundt et fyll av løk og kylling med sumak. Andre varianter bruker lam. Olivenoljen og løken gir saftighet til deigen, og etter lang tid i ovnen kan retten deles slik at lagene kommer til syne. Dette er mat det tar tid å forberede. Hvis du har lyst til å smake den hos en vert eller på et lite spisested, spør i forbindelse med bestillingen, særlig om dere er et større følge.

For en som allerede kjenner mansaf, gjør makmoura det lettere å se hvor forskjellig kjøkkenet i ett og samme område kan være. I den ene retten spiller yoghurtsaus og ris en viktig rolle. I den andre samles kjøttet og løken inne i deig. Reiser du i et lite følge, kan dere legge et slikt måltid til kvelden i Irbid og bruke lunsjen ved Gadara til noe lettere.

Når er det varmest ved Irbid?

August er varmest i klimagrunnlaget for Irbid, med 28,6 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 10,5 °C. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 91 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 25 prosent av hele årsmengden faller i januar alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar11,5 °C245 mm
Mars–mai18,6 °C69 mm
Juni–august27,9 °C2 mm
September–november22,6 °C57 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Irbid. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 14.00 i Irbid den 15. januar 2027 og 13.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Irbid?

FN anslår 792 470 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 103 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 7 700 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 17 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 12 kilometer.

I 1975 var anslaget for Irbid om lag 98 000. Tallet for 2025 er omtrent 8,1 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.