Et bysentrum rundt vannet
Ved den gamle fabrikkdammen åpner byrommet seg på hver side av elven. Her blir vannspeilet, industribygningene og det historiske parkområdet deler av den samme fortellingen. Flere eldre kart bruker navnet Sverdlovsk. Det er sovjettidens navn på byen, og forklarer hvorfor navnet fremdeles dukker opp i oversikter over regionen.
En bygning inne i et museum
Kunstmuseets Kasli-paviljong ser på avstand ut som et rikt utskåret bygg. Ornamentalverket er støpt i jern. Paviljongen viser hvor langt håndverkerne i Ural kunne drive et materiale som ofte forbindes med maskiner og redskaper. Museets digitale samling gir anledning til å sammenligne metallets gjennombrutte mønstre med steinarbeider og annen brukskunst fra regionen.
Gjeldende reiseinformasjon
Reiseadvarsel. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Russland. Se gjeldende reiseinformasjon fra UD. Kontrollert 19. november 2026.
Støpejernet som fikk plass på kunstmuseet
Jekaterinburgs kunstmuseum gir en sjelden anledning til å se støpejern som billedkunst. Kasli i Ural har en tradisjon for formstøping, og museet er særlig kjent for en stor støpejernspaviljong laget til verdensutstillingen i Paris i 1900. På avstand ser delene lette ut, nesten som et sammensatt gitter. På et nærbilde av skjøter og ornamenter kommer materialet tydeligere fram. Prøv å følge ett motiv gjennom flere gjentakelser. Formen kunne støpes, men noen måtte først modellere den, forberede støpingen og deretter bearbeide og montere delene.
Kasli er et eget sted, Paris var visningsstedet, og Jekaterinburg er byen som bevarer paviljongen i dag. Hver av de tre adressene forklarer noe en vanlig museumslabel lett komprimerer. Modellen og arbeidet har røtter i et regionalt industrimiljø, det ferdige resultatet ble vist for et internasjonalt publikum, og senere ble det tatt inn i en kunstsamling. Det gir også spørsmålet om hva som regnes som kunst eller industri et ganske konkret utgangspunkt.
En fabrikkdam som byrom
I sentrum av Jekaterinburg holder en historisk demning vann tilbake i Iset. På et moderne bilde kan vannflaten nesten se ut som en parkdam som er lagt til for utsiktens skyld. I byens eldre historie var kontroll med vannet en forutsetning for industri. Følg vannløpet på begge sider av demningen og legg merke til hvor tett sentrum ligger rundt. Sett deretter fotografiet ved siden av paviljongen av støpejern. Ett anlegg handler om kraft og produksjon, det andre om formgiving og utstilling. Sammen viser de at de tekniske og kunstneriske historiene i Ural har vært nærmere hverandre enn man først kan tro.
Avstandene i byområdet rundt Church of All Saints
Boris Yeltsin Presidential Center ligger omtrent 1,2 kilometer vest for Church of All Saints i luftlinje.
Church of All Saints (religiøst bygg). I arkitekturen finner du trekk fra neobysantinsk arkitektur.
Boris Yeltsin Presidential Center (museum). Åpningsåret var 2015.

Hvorfor står det Sverdlovsk på kartet?
På en flybillett til Jekaterinburg står ofte bare de tre bokstavene SVX. Koden er en av flere påminnelser om at byen het Sverdlovsk gjennom en stor del av 1900-tallet. Byen har fått sitt tidligere navn tilbake, mens regionen fortsatt heter Sverdlovsk oblast. Et regionalt museum med Sverdlovsk i navnet kan derfor ligge midt i Jekaterinburg. På russisk begynner dagens bynavn med bokstaven Е. I engelske rutetabeller er både Ekaterinburg og Yekaterinburg vanlige skrivemåter, og den norske skrivemåten med J kan gi færre treff når man søker i en utenlandsk ruteplanlegger.
Koltsovo er flyplassen. Togforbindelsen derfra til byen går til Jekaterinburg-Passazjirskij, hovedstasjonen, og flyplassen oppgir også bussforbindelser. I reiseinformasjonen er det verdt å se nøye på endestasjonen. Navnet Koltsovo forekommer både om flyplassen og om en stasjon i området. Flyplassens egen side skiller mellom dem og viser transportmidlene hver for seg. En familie som skal hente noen inne i byen, kan spare en unødvendig tur ut til terminalen ved å avtale hvilken stasjon, hvilket tog og hvilken inngang de faktisk sikter til. Norske UD fraråder alle reiser til Russland.
Trestammen som ble bevart i ei myr
En av de eldste gjenstandene som forbindes med Jekaterinburg, er skåret i tre. Det er i seg selv bemerkelsesverdig i en region som ellers gjerne presenteres gjennom malm, støpejern og smykker. I 1890 fant gullgravere deler av en stor figur i Sjigir-myra omtrent syv mil fra byen. Myra hadde bevart treet gjennom årtusener. Delene kom til en samling som senere inngikk i det regionale museet. Den høye, smale figuren med mønstre og ansikter finnes i dag i museet for Urals historie og arkeologi.
Se først på overgangen fra hodet til den lange flaten under. Fra et stykke unna ser den nærmest ut som en enkelt, loddrett planke. Kommer man tettere på et fotografi, dukker det opp flere ansikter i utskjæringene. Det skal ha vært meningsfulle motiver for folkene som laget dem, men vi har ingen samtidig tekst som forklarer hvilke fortellinger de inngikk i. Ordene «idol» og «gudebilde» som går igjen i museumsomtalen, er nyere forsøk på å beskrive en gjenstand fra steinalderen.
Forskerne har brukt flere radiokarbonprøver for å tidfeste treverket. En prøve fra en indre årring gir alderen til akkurat den delen av stammen, og den ringen kan ha blitt dannet lenge før treet ble felt. Når forskjellige omtaler oppgir litt forskjellig alder, skyldes det blant annet hvilke prøver og beregninger de bygger på. Den vesentlige opplysningen for en museumsleser er størrelsesordenen. Figuren er mer enn ti tusen år gammel og tilhører en tid da folk i området levde av andre næringer enn jordbruk. Det store formatet er dermed også et vitnesbyrd om hva jegere og sankere kunne lage av materialer som sjelden er bevart.
Steinskjærernes apotek
Museet for steinskjæring og gullsmedkunst holder til i et tidligere apotek som tilhørte bergverksadministrasjonen. Herfra var det kort vei til det keiserlige steinsliperiet. På arbeidsbenkene der utviklet håndverkere små smykker og langt større bruksgjenstander av blant annet malakitt, jaspis og rodonitt. For en norsk leser er det lett å tenke på råstein og ferdig smykke som to nesten selvstendige severdigheter. I Jekaterinburg lønner det seg å se dem i sammenheng. Hver stein har tegninger som først kommer ordentlig frem når den er skåret i riktig retning og polert.
En bordklokke i stein stiller et annet krav til håndverkeren enn en liten glatt smykkestein. Uret må få plass, klokken må stå godt, og mønsteret må kunne leses fra den siden som vender mot rommet. På utstillingen finnes også eksempler på mosaikkarbeid og gjenstander fra Fabergés verksteder. I en egen avdeling, oppkalt etter forfatteren Pavel Bazjov, knyttes metall og stein til fortellingene om bergverksfolk og underjordiske skatter i Ural. De store malte lakkpanelene i rommet er laget av kunstnere fra Palekh. Det er nok en håndverkstradisjon med en annen teknikk enn den blanke steinen i montrene.
Det hvite tårnet i Uralmasj
Et stykke nord for det gamle fabrikkområdet ved Iset vokste en ny bydel opp omkring maskinfabrikken Uralmasj. Boliger og verksteder trengte vann. På slutten av 1920-tallet tegnet den unge arkitekten Moisej Rejsjer et tårn for å løse en helt konkret oppgave. En tank plassert høyt nok skulle gi vanntrykk i ledningene til den nye bosetningen. Resultatet ble en av byens mest gjenkjennelige bygninger i konstruktivistisk stil. Fra den ene siden ser man en tung, rund tankkropp, fra den andre et smalere trappehus som rager opp ved siden av.
Under prøvefylling ga den første bunnen i metall etter, og den fikk en ny løsning i armert betong. Tårnet ble tatt i bruk i 1931. Da bydelen vokste, var anlegget etter hvert for lite til å levere det nødvendige vanntrykket, og det gikk ut av bruk på 1960-tallet. Det kunne lett ha blitt stående bare som et navn i et register over nedlagte industribygg. En gruppe unge arkitekturinteresserte tok derimot fatt på arbeidet med å rydde, sikre og formidle bygningen. På russisk heter landemerket Belaja basjnja, Det hvite tårnet, et navn som er lettere å finne i lokale kart enn en norsk oversettelse.
Den hvite malingen gir mest mening på et fotografi som også viser omgivelsene. Tårnet lå høyt i arbeiderbosetningen og kunne ses fra langt unna. Fargen og profilen gjorde det til et naturlig landemerke for folk som kom til et område med mange nye gater. Sammenlign det med den gamle fabrikkdammen i sentrum. Hvordan skaffer man vann til mennesker og industri? Ved Iset var det mulig å føre vann inn i fabrikkanlegget ved demningen. Ved Uralmasj måtte vannet først pumpes opp og lagres høyt for å kunne fordeles ut igjen.
En tsarfamilie, en trolleybuss og to ulike museer over nyere tid
Kirken på blodet står der ingeniør Ipatjevs hus lå. Her ble Nikolaj II, familien og deres nærmeste følge drept natt til 17. juli 1918. Langt senere ble huset revet. Kirken ble reist i 2000–2003, med utgangspunkt i plasseringen av rommet der drapene fant sted. Det forklarer en detalj som lett kan misforstås på bilder. En besøkende ser et kirkerom som minnes hendelsen, mens selve huset fra 1918 bare kan studeres på eldre bilder og tegninger. Tempelets fem kupler hører til det nye bygget.
Ved Jeltsinsenteret er innfallsvinkelen til historien en helt annen. I utstillingen står en trolleybuss som viser til at Boris Jeltsin brukte kollektivtransport i rushtiden mens han var partisjef i Moskva. I et annet rom er en sovjetisk leilighet fra tidlig 1990-tall bygd opp igjen. Fjernsynet formidler hvordan en familie kunne ha fått nyheten om kuppforsøket i august 1991 hjemme i sin egen stue. Lokalene ligger i Jekaterinburg, men flere av hendelsene utspilte seg i Moskva. Nettutstillingen oppgir hvor avisutklipp, brev og lydopptak stammer fra. Den gjør det mulig å følge en enkelt dag i detalj også fra Norge.
Et eksempel er brevet Jeltsin skrev til Mikhail Gorbatsjov i september 1987. Mange kjente først innholdet fra Jeltsins senere selvbiografi. Da museet samlet materiale, fant de en samtidig kopi blant papirene på kontoret hans. Originalbrevet hadde han sendt fra seg. Kopien gjør det mulig å sammenligne det han faktisk skrev til partilederen den gangen, med måten han selv senere beskrev bruddet på. I samme del av utstillingen finnes et lydopptak av talen han holdt måneden etter. Dermed kan man følge både det private brevet og den offentlige ordvekslingen.
Fra januar til juli i Jekaterinburg
Forskjellen mellom vinter og sommer ved Jekaterinburg er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -16,5 °C, mens juli ligger på 17,9 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 96 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 22 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | -15,3 °C | 80 mm |
| Mars–mai | 1,6 °C | 139 mm |
| Juni–august | 16,4 °C | 261 mm |
| September–november | 0,9 °C | 142 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Jekaterinburg?
FN anslår 1 148 237 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 201 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 700 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 18 kilometer øst–vest og 24 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Jekaterinburg om lag 1 423 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 274 000 færre innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
