Storbyguiden.net

Jeonju til fots i hanok-kvartalet og Gyeonggijeon

I Jeonju kan du begynne dagen med en liten skål egg ved siden av den store suppeskålen, stå ansikt til ansikt med grunnleggeren av et kongedynasti og avslutte over hundrevis av mørke tegltak. Det meste foregår til fots mellom sørporten, elva og den lave høyden ved Omokdae.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 637 082 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Jeonju» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Mørke, buede tegltak ligger mellom grønne trær og moderne høyhus i Jeonju.
Hanok-kvartalet i Jeonju (2022) Foto: Bernard Gagnon · Bildeinfo

Fra toget til Taejo-ro

Reiser du fra Seoul, går det KTX-tog fra Yongsan til Jeonju. Stasjonen i Jeonju ligger et stykke fra den gamle bykjernen. Ta bybuss eller drosje til Hanok Village og bruk Gyeonggijeon som første holdepunkt. Derfra finner du fram etter tre enkle landemerker. Pungnammun, den gamle sørporten, ligger i retning markedet i vest. Høyden med Omokdae reiser seg i øst. Sørover fører sidegatene ned til Jeonjucheon, elva som følger kanten av trehusbebyggelsen.

Hanok er betegnelsen på et tradisjonelt koreansk hus. Her står flere hundre av dem sammen, mange med mørke takstein og synlig treverk rundt lyse veggfelter. Fra hovedgata Taejo-ro kan husene virke nokså like. Det endrer seg når du får se en gårdsplass fra innsiden. Noen hus rommer gjesteværelser, andre tehus eller butikker, og mange porter leder hjem til noen. Velg et åpent tehus hvis du er nysgjerrig på hvordan rommene vender inn mot gården. En tekopp kjøper deg tid til å sitte stille og betrakte huset fra den siden det var bygd for å ses fra.

Kongens portrett og rommet for rikets historie

Gå inn på Gyeonggijeon fra Taejo-ro. Den røde porten og de neste portrommene fører fram mot hallen der portrettet av Taejo har sin plass. Mannen i bildet het Yi Seong-gye og grunnla Joseon-dynastiet i 1392. Familien hadde sine røtter i Jeonju. I 1410, under sønnen Taejong, ble stedet innviet for å huse portrettet og utføre minneseremonier. Det forklarer hvorfor et enkelt bilde kunne trenge så mange bygninger rundt seg. Hoffet måtte sørge både for seremonien, for dem som utførte den, og for at bildet overlevde til neste gang.

Etter hovedhallen kan du ta av østover inne på området mot Jeonju Sago. Her oppbevarte man en avskrift av Joseon-kongenes annaler. Mens portrettet ga den første kongen et ansikt, fylte annalene bok etter bok med regjeringens gjøremål gjennom skiftende kongers levetid. Besøker du også Eojin-museet, får du se mer om arbeidet med de kongelige portrettene. Det er en god liten runde å ta før du går ut igjen. Fortsetter du rett ned langs hovedgata etter bare å ha sett den første porten utenfra, går mye av grunnen til at Jeonju hadde en slik betydning, deg hus forbi.

Papir du kan bruke

Bortenfor det kongelige anlegget kan du oppsøke papirmakerne i Hanji-gil. Hanji er det tradisjonelle koreanske papiret, og Jeonju har fortsatt et senter der håndverkere lager det. Se på et ark mot lyset før du ser på de ferdige varene. Fordelingen av fibrene og forskjellen på et tett og et gjennomskinnelig felt forteller noe som er vanskeligere å oppfatte når papiret sitter på en eske eller er satt i ramme.

Det er verdt å skille mellom å lage et ark og å arbeide med ferdig papir. Velg Jeonju Traditional Hanji Center dersom det er selve papirproduksjonen du lurer på. Vil dere lage noe sammen, viser byens oversikt også verksteder som bruker hanji til små speil, skrin og notisbøker. Spør hva akkurat det verkstedet tilbyr den dagen, og hvor lang tid arbeidet trenger før du kan ta det med. Har du valgt en økt før lunsj, lar det seg lett gjøre å stikke innom på vei tilbake fra elva senere på dagen.

Ginkgotreet, skolen og takene fra Omokdae

I sørøstre del av kvartalet ligger Jeonju Hyanggyo. Skolen ble flyttet hit i 1603. Den utdannet lærde etter konfucianske idealer, og på området sto det både undervisningsrom og en hall for minnetavlene over Konfucius og andre lærde. Se etter navnet Myeongnyundang om du vil finne undervisningshallen. Et av de enkleste stedene å kjenne igjen er likevel gårdsplassen foran Daeseongjeon, der et omkring fire hundre år gammelt ginkgotre står. Når bladene gulner om høsten, kommer mange nettopp for treets skyld.

Fra skolen kan du svinge sørover til vannet og følge Jeonjucheon bort til Namcheongyo. Paviljongen på brua gir ly og en pause med utsikt langs elva. Vil du se hustakene, vender du i stedet tilbake mot østre ende av Taejo-ro og følger stien opp mot Omokdae. Stans på tredekket underveis. Der åpner det seg et rom mellom trærne, og du ser hvor tett de buede mønene ligger. Helt oppe ved paviljongen kan grenene skjule mer av utsikten. På vei ned er det lett å kjenne igjen samme gate du nettopp så ovenfra.

Når én sanger spiller alle rollene

Velg gjerne en kveld med pansori hvis du blir i Jeonju etter at butikkene i hanok-kvartalet begynner å stenge. I denne koreanske fortellerformen gjør én utøver arbeidet som man i et europeisk teater lett ville ha fordelt mellom flere skuespillere. Sangeren skifter mellom sang, tale og bevegelser. En trommeslager svarer, markerer skiftene og holder fortellingen i gang. Det som ved første øyekast kan se ut som en nesten tom scene, rommer både hovedpersonene og den som forteller om dem.

Byens kulturprogram bruker gjerne betegnelsene sorikkun om sangeren og gosu om trommeslageren. Har du ikke koreansk som språk, kan du begynne med å følge forholdet mellom de to. Legg merke til når trommeslageren gir plass til en fortalt passasje, og når rytmen får sangeren til å holde en tone eller endre tempo. Et kort handlingsreferat før forestillingen kan gjøre stor forskjell. Da trenger du ikke forstå hvert ord for å vite hvem sangeren gir stemme til, eller hvorfor publikum plutselig ler.

Jeonju Daesaseupnori er en av byens viktige arenaer for tradisjonell scenekunst. I hanok-kvartalet har Daesaseupcheong utstillinger og et skiftende program tett knyttet til sangtradisjonen. Sjekk om det står forestilling, innføring eller deltakeraktivitet på programmet. Vil du lytte til en erfaren utøver, er det et annet valg enn å prøve teknikken selv. De lengste pansorifortellingene kan vare i flere timer. For en førstegangsbesøkende kan et utdrag være en bedre inngang enn å bestille noe bare fordi tittelen står øverst i festivalbrosjyren.

En by som trykket bøker for salg

På Wanpanbon Culture Center får du en annen inngang til Jeonjus papirkultur enn ved et verksted som lager selve arket. Wanpanbon viser til bøker trykt i Jeonju. I tillegg til hoffets annaler fantes et marked for historier som vanlige lesere ville kjøpe eller låne. Jeonju og Seoul ble begge sentre for utgivelse av romaner trykt med treblokker. Utgavene kunne variere mellom byene. Forskjellen kunne angå både bokas utforming og teksten som leseren faktisk fikk i hendene.

For å få en side trykt fra ei treplate må den som skjærer arbeidet, tenke speilvendt. Tegnene som skal ta imot farge, blir stående når treet omkring skjæres bort. På senteret kan du se framstillingen av slike blokker og eksempler på både historiske tekster og koreanske romaner. Se først på en blokk og deretter på et avtrykk. Det er først når du har begge for øye at du får ordentlig tak på hvor stor plass skjæreren måtte sette av til mellomrommene.

Her finnes også aktiviteter der besøkende kan prøve blokktrykk. Et slikt besøk passer godt etter papirverkstedet i Hanji-gil. Den ene håndverkeren måtte levere en overflate som holdt sammen. Den andre måtte få lange tekster til å tre fram tydelig på den. Går du tilbake til det gamle arkivområdet etterpå, får de bevarte annalene enda en dimensjon. De er også resultatet av mange henders arbeid med materiellet som lot en tekst bli til flere eksemplarer.

Da japanske styrker invaderte Korea i 1592, ble flere av arkivene ødelagt. Av annalene som var oppbevart på ulike steder, var det Jeonju-eksemplaret som overlevde. Det ble brukt til å lage nye utgaver etter krigen. Har du nettopp forsøkt deg med én trykkblokk i verkstedet, kan du tenke på hva det ville innebære å sikre mange hundre bind, både ved å flytte de fysiske bøkene og siden ved å mangfoldiggjøre hele teksten på nytt.

Hva holder en papirvifte sammen?

I Jeonjus viftesenter kan du sammenligne en fast vifte med en hapjukseon som kan slås sammen. I den åpne vifta legger man først merke til det malte eller dekorerte papiret. Fold den sammen i tankene, så blir det klart hvor viktig bambusen er. Spilene må holde papiret stramt når vifta er åpen, men samtidig legge seg riktig over hverandre når noen samler den i én hånd. Navnet hapjukseon viser til hvordan deler av bambusen settes sammen.

Se særlig på feltet nær festepunktet. Her må flere spiler dele svært liten plass, mens de samme spilene sprer seg utover langs ytterkanten. Nå kan det være interessant å sammenligne en forseggjort vifte med en enklere. Dekoren kan variere mye mer enn løsningen som gjør dem brukbare. Senteret åpnet i 2011 for å ta vare på håndverkstradisjonen. Et besøk er kort nok til å passe inn mellom de større institusjonene, men gir best mening om du har hatt tid til å betrakte mer enn bare motivet på framsiden.

Katedralen ved inngangen til trehusbyen

Ved kulturminneområdet ligger også Jeondong-katedralen. Arbeidet med kirkebygget pågikk fra 1907 til 1914. Med murstein, buede vinduer og kupler bryter den markert med murene og de mørke takene ved Gyeonggijeon. Plasseringen har betydning for katolikkene i Korea fordi den er knyttet til mennesker som ble henrettet for sin tro. Gå rundt på de offentlig tilgjengelige delene av plassen og se hvor nær kirkens fasade ligger de andre kulturminnene du nettopp har besøkt. Nærheten i meter dekker over store forskjeller i hvem bygningene ble reist for.

Filmbyen utenfor Hanok Village

Bytter du fra det gamle kvartalet til Jeonju Film Street, møter du en annen scenekunst. Jeonju International Film Festival begynte i 2000 og har lagt vekt på uavhengig film og regissører som eksperimenterer med formen. Festivalen har også hjulpet prosjekter fram før filmene var ferdige. Dermed har byen fått en rolle i hvilke filmer som blir laget, i tillegg til å være et sted å vise dem.

Også utenom festivalukene kan Jeonju Cine Complex være et alternativ til en ny vandring gjennom suvenirgatene. Her er det en sal med særlig vekt på uavhengig film og kunstfilm. Se etter språk og teksting for den enkelte visningen før du kjøper billett. Har du to kvelder i byen, kan pansori og en kinokveld på Film Street utfylle hverandre overraskende godt. I begge tilfeller får du se hvordan en historie skifter virkning når en forteller får bestemme både rytmen og hvor lenge du må vente på neste bilde.

To måltider ved den gamle sørporten

Nambu-markedet ligger på utsiden av Pungnammun, der handelsfolk allerede i Joseon-perioden samlet seg utenfor byporten. I 1905 ble det etablert et fast offentlig marked her. Kom tidlig til en av suppediskene for kongnamul-gukbap, ris og sprø bønnespirer i varm kraft. I den lokale markedsvarianten kan egget komme bløtkokt i en egen liten skål. Rør litt av kraften ned i egget og spis det ved siden av, eller dypp bønnespirer i det. Det er en fin frokost før butikkene i Hanok Village åpner.

Til et annet måltid kan du bestille Jeonju-bibimbap. I skålen ligger tilbehøret ordnet i farger over risen, med grønnsaker, bønnespirer og gjerne egg og kjøtt. Se på hva kjøkkenet har lagt i akkurat din skål før du blander det sammen. Har du én natt i Jeonju, kan du spise bibimbap ankomstdagen, gå til Omokdae i kveldslyset og la neste morgen begynne ved suppegryta på Nambu. Da får de to måltidene hver sin plass i turen, og du slipper å presse byens matkultur inn i én lunsj.