Ved torget i Jepara
Begynn på Museum R.A. Kartini ved byens alun-alun, det sentrale torget. Les om Kartinis arbeid for at jenter skulle få utdanning. Gjenstander knyttet til henne gir en annen inngang til historien enn navnet på skoler og gater du møter ellers i Indonesia. Finn Kartini-museet.
Besøk et treskjærerutsalg
Se etter variasjonen i bladformer, dybde og overflatebehandling på to arbeider med samme motiv. Vil du se noen bruke jernet, spør etter en demonstrasjon eller avtal et verkstedbesøk. Et møbelutsalg kan også vise ferdige arbeider fra flere håndverkere. Les om treskjærernes egne demonstrasjoner.
Kartini og byen som bevarte minnene
Jenter og kvinners mulighet til utdanning er grunnen til at Raden Ajeng Kartini er så viktig i indonesisk historie. I Jepara kan du møte henne som en person med tilhørighet til et bestemt sted før du ser henne som et nasjonalt symbol. Museet ble grunnlagt i 1975 og åpnet i april 1977. Kartini-rommet er én del av en større samling som også omfatter eldre Jepara og håndverket i området. Velg gjerne denne rekkefølgen. Når du siden står blant gjenstander som er laget for salg eller til bruk i et hjem, blir spørsmålet om hvem som hadde adgang til opplæring mer konkret.
Alun-alun ved museet er et godt møtested hvis noen vil bruke mer tid på samlingen mens andre vil videre til verkstedene. Et besøk i Kartini-rommet og en visning av treskjæring gir også barn to ganske forskjellige måter å nærme seg den samme byen på. Den ene handler om et menneskes liv og ideer, den andre om en ferdighet man kan se og kjenne igjen.
Hvordan kjenne igjen arbeid med jern i tre?
Ved en demonstrasjon er det lærerikt å holde øye med hvordan treskjæreren får et blad til å stå frem fra flaten rundt. Konturen kan se enkel ut på avstand. I sidelys kommer det fram hvor mye tre som er fjernet for å skape dybden. Se deretter på et ferdig møbel fra siden. Et relieff som må tåle berøring i hverdagen, stiller andre krav enn en prøve som bare skal vises frem. Spør hvem som har skåret selve delen dersom du vil vite mer om arbeidsprosessen. Den som selger møbelet, kan ha satt sammen bidrag fra flere forskjellige verksteder.
Et brev fra en ung kvinne i Jepara
Den 25. mai 1899 skrev Kartini fra Jepara til Stella Zeehandelaar i Nederland. Brevet er et godt sted å begynne før et besøk på Kartini-museet. Det er lett å lese en veggtekst om en nasjonalhelt som om alle valg allerede var truffet og alle kamper vunnet. I et brev møter man i stedet en ung kvinne som forsøker å forstå handlingsrommet sitt mens livet ennå pågår. Hun kunne sette ord på problemer som angikk mange, selv om utgangspunktet hennes på flere måter var privilegert.
Kartini var datter av en javanesisk regent. Hun hadde fått skolegang og kunne skrive nederlandsk, men opplevde også pingitan. Det var en skikk som begrenset bevegelsesfriheten til unge kvinner fra hennes samfunnslag før ekteskapet. Nettopp denne kombinasjonen gjør brevene fra Jepara så interessante. Ferdigheten som lot henne holde kontakt med en mottaker på den andre siden av verden, gav henne ikke automatisk frihet til å gå hvor hun ville i sin egen hjemby.
Hvis du leser brevene på engelsk, vil du ofte finne samlingen under tittelen Letters of a Javanese Princess. Ordet «princess» i den engelske boktittelen kan gi en norsk leser forventninger om et kongehus. For å forstå Jepara er farens oppgave som bupati, regent med administrativt ansvar under kolonistyret, mer opplysende. Ta også en titt på stedsnavnet og årstallet over hvert brev. Noen er skrevet fra Rembang senere i livet. En hendelse Kartini forteller om fra sitt nye hjem, kan ikke uten videre plasseres i en gate her i Jepara.
Et fint grep før museumsbesøket er å lese et helt brev i stedet for å lære seg et berømt sitat. Se etter ett spørsmål hun stiller mottakeren, og én ting hun regner med at en leser i Nederland trenger forklart. Da møter du både stemmen hennes og avstanden mellom dem som skrev til hverandre. Det gir et annet grunnlag for å se på fotografier og gjenstander i museet enn om besøket bare skal bestå i å krysse av navnet til en kjent person.
Slik finner du dyrene i relieffene ved Mantingan
Mantingan i Tahunan er et eget reisemål sør for Jepara sentrum. Her ligger en moské og graven til Ratu Kalinyamat, dronningen som hersket i Jepara på 1500-tallet. De små relieffene i moskéveggene er en grunn til å se stedet selv om du allerede har vært innom andre eldre moskeer på Java. De sitter i felt av ulik form. Noen er runde som medaljonger, andre firkantede eller avlange. Det setter klare rammer for hva billedhuggeren kunne fortelle innenfor hver kant.
Blant motivene som er beskrevet av indonesiske arkeologer, er lotus, slyngplanter, bygninger og stiliserte dyreformer. Det som ved første øyekast ligner et blad eller en ranke, kan få en annen betydning når du følger hele konturen. Prøv å oppfatte motivet på to avstander. Nært ser du hvordan en linje løper gjennom steinen. Noen skritt tilbake kan de samme linjene tre frem som en figur. For et reisefølge som er interessert i treskjæring, er det en god øvelse å begynne med et annet materiale.
Under arbeid på moskeen ble det også funnet utskjæringer på baksiden av enkelte paneler. Det er en opplysning fra undersøkelsene av bygningen. Du kan ikke regne med å se begge sider av en plate som igjen står i en vegg. Funnene gir likevel mønstrene på forsiden en annen tidsdybde. De peker på forbindelser til eldre billedtradisjoner på Java og viser hvordan materialer og håndverkskunnskap kunne tas med inn i et nytt religiøst bygg. La panelet sitte i fred, og be heller om å få pekt ut et lett synlig motiv dersom det passer for dem som bruker moskeen.
Hvem har egentlig laget et møbel fra Jepara?
Jepara er kjent for arbeider i blant annet teak og mahogni. Det ferdige skapet i et utsalg kan være resultatet av arbeid på flere adresser. Noen har valgt ut og skåret materialene, andre har gjort sammenføyningene, skåret ornamentene eller gitt treverket den endelige overflaten. Feltarbeid fra det internasjonale skogforskningssenteret CIFOR beskriver nettopp et slikt nett av produsenter, underleverandører og handelsfolk. Det forklarer hvorfor et stort utvalg ferdige møbler i en butikk kan være fullt forenlig med at det står ganske få håndverkere der.
På et avtalt verkstedsbesøk ville jeg bedt om å se to stadier av samme type arbeid. En ubehandlet utskjæring viser hvor dypt jernet har gått og hvor det ennå står igjen trefibre. På det ferdige stykket er det fargen, lyset og den glatte overflaten som først tiltrekker seg blikket. Fest oppmerksomheten ved en innvendig sving, som under et blad som bøyer seg ut fra bakgrunnen. Der er det mindre plass til verktøyet enn på en åpen flate. Det er også et sted der du kan forstå hvor mye etterarbeid en tilsynelatende liten detalj krever.
Selv den som ikke har plass til et møbel i bagasjen, kan ha glede av å besøke en slik produsent. På en mindre gjenstand er det lettere å spørre om hvem som valgte motivet, hva slags tre som er brukt og hvordan overflaten er behandlet. Vil du kjøpe et større verk for levering hjemme, er det viktig å skille mellom prisen i utsalget og en faktisk avtale om pakking, mål og frakt til Norge. Et fotografi sammen med målene har du derimot nytte av også hvis du bestemmer deg først etter reisen.
Troso og et mønster som kommer før stoffet
I landsbyen Troso i Pecangaan finnes en annen håndverkstradisjon. Her lages ikat, tekstiler der partier av garnet bindes av før farging. Fargen kan da ikke nå inn på samme måte overalt. Mens garnet fortsatt ligger i bunter, kan motivet se oppstykket og nesten uforståelig ut. Først når trådene er kommet på plass i veven, faller delene sammen til et mønster. Det er noe helt annet å se på enn en tegning som først blir lagt på et ferdig stoffstykke.
For en familie som har besøkt batikkbyen Pekalongan, er Troso et særlig fint stopp. I begge teknikkene holder håndverkeren farge borte fra bestemte partier, men det skjer på forskjellige tidspunkt. I Pekalongan kan du følge vokspennen over stoff som allerede er vevd. I Troso må fargeren se for seg hvordan løse tråder vil møte hverandre senere. Be om å få se ett garnparti og ett ferdig stykke hvis et verksted har begge deler tilgjengelig. Da blir forskjellen lettere å forklare enn med en håndfull fagord.
Mellom bybesøk og båt til Karimunjawa
Bymuseet ved torget, Pantai Kartini ved sjøen og båthavnen i området er forskjellige mål selv om Kartinis navn går igjen. Hvis du skal videre til øygruppen Karimunjawa, bruk oppmøtestedet på billetten når du bestiller skyss. Et stopp ved stranden er ingen bekreftelse på at du står ved riktig innsjekking. Legg heller Mantingan og Troso til dagen før en tidlig avgang enn å bygge en stram reiserute rundt både et verkstedbesøk og en båt du må rekke.
Med to netter på fastlandet får du bedre plass til den delen av Jepara som lett forsvinner når fergetidene styrer alt. Bruk én formiddag på Kartini og sentrum, og samle Mantingan og turen sørover mot Troso på en annen dag. Er trearbeidet hovedgrunnen til besøket, la tidspunktet du har avtalt med treskjæreren bestemme rekkefølgen. Et ferdig utskåret panel kan du få se i et utsalg mange steder. Timen når noen faktisk arbeider på det motivet du er interessert i, er vanskeligere å få tilbake.
Årstidene ved Jepara følger nedbøren
Temperaturen varierer lite gjennom året ved Jepara. Middeltemperaturen ligger mellom 26,9 °C i februar og 28,2 °C i oktober. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 365 millimeter i måneden. August ligger i den andre enden med rundt 34 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 27,2 °C | 982 mm |
| Mars–mai | 27,6 °C | 542 mm |
| Juni–august | 27,3 °C | 162 mm |
| September–november | 28,1 °C | 383 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Jepara. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 18.00 i Jepara den 15. januar 2027 og 17.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Jepara?
FN anslår 714 514 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 168 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 300 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 25 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 18 kilometer.
Stedsnavnet Jepara er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 9 kilometer nord for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.
I 1975 var anslaget for Jepara om lag 436 000. Tallet for 2025 er omtrent 1,6 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
