Storbyguiden.net

Gamlebyen i Jinhua ved Bayong-paviljongen

Dikteren Li Qingzhao bodde en tid i Jinhua og skrev om utsikten fra Bayong. Fra gatene nedenfor paviljongen kan du i dag komme hjem med helt andre minner fra byen, som duften av en varm, sprø kake eller synet av en drage satt sammen av benker. Til sammen gir de en god grunn til å stoppe i denne delen av Zhejiang på vei mellom de mer kjente kystbyene og innlandet.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 998 519 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Jinhua» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Opplyste fontener på Folkets plass i Jinhua.
Opplyste fontener på Folkets plass i Jinhua Foto: 123456987456213 · CC BY 3.0 · Tilpasset

Paviljongen over byen

Bayong Lou ligger ved den gamle bykjernen, Guzicheng. Herfra er det kort til både Wu-elva og kvartalene som har bevart deler av det gamle gatenettet. Navnet Wuzhou, som dukker opp på skilt og i kunsthåndverket, viser til et eldre navn på Jinhua. Det er nyttig å vite når samme sted ser ut til å ha flere navn i en tekst. Elva har hatt betydning både som ferdselsåre og som motiv. Fra et litt opphøyd ståsted får de lange linjene i landskapet større plass enn de gjør mellom butikkene i gatene nedenfor.

Li Qingzhao kom hit senere i livet, etter å ha opplevd krig og fordrivelse under Song-dynastiet. Ett av diktene hennes er knyttet direkte til Bayong Lou. Det gir den ellers ganske enkle handlingen å se utover et elvelandskap et bakteppe. Et kjent utsyn kan være både vakkert og forbundet med alt som er gått tapt. Gå gjerne ned til elvebredden etterpå og se tilbake opp mot bygningene. Forskjellen mellom et sted å speide utover fra og en by man en gang ankom med båt, er akkurat stor nok til å forandre inntrykket.

Vann og vegger i Guzicheng

Gamlebyens bevaringsplan nevner både brønner og større herskapshus. På en kort runde er det ofte de små brønnene det er lettest å overse. De løser et jordnært problem som hele bydelen var avhengig av. Selv når en elv renner rett forbi, skal vann til en husholdning skaffes, bæres og oppbevares. Se på avstanden fra brønnen til neste husrekke og på hvordan en smal sidegate munner ut i en mer offentlig handlegate. Dette er en del av byhistorien det går an å oppdage uten å kunne lese alle inskripsjonene.

Boligen som forbindes med Shi Wang, en av lederne under Taiping-opprøret på 1800-tallet, tilhører en annen målestokk. Gå mot den fra Bayong, og legg merke til hvordan gårdsrommene skiller huset fra lokalene som vender rett ut mot gata. Har du lyst til å gå inn, sjekk åpningen den dagen du er der. En reiserute som er tegnet langs en vegg på kartet, forteller sjelden hvilken port som er i bruk. I en travel helg kan det lønne seg å velge palasset tidlig og la de mindre gatene stå åpne for resten av formiddagen.

En skinke laget for gryta

Jinhua-skinken spiller en litt annen rolle ved matbordet enn de tynne skivene mange nordmenn forbinder med spekeskinke. I Zhejiang brukes den blant annet dampet og i kraft og supper. Salt, tørking og modning konsentrerer smaken. Derfor kan en ganske liten mengde gjøre seg gjeldende i en hel gryte. Spør etter en rett der skinken inngår hvis du vil forstå den lokale bruken. På en tallerken med flere ingredienser er det interessant å smake først på kraften og deretter på kjøttet.

Den lille, sprø Jinhua-kaka, subing, er et lettere kjøp for den som bare vil ha noe med på en byvandring. Her er det mange tynne lag og et salt fyll som gjør jobben. Kjøp gjerne én varm før du bestemmer om du skal ta med en hel eske. Det er forskjell på å smake bakverket når det nettopp er kommet fra ovnen, og å spise det på toget dagen etter. Zhejiangs framstilling av kulturarvmuseet peker også på lokale matvarer som noe det ligger både håndlag og kunnskap bak.

En drage med plass til et helt nabolag

På museet for immateriell kulturarv i Wucheng-distriktet er benkedragen fra Pujiang blant de store blikkfangene. En slik drage lages i flere ledd som settes sammen. I et utstillingsrom kan man undersøke konstruksjonen fra nært hold. Tenk så på hva som kreves når en lang rekke mennesker skal få hvert sitt ledd til å bevege seg i samme retning. Det er kanskje her ordet kulturarv blir mest håndgripelig. Den enkelte delen kan oppbevares på et museum. Å bevege hele dragen krever et lokalsamfunn som kan samarbeide.

Museet viser også treskjæring fra Dongyang og keramikk med tilknytning til Wuzhou. Navnene er samtidig en geografitime. Det administrative Jinhua rommer flere steder med egne tradisjoner og bykjerner. Markedsbyen Yiwu er ett av dem. Har du et hotell eller en jernbanebillett med Yiwu som endepunkt, kommer du altså til en annen bykjerne enn gatene rundt Bayong. En utstilling gir deg sjansen til å velge én slik avstikker med tanke på hva du har lyst til å se der.

En kveld med Wuju-opera

Wuju er en lokal operaform i Jinhua. Du trenger ikke kunne kinesisk for å følge alt som foregår med skuldre, hender og føtter på scenen. I fortellingen om Den hvite slangen kan en skuespiller la hele måten å gå på minne om en slange i bevegelse. Det er en fin inngang til en forestilling hvis du er uvant med sangformen. Les et kort handlingsreferat på forhånd, og velg deretter én rolle å følge med øynene. Det er mye lettere å oppdage hvor presist en bevegelse er utført når du kjenner igjen hvem som er på vei mot hvem.

Lou Sheng, en Wuju-skuespiller fra Wuyi i Jinhua, har beskrevet hvordan fargen i et ansikt kan forandres under spillet. En håndbevegelse kan påføre farge, og en annen teknikk bruker pulver som blåses opp. Effekten kan markere en brå endring i følelsene til en rollefigur. Det er lett å forveksle dette med maskeskiftene man forbinder med opera fra Sichuan. Lær deg gjerne ordene molian og chuilian hvis du leter etter en demonstrasjon av teknikkene fra Jinhua. Da får du også et inntrykk av hvor mye øving som ligger bak et øyeblikk som kanskje bare varer noen sekunder.

Se etter hvem som spiller og hvor før du gjør en kveld av det. Zhejiang Wuju Opera Troupe fra Jinhua opptrer også andre steder. Et klipp fra en seks minutters gjesteopptreden i 2026 viser blant annet skift av kostyme og grupper som beveger seg samstemt. Et slikt klipp er en god smakebit, men sier lite om hvor lenge en hel forestilling varer eller hvor mye tekst publikum må følge. Søk etter Wuju sammen med Jinhua og den aktuelle datoen hvis du vil finne en oppsetning på reisemålet.

Når en vegg blir en fortelling i tre

Dongyang er kjent for treskjæring. En første orientering får du i kulturarvmuseet i Wucheng inne i Jinhua, der Dongyang-håndverk vises sammen med blant annet tinnarbeid og keramikk fra Wuzhou. Se på trestykket fra en liten vinkel. Da blir det lettere å se hvor dypt det er skåret, hvilke figurer som står foran andre, og hvordan et smalt mellomrom kan kaste en skygge som endrer hele motivet. Ta dette blikket med deg hvis du drar videre til Lu-familiens anlegg i Dongyang.

Ved familieresidensen kan et utskåret felt være del av en bjelke eller en vegg som må passe sammen med resten av bygningen. Her er også dekor i tegl og stein, i tillegg til malte flater. Sammenlign et motiv i tre med et i et hardere materiale. Hva kan håndverkeren gjøre med et tynt blad eller en gjennombrutt gren uten at den brekker? Stedet forteller dessuten om en familie som bodde i dette området gjennom flere generasjoner. Det gjør en tur mellom gårdsrommene til noe ganske annet enn å se like mange enkeltgjenstander i montre.

Dongyang gjennom et filmkamera

Hengdian World Studios ligger også i Dongyang. En som har sett kinesiske historiske TV-serier kan kjenne igjen et gateløp eller et palassmotiv her selv om den fortellingen serien skildret, utspilte seg langt unna Zhejiang. Filmproduksjon trenger fasader som fungerer fra bestemte kameravinkler, plass til utstyr og miljøer som kan brukes til forskjellige historier. En bred plass med en lang trapp får en egen virkning i et totalbilde. På bakken kan avstanden mellom den første og den siste skuespilleren være overraskende stor.

Med tid til bare ett av de to stoppene i Dongyang lønner det seg å velge etter hva du helst vil få øye på. Ved Lu-residensen kan du følge hvordan gamle hus og håndverk hørte til én families liv. Ved filmbyen kan du undersøke hvordan filmskapere får publikum til å tro på et helt annet sted og århundre. Vil dere kombinere begge deler, legg dem inn som to adresser i kartet før dere drar fra Jinhua. At begge tilhører Dongyang gir ingen garanti for en kort spasertur mellom inngangene.

Fra en sukkervare på kjøkkenet til et verdensmarked

I kulturarvmuseet kan den lokale skinka dele oppmerksomheten med en søt vare fra Yiwu. Brunt sukker derfra er én av mattradisjonene museet løfter fram. Forbindelsen mellom sukker og handel er eldre enn de store varehallene. Omreisende selgere fra Yiwu bar søtsaker mellom landsbyer og byttet dem mot hønsefjær. Fjærene kunne blant annet brukes som gjødsel. En husholdning med et lite overskudd av noe som tok plass, møtte en selger med en vare som var lett å dele i små porsjoner. Byttet ga verdi til begge uten at noen måtte handle for et stort beløp.

I nyere tid utviklet bodene ved Huqingmen seg til et marked for småvarer, og i dag er Yiwu International Trade City kjent langt utenfor Kina. En bestilling på mange kartonger og en enkelt suvenir er likevel to ganske forskjellige ærender. Interesse for grossisthandel er en god grunn til å oppsøke handelsbyen i Yiwu. Vil du heller se en eldre handlegate, ligger Fotang i samme byområde. Provinsen beskriver her en gate på omtrent en halv kilometer med bebyggelse fra Ming- og Qing-periodene. Bruk hele navnet Fotang Ancient Street når du undersøker forbindelsen fra Jinhua.

Et verksted eller en utstillingsgjenstand?

Wuzhou-keramikken gir enda en mulighet til å følge et lokalt håndverk fra utstilling til arbeidsplass. I kulturarvmuseet får du en introduksjon til brenningstradisjonen. I kulturparken knyttet til selskapet Guwuyaohuo finnes også et keramikkmuseum, atelierer og rom for publikumsaktiviteter. For en norsk familie kan det være nyttig å vite hvilken del av besøket som er viktigst. Å se et ferdigbrent kar krever lite forberedelse. Hvis noen vil arbeide med leire, må dere undersøke om det faktisk er en aktivitet den dagen og hva som skjer med arbeidet etter brenning.

En grønnlig glasur alene er ikke tilstrekkelig til å vite hvilken tradisjon et kar tilhører. En håndverksutstilling i Jinhua viste for eksempel Wuzhou-arbeider sammen med celadon fra Longquan og keramikk fra Yue-ovnene. Les stedsnavnet på skiltet før du trekker en slutning ut fra fargen. Mange av utøverne arbeider også med nye former. Det som ser ut som en svært gammel vase, kan være laget for en moderne utstilling, mens teknikken bak den har en langt eldre lokal historie. Den forskjellen er lett å gå glipp av når man bare har tid til et raskt butikkbesøk.

Et annet Jinhua inne i fjellet

Har du en ekstra dag, ligger Shuanglong-området ved foten av Jinhua-fjellet. Kalksteinen har gitt huler og underjordiske vannløp. Ved Shuanglong-hulen knyttes navnet til to dryppsteinsformer som ligner dragehoder. Ta turen hvis du vil gå fra et landskap der mennesker har bygget og ordnet hvert gårdsrom, til et der vannet har formet rommene over svært lang tid. Undersøk hvilke deler av huleområdet som er tilgjengelige, særlig om noen i følget har vanskelig for trange passasjer. Med bare én dag i Jinhua er det nok å følge elva, spise i gamlebyen og bli i dikterens og håndverkernes landskap.