Sett av tid utenfor grenseterminalen
Bruk en gateadresse i den eldre bykjernen som mål. Grenseanleggene og kjøpesentrene ved knutepunktet kan ellers spise opp mye av en kort tur. Det kinesiske kulturhistoriske museet ved Jalan Ibrahim gir et sted å gå inn hvis du vil kjenne igjen menneskene og næringene bak butikkfasadene.
Sultan Abu Bakar-moskeen
Moskeen ligger vest for de gamle handelsgatene på en høyde ved sundet. Regn den som en egen etappe og avklar besøksadgang hvis du vil gå inn. Når du skal videre til Singapore, må du også beregne tid til grensekontrollen, selv om avstanden ser kort ut på kartet.
En gate før grensekøen
Jalan Tan Hiok Nee gir en fotgjengervennlig inngang til den eldre delen av Johor Bahru. Typiske butikkhus har utsalg mot gaten og plass til andre formål lenger inn eller ovenpå. Se etter overgangen mellom et gammelt hus og et nyere nabohus. Åpningen i første etasje kan være kraftig endret selv om vinduene i etasjen over fortsatt viser den opprinnelige bredden. Det er ofte den enkleste måten å se gaten slik den kunne ha sett ut før alle de moderne skiltene kom opp.
Dette er også et sted å legge en skikkelig matpause hvis du bare kjenner byen fra bussterminalen. Bestill gjerne en kopp lokal kopi og noe fra et bakeri, eller se etter johor-laksa hvis du vil ha et helt måltid. Johor-varianten forbindes med en fyldig fiskebasert saus og spaghetti, en særpreget kombinasjon i en del av verden der betegnelsen laksa dekker flere ulike nudelretter.
Sultanstaten ved sundet
Sultan Abu Bakar-moskeen gir en annen side av byhistorien enn handelshusene. Johor er et malaysisk sultanat, og navnet Abu Bakar dukker opp flere steder i byens historie. Ved moskeen er beliggenheten over sundet en viktig del av inntrykket. Man ser at byen vender ut mot vannet og samtidig har utviklet sine egne institusjoner på den nordlige bredden.
Skal du tilbake til Singapore, bør moskeen og butikkgaten passe inn før grenseetappen begynner. Et kart kan få Causeway til å se ut som en kort lokal broforbindelse. Hele reisen inkluderer også tilbringertransport og utreise- og innreisekontroll. Gi kvelden i Johor egen tid uten å la en reservasjon på motsatt side bestemme når alle rundt bordet må legge fra seg bestikket.
Før veien kom, tok også jernbanevognene ferga
Hvis du ser over mot Woodlands, kan avstanden virke liten for en grense det kan ta lang tid å krysse. Tenk deg så reisen før landforbindelsen fantes. Tidlig på 1900-tallet kunne passasjerer på Singapore-siden ta tog til Woodlands, gå av med bagasjen og fortsette med dampferge til Johor Bahru. To av fergene het passende nok Singapore og Johore. Det som var en håndterlig omvei for den reisende med én koffert, var langt mer krevende for kjøpmenn som måtte få en hel vognlast fra ett jernbanenett til det neste.
I 1909 kom en oppfinnsom løsning. Fergene for godstogene fikk skinner om bord, slik at selve jernbanevognene kunne trilles på. Opptil seks vogner fikk plass på én ferge. Dermed slapp folk på brygga å losse alle varene og laste dem om igjen på motsatt side. På et arkivfotografi fra Johor Bahru kan du se sporene som førte ned til ferga. Bruk gjerne et slikt bilde til å forestille deg hvor mye plass det trengtes til en operasjon som ute på kartet bare ser ut som en kort strek over vann.
Etter hvert ble også togfergene for små for trafikken. Løsningen ble en steinfylling på litt over en kilometer, med plass både til vei og jernbane. Ved Johor-enden bygde ingeniørene dessuten en sluse og en bevegelig bru. Små fartøy måtte fortsatt kunne passere, og tidevannet kunne snu retningen på strømmen. At man begynte med slusen, hadde derfor en praktisk side. Båttrafikken kunne fortsette mens mye av det andre arbeidet pågikk. Godstog begynte å krysse i 1923, og den formelle åpningen fant sted i juni 1924. En norsk reisende vil kanskje kalle hele forbindelsen ei bru. Det engelske navnet Causeway forteller mer presist hva størstedelen av den består av.
I dagens Johor Bahru merker du betydningen av forbindelsen først og fremst i hvor mange som skal samme vei samtidig. Ta turen inn til gamlebyen tidlig i oppholdet hvis du skal rekke en bestemt avgang fra Singapore senere. Da får du faktisk tid til å se stedet som i sin tid var anløpshavna, og byen reduseres ikke til rekka av skiltnavn du passerer på vei inn i terminalen.
På et gammelt kart bruker du Woodlands som holdepunkt på Singapore-siden og Johor Bahru på fastlandet. Granitten til fyllingen kom blant annet fra Pulau Ubin og Bukit Timah, også de på Singapore-siden.
Hva var gambir, og hvorfor dyrket man pepper ved siden av?
Blant ordene som dukker opp i historien om Johor, er gambir et av dem det er lett å lese rett forbi. Pepper vet de fleste hvordan ser ut. Gambir var en plante dyrket for bladene og småkvistene, som ble kokt og bearbeidet til et garvestoffholdig produkt. I en tid med stor etterspørsel etter lær og fargede tekstiler var det et eksportprodukt med kjøpere langt utenfor stredet. Det gjør det lettere å forstå at handelsmenn fra Singapore var villige til å investere i jord og arbeidsfolk på Johor-siden.
Plantene passet også sammen ute på jordet. Pepper er en klatreplante som trenger støtte og tid før den bærer en salgbar avling. Gambir vokste raskere. Mens man ventet på pepperen, kunne man allerede høste gambir. De kokte bladrestene kom dessuten til nytte som gjødsel for pepperplantene. To varer som kunne skilles helt på et lager i havna, hadde altså vært deler av samme drift ute på plantasjen. Legger du merke til navnene på en historisk plansje i det kinesiske kulturhistoriske museet, er dette sammenhengen å se etter.
Ordet kangchu brukes om lederne som sto for slike bosetninger og jordbruksområder langs elvene. Ett dokumentert eksempel er Tan Lock Shuan ved Sungai Machap i Johor. Han hadde også et hus med forbindelse til gambirhandelen ved Singapore-elva. Det er én konkret måte å forstå økonomien på begge sider av sundet. Den som bodde ved et lager i Singapore, kunne ha en stor del av inntekten knyttet til en elv, et arbeidslag og en avling på fastlandet. Dagens reisende følger en internasjonal grense på telefonkartet der kjøpmannen kunne ha tegnet inn en handelsrute.

Fem grupper i det samme tempelet
I Jalan Trus finner du Johor Ancient Temple. Legg merke til hvor lavt tempelet virker mellom de nyere bygningene. Går du for fort med blikket rettet mot høyhus og veiskilt, er det mulig å undervurdere betydningen av et av de mindre byggene langs gata. Dette tempelet knytter sammen fem kinesiske miljøer i Johor, med røtter blant annet på Hainan og i de kantonesisk-, hakka-, hokkien- og teochewtalende områdene. Hver av gruppene er forbundet med en av guddommene som æres her.
Under Chingay-prosesjonen bæres gudefigurene ut av tempelet og gjennom byen. Det som til daglig er samlet innenfor veggene i Jalan Trus, får da en plass i gatenettet. Ser du bilder av løvedans, drager og store folkemengder, er det lett å oppfatte alt som ulike innslag i én parade. For menighetene finnes også en mer bestemt rekkefølge, roller og religiøs betydning bak det som er synlig for tilskuerne. Vil du oppleve prosesjonen, se etter årets program fra arrangøren i Johor Bahru. Johors Chingay og arrangementer med det samme navnet i Singapore er forskjellige begivenheter.
På en vanlig dag får du i stedet mulighet til å bli stående ved inngangen og se hva som skiller et aktivt tempel fra et museumsrom. Noen kommer for å be, andre for å treffe folk de kjenner. La dem som kommer med et konkret ærend bruke plassen først. I et kort besøk gir det mening å gå fra museet i Jalan Ibrahim til tempelet i Jalan Trus. Først ser du hvordan mennesker kom hit og skaffet seg et levebrød. Deretter ser du en institusjon de bygde for å kunne gjøre noe i fellesskap også utenfor arbeidsplassen.
Høyden over de gamle handelsgatene
Bukit Timbalan er høyden med den store administrasjonsbygningen Bangunan Sultan Ibrahim. Den sto ferdig i 1940 og samlet delstatens forvaltning på et sted som syntes godt fra byen. Det er et annet bygg enn sultanens palass og en annen høyde enn den ved moskeen. Ved å skille de tre adressene på kartet før du går, får du bedre tak på hvordan hovedstaden var organisert. Moskeen hadde sin plass ved sundet, kjøpmennene hadde gatenære lokaler nær transporten, og administrasjonen fikk et utsyn over dem begge.
Det er fullt mulig å få noe ut av Bukit Timbalan fra gatenivå. Se etter hvordan bygningen bryter silhuetten når du kommer ut av de lave butikkgatene. Det forteller mer om plassens rolle enn et nærbilde som tar bort alle omgivelsene. For en kort dagstur er denne runden, med museet, Jalan Trus og et måltid før returen, gjennomførbar uten å kjøre fra severdighet til severdighet. Spar turen langs sundet vestover til dere har anledning til å stoppe ved moskeen og se tilbake mot byen.
Fra Sultan Abu Bakar Mosque til Johor Grand Palace
Johor Grand Palace ligger omtrent 650 meter øst for Sultan Abu Bakar Mosque i luftlinje. Permaisuri Zarith Sofiah Opera House ligger 2,1 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot øst.
Sultan Abu Bakar Mosque (moské). Åpningsåret var 1900. I arkitekturen finner du trekk fra Maurisk stil.
Permaisuri Zarith Sofiah Opera House (scenekunst). Åpningsåret var 2020.
Hvor ligger flyplassen JHB?
Senai International Airport bruker flyplasskoden JHB. Flyplassen ligger omtrent 22 kilometer nordvest for bypunktet ved Johor Bahru i luftlinje. Hele strekningen inn til overnattingsstedet kommer etter landing, så ta med den etappen når du sammenlikner fly og tog eller buss til sentrum.
Årstidene ved Johor Bahru følger nedbøren
Temperaturen varierer lite gjennom året ved Johor Bahru. Middeltemperaturen ligger mellom 25,9 °C i januar og 28,0 °C i mai. I desember faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 303 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 102 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 26,1 °C | 613 mm |
| Mars–mai | 27,6 °C | 539 mm |
| Juni–august | 27,2 °C | 496 mm |
| September–november | 27,0 °C | 628 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Johor Bahru. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Johor Bahru den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Johor Bahru?
FN anslår 1 695 838 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 397 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 300 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 42 kilometer, enn nord–sør, rundt 21 kilometer.
Stedsnavnet Johor Bahru er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 5,6 kilometer sør for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.
I 1975 var anslaget for Johor Bahru om lag 121 000. Tallet for 2025 er omtrent 14,0 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
