Storbyguiden.net

Kabul – hagen til Babur og byen mellom fjellsidene

Kabul ligger i et høyt dalbekken der fjellsidene er synlige fra store deler av byen. En av de tydeligste illustrasjonene av terrenget er Bagh-e Babur. Hagen ligger i en skråning og er organisert som en serie terrasser rundt en lang akse. UD fraråder alle reiser til Afghanistan.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 5 635 737 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Kābul (Kabul)» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Bygninger speiler seg i Kabul-elva.
Bygninger speiler seg i Kabul-elva Foto: Masoud Akbari · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

En hage som leses nedenfra og opp

På et kart ser anlegget nesten flatt og symmetrisk ut. Fra bakken er det høydeforskjellen som binder de enkelte delene sammen. Trapper, vannløp og beplantning markerer overgangen mellom terrassene. Høyere oppe ligger Baburs grav. Sammenhengen mellom landskap og gravsted er viktig for å forstå hvorfor dette stedet fortsatt betyr så mye.

Hva restaureringen forteller

Hagen er blitt endret flere ganger gjennom århundrene og påført store skader i nyere tid. Aga Khan Trust for Cultures prosjektdokumentasjon viser hvordan undersøkelser av både bygninger og hageanlegg lå til grunn for restaureringen. Bilder merket med Kabul eller Babur kan derfor vise ganske forskjellige faser av samme anlegg. Se UDs reiseinformasjon for Afghanistan.

En hage lest fra nederste terrasse

I Baburs hage stiger terrassene etter hverandre oppover fjellsiden. Fra den nedre delen kan det se ut som om landskapet er formet rundt én ubrutt vannlinje. På tegningene fra restaureringen blir det lettere å se hvor mye arbeid som ligger i hvert nivå. Vegger må holde på jorden, trær må få vann, og forbindelsen mellom terrassene må fortsatt være lesbar. Hagen har femten terrasser. Mange tusen trær ble plantet som del av restaureringsarbeidet, etter at høyden på jorden var justert.

Babur, grunnleggeren av Mogulriket i India, kjente til hager i blant annet Herat og Samarkand. Det er likevel forskjell på kunnskap om hagetypen og en nøyaktig tegning av hans eget anlegg. Forskerne kjenner ikke den første planen i alle detaljer. Vannaksen har støtte i tradisjonen og sporene på stedet, mens andre sider må forklares som tolkninger.

Det som lå her før mogultiden

Utgravninger fant spor etter en langt eldre bygning på en av de nedre terrassene. Tomten var altså allerede brukt av mennesker da det store hageanlegget fikk sin form. Senere kom det også elementer fra europeisk hagekultur inn på området. Et gammelt fotografi med en detalj som virker fremmed for en mogulhage, behøver derfor ikke å være feilmerket. Det kan være tatt før en restaurering som ønsket å gjøre en tidligere fase tydeligere. Archnets bildeserie og plantegningene gir et godt grunnlag for å sammenlikne dette på avstand.

Utsikt over Kabul fra TV-høyden.
Utsikt over Kabul fra TV-høyden Foto: Sven Dirks, Wien · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Et gravminne ved Kabul-elva

Timur Shahs mausoleum står i den gamle handelsbyen. Hageområdet strekker seg ned mot Kabul-elva. På et fotografi der bare gravbygningens teglvegger kommer med, er det derfor lett å undervurdere hvilken plass både trærne og vannet hadde i anlegget.

Ved restaureringen av mausoleet, som begynte i 2003, ble det plantet morbærtrær i hagen. Fotografiene fra før og etter viser også hvor tett handelen hadde rykket inn på bygget. Her handlet kulturminnevernet både om å berge et monument fra 1700-tallet og om å finne plass til et offentlig rom i en levende handelsby.

Timur Shah tilhørte Durrani-dynastiet. Graven i sentrum og Baburs grav i terrassene i skråningen representerer dermed to forskjellige herskerfamilier og to ulike måter å la et gravsted inngå i byen på. På kartet er elva en bedre nøkkel til forskjellen enn et tall for avstanden mellom to moderne severdigheter.

En gammel by som sank ned under sin egen gate

I Murad Khani, et historisk bolig- og håndverksstrøk i Kabul, hadde avfall og oppfylling hevet gatenivået så mye at enkelte familier bare kunne bruke andre etasje. Da beboere og håndverkere sammen begynte å rydde, ble hele dører og underetasjer synlige igjen. Det er en historie man faktisk kan følge på de parvise fotografiene fra organisasjonen Turquoise Mountain. Velg ett hus og finn samme vindusåpning på bildene fra før og etter arbeidet. Da ser du hvor mye av huset som hadde forsvunnet av syne uten at selve veggen var revet.

Ett av gårdsrommene var kledd med utskårne paneler av sedertre. Et annet hus ble tatt i bruk med bibliotek og arbeidsplasser for studenter. På bildene trer den innvendige gården fram som boligens egentlige sentrum, med lys og tilgang til flere rom fra samme skjermede plass. Den er en viktig motvekt til bildene av Kabul sett langt ovenfra. I et panorama ser man gjerne bare tak og tett bebyggelse. Nede i et hus kan åpningen mot himmelen være det stedet dagen er organisert rundt.

Håndverkerne lærte både trearbeid og pussing med jordbaserte materialer under restaureringen. I et gammelt serai fra 1800-tallet ble det gjort plass til opplæring i kalligrafi og miniatyrmaleri. Dermed ble ikke alle rom innredet for å vise hvordan folk en gang hadde bodd. Noen fikk oppgaver som kunne gi nye generasjoner arbeid. Ser du et bilde av en elev ved et skrivebord, kan selve veggen bak også være et eksempel på hva en annen elev lærte å lage. Det er et mer presist bilde av Murad Khani enn forestillingen om en gammel bydel som bare ble bevart med lås på porten.

En annen stor hage i Kabul

Chihilsitoon sør i byen dekker omtrent 12,5 hektar. Den er et annet anlegg enn Baburs terrasser. Hage og palass ble hardt skadet omkring 1979–1980. Likevel fortsatte folk i byen å bruke deler av området til lek, idrett og samvær. Da Aga Khan Trust for Culture restaurerte anlegget i perioden 2015–2018, var nettopp denne bruken en del av utgangspunktet. Et område kan fungere som en av byens viktigste parker selv om de formelle hageanleggene er forfalt og selve palasset har store skader.

Bak en publisert serie med ryddige hagebilder lå også mindre synlig arbeid. Prosjektet omfattet bedre drenering i nabolaget og opplæring for lokale arbeidere. I en by som er bygd opp av både flate områder og tett bebygde skråninger, stanser ikke vannet ved eiendomsgrensen rundt en nyplantet park. Et hageprosjekt kan derfor først bli værende vellykket når også gaten utenfor virker bedre under regn. Sammenligner du materiale fra Chihilsitoon og Murad Khani, ser du to svært forskjellige steder hvor bakkenivå og vannavledning har vært like viktige som fasadens utseende.

Arkeologenes Kabul i 2026

Bala Hissar er det gamle citadellområdet, et annet sted enn det nyere palassanlegget Arg. Navneforskjellen er verdt å kjenne til når man leser historiske tekster eller følger omtale av arkeologiske funn i byen. I 2026 dokumenterte blant andre afghanske kulturmyndigheter konserveringsarbeid, laboratorier og en antikvitetsutstilling ved Bala Hissar. På lengre sikt er det lagt planer om en arkeologisk park. En rapport fra et offisielt besøk eller et fotografi av en utstilling under arbeid gir i seg selv ingen opplysning om at et ferdig anlegg har åpnet for publikum.

Et citadell leses ofte som en enkelt bygning i en kort historiebok. Ved Bala Hissar har mennesker omformet stedet gjentatte ganger. En utgravd gjenstand trenger opplysninger om hvor i jordlagene den lå, og hva som fantes sammen med den. Et skår på et laboratoriebord kan være anonymt for oss, men sammenholdt med en plan over utgravningen kan det bidra til å datere en fase av bebyggelsen. Det er grunnen til at grundig dokumentasjon av selve arbeidet er verdifull også før det finnes en samlet og ferdig presentasjon av funnene.

Kabul med snødekte fjell i bakgrunnen.
Kabul med snødekte fjell i bakgrunnen (2020) Foto: Weaveravel · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Hvor i Kabul ble en museumsgjenstand funnet?

Spørsmålet har ofte et annet svar enn bildeteksten først gir inntrykk av. Afghanistans nasjonalmuseum ligger i Kabul, men samlingene kommer fra store deler av landet. Begram, kjent for blant annet utskårne elfenbensarbeider og glass, er et funnsted utenfor byen. På eldre utstillingsbilder fra Kabul er et objekt merket med dette navnet derfor ikke et funn fra den gaten museet ligger i. Det viser at gjenstander fra et gammelt handelsmiljø senere ble samlet, studert og utstilt i hovedstaden.

Under borgerkrigen ble museumsbygningen og samlingene hardt rammet. Mange av Begram-gjenstandene ble stjålet. Kataloger, registreringskort og eldre fotografier har siden hatt en uvanlig viktig oppgave. Et brudd i et utskåret panel eller plasseringen av en liten figur kan være tilstrekkelig særpreget til å sammenholde et nytt fotografi med en kjent gjenstand. Det er en historie om møysommelig museumsarbeid i Kabul, og om hvorfor en eldre katalog kan ha verdi lenge etter at utstillingen den beskrev ble tatt ned.

Et eksempel i Metropolitan Museums digitale katalog fra gjesteutstillingen med Kabuls samlinger er en liten flaske formet som en fisk. Den var beregnet på parfyme. I Begram lå det glass med røtter i den gresk-romerske verden, kinesiske lakkarbeider og elfenbenspaneler med nær forbindelse til indisk kunsthåndverk. På et kart over gamle handelsveier ville alt dette ha vært streker fra vest, øst og sør. Fisken gir handelen en konkret målestokk. Noen betalte for å frakte en skjør, liten beholder langt av sted fordi både innholdet og formen hadde en verdi.

Et annet eksempel er små avtrykk i gips. De har ikke samme materialverdi som elfenben eller gull, men kunne bevare formen på et mønster. Forskerne har vurdert om enkelte kan ha vært forbilder for håndverkere eller prøver for kunder. Det er en tolkning, og katalogen presenterer den som det. Hvilken vare var mest verdt på en lang handelsreise: en ferdig gjenstand som bare kunne selges én gang, eller en form som gjorde det mulig å lage noe nytt etter ankomst? Allerede de to mulighetene forklarer hvorfor også et beskjedent avtrykk kunne ha fulgt samme vei som kostbart glass.

Utstillingsnavnet viser til Kabuls nasjonalmuseum, mens nettgalleriet ble lagt ut av museet i New York i forbindelse med en utstilling i 2009. Dato og sted er verdt å notere hvis du deler bildene med andre. De dokumenterer hvilke verk som var med på en bestemt utstilling, og gir en sjelden mulighet til å studere dem i detalj hjemmefra.

To hager i Baburs egne tekster

Babur skrev utførlig om landskap og hager. En kjent skildring gjelder Bagh-i Wafa, der han omtaler sitrus, granatepler og et forsøk med en bananplante. Det er fristende å knytte alt stoff om Babur og Afghanistan til hagen der han er gravlagt i Kabul. Men Bagh-i Wafa lå ved Adinapur i det varmere landskapet mot Jalalabad. Hans beskrivelse av mild vinter og fruktdyrking hører hjemme der. Kabul ligger vesentlig høyere og får en annen vinter. Det er et av de tilfellene der klima er til hjelp når man forsøker å plassere en gammel reiseskildring på et moderne kart.

Fra januar til juli i Kabul

Forskjellen mellom vinter og sommer ved Kabul er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -0,4 °C, mens juli ligger på 23,1 °C. I mars faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 63 millimeter i måneden. Desember ligger i den andre enden med rundt 16 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar0,9 °C99 mm
Mars–mai11,7 °C164 mm
Juni–august21,9 °C87 mm
September–november12,2 °C74 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Kabul?

FN anslår 5 635 737 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 386 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 14 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 37 kilometer, enn nord–sør, rundt 25 kilometer.

I 1975 var anslaget for Kabul om lag 763 000. Tallet for 2025 er omtrent 7,4 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.