To historiske bysteder
Old Kandahar kan vise til utgravningsområdet utenfor dagens bykjerne. Et bilde fra den gamle bosetningshaugen og et bilde fra Durrani-mausoleet viser derfor forskjellige lag i byhistorien. Se etter tidsperiode og lokalt stedsnavn.
Byen eller provinsen?
Kandahar er også en provins. En rapport om et funn, en grenseovergang eller en hendelse «i Kandahar» trenger ikke gjelde gatene i selve byen. FNs folketall gjelder bare det særskilt avgrensede byområdet.
Les UDs reiseinformasjon for Afghanistan.
En gammel by under flere navn og murer
På den vestlige siden av dagens Kandahar lå byen inntil Qaytul-ryggen. Før 1738 omsluttet murene et langstrakt rektangel ved foten av høyden. Det er denne formen man ofte ser gjengitt på plantegninger av gamle Kandahar. At konturen fortsatt er gjenkjennelig, betyr likevel ikke at alle deler av den ble bygd samtidig. Undersøkelser har vist at yngre murer enkelte steder følger eller dekker eldre byggverk. En linje på en tegning kan dermed oppsummere flere perioder med arbeid.
I 1738 ble innbyggerne tvunget bort av Nader Shah. Stedet ble tatt i bruk igjen senere. I korte byhistorier kan en slik hendelse høres ut som et skarpt skille, men en bosetting og et stedsnavn trenger ikke forsvinne samtidig. Ta derfor med både hersker, tidsperiode og kilde hvis du prøver å plassere et bilde merket «gamle Kandahar».
Fra utgravning til mausoleum
Ahmad Shah Durranis mausoleum hører til historien om staten som vokste fram på 1700-tallet. Et mausoleum er reist for å holde minnet om et navngitt menneske levende. En arkeologisk utgravning ved byryggen kan derimot fortelle mye om mennesker hvis navn ingen lenger kjenner. De valgte hvor husene skulle stå, bygde opp igjen vegger og etterlot bruksting. En framstilling av Kandahar som bare følger herskerne, mister dette hverdagslivet. Leser man den arkeologiske oversikten sammen med tekstene om mausoleet, får man både endringene i byens plassering og den politiske betydningen av navnet Kandahar.
Arkeologenes mål for byen før 1738, omtrent 1 200 ganger 500 meter, gir en nyttig målestokk. Det er den avgrensede gamle bosetningen ved ryggen som måles. Å bruke disse målene som historisk yttergrense for alle som levde av jordbruk og håndverk omkring byen, ville gitt et langt smalere bilde enn kildene gir grunnlag for.
En blå kuppel i den nye byen
Ahmad Shah Durranis gravbygning er åttekantet, står på en plattform av mørk stein og har en blå fliskuppel. Den hørte til fyrstefamiliens plan for den nye byen. I nærheten ligger helligdommen for kappen som tradisjonen knytter til profeten Muhammed. Et bilde av det ene anlegget brukes av og til for å illustrere fortellingen om det andre. Se etter den åttekantede planen når mausoleet er motivet.
Timur Shah flyttet senere hovedstaden til Kabul. Det gjorde ikke Kandahar uviktig, men det forklarer hvorfor minnesmerkene etter far og sønn nå hører til to ulike byguider. Faren er knyttet til den planlagte hovedstaden i sør, sønnen til byen i det langt kjøligere dalbassenget nordøst for Kandahar.
En hersker på to språk
Ved gamle Kandahar er det funnet en innskrift på gresk og arameisk som knyttes til den indiske Maurya-keiseren Ashoka på 200-tallet før vår tidsregning. Det er en opplysning som kan forandre bildet av hvor grensene gikk i antikken. En hersker med maktsentrum langt øst for dagens Afghanistan lot et budskap uttrykkes i to andre språkmiljøer ved Kandahar. De greske bokstavene forteller ikke at alle som gikk forbi var grekere. Det arameiske innslaget er heller ingen folketelling. Begge sier noe om hvem et offentlig budskap kunne være ment å nå.
Det er verdt å tenke over forskjellen mellom denne innskriften og en mynt. En mynt kunne bevege seg hundrevis av kilometer mellom mennesker som aldri hadde møtt den som utstedte den. En innskrift i berget ble der den var satt opp. Den som ønsket å lese teksten, måtte oppsøke den, eller få høre budskapet fra andre. Stedet er dermed en del av kilden. På et museumsfotografi kan en liten bokstav bli langt tydeligere enn med det blotte øye, men bildet alene viser ikke alltid hvorfor det var viktig å plassere teksten nettopp i dette landskapet.
En regnskapsrest i asken
En annen tekst fra gamle Kandahar er så liten og medtatt at den er helt ulik herskerens offentlige innskrift. Da arkeologer undersøkte stedet i 1970-årene, fant de fragmenter av leirtavler i fyllmasser med aske og avfall. Senere har forskere kunnet sammenligne kileskriften med dokumenter fra det persiske riket. På ett fragment står et elamittisk uttrykk som kan gjengis som en saldo som står igjen. Hele regnskapet er ikke bevart. Likevel forteller disse få tegnene at mennesker her kunne føre oversikt på en måte som også er kjent fra andre deler av riket.
I den vitenskapelige publikasjonen er selve plasseringen av tegnene undersøkt, blant annet hvordan skriveretningene møter hverandre. For en leser uten kjennskap til kileskrift kan fotografiene derfor være vel så interessante som oversettelsen. Prøv å finne hvor leirstykket har brukket, og hvor det faktisk står et lite inntrykk fra skriveredskapet. Først når du ser hvor begrenset den intakte flaten er, får du et rimelig inntrykk av både kildens verdi og det forskerne lar være å konkludere om. En bevart saldo forteller at noen gjorde opp regnskap, men sier lite om alle de andre oppgavene den samme personen hadde.
De faglige rapportene fra Shahr-i Kohna, som betyr gamlebyen, inneholder også keramikk, mynter og undersøkelser av bygg og graver. Dette er forskjellige sett med spor gjennom et langt tidsrom. Det er fullt mulig at to gjenstander fra samme utgravningsområde aldri tilhørte den samme byen slik de menneskene som bodde der, opplevde den. Ser du et fotografi fra gravingen, er lagnummer og funnsted mer opplysende enn at begge objektene står under tittelen «Kandahar». Det er slik arkeologene kan skille en periode med persiske forvaltningsspor fra en yngre fase der en gresk tekst fikk plass.
Et kart tegnet for noen som ventet på krigsnytt
I Library of Congress finnes James Wylds kart over Kandahar fra 1880. Tidsangivelsen er avgjørende. Det er byen britiske lesere fulgte under den andre anglo-afghanske krigen, lenge etter at innbyggerne var drevet ut av den gamle bosetningen ved Qaytul-ryggen. På kartet får festningsverk og murer stor oppmerksomhet. Graven til Ahmad Shah er blant holdepunktene som gjør det mulig å sammenligne dette kartet med en senere plan. Plassene og gatene der familier handlet mat og besøkte hverandre, får mindre forklaring.
Det amerikanske biblioteket har også et album med fotografier fra samme periode. Der kan du se Durrani-porten, et gårdsrom og gruppeoppstillinger av offiserer. En egen dagbok av den britiske ingeniøren Augustus Le Messurier forteller om 1879. Det er ingen grunn til å lese disse som en upartisk guide til hele byen. En ingeniør som fulgte en okkupasjonsstyrke måtte legge merke til andre ting enn en fruktselger eller et barn som bodde der. Men når flere kilder legges ved siden av hverandre, kan selv en kort omtale av en handel eller en hage fortelle noe kartet ikke viser.
For en leser hjemme er det en god øvelse å begynne med ett bilde og undersøke hvem som laget det. En tegning som ble trykt i Europa og en fotografisk plate fra et afghansk gårdsrom har ikke samme avstand til motivet. Noen ganger møter du også den eldre europeiske skrivemåten «Candahar». Den er et godt søkeord i samlingskatalogene, men årstallet må fremdeles være med før du kan avgjøre hvilket bysted og hvilke innbyggere bildet kan fortelle om.
Menneskene i forgrunnen
Et litografi fra 1842 har den enkle tittelen «The city of Candahar». Det særegne er at katalogen beskriver indiske sivile og kjøpmenn ved en leir i utkanten. Byen i tittelen er med andre ord ikke det eneste motivet. De sivile hadde fulgt den britiskledede hæren fra India. For å forstå hvorfor de befinner seg så langt hjemmefra, må man se på skaren som beveget seg med en hær på 1800-tallet. Noen fraktet, handlet og utførte annet arbeid uten selv å være soldater.
Bildet ble trykt av Louis og Charles Haghe etter en tegning av James Atkinson og utgitt i London. Det er minst to arbeidsprosesser og en lang reise mellom møtet nær Kandahar og arket som en britisk kjøper kunne holde i hånden. Noen valgte utsnittet og tegnet. Andre overførte motivet til trykk, og en utgiver ga det tittel og et marked. Selv om bildet er mer detaljert enn en skisse, blir det ikke et fotografi av den grunn. Dette er en god nøkkel til mange av de fargelagte bybildene fra Afghanistan som fortsatt sirkulerer.
Legg 1842-bildet ved siden av 1880-kartet. De skriver seg fra to forskjellige kriger og har ulike lesere for øye. Den ene kilden stiller mennesker og handel i forgrunnen, den andre gjør det enkelt å gjenfinne en bymur. Først når de får stå med hvert sitt årstall blir det tydelig at de heller ikke beskriver den samme dagen i Kandahars historie.
Granateplehager på kanten av det tørre landet
Elva Arghandab er avgjørende for forståelsen av jordbruket ved Kandahar. I landskapet rundt byen har bønder dyrket både granatepler og druer. En frukthage er en annen investering enn en åker som sås på nytt hvert år. Når tilførselen av vann svikter over lengre tid, er det ikke bare årets avling som kan gå tapt. Skades selve trærne, kommer også senere sesonger i fare. Slik blir en kanal eller en dårlig vanningssesong del av byens handelshistorie like mye som en gammel karavanerute er det.
I druedyrkingen er det også en viktig forskjell på varen som må selges frisk, og varen som kan tørkes. FAOs undersøkelser beskriver egne tørkehus i vingårder, ofte kalt kismish khana. Under tak kan drueklasene tørkes på en annen måte enn når de bare ligger i direkte sol. Når vannet forsvinner fra frukten, blir et parti lettere å transportere og kan lagres lenger. Det sier noe om hvordan frukt fra Kandahar kunne få betydning for markeder langt fra landsbyen der den ble dyrket. Et lavt, enkelt bygg i en vingård kan slik fortelle like mye om den regionale økonomien som et stort handelshus inne i byen.
Når er det varmest ved Kandahar?
Juli er varmest i klimagrunnlaget for Kandahar, med 32,7 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 6,6 °C. I mars faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 27 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 5 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 8,0 °C | 67 mm |
| Mars–mai | 20,8 °C | 50 mm |
| Juni–august | 31,4 °C | 16 mm |
| September–november | 19,7 °C | 24 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Kandahar?
FN anslår 799 015 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 91 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 19 kilometer, enn nord–sør, rundt 11 kilometer.
I 1975 var anslaget for Kandahar om lag 102 000. Tallet for 2025 er omtrent 7,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
