Pakkhusene ved Pier-2
Kaiene har gått fra godshåndtering til utstillinger og offentlige kunstprosjekter. Gå først mellom lagerbygningene og se hvor det faktisk er åpent. Program og adgang kan være forskjellige fra hall til hall. Skal du på en bestemt utstilling, lagre bygningens navn. Pier-2 er et område, ikke én museumsdør.
Den korte turen på vannet
Gushan–Cijin-ferga går fra Hamaxing-området til Cijin. Finn Gushan-terminalen når du kommer fra kunstområdet. Returen bruker Cijin-terminalen på den andre siden. Med lite tid holder det å krysse, spise og reise tilbake. Vil du lenger ut på øya, bør du se på returen før du fortsetter. Byens LRT og metro gjør det mulig å starte og avslutte dagen ved forskjellige stopp.
Hva et togspor har på en kunstkai å gjøre
Pakkhusene i Kaohsiung ble ikke lagt her for utsiktens skyld. Skipene kunne losse tunge varer tett på lager, og jernbanen bandt havnen til områder innover på Taiwan. Restene av sporene ved Hamasen gir derfor en god inngang til Pier-2. Følg dem med blikket før du går inn i et utstillingslokale. Når de to transportformene plasseres tilbake i samme bilde, blir det lettere å forstå størrelsen på byggene og avstandene mellom dem. En skulptur på det åpne området kan se enslig ut nettopp fordi plassen opprinnelig skulle romme helt andre bevegelser.
Takao Railway Museum holder til i den tidligere havnestasjonen. Hamasen Museum of Taiwan Railway er en annen institusjon, med adresse i Penglai-pakkhusene B7 og B8. Navnene er nær nok til at et reisefølge lett kan ende opp ved ulike innganger. Oppgi hvilket museum eller pakkhus som er målet hvis noen vil ta en lengre runde ved havnen før dere møtes igjen.
Cijin fra en vanlig passasjerferge
Overfarten fra Gushan er en annen måte å se havnebyen på enn fra museumsområdet. Skip og kaier som på land virket å ligge på rekke, får avstand mellom seg når du ser dem fra vannet. Finn terminalen i Gushan hvis du har planlagt nettopp denne forbindelsen. Cijin kalles også Qijin i enkelte reisebeskrivelser. Det viser til samme side av vannet selv om skrivemåten er ulik. Med en kort dag kan det være mer givende å ta fergen tilbake etter et måltid enn å forsøke å dekke både hele øya og hver eneste utstilling ved Pier-2.
Fra Kaohsiung Museum of History til Zhongzheng Daqiao
Zhongzheng Daqiao ligger omtrent 150 meter øst for Kaohsiung Museum of History i luftlinje. Hong Fa Temple ligger 2,4 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot nordøst.
Kaohsiung Museum of History (museum). Åpningsåret var 1998.
Hvor ligger flyplassen KHH?
Kaohsiung International Airport bruker flyplasskoden KHH. Flyplassen ligger omtrent 5,8 kilometer sørøst for bypunktet ved Kaohsiung i luftlinje.

Når er det varmest ved Kaohsiung?
Juli er varmest i klimagrunnlaget for Kaohsiung, med 27,6 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 20,5 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 410 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 30 millimeter. Omtrent 24 prosent av hele årsmengden faller i august alene.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 21,1 °C | 92 mm |
| Mars–mai | 25,1 °C | 260 mm |
| Juni–august | 27,5 °C | 1 003 mm |
| September–november | 25,6 °C | 345 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Kaohsiung. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Kaohsiung den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Kaohsiung?
FN anslår 2 187 455 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 374 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 33 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 20 kilometer.
I 1975 var anslaget for Kaohsiung om lag 1 511 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 676 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
En arbeidsvei for en britisk konsul
Havnen i Kaohsiung var en gang kjent i utlandet som Takow. Det navnet står fremdeles på det tidligere britiske konsulatet i Gushan. Begynn besøket nede ved vannet, der kontoret lå. En skipper som trengte bistand, eller en kjøpmann som skulle oppsøke den britiske representanten, kunne komme hit fra kaiene. Konsulen bodde på høyden bak. Den gamle stien mellom de to bygningene er bevart, og på veien opp får du et ganske presist inntrykk av hva som var innenfor rekkevidde på en tjenestemanns arbeidsdag i en asiatisk havn på 1800-tallet. Selv om begge bygningene omtales som «det britiske konsulatet», hadde de altså forskjellige oppgaver.
Oppe på høyden kan man følge den overdekkede gangen og se hvordan buene deler opp utsikten over vannet. Fra et fotografi kan de røde murveggene og den dype skyggen se ut som rent dekorative påfunn. En varm dag kjenner man straks hvor annerledes det er å stå under tak enn på plassen utenfor. Det er nettopp her, mellom oppholdsrommene og den åpne havna, at konsulens bolig blir mer enn en fin fasade. Kommer du først og fremst for å se havneinnløpet, kan du beregne god tid her oppe og kutte ned på besøket i utstillingene. Er det øsregn, har det mer for seg å starte med historien i kontoret og la været avgjøre om det blir noen lang stopp på høyden.
Det finnes flere skrivemåter på kartet når man skal gå videre mot Sizihwan-bukta eller tilbake til fergen i Gushan. Det sikreste holdepunktet ved et gjensyn med reisefølget er det nederste kontoret nær sjøen eller den øverste boligen. «Ved konsulatet» kan ellers bety hver sin ende av trappen. Ha også litt vann igjen til nedturen. Skyggen i en murbue på toppen følger ikke med deg hele veien tilbake til kaia.
Se innseilingen fra begge sider
Har du først sett sundet fra Gushan, er det lett å forstå hvorfor Cihou-høyden på Cijin fikk både fyr og befestning. Fra landsiden ser den ut som en lav rygg på andre siden av innløpet. Når du står oppe på Cijin, ser du på én gang det åpne Taiwanstredet og farvannet som fører inn mot anløpsplassene. For en skipper var det en tydelig forskjell mellom de to. Det britiskbygde fyret fra 1800-tallet fikk en japansk etterfølger i 1918. Det er den hvite åttekantede tårnbygningen med mørk topp og balkong som gjør silhuetten så lett å kjenne igjen i dag.
Velg utsiktspunkt etter hva det var du la merke til fra fergen. Var det lastebåtene som så store ut når de passerte små fartøy i sundet, er det mot havna du skal snu deg. Var det sjølufta og den uforstyrrede horisonten som fristet, er det den andre retningen. Det er mulig å få svært ulike bilder i løpet av noen få skritt uten å gå ut på utsatte kanter. Nedenfor møter man det samme valget i en mer hverdagslig form. Mot fergeleiet ligger handelen og spisestedene. På utsiden av Cijin møter øya den åpne kysten. Sjøen på den siden har andre forhold enn vannet der fergen legger til.
Det er lett å bli fristet av sjømat på veien gjennom de travle gatene ved terminalen. Bestiller du fra en disk med hel fisk, avklar hvilken fisk som blir tilberedt, og om prisen gjelder vekten eller hele porsjonen. Et følge som helst vil dele noen småretter og komme seg opp til fyret før mørket, kan velge ferdig prisede porsjoner. Den som ønsker å bruke kvelden på å spise, kan gå den motsatte veien og la handelen ved terminalen være siste stopp. Begge deler er mer gjennomførbart enn å dra tilbake til fastlandet for å spise mellom to severdigheter på Cijin.
Et rådhus ved Love River
Et lite forsøk under museumsturen er å se etter når elven dukker opp mellom bygningene. Ved kaiene er det sjøen som avgjør hvor varene kan flyttes. Ved det gamle rådhuset skaper elven et opphold i bebyggelsen som lar deg betrakte en hel fasade på avstand. Krysser du broen etter besøket, kan du vende deg og se den samme bygningen fra en annen bredde før du fortsetter.
Kaohsiung Museum of History ligger i et tidligere rådhus ved Love River. Bygningen ble tatt i bruk i 1939, da Taiwan var under japansk styre. På den tiden hadde byen vokst østover fra den eldre havnebebyggelsen. Et nytt administrativt tyngdepunkt i Yancheng sier derfor noe om byens forandring allerede før man er kommet inn til utstillingene. Se på plasseringen i forhold til broen. Bygget henvender seg til dem som kommer til denne delen av byen fra flere retninger. Ved konsulatet måtte besøkende finne en liten arbeidsplass ved en kai. Her skulle en hel by kunne se hvor den ble styrt fra.
Huset har også en vanskeligere historie. Under volden og undertrykkelsen som fulgte hendelsene 28. februar 1947 på Taiwan, ble rådhuset selv et av åstedene i Kaohsiung. Kommunen fortsatte deretter å bruke det fram til 1992. Først i 1998 åpnet det som historisk museum. Disse årene forklarer hvorfor historien i akkurat dette museet kommer så tett på. Man kan gå inn for å forstå havnebyens framvekst og samtidig befinne seg i rom knyttet til dens politiske historie. Synes man stoffet fortjener litt ettertanke, er elvebredden et bedre sted å gå videre enn et umiddelbart bytte til en travel matgate.
Et kultursenter bygd med hjelp fra verftene
Noe av det nærmeste du kommer Kaohsiungs skipsbyggere uten å gå inn på et verft, er paradoksalt nok et scenekunsthus. I Weiwuying har lokale skipsbyggere vært med på å forme den buede utsiden. Huset ligger ved en stor park. Under det sammenhengende taket åpner det seg et byrom der man kan oppholde seg uten å skulle på forestilling. Banyantrærnes vidstrakte kroner var et forbilde, og på varme dager forstår man med én gang hva en så stor sammenhengende skygge betyr. Det enkelte mennesket blir lite mot takets mål, men den skyggefulle plassen er samtidig et sted der det er naturlig å stoppe opp og vente på noen.
Kom gjerne fra parksiden hvis du vil forstå formen. Der kan du først se hvordan taklinjen går ned mot bakken og deretter gå innunder den. Kommer man rett inn mot en bestemt sal eller følger en kø til en forestilling, er det lett å gå glipp av overgangen mellom landskap og bygg. Har du billett til kveldens program, oppgi salens navn når du avtaler møtested. Det som i bykartet ser ut som én prikk, rommer flere scener og store offentlige arealer. Den buede utsiden går igjen rundt bygningen og er ingen presis beskrivelse av hvilken inngang du skal bruke.
En kort byferie kan med fordel deles ved elven. Bruk én dag på Gushan, overfarten og Cijin med høyden ved innløpet, og legg rådhuset og Weiwuying til en annen. Da blir også forbindelsen mellom de forskjellige sidene ved Kaohsiung tydelig. Først ser du hvilken rolle sundet spilte for skip som søkte inn til byen. Deretter ser du hva handelen og havnen lot byen bygge langs elva, og til slutt hva den samme kunnskapen om metall og buede overflater kunne brukes til i en park langt fra kaiene.
