Storbyguiden.net

Kermanshah og relieffene i bergveggen

Kermanshah ligger i det vestlige Iran. Ved Taq-e Bostan er figurer og scener hugget inn i fjellet langs et vannspeil. Det gir et annet møte med sasanidisk kunst enn løse gjenstander i en museumssal. Norske UD fraråder alle reiser til Iran.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 837 230 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Kermanshah» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Bebyggelse foran fjellene i Kermanshah.
Bebyggelse foran fjellene i Kermanshah Foto: Fars Media Corporation · CC BY 4.0 · Tilpasset

Taq-e Bostan ved byen

Se på forskjellen mellom de åpne relieffene og figurene som er lagt inn under buene i berget. I fotografier fra anlegget hjelper vannet og fjellveggen med å forstå hvordan scenene var plassert i landskapet.

Bisotun er et eget sted

Bisotun ligger langs veien øst for Kermanshah og er særlig kjent for Dareios’ innskrift og relieff. Ikke bland motivene eller tidsperiodene når du sammenligner bilder. UNESCO fører Bisotun og Taq-e Bostan i forskjellige sammenhenger.

Les UDs reiseinformasjon for Iran.

Tre språk på samme fjellvegg

I Bisotun lot Dareios fortelle sin versjon av hvordan han kom til makten. Teksten ble hugget i fjellveggen på gammelpersisk, elamittisk og babylonsk. Det er verdt å merke seg at «kileskrift» beskriver måten tegnene ble skrevet på. Det er ikke navnet på ett bestemt språk. Når samme fortelling finnes i flere språkversjoner, kan forskere sammenlikne navn og setninger. Innskriften fikk derfor betydning både for kunnskapen om Dareios og for senere arbeid med å forstå gamle skriftsystemer.

På relieffet står kongen dominerende i forhold til motstanderne. Det er en bestilt framstilling av kongens rett til makten, og teksten må leses med samme utgangspunkt. Et kongelig monument kan være svært detaljert uten å være en upartisk beretning. På UNESCOs bilder og plantegninger er det enklere å se forholdet mellom selve scenen og skriftfeltene enn på et nærbilde av kongens ansikt alene.

Bergkunsten nærmere byen tilhører en annen tid

Ved Taq-e Bostan har de største billedfeltene fått form som åpne haller i berget. Buene danner en tydelig ramme rundt scenene. De forbindes med sasanidene, mange hundre år etter Dareios og akamenidene. Nettopp nærheten mellom de to stedene gjør denne forskjellen viktig. Hvis et fotografi viser figurer dypt under en høy bue med et vannspeil foran, er det et annet motiv enn kongen og kileskriftfeltene ved Bisotun. En kort tekst om «persiske kongerelieffer ved Kermanshah» dekker begge, men visker samtidig ut nesten et årtusen med historie.

En harpe midt i villsvinjakten

Et av relieffene ved Taq-e Bostan viser en kongelig jakt på villsvin. På avstand er det naturlig å feste seg ved dyrene og de største skikkelsene. Men i båtene sitter det også musikere. Se etter armene til en av harpespillerne og formen på instrumentet. Den gjør det mulig å gjenkjenne en aktivitet som ville vært nesten borte i en kort bildetekst om «kongen på jakt». Jakten er et hoffarrangement med mange oppgaver og roller. På én og samme flate har steinhuggeren fortalt både om makt, selskap og musikken som ledsaget handlingen.

I Smithsonian Institutions arkiv etter arkeologen Ernst Herzfeld finnes det tegninger som konsentrerer seg om akkurat harpespillernes klær. De er ført inn i katalogen hver for seg, knyttet til en bestemt båt og til et bestemt parti av jaktscenen. For den som kjenner iransk kunst gjennom mønstrene på importerte tepper eller draktstoffer, er dette en morsom omvei inn til fjellveggen. Her er tekstilet selv for lengst borte. Først ble et mønster gjengitt på en drakt i stein, deretter ble detaljen overført til papir av en forsker. Sammenlign med et fotografi av hele veggen for å forstå hvor liten plass denne drakten egentlig opptar.

Fjellveien mellom høylandet og Mesopotamia

Bisotun ligger langs en av de gamle hovedforbindelsene mellom det iranske høylandet og Mesopotamia. Innskriften befinner seg rundt seksti meter over sletten. Det er en vesentlig del av opplevelsen selv foran en skjerm. En gjengivelse av skrifttegnene kan leses på nært hold. På bildet av hele fjellveggen blir det derimot tydelig hvor svært et offentlig budskap kunne være og hvor vanskelig det samtidig måtte være å komme nær nok til å undersøke ett enkelt tegn. Stedet kunne markere kongens nærvær for langt flere mennesker enn dem som selv var i stand til å lese teksten.

I den offisielle dokumentasjonen fra Bisotun skilles det mellom selve innskriften og de andre arkeologiske sporene som finnes i området. Det er fristende å gi hele fjellet én dato når et så kjent monument dominerer. Men en vei som har ledet mennesker gjennom et landskap i svært lang tid, kan også ha ført dem til stedet både før og etter at Dareios bestilte sitt relieff. Hvis du ser et bilde merket Behistun, Bisitun eller Bisotun, er stavemåten sjelden det avgjørende. Se heller på om fotografiet viser de tre skriftspråkene, omgivelsene nede på sletten eller et annet spor ved det samme fjellet.

En tann fra Zagros

I Kermanshah ligger Zagros Paleolithic Museum. Det er særlig meningsfullt at et museum med dette navnet finnes akkurat her. I Zagrosfjellene har grotter og hellere bevart spor fra lenge før de tidligste kongedømmene. Ett av de mest talende eksemplene er Wezmeh-hulen i Kermanshah-regionen, der det blant levninger av flere dyrearter også ble funnet en kinntann fra et barn. Det var en tann som ennå ikke hadde brutt fram. For å forstå hva den kunne fortelle, trengte forskerne langt mer enn bare å konstatere at tannen var liten.

Et forskerlag med blant andre Fereidoun Biglari undersøkte tannens indre struktur og sammenlignet den med materiale fra andre mennesker. Resultatet tydet på at barnet var en neandertaler. Alder ved døden ble anslått til rundt åtte år med et spenn på omtrent to år i hver retning. Det er imponerende hvor mye man kan slutte fra et så lite funn, men nettopp her gjelder det også å stoppe hos det forskerne faktisk fant. Tannen sier ikke hva barnet het, hvorfor det døde eller hvordan det endte i hulen. Slike åpne spørsmål gjør studien mer tankevekkende enn en oppdiktet fortelling om en dag i barnets liv.

Museet i Kermanshah og funnstedet i fjellene er forskjellige adresser. Hvis du leter etter denne bestemte tannen, gir forskningsartikkelen en sikrere identifikasjon enn en generell oversikt over hva et steinaldermuseum stiller ut. Wezmeh 1 er betegnelsen på funnet. Når du sammenligner det med bilder fra Shanidar i den irakiske delen av Zagros, er det fjellkjeden og studiet av neandertalere som gir sammenhengen. Det er ulike huler, forskjellige undersøkelser og hver sin historie om hva som faktisk ble bevart.

Bilder av en sørgeseremoni i glaserte fliser

I byen finner man også Tekyeh Moaven al-Molk. Ordet tekyeh knytter bygningen til religiøse samlinger og sørgeseremonier, særlig minnet om imam Husayn og hendelsene ved Karbala. Dette forklarer noe av motivvalget på veggene. Noen paneler forteller om religiøs historie. Andre viser iranske herskere eller former som er hentet fra Persepolis. På en enkelt billedvegg kan fortellinger fra ulike tider og ulike deler av landet dermed stå ved siden av hverandre. Det er nyttig å vite før man tolker alle kronene, klærne og bygningene i fotografiene som utstyr fra én bestemt hendelse.

I kulturmyndighetenes beskrivelse finner du navnene Hosseiniyeh, Zeinabieh og Abbasieh på ulike deler av anlegget. I Abbasieh omtales også utstillinger om provinsens folkedrakter og smykker. Her skifter kilden karakter idet du går fra et flisfelt til en museumsmonter. På flisene har en kunstner valgt hvordan en person fra en fortelling skulle kles. En drakt i en samling kan derimot være laget for en bestemt anledning og ha tilhørt en virkelig familie. Hvis du sammenstiller bilder av de to, behold derfor opplysningen om hvilket rom og hvilken type gjenstand du ser. Ellers er det lett å gi stiliserte billedmotiver feil status som historisk dokumentasjon.

Brød, rismel og mandler i Kermanshah

Kermanshah ble tatt opp i UNESCOs nettverk av gastronomibyer i 2021. Byens presentasjon fremhever blant annet brød som lokalt kalles saji, teptepi og pepegah, og kunnskapen kvinner har ført videre om hvordan de bakes. Den nevner også de tykke suppene som går under navnet ash. Oversetter man alt til «brød og suppe», forsvinner mye av matens lokale karakter. Spør heller hvilken type ildsted, stekeflate eller deig navnet viser til i akkurat denne familien. Det kan være lettere å kjenne igjen formen på brødet enn å treffe samme skrivemåte i to ulike norske eller engelske oppskrifter.

Nan-e berenji er noe annet enn et flatt hverdagsbrød, selv om nan dukker opp i navnet. Det er småkaker av rismel som er særlig sterkt knyttet til Kermanshah. Melet gir en fin, smuldrete konsistens. På et fat med flere typer bakverk er det ofte lettere å kjenne dem igjen på denne strukturen enn på en bestemt pynt som kan variere. Til et større måltid kan man møte khoresh-e khelal, en kjøttgryte med mandler skåret i tynne staver. Her er nøttene en del av selve retten og mer enn et dryss over en ferdig porsjon.

Tre utsnitt av samme region

En kort innføring i Kermanshah hjemmefra kan begynne med én av Herzfelds tegninger, et oversiktsbilde fra Bisotun og et bilde av Tekyeh Moaven al-Molk. Legg merke til hvem som har laget hvert bilde og hvem som opprinnelig skulle betrakte motivet. En moderne tegning av en vevd blomsterform i et gammelt relieff, en konge som ønsket å forklare sitt krav på tronen, og en vegg rundt et rom for sørgeseremonier henvender seg til ulike mennesker. Stedene kommer dermed nærmere enn om du bare legger dem etter hverandre på en tidslinje. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Iran og oppfordrer norske borgere til å forlate landet.

En fjerde kilde er den muntlige fortellingen fra familien som måtte flytte, eller fra den som kjenner basarens og kjøkkenets ord på kurdisk. Ta gjerne vare på den lokale uttalen sammen med navnet som er trykt i en bok. Ikke minst for norske familier med bakgrunn fra regionen kan en oppskrift få en ekstra dimensjon hvis noen samtidig forteller hvem som pleide å lage den og ved hvilken anledning. Kunsthistorien i fjellveggen er laget for å vare. En slik fortelling ved bordet trenger derimot noen som lytter og tar den med videre om også den skal bli bevart.

Avstandene i byområdet rundt Jameh Mosque of Shafei

Zagros Paleolithic Museum ligger omtrent 450 meter nordøst for Jameh Mosque of Shafei i luftlinje. Assyrian Pentecostal Church ligger 1,3 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sør.

Jameh Mosque of Shafei (moské). Åpningsåret var 1947.

Zagros Paleolithic Museum (museum). Åpningsåret var 2008.

Assyrian Pentecostal Church (religiøst bygg). Åpningsåret var 1955.

Temperatur og nedbør ved målestasjonen Kermanshah

I juli når temperaturen normalt 38,8 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på -2,9 °C. Mars har mest nedbør, 68,4 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 416 millimeter.

MånedMiddel av døgnmaksimumMiddel av døgnminimumNedbør
Januar8,8 °C-2,9 °C57,1 mm
Februar11,3 °C-1,5 °C56,0 mm
Mars16,0 °C2,0 °C68,4 mm
April21,3 °C6,1 °C59,0 mm
Mai27,5 °C9,6 °C25,5 mm
Juni34,9 °C13,9 °C1,0 mm
Juli38,8 °C17,9 °C0,9 mm
August38,6 °C17,4 °C0,3 mm
September33,6 °C12,4 °C2,6 mm
Oktober26,2 °C8,3 °C32,9 mm
November16,9 °C2,9 °C61,1 mm
Desember11,5 °C-1,0 °C51,6 mm

Normalperiode 1991–2020. Stasjon Kermanshah, WMO 40766. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.

Hvor stort er byområdet rundt Kermanshah?

FN anslår 837 230 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 113 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 7 400 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 18 kilometer, enn nord–sør, rundt 13 kilometer.

I 1975 var anslaget for Kermanshah om lag 251 000. Tallet for 2025 er omtrent 3,3 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.