Storbyguiden.net

Khabarovsk og museet ved Amur

Khabarovsk ligger ved Amur i Russlands fjerne østen. Det regionale Grodekov-museet og klippen over elven er to holdepunkter for den som vil forstå hvordan byen vender mot vannet. Norske UD fraråder alle reiser til Russland.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 543 422 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Khabarovsk» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Khabarovsk sett fra luften.
Khabarovsk sett fra luften (2025) Foto: H2v5o68z · Bildeinfo

Museet ved elvefronten

Samlingene dekker både natur og mennesker i et stort område. Navnet Khabarovsk i en katalog kan derfor bety regionen eller stedet hvor en gjenstand oppbevares. Se særlig etter opprinnelsessted ved omtale av urfolk og livet langs Amur.

Byen ved feil hav?

Khabarovsk ligger inne i landet. Vladivostok er havnebyen ved kysten lenger sør. De to byene opptrer ofte sammen i beskrivelser av jernbanen i det fjerne østen, men bare i Khabarovsk er bredden mot sentrum knyttet til Amur.

Les UDs reiseinformasjon for Russland.

Utsiktspunktet som skulle være midlertidig

Over Amur ligger en paviljong som er blitt et av Khabarovsks mest kjente kjennetegn. Grodekov-museets bygningshistorie begynner i november 1943. Da ble det reist en post for observasjon av luftrommet på klippen. Bygget var tenkt som midlertidig. Etter krigen fikk det flere helt andre oppgaver, blant annet som redningsstasjon og senere som tilholdssted for en maritim skole. På 1980-tallet kom en kafé til etter en ombygging. Dette tidsspennet er nyttig når gamle bilder av klippen sammenlignes. En paviljong med samme silhuett kan ha hatt helt forskjellige brukere.

Legg merke til at flere av funksjonene henger sammen med selve beliggenheten. Fra en høyde får man vid oversikt over elva. For en redningstjeneste, en maritim skole og en kafégjest var det tre nokså forskjellige grunner til å sette pris på dette. Museets presentasjon gjør det mulig å lete etter hva som er bevart av den opprinnelige formen, og hva som kom til etterpå.

Elva sett gjennom et regionmuseum

Grodekov-museet forvalter kunnskap om et område som er langt større enn Khabarovsk. I en samling fra Amur-regionen kan en gjenstand derfor være registrert med en elv eller en bosetning langt fra byens egen bredd. Finn gjerne opprinnelsesstedet på et kart før du leser den nærmere beskrivelsen. Avstanden mellom gjenstandens hjemsted og museumsbygningen kan åpne et nytt spørsmål om hvem som samlet inn materialet og hvorfor.

Tenk deretter på paviljongen som en egen museumsgjenstand. Den står fremdeles der de skiftende institusjonene brukte den. Det er en helt annen type kilde enn noe som er flyttet til en monter. Sammen gir disse to kildene rom for både den store landsdelen langs Amur og en ganske liten bygning med sin egen omskiftelige historie.

Avstandene i byområdet rundt Transfiguration Cathedral

Dormition Cathedral, Khabarovsk ligger omtrent 1,1 kilometer nordvest for Transfiguration Cathedral i luftlinje.

Transfiguration Cathedral (religiøst bygg). I arkitekturen finner du trekk fra neorussisk arkitektur.

Dormition Cathedral, Khabarovsk (religiøst bygg). I arkitekturen finner du trekk fra neorussisk arkitektur.

Byen som fikk plass på en seddel

Mange har sett Khabarovsk før de har funnet byen på et kart. På den eldre russiske femtusenrubelseddelen står statuen av Nikolaj Muravjov-Amurskij over elvebredden. Snu seddelen, og du får se broen over Amur. Begge motivene peker mot samme by, men de er sett fra forskjellige steder. Statuen hører til høyden ved den sentrale promenaden. Jernbane- og veiforbindelsen krysser elven et godt stykke lenger nord. Det er derfor vanskelig å finne den ene fotovinkelen som rommer alt man tror man husker fra seddelen.

Sentralbanken ga denne utgaven ut i 2006 som en del av en eldre seddelserie. I 2023 kom en femtusenrubelseddel med andre motiver, nå fra Ural. På den ene siden er grensen mellom Europa og Asia markert, på den andre finnes et monument fra Tsjeljabinsk. En eldre og en yngre reisende kan dermed beskrive to helt forskjellige steder selv om begge husker riktig valør. Fra Norge er sentralbankens bildearkiv et enkelt sted å sammenligne motivene. Særlig elvebredden på den eldre seddelen er interessant å se ved siden av et nyere byfotografi tatt fra vannet.

Da den siste store broen kom på plass

I 1916 sto en jernbanebro over Amur ved Khabarovsk ferdig. Frem til da kunne togtrafikk mot Stillehavet gå gjennom Mandsjuria. Broen gjorde det mulig å holde den sammenhengende ruten gjennom russisk territorium. Det forklarer hvorfor man ser forskjellige sluttdatoer for den transsibirske jernbanen i bøker og jernbanemuseer. Noen følger den første gjennomgående forbindelsen, andre følger den traseen linjen senere ble kjent for. Et kart der landegrensene følger med, er langt mer opplysende enn én enkelt strek fra Moskva til Vladivostok.

Etter ombygging av elvekryssingen ble et omkring 127 meter langt spenn fra den gamle broen bevart på land. Det ble et hovedstykke i bromuseet. Se først på hvordan stålet danner en rekke trekanter. På en liten illustrasjon av hele broen blir de nesten borte, mens et menneske ved siden av spennet viser hvor store de enkelte delene er. Museumsspennet kan studeres fra siden og nedenfra uten at et tog passerer. Broen som fører dagens trafikk, har andre funksjoner og en annen utforming. Et fotografi av det frakoblede spennet er følgelig ingen dokumentasjon på at det mangler et stykke ute i elven.

Sammenlign gjerne med et bilde av klippen ved den sentrale bredden. For den som reiste med båt, kunne høyden over vannet fortelle at man nærmet seg Khabarovsk. For en togreisende vestfra ble møtet med byen formidlet av det langt større ingeniørarbeidet ute over strømmen. Samme elv ga altså byen en ferdselsvei og stilte jernbanebyggerne overfor en hindring. Det går tydelig frem når man følger sporet over Amur mot hovedstasjonen Khabarovsk-1. Stasjonen ligger inne i byen, med et stykke vei videre ned til vannet.

Hva kan man sy av fiskeskinn?

I Grodekov-museet finnes et kvinneplagg fra nanaifolket, laget i Amur-regionen i andre halvdel av 1800-tallet. På avstand kan det se ut som en forholdsvis lett frakk med dekor på overflaten. Katalogen forteller at håndverkeren sydde den av fiskeskinn og brukte blant annet maling, metall og påsydde utsmykninger. Hele gjenstanden måler 110 ganger 151 centimeter slik museet har registrert den. For å lage en slik flate måtte mange mindre skinnstykker settes sammen. Det er et arbeid som forsvinner litt hvis man bare ser på fargene i mønsteret.

Se særlig etter overgangen fra bolen til ermene og kantene der plagget får en ny farge. Et skinn har en bestemt form og lengde. Den som syr, må avgjøre hvor skjøtene kan ligge, hvilke partier som må bevege seg med kroppen, og hvor utsmykningen får best plass. Et museumsfoto flatt på en bakgrunn avslører noen av disse valgene bedre enn et bilde av frakken i bruk. Samtidig ser man mindre av hvordan plagget faller når en person beveger seg. I katalogen er 1932 registrert som året det kom inn til museet. Det er en annen opplysning enn når det ble sydd.

Grodekov-museets samling omfatter flere av folkene som bor langs Amur og sideelvene. En vinterfrakk fra udege-folket er for eksempel dekorert med kinesiske mynter og farget med avkok av orebark. I materiale om ultsjisk håndverk omtales blant annet bruken av skinn fra laks og karpe. Når en varebeskrivelse fra Fjernøsten bare sier «fiskeskinn», kan den altså dekke ulike arter, fremgangsmåter og lokale tradisjoner. Navnet på folket, stedet og den enkelte håndverkeren der det er kjent, er viktigere enn å gi alt samme merkelapp.

Amur under overflaten

En egen del av museet går under navnet Amur-museet. Der blir det lettere å forstå hvorfor så mye av livet i regionen dreier seg om fisk. Museet beskriver akvarier med arter fra elven og en annen utstilling de kaller et tørt akvarium. I det tørre akvariet er det preparerte fisker, slik at gjestene kan sammenligne kroppsform og plassering av finner på dyr som ellers sjelden ville holdt seg rolig ved siden av hverandre. Samlingen har også en stor modell av kalugaen, en av størartene i vassdraget.

Modellen gir fisken sin rette målestokk for et publikum som ellers forbinder stør med små fotografier i en bok. Den viser samtidig hvorfor man må lese skiltet før man tolker et bilde fra en utstilling. At en modell av en fullvoksen fisk har en bestemt størrelse, betyr ingenting om hvor stor den levende fisken i nabokaret er, eller hvor vanlig store individer er i elven. Setter man fiskesamlingen ved siden av frakken i etnografisalen, får Amur to nokså forskjellige roller. Det som for en zoolog er hud og finner, kunne for en dyktig håndverker også være et råmateriale til klær.

To museer ved samme elv

Kunstmuseet for det russiske fjerne østen har en annen samling enn Grodekov-museet. Kunstmuseet åpnet i 1931 med verk fra store samlinger i Moskva og St. Petersburg som en del av grunnlaget. I tillegg viser museet kunst og bruksgjenstander fra folk i regionen. Et maleri i en gammel katalog fra Khabarovsk kan derfor godt være laget i Europa, mens en rikt dekorert gjenstand fra Amur kan være registrert som kunst i det ene museet og som etnografi i det andre.

Ved elvebredden bygger byen dessuten et nytt kunstmuseum. Utbyggingsselskapet bekreftet våren 2026 at arbeidet pågikk. Bilder fra arkitektkontoret viser hvordan de tenkte seg møtet mellom huset, parken og vannet, med forbindelse mellom ulike nivåer i terrenget. Ser du illustrasjoner av en helt ny museumsbygning i Khabarovsk, er det derfor verdt å se hvem som har laget bildet. En arkitekttegning kan vise en planlagt utstilling lenge før gjenstandene er flyttet inn.

Helleristningene ved Sikatsji-Aljan

Omtrent seks mil nedenfor Khabarovsk, på Amurs høyre bredd, finnes helleristningene ved Sikatsji-Aljan. Her er mange av motivene hogd i mørke basaltblokker på elvebredden. Det er en annen situasjon enn ved et fast, glatt bergfelt slik mange kjenner det fra Norge. Når elven går høyt, kan vann dekke motivene. Is, strøm og flom kan også endre forholdet mellom steinene. Under slike forhold er et fotografi av en tydelig maskeform på en tørr blokk et øyeblikksbilde, selv om selve ristningen er gammel.

Forskere undersøkte blant annet følgene av den store flommen i 2013. Senere ble terrenget fotografert fra luften flere år på rad. Slike serier gir mulighet til å kjenne igjen en bestemt stein på form og plassering i forhold til de andre. Det er avgjørende hvis målet er å følge hva vannet og isen faktisk gjør, og å skille fysisk flytting fra det at hele bredden tar seg annerledes ut ved en annen vannstand. I en billedtekst kan Sikachi-Alyan, Sikachi-Alian og andre bokstaveringer vise til samme sted. Ingen av dem betyr at steinene ligger på promenaden inne i Khabarovsk.

Fra januar til juli i Khabarovsk

Forskjellen mellom vinter og sommer ved Khabarovsk er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -22,8 °C, mens juli ligger på 21,7 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 134 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 13 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar-20,6 °C45 mm
Mars–mai2,3 °C133 mm
Juni–august19,9 °C352 mm
September–november2,8 °C150 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Khabarovsk?

FN anslår 543 422 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 162 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 3 400 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 27 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 15 kilometer.

I 1975 var anslaget for Khabarovsk om lag 516 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 28 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.