Storbyguiden.net

Khan Yunis sør på Gazastripen

Khan Yunis ligger i den sørlige delen av Gazastripen. Byen, flyktningleiren med samme navn og det større guvernementet er forskjellige geografiske enheter. Krigen og gjentatte fordrivelser gjør at et modellert anslag for 2025 ikke forteller hvor mange som oppholder seg på stedet nå. UD fraråder alle reiser til Gaza.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 601 421 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Khan Yunis» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Ødelagte bygninger langs al-Seqaly-gaten i Khan Yunis.
Ødelagte bygninger langs al-Seqaly-gaten i Khan Yunis (2024) Foto: Rawanmurad2025 · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Byen og leiren

UNRWA bruker Khan Younis Camp om en bestemt historisk flyktningleir ved byen. Meldinger om byen eller guvernementet kan derimot dekke langt flere områder. Les dato, avsender og geografisk nivå sammen når du bruker kart fra humanitære organisasjoner.

Historiske kart og dagens forhold

En historisk byguide kan vise marked, gamle bydeler og forbindelser til kysten. Den gir ingen pålitelig informasjon om farbare veier eller fungerende tjenester under krigen. Norske myndigheter har svært begrensede muligheter til å hjelpe borgere i Gaza.

Les UDs reiseinformasjon for Palestina.

Hvorfor byen heter Khan Yunis

En khan var et vertshus eller karavanserai for reisende og handelsmenn. Byen fikk navn etter anlegget som emir Yunis al-Nawruzi lot oppføre under mamlukksultanen Barquq mot slutten av 1300-tallet. Det lå på forbindelsen mellom Kairo og Damaskus. For en reisende betydde et slikt stopp mer enn et sted å sove. Dyr, varer og mennesker måtte få plass omkring en felles gård. Når flere reisende kom tilbake til det samme stedet, kunne handel og bebyggelse få et tyngdepunkt der.

Anlegget omtales både som en khan og som Barquqs festning eller borg. Ordene gir nokså ulike bilder i hodet, men kan her vise til den samme monumentale kjernen. Den dokumenterte innskriften ved porten er en viktig ledetråd til hvem som bestilte bygget og når det ble reist. Fotografier og tegninger i Museum With No Frontiers' katalog kan leses som dokumentasjon av denne historien. De har sin egen datering og forteller ikke i hvilken stand bygningene er etter nyere krigsskader.

Et hus, en by og en leir

Det langvarige handelsstedet og flyktningleiren med navnet Khan Younis har svært forskjellige historier. For familier i leiren kan det opprinnelige hjemstedet et annet sted i Palestina fortsatt ha en viktig plass i fortellingen. Et fødested, en senere adresse og stedet der en familie har søkt tilflukt, kan derfor være tre forskjellige opplysninger. Det blir særlig tydelig når man legger et eldre bykart ved siden av en datert oversikt fra UNRWA eller OCHA. Ingen av dem gir alene et fullstendig bilde av menneskene som har bodd i Khan Yunis.

Avstandene i byområdet rundt Masjid as Salām

Tall al Fajim ligger omtrent 3,9 kilometer øst for Masjid as Salām i luftlinje.

På kartet finner du Masjid as Salām (moské) og Tall al Fajim (høyde).

Verdensarv ved Khan Yunis

Saint Hilarion Monastery/ Tell Umm Amer ble skrevet inn på verdensarvlisten i 2024. UNESCOs kartpunkt ligger rundt 13 kilometer fra bypunktet ved Khān Yūnis i luftlinje, mot nordøst.

Begeret og blekkhuset ved porten

I den arkitektoniske dokumentasjonen av karavanseraien i Khan Yunis finnes to små tegn som er lette å overse. Det ene forestiller et beger, det andre et blekkhus. Sammen forteller de om oppgavene emir Yunis al-Nawruzi hadde ved det mamlukkiske hoffet. Han hadde tjent som munnskjenk og som sekretær. Da han lot anlegget oppføre i 1387, kunne disse merkene identifisere byggherren også for den som hadde lettere for å tyde et bilde enn en lang innskrift. Bynavnet gjemmer mannens fornavn. Porten føyer to av yrkene hans til historien.

En eldre planskisse gir en god forklaring på hvorfor stedet trakk folk til seg. Nede ved gårdsrommet kunne handelsfolkene sette fra seg last og stille dyrene i stall. I etasjen over lå rom der de reisende kunne sove, og anlegget hadde sin egen moské. Det var altså tenkt for mennesker som skulle fortsette etter en rast. Samtidig trengte et slikt sted folk som ble værende. Noen måtte skaffe fôr, sørge for vann og ta imot varer. På veien mellom Egypt og Levanten samlet både handel og postgang seg her. Etter hvert ble navnet på et herberge betegnelsen på et langt større bysamfunn.

Ser du et fotografi av porten, legg merke til vekslingen mellom stein i forskjellige farger. Den historiske katalogen bruker ordet ablaq om slike skiftende bånd. Sammen med den skårne dekoren og tekstfeltene gjør de at fasaden står frem som noe mer enn en inngang til et lager. Men fotografiet kan være mye eldre enn nettkatalogen som viser det. Allerede i den eldre dokumentasjonen var deler av bygningskomplekset forsvunnet. En rekonstruksjon av hvordan gården fungerte i middelalderen og en datert registrering av hvilke deler som er bevart, svarer på forskjellige spørsmål.

Hva ble dyrket mellom byen og sjøen?

Vest for Khan Yunis ligger al-Mawasi ved Middelhavet. Navnet er blitt kjent gjennom meldinger om mennesker som ble fordrevet dit under krigen. Men det hører også hjemme på et jordbrukskart. I eldre beskrivelser av Khan Yunis-delen av al-Mawasi står guava frem som en viktig avling, sammen med blant annet poteter, søtpoteter, løk og dadler. Det lokale handelskammeret beskriver også sitrus, grønnsaker og daddelpalmer som en del av næringshistorien til guvernementet. En eldre skildring av dyrkingen forteller om et sted der folk levde og arbeidet lenge før teltområdene kom.

Det er en vesentlig forskjell mellom å miste en grønnsakavling og å miste en frukthage. En grønnsak kan sås igjen hvis det finnes frø, vann og tilgang til jorda. Et frukttre må dessuten få flere vekstsesonger før det kommer tilbake i produksjon. Et drivhus uten vanningsutstyr gir heller ikke nødvendigvis mat selv om taket står. Disse forskjellene er viktige i Khan Yunis, der byens marked var avhengig av ulike typer produksjon i omlandet. Et enkelt tall for skadet jordbruksareal sier lite om hvor raskt den enkelte bonde kan få en inntekt igjen.

FAO og FNs satellittsenter sammenholdt sommeren 2026 to spørsmål om jordbruksarealet på Gazastripen. Var det fysisk skadet, og var det tilgjengelig? Et jordstykke kan falle utenfor bruk på begge grunnlag, men de to årsakene krever ulike løsninger. I analysen per 24. juni var bare tre prosent av dyrkingsarealet for hele Gazastripen både tilgjengelig og uskadd. Khan Yunis og Deir al-Balah var blant områdene der arealet som var både tilgjengelig og uskadd hadde falt mest. Prosenttallet gjelder hele Gazastripen på dette tidspunktet. Det kan ikke brukes som et mål på hvor mange gårder i byen som drives i dag.

En drakt fra Khan Yunis

En bevart palestinsk thobe kan leses fra flere kanter. Se først på stoffet som selve kjolen er skåret i, deretter på det broderte brystfeltet, ermene og sømmene. Det palestinske museet har i sin presentasjon Women of Gaza stilt drakter fra Khan Yunis sammen med eksempler fra blant annet Gaza by og Deir al-Balah. I samme sammenheng viser museet også tekstiler vevd i Majdal og hodeplagg fra beduinske miljøer lenger sør. Det gjør det mulig å sammenligne ting som ellers fort kan havne under én enkelt museumsetikett med ordet «Gaza».

At en kjole knyttes til Khan Yunis kan si noe om hvor den ble laget eller brukt. Det forklarer ikke uten videre hvor stoffet ble vevd, eller om personen som bar den bodde på det samme stedet hele livet. For familier som har flyttet flere ganger, kan et plagg være blant de få tingene som forbinder flere hjem. Da er også opplysningene om eierskap viktige. Et fotografi viser snitt og sting. Et navn eller en bevart opplysning om hvem som leverte kjolen til en samling, kan gi den en plass i en konkret familiehistorie.

Da innbyggerne laget sitt eget museum

Al-Qarara-museet nær Khan Yunis begynte i 2016 som et lokalt initiativ. Kunstnerne Mohamed og Najla Abu Lahia var sentrale i arbeidet. Samlingen tok form gjennom funn, håndverk og gjenstander folk i området hadde tatt vare på. Her fikk både mynter, tekstiler og gamle redskaper plass. For en beskrivelse av Khan Yunis er dette særlig interessant fordi det forteller hva folk fra området selv ønsket å gi videre. Det som i en families hånd kunne se ut som et alminnelig arbeidsredskap, fikk i museet en sammenheng med andres fortellinger om det samme arbeidet.

I dokumentasjonen etter krigsskadene er det nyttig å skille mellom museet som bygning og museet som samling av enkeltgjenstander. Et fotografi av en skadet utstillingssal forteller ikke hvor mange av tingene som senere kunne finnes igjen. Konservatorer og frivillige har arbeidet med å dokumentere og redde materiale fra flere samlinger i Gaza. For dem handler det også om å bevare forbindelsen mellom en gjenstand og opprinnelsen dens. Hvis en eske med mynter blir reddet, men merkelappene går tapt, kan en viktig del av det lokale museets arbeid likevel være borte.

Foreningen Mayasem og gruppen som kaller seg Guardians of Culture tok også dette arbeidet ut av museumsrommet. I juni 2025 ble barn fotografert mens de deltok i prosjektet «Den lille arkeologen» i Mawasi al-Qarara. Bildet viser dermed en helt annen form for undervisning enn et klassebilde tatt på en av skolene i flyktningleiren. Det forteller hvem som tok initiativet og hva barna fikk arbeide med, selv på et tidspunkt da selve museet hadde fått store skader.

Hva betydde en adresse i flyktningleiren?

Mange av dem som først kom til leiren vest for Khan Yunis i 1948, hadde flyktet fra området rundt Bir Saba, også kjent som Beersheba. UNRWA oppgir at 86 987 palestinske flyktninger var registrert ved leiren før oktober 2023. Tallet gjelder et administrativt register. Det sier ikke at nøyaktig så mange mennesker befant seg innenfor en blå strek på kartet en bestemt kveld. Det kan heller ikke legges til FNs anslag for det sammenhengende byområdet som om leiren var en egen by langt unna.

I UNRWAs dokumentasjon ligger et fotografi av leiren fra 2022 ved siden av et bilde av ødelagte bygninger fra 2024. Den første datoen er viktig også for den som først og fremst vil forstå det andre bildet. Leiren hadde faste boliger og sine egne arbeidsplasser, skoler og hverdagsrutiner. De midlertidige teltene som senere ble reist i al-Mawasi under gjentatte fordrivelser, har en annen historie. Å bruke «leiren ved Khan Yunis» om begge deler kan viske ut både den gamle adressen og selve forflytningen. Et familienavn, et stedsnavn og datoen for et fotografi kan til sammen si mer om menneskers vei gjennom denne delen av Palestina enn en udatert opptelling av telt.

Når er det varmest ved Khan Yunis?

August er varmest i klimagrunnlaget for Khan Yunis, med 27,4 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 14,5 °C. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 55 millimeter i måneden. Juni ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 26 prosent av hele årsmengden faller i januar alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar15,3 °C131 mm
Mars–mai18,9 °C34 mm
Juni–august26,3 °C0 mm
September–november23,8 °C47 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Khan Yunis?

FN anslår 601 421 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 107 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 12 kilometer øst–vest og 15 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Khan Yunis om lag 77 000. Tallet for 2025 er omtrent 7,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.