Spor fra flere samfunn
I beskrivelsen av citadellet opptrer boliger, religiøse bygg og gravminner side om side. De forteller om ulike språk og trosretninger i byen. Endringer og rivninger har satt dype spor. Et eldre fotografi av en gate er dermed også et historisk dokument, særlig når et hus eller et helt kvartal senere er borte.
Hva UNESCO-oppføringen betyr
Irak har meldt citadellet inn på sin tentative liste over mulige verdensarvsteder. Den oppføringen gir bakgrunn om landskap, arkitektur og byen på høyden. Den er forskjellig fra en endelig innskrivning på verdensarvlisten og sier heller ikke hvilke bygninger som til enhver tid er tilgjengelige. Se UDs reiseinformasjon for Irak.
Tre strøk på samme høyde
I Iraks dokumentasjon av Kirkuk-citadellet er anlegget delt i tre. Al-Midan ligger mot nord, Aghaliq opptar midtpartiet, og Hammam har navn etter et stort bad i sør. Å kjenne disse navnene forandrer bildet av hva høyden har vært. Den rommet både boliger og fellesfunksjoner, og de som bodde her, hadde adresser og nabolag innenfor det som ofte framstilles som ett enkelt monument. Alderen på selve badehuset er usikker.
Terrenget hever seg over dalen til Khasa. På historiske oversikter går den vestre porten også under navnet Toub Qabu. Høydeforskjellen forklarer hvorfor trappene og portene fikk så stor betydning når folk skulle mellom bebyggelsen på toppen og elveområdet nedenfor. Den som ser på et eldre bilde av Kirkuk, får ofte mer igjen for å lete etter denne kanten i landskapet enn etter formen på én bestemt bygning.
Hvor gammel er Kirkuk?
Historikere har foreslått ulike opphav for citadellet, blant annet med henvisning til kileskrift og assyriske herskere. En tidlig omtale av en bosetning og et byggetidspunkt for de murene man kan se på et fotografi, er to forskjellige opplysninger. De bør heller ikke samles til én sikker grunnleggelsesdato. Irak har presentert citadellet på sin foreløpige verdensarvliste. Det gir tilgang til landets beskrivelse av gateinndeling og bygningshistorie og forklarer hvorfor Kirkuk dukker opp i søk hos UNESCO selv om den statusen er forskjellig fra verdensarvstedet i Erbil.
En bro over en vinterelv
Et fotografi i Library of Congress viser Kirkuk med den gamle broen over Khasa i 1932. Den engelske bildeteksten kaller vannløpet en «winter torrent», et stridt vinterløp. I katalogen står også en håndskrevet opplysning om at fotografiene i serien ble tatt mellom slutten av september og midten av oktober. De to opplysningene kan godt høre sammen. Den ene beskriver hva som kjennetegner et vannløp deler av året, den andre omtrent når fotografen var på stedet. For en norsk leser som er vant til elver med vann gjennom hele året, er det en nyttig inngang til å forstå hva en bro kan bety i Kirkuk.
Prøv å følge linjen fra bredden inn mot broen på arkivbildet av Kirkuk. En fotograf som vil vise et stort byggverk, kan velge en vinkel der åpningene kommer tydelig frem. En person som selv husker byen, vil kanskje først legge merke til hvilken side av elva veien førte til. Et familiebilde kan opplyse om dette selv når selve broen bare skimtes i bakgrunnen. Skriv gjerne ned hvem som kjente igjen stedet, og om de husket det fra tørketiden eller etter regn. En endring i vannføringen kan få samme utsikt til å virke mer fremmed enn et skifte i kameravinkel.
Da høyden rommet et helt nabolag
I 2018 fortalte Iyad Tariq, som ledet kulturminneforvaltningen i Kirkuk og selv hadde vokst opp på citadellhøyden, om hvordan han husket den som barn. Der fantes skole, steder å spise, kafeer og et marked. Han husket også familiene som bodde der. Det er en annen målestokk enn den en arkitekt bruker når høyden skal måles opp. To mennesker som kaller citadellet «sentrum», kan mene både det stedet som ligger midt på et bykart, og stedet der man visste hvem som alltid satt utenfor den samme kafeen etter arbeidstid. Det siste kan være vanskeligere å rekonstruere enn omrisset av en port.
Al-Qaysariyah er markedsnavnet som dukker opp i Iraks beskrivelse av kulturmiljøet. I bildesamlingen ved Texas Tech University finnes et fotografi katalogisert som markedet ved Kirkuk-citadellet. Det er et godt supplement til en oversikt som ellers kan bli dominert av moskeer og monumentale innganger. Se etter hvor grensen går mellom selgerens plass og rommet for de forbipasserende. En handelsgate må gi kunden anledning til å stoppe samtidig som andre kan passere. I et gammelt bymiljø kan en liten endring i bredden på en bod eller et takutspring derfor forandre mer av gateopplevelsen enn en ny farge på en stor fasade.
Qishla er et annet stedsnavn som gjerne opptrer sammen med citadellet i omtaler av Kirkuks kulturarv. Dette var vinterkvarteret for den osmanske garnisonen, bygd i 1863. FN besøkte de to stedene i samme undersøkelse i 2018, men de har ulik opprinnelse og bruk. Den ene adressen viser til et avgrenset anlegg fra en bestemt forvaltningsperiode. Den andre viser til et helt bymiljø med mange lag. En beretning om behov for restaurering i 2018 er dessuten en kilde til tilstanden akkurat da. Skal et nyere fotografi dateres, er det nødvendig å lete etter flere holdepunkter enn at motivet ser gammelt eller skadet ut.

Når en avtale kunne ligge i hånden
Sørvest for Kirkuk ligger Yorghan Tepe, stedet som i oldtiden het Nuzi. Her har arkeologer funnet arkiver fra husholdninger i det andre årtusen før vår tidsregning. Små leirtavler med kileskrift kunne dokumentere familiens rettslige og økonomiske forhold. I en utstilling ved Bowdoin College ble fire tavler fra et privat familiearkiv vist sammen. Det gjør en forskjell for hvordan vi leser dem. En enkelt avtale kan fortelle hva to parter gjorde ved én anledning. Flere avtaler fra samme krets kan gi et bilde av hvem som inngikk forpliktelser over tid, og hvilke spørsmål det var viktig nok å få skrevet ned.
Typen dokument har også betydning. I tekster fra området finnes adopsjon både som et familieforhold og i juridiske ordninger knyttet til overføring av eiendom. Et ord som ved første øyekast ser ut til å fortelle hele historien, må derfor leses sammen med hva avtalen faktisk regulerte. Hvem kunne bruke jorda? Hva skulle den andre parten gi eller gjøre? Hvem var vitne? Slike spørsmål gjør teksten begripelig uten at vi behøver å late som samfunnsforholdene ved Nuzi var de samme som i en moderne irakisk eller norsk familie. Nuzi er et eget arkeologisk sted i området rundt Kirkuk, ikke et tidligere navn på et av strøkene inne i citadellet.
Et seglavtrykk på en tavle gir enda et lag med informasjon. Skriveren trykket tegn inn i fuktig leire. Et segl kunne i tillegg sette et motiv som knyttet dokumentet til en person eller en myndighet. Det ene er lett å oppfatte som «tekst» og det andre som «bilde» i et museumsfoto. For dem som brukte avtalen, kunne begge være nødvendige for at noen skulle godta den. Ved å se på kanten i stedet for bare midtfeltet kan man også forstå hvor liten gjenstanden er. Dette var et dokument som kunne flyttes mellom hus og oppbevares sammen med andre, lenge før papirarkivet ble en selvfølgelig del av en by.
To motiver fra samme år
I den samme fotosamlingen som inneholder brobildet, finnes også opptak fra oljeselskapets område i 1932. Betegnelsen Baba Gurka i katalogen viser til stedet som i andre tekster gjerne skrives Baba Gurgur. Å ta vare på begge skrivemåtene gjør det lettere å finne igjen materialet. Hold gjerne industribildet ved siden av brobildet på skjermen. Fotografen kunne på en og samme reise samle inn motiver fra en by med en etablert elvekryssing og fra et industrimiljø som var i ferd med å gjøre Kirkuk kjent langt utenfor Irak. Etterpå kan katalogene få det til å se ut som to helt atskilte historier.
Det som mangler i et industrifoto er gjerne like interessant som det som er tatt med. Et bilde laget for å vise omfanget av et selskaps virksomhet, sier lite om hva arbeiderne spiste etter skiftet, hvilket språk naboene snakket sammen eller hvor barna gikk på skole. Der utfyller Tariqs erindringer om kaféene og skolen på høyden det tekniske bildet. Det betyr mye for måten Kirkuk blir presentert på. Dersom alle bildene i en oversikt kommer fra et oljeselskap eller fra en kulturminneforvalter, er det i stor grad deres valg av motiver som styrer hva leseren får vite om byen.
Kirkuk i en digital samling
Har du noen gang forsøkt å finne en by på gamle postkort, vet du hvor mye et stedsnavn kan skifte form. Library of Congress bruker blant annet Karkūk som emneord. Nuzi kan være registrert under funnstedet Yorghan Tepe, og en britisk katalog kan ha en eldre stavemåte for Khasa. Prøv derfor både navnet på byen, vannløpet og den enkelte bygningen når du søker. Ta vare på katalognummer og dato sammen med motivet. Det er en praktisk måte å bli kjent med Kirkuk på så lenge norske myndigheter fraråder alle reiser til Irak, og den kan gi en familie flere innganger til en lokalhistorie som er spredt over institusjoner i flere land.
Et siste holdepunkt er selve materialet i arkivet. Brobildet stammer fra et nitratnegativ. Det du ser på nettsiden, er en digital gjengivelse av dette bestemte opptaket. Et avtrykk på en leirtavle må på sin side belyses slik at de grunne fordypningene blir synlige. En nesten usynlig strek i ett fotografi av tavlen kan bli tydelig med lys fra en annen side. Det er verdt å huske før du avskriver en detalj som usikker ut fra en liten forhåndsvisning.
Avstandene i byområdet rundt Great Mosque of Kirkuk Citadel
Kirkuk citadell ligger omtrent 150 meter nordøst for Great Mosque of Kirkuk Citadel i luftlinje. Sāḩat al Iḩtifālāt ligger 5,6 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sørvest.
På kartet finner du Great Mosque of Kirkuk Citadel (moské), Kirkuk citadell (historisk anlegg), Jisr ash Shuhada’ (bru) og Sāḩat al Iḩtifālāt (torg eller marked).
Temperatur og nedbør ved målestasjonen Kirkuk
I juli når temperaturen normalt 43,8 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på 5,2 °C. Januar har mest nedbør, 66,6 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 338 millimeter.
| Måned | Middel av døgnmaksimum | Middel av døgnminimum | Nedbør |
|---|---|---|---|
| Januar | 14,4 °C | 5,2 °C | 66,6 mm |
| Februar | 16,4 °C | 6,4 °C | 54,7 mm |
| Mars | 21,0 °C | 10,7 °C | 50,7 mm |
| April | 27,0 °C | 14,9 °C | 37,8 mm |
| Mai | 34,4 °C | 21,1 °C | 14,0 mm |
| Juni | 40,7 °C | 26,4 °C | 0,1 mm |
| Juli | 43,8 °C | 29,3 °C | 0,3 mm |
| August | 43,6 °C | 28,9 °C | 0,0 mm |
| September | 38,6 °C | 24,6 °C | 0,7 mm |
| Oktober | 31,6 °C | 19,5 °C | 14,9 mm |
| November | 22,9 °C | 11,5 °C | 43,1 mm |
| Desember | 16,6 °C | 6,7 °C | 54,9 mm |
Normalperiode 1991–2020. Stasjon Kirkuk, WMO 40621. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.
Hvor stort er byområdet rundt Kirkuk?
FN anslår 1 153 160 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 118 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 9 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 17 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 12 kilometer.
I 1975 var anslaget for Kirkuk om lag 118 000. Tallet for 2025 er omtrent 9,7 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
