Ambabai er også Mahalaxmi
Når noen i Kolhapur viser vei til Ambabai og en annen peker mot Mahalaxmi, kan begge mene akkurat den samme helligdommen. Det er greit å vite før du bestiller transport eller prøver å få en hel gruppe til å møtes ved riktig port. Tempelet står i et tett besøkt område med butikker og spisesteder rundt. Kom gjerne før dagen blir svært varm og avtal et gjenkjennelig møtepunkt litt utenfor den travleste inngangen. Distriktets reiseoversikt for Kolhapur bruker begge navn i omtalen av dette pilegrimsmålet.
Førsteinntrykket kan være køen, blomstene og stemmene i gatene. Når du har kommet nærmere, legg merke til hvor forskjellig den mørke steinen tar seg ut der solen treffer, og der den forsvinner inn under taket. Tilbedere kommer hit for et møte med gudinnen. Hvis køen beveger seg, følg med gjennom det sentrale området og ta heller tid til å betrakte resten av anlegget etterpå. Det er lettere å få ro til å se et bygg hvis man ikke samtidig forsøker å holde en plass der andre ønsker å komme til.
Et par sandaler og et lokalt måltid
I handelsområdet kan du se etter Kolhapuri chappal. Disse åpne skinnsandalene kan være enkle eller utsmykket, og både såle, remmer og tåfeste fortjener et blikk. Prøv et par og se på hvordan skinnet er festet før du bestemmer deg. Spør gjerne om butikken selger egne varer eller henter fra verksteder i nærheten. På en tur der man ellers ser mange gjenstander bak glass, er det fint å få holde et stykke lokalt håndverk som fortsatt har en helt ordinær oppgave.
Et måltid i Kolhapur har sine egne kjennetegn. Tambda rassa er en rød, krydret kraft eller saus som gjerne følger kjøtt. Pandhra rassa er den lysere varianten. Prøv en liten skje av hver før du blander dem inn i resten av maten. Det får fram at forskjellen handler om både aroma og smak, i tillegg til farge. Vil du heller ha en lettere matpause, kan du se etter Kolhapuri misal, en krydret belgfruktrett med sprøtt tilbehør. Spør hvor sterk kjøkkenets versjon er. To steder kan bruke det samme navnet og lage svært ulike tallerkener.
Palasset med klokketårnet
New Palace ligger på en annen adresse enn tempelområdet. For å unngå å havne ved feil bygning kan du oppgi både New Palace og Chhatrapati Shahu Museum. Huset ble reist mot slutten av 1800-tallet, og mørk stein, klokketårn og mange ulike bygningsledd gir et helt annet inntrykk enn det man får blant butikkene ved Ambabai. Gå litt tilbake på plassen utenfor før du går inn. På avstand er det lettere å se hvordan et bygg som skulle romme en fyrstes hushold, samtidig var en offentlig markering av makt.
Museumsdelene gir innblikk i hoffet og hverdagen til den tidligere herskerfamilien. Se etter hvor en mottakelse kunne foregå og hvilke gjenstander som knyttes til en bestemt person. Når utstillingen viser våpen, møbler eller bilder av seremonier, noter gjerne forskjellen mellom det som var laget til daglig bruk og det som var ment å bli sett av et publikum. Avklar hvilke deler av palasset som er åpne før du setter av et bestemt antall timer. Distriktets informasjon om historiske bygg og besøkssteder hjelper deg å holde palassene og de øvrige navnene i byen fra hverandre.
Bryterne i Kolhapur
Kusti er den lokale betegnelsen du møter på bryting. Under herskeren Shahu fikk Kolhapur et stort permanent sted for brytekamper, Khasbag. Det sier noe om hvordan ambisjonene rundt palasset også fikk uttrykk i livet ute i byen. En idrett som krevde plass, trening og tilskuere fikk et eget anlegg. Det står som en påminnelse om at hoffets interesse for kropp og konkurranse gikk ut over samlingene som i dag fyller museumsrommene.
Før du legger inn en kamp i reiseplanen, finn ut om det faktisk er et arrangement mens du er der. Det samme gjelder hvis du har hørt om et treningssted som tar imot besøk. En bryteøvelse er først og fremst arbeid for utøverne. En bekreftet anledning til å se på kan være verdt å flytte rundt på et måltid for. Er det ingenting på programmet, kan du nøye deg med å se hvor arenaen ligger og fortsette vestover til Rankala.
Rankala eller en dag oppe ved Panhala
Rankala ligger vest for Ambabai-tempelet og er et populært sted å tilbringe kvelden. Ved vannet får du plass til å gå uten stadig å måtte velge mellom nye porter. En kort tur langs bredden og noe å spise er et godt punktum etter palasset eller basaren. Hvis du vil se kontrasten til tempelområdet på en kort dag, kan du gjøre nettopp dette framfor å bli hentet for enda et museumsbesøk før stengetid.
Panhala-fortet utenfor byen er et annet valg, helst for en egen halvdag eller mer. Her oppe får du se en befestet høyde med porter, magasiner og bygninger knyttet til en helt annen strategisk situasjon enn New Palace. Legg inn veien ut og tilbake når du vurderer hvor mye dere rekker. Med to netter kan du gi Ambabai, håndverket og maten den første dagen og bruke den neste på Panhala før en ny kveld i Kolhapur. Da får en by kjent for sine sterke smaker også vist hvordan den har brukt både stein, skinn og muskelkraft gjennom generasjoner.
Sukkeret som selges i blokker
I en matbutikk i Kolhapur kan du be om å få se gur, også skrevet gul på lokale varer. Dette er jaggery, konsentrert sukkerrørsaft som kan selges i faste blokker. Den lyse eller mørkere gylne overflaten og den litt smuldrete kanten er en annen form for sukker enn de hvite krystallene i en norsk sukkerskål. Be om å få smake en liten bit hvis butikken tilbyr det. Smaken har mer til felles med sirup og karamell enn utseendet på blokka først skulle tilsi. En liten pose er også langt enklere å ta med på toget enn en hel blokk beregnet for storkjøkken.
Rundt Kolhapur er sukkerrør både jordbruk, industri og handel. Distriktet har lenge hatt produksjon av jaggery side om side med sukkerfabrikker og produsentsamvirker. I den historiske handelsoversikten over distriktet står gur på listen over viktige markedsvarer sammen med blant annet jordnøtter, ris og sorghum. Det gir et annet bilde av byen enn tempel- og palassruten alene. En råvare som virker beskjeden i butikkhylla har bundet omlandets dyrkere, transportører, grossister og små forretninger sammen. Kjøper du en lokal søtsak, spør hvilket søtningsmiddel som er brukt. Det er ikke gitt at to biter med samme brunfarge er laget på samme måte.
Fra et halssmykke i Kolhapur til sølvsmedene i Hupari
Gullsmedbutikkene forteller en annen del av distriktets historie. Kolhapuri saaj er navnet på et tradisjonelt halssmykke som forbindes med Kolhapur. I Hupari er det derimot særlig sølvarbeid byen er kjent for, blant annet ankelkjeder. Det er lett å forveksle stedsnavnene når begge brukes i en butikk inne i Kolhapur. Spør konkret om du ser på et halskjede i Kolhapur-tradisjonen eller en gjenstand som er utført av en sølvsmed i Hupari. Det åpner gjerne for en mer presis samtale om arbeidet, materialet og hvem som har laget det.
Hupari Silver Craft er oppført i det indiske registeret for geografiske betegnelser. Der kan du se hvilken håndverkerorganisasjon som står bak registreringen. For en besøkende er dette særlig interessant fordi en butikkadresse, et produksjonssted og et navn på en type smykke godt kan være tre forskjellige opplysninger. Den eldre distriktsbeskrivelsen forklarer hvordan en handelsmann i Kolhapur kunne sende sølv ut til håndverkere sammen med en bestilling og få det ferdige arbeidet tilbake. Slik kunne et smykke lages i én by og finne kjøperen sin i en annen allerede lenge før netthandelen.
På et ankelkjede kan du se etter hvordan små ledd er føyd sammen, og hvordan låsen tar belastningen når kjedet bøyer seg. Be om å få se baksiden også. Spør om prisen er beregnet etter vekt og arbeidskostnad, eller om butikken oppgir en samlet pris for stykket. Vil du besøke et verksted i Hupari, må det avtales med noen som tar imot besøk. Distriktet er et arbeidssted, og et navn i et håndverksregister gir deg ingen bestemt åpningstid eller besøksinngang.
Et rundt hull mot himmelen ved Krishna-elva
For den som har sett Ambabai og vil til et tempel med en helt annen romvirkning, er Kopeshwar i Khidrapur et godt heldagsmål. Det ligger rundt 60 kilometer fra Kolhapur, ved Krishna-elva. Skriv også inn landsbynavnet når du ser etter rute eller spør etter transport. Panhala ligger på en høyde nordvest for byen, mens turen til Khidrapur går ut i elvelandskapet mot øst. Med bare én dag til utflukter er det bedre å velge etter om du ønsker en festning med utsyn eller nærkontakt med steinhuggerarbeid.
Det første rommet det lønner seg å bruke tid i, er Svarga Mandap. Se opp fra midten av hallen. Den runde åpningen over deg slipper himmelen inn i komposisjonen, og lyset faller annerledes her enn lenger inne. Gå deretter ut til en av åpningene på siden og se samme rom skrått. Nå er det gjentakelsen av søyler som dominerer. Kommunens beskrivelse regner 48 søyler i denne hallen. Selv om man aldri kommer til siste søyle, får man fort øye på hvordan en figur kan være belyst på én side og nesten forsvinne på den andre.
I den eldre distriktsbeskrivelsen sammenlignes grunnplanet med en stjerne der fire av retningene brukes som innganger. Det er en beskrivelse som er lettere å forstå når du har beveget deg rundt en del av utsiden. Se hvordan hjørner og innhakk lager nye flater for skulpturene. Dyrefigurer og gudeskikkelser blir da deler av selve bygningen fremfor en samling enkeltbilder på en vegg. Både elva og landsbyen ligger nær. Legg inn tid til å komme ut igjen i dagslys etter besøket, slik at hjemreisen ikke tar hele oppmerksomheten mens du ser på det du kom for.
En liten kikkert kan være til glede ved de høye partiene av fasaden. Fra bakken er det lettere å studere dyrene og de utskårne detaljene uten å ta på steinen eller forstyrre folk på vei inn til bønn.
En bydag når følget har ulike interesser
Ambabai er et naturlig startpunkt også for reisefølger som vil forskjellige ting. Det er porter fra flere retninger, og ved nordporten henger en stor klokke. Avtal på forhånd hvilken port dere skal møtes ved dersom noen går til et handelsstrøk og andre velger å bruke lengre tid ved helligdommen. Beskriv porten fra gatesiden. Det er et mer brukbart holdepunkt for den som har vært og sett på sandaler enn beskrivelsen av en statuett inne på området.
Rankala ligger ifølge kommunen omtrent to kilometer fra templet. Den korte avstanden gjør vannet til et godt felles sluttpunkt på dagen. Her kan man kjøpe noe å spise og bli sittende ved bredden. Med dårlig tid ville jeg beholdt kombinasjonen av handel, tempel og vann fremfor å legge Panhala inn mellom måltidene. En ekstra dag gir derimot et reelt valg. Sølvarbeidet i Hupari, steinhuggerkunsten i Khidrapur og festningen ved Panhala er tre forskjellige grunner til å forlate byen, og hver av dem tåler å være hovedsaken på sin tur.
Temperatur og nedbør ved målestasjonen Kolhapur
I april når temperaturen normalt 36,8 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på 15,5 °C. Juli har mest nedbør, 296,5 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 1 078 millimeter.
| Måned | Middel av døgnmaksimum | Middel av døgnminimum | Nedbør |
|---|---|---|---|
| Januar | 30,2 °C | 15,5 °C | 0,4 mm |
| Februar | 32,6 °C | 17,0 °C | 0,7 mm |
| Mars | 35,5 °C | 20,1 °C | 6,6 mm |
| April | 36,8 °C | 22,1 °C | 19,9 mm |
| Mai | 35,5 °C | 22,7 °C | 37,1 mm |
| Juni | 30,1 °C | 22,2 °C | 214,1 mm |
| Juli | 26,9 °C | 21,5 °C | 296,5 mm |
| August | 26,7 °C | 21,1 °C | 227,9 mm |
| September | 28,7 °C | 20,8 °C | 133,9 mm |
| Oktober | 30,7 °C | 20,6 °C | 118,5 mm |
| November | 30,6 °C | 18,4 °C | 19,2 mm |
| Desember | 29,8 °C | 15,8 °C | 2,8 mm |
Normalperiode 1991–2020. Stasjon Kolhapur, WMO 43157. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.
