Storbyguiden.net

Kolkata med Victoria Memorial og Indian Museum

Fra plenen ved Victoria Memorial ser du kuppelen speile seg i vannet. Ute ved Hooghly er det ferger, blomsterbunter og en strøm av mennesker under Howrah-broens stålkonstruksjon. Kolkata, det gamle Calcutta, gir deg begge opplevelsene hvis du lar sørsidens museer og elvefronten nordover få tid hver for seg. Her er det sjelden selve avstanden som sinker deg mest.

Publisert Sist oppdatert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 22 549 738 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Kolkata» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Victoria Memorial i Kolkata.
Victoria Memorial i Kolkata (2012) Foto: Ketanmehta4u · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Hagebillett eller museumsbesøk?

Den lyse bygningen ligger ved Maidan. Begynn i hagen hvis du vil se den på avstand. Få med vannspeil og trær i synsfeltet før du går mot fasaden. Vil du inn i galleriene, må du velge billett som inkluderer dem. Se på siste inngangstid til akkurat den delen du skal besøke.

Imperial stein og en by med egen stemme

Victoria Memorial ble reist til minne om den britiske dronningen. Det er interessant å gå et stykke bort fra fasaden før man går inn. Hvit marmor, kuppelen og de lange siktlinjene over grøntområdet gir en tydelig idé om hva et kolonialt monument skulle fortelle. Inne kan du bruke gjenstandene og bymotivene til å stille et annet spørsmål. Hvem levde og arbeidet i byen som dette anlegget ble bygd i?

Kolkata er også en litteratur- og forlagsby. I College Street nord for sentrum står lærebøker, brukte romaner og eksamenshefter tett mellom høyskoler og fortau. Se etter språkene på bokryggene. Bengalsk og engelsk står side om side, mens mye av det som selges er tiltenkt studenter i nabolaget. Dette er en bedre avstikker for en leser enn et kjøpesenter som kunne ligget hvor som helst.

Før du går til Indian Museum

Indian Museum ligger lenger nord i sentrum og har et bredt spenn fra arkeologi til naturhistorie. Museet opplyser hvilke gallerier som er tilgjengelige og hvilke som er under arbeid. Velg én samling som er åpen og legg resten av ruten rundt den. Da unngår du å krysse byen for en sal som er stengt.

Over Hooghly til Howrah

Den store broen omtales også som Rabindra Setu. Under innkjøringen på Kolkata-siden ligger blomstermarkedet ved Mullick Ghat. Kjedene av ringblomster brukes blant annet til seremonier og dekorasjon. Det er et arbeidssted med tung bæring og liten plass mellom varene. Still deg til siden og spør før du retter kameraet mot bodene. Fra et offentlig område ved vannet er det lettere å ta inn hele brospennet.

Howrah er både navnet på byen på motsatt bredd og på den store jernbanestasjonen. Skal du rekke et bestemt tog, er besøket ved markedet ikke noe å presse inn etter at du har levert kofferten tilbake ved hotellet. Sett av tid til selve brokryssingen eller ta fergen som en egen byopplevelse før avreisedagen.

Howrah-brua i Kolkata.
Howrah-brua i Kolkata (2013) Foto: Bernard Gagnon · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Hvor begynne neste morgen?

Har du en ny dag i byen, kan du bruke den ved Hooghly-elva og Howrah Bridge. Skal du rekke tog fra Howrah, husk at stasjonen ligger på motsatt side av elva fra Victoria Memorial. Beregn tid frem til riktig stasjonsinngang, også når kartet viser kort avstand til broen.

Ved lunsjtider er fisk og ris en god inngang til det bengalske kjøkkenet. Sennep setter preg på mange fiskeretter. Be om en forklaring hvis du er uvant med hel fisk eller mange små bein. Til noe søtt etterpå er mishti doi, en søt syrnet yoghurt, et godt alternativ til en ny runde i trafikken for å finne en bestemt konditorbutikk.

Park Street etter museumsbesøket

Området rundt Park Street er et godt sted å se hvordan den gamle britisk-indiske storbyen fikk et moderne kveldsliv. Mellom restaurantene ligger eldre gårder, bakerier og kontorer, og folkemengden endrer seg når arbeidsdagen tar slutt. Det er nært nok til Indian Museum til at dere kan gå mot en kafé etter besøket og bestemme resten av kvelden ved bordet. Skal du andre veien igjen, sjekk hvilken side av de store veiene som har inngang til metroen.

I juleperioden er Park Street særlig knyttet til lys og kveldsvandringer. En roligere dag kan du i stedet se etter navnene på de gamle spisestedene og hvordan menyene blander lokale, anglo-indiske og kinesisk-indiske retter. En kati roll, et flatt brød rundt grillet eller stekt fyll, passer godt hvis du heller vil spise litt og gå videre enn å bruke hele kvelden inne.

En annen fortelling om britisk Calcutta

Den lysende marmoren ved Victoria Memorial forteller hvor stort og varig det britiske imperiet ønsket å fremstå. På fengselsmuseet i Alipore, sør for Maidan, kommer den samme perioden til syne i registreringsrom, vakttårn og fengselsgårder. Her satt folk fengslet for virksomheten sin i den indiske uavhengighetsbevegelsen. Jawaharlal Nehru, som senere ble det uavhengige Indias første statsminister, satt her en periode i 1934. Når du kommer fra plenene ved monumentet, er avstanden fra seremonier til kontroll påfallende kort. To motstridende erfaringer av kolonitiden får hver sin helt fysiske adresse i den samme byen.

Et kart ved inngangen er til hjelp på en annen måte enn i et kunstmuseum. Følg en innsatt fra registrering til avdelingen for fangene, og finn deretter stedet for løslatelsen. Et administrativt rom og en mur kan fortelle mer om hverdagen enn en tidslinje med kjente navn. Fengselet hadde blant annet eget trykkeri. Bøker og aviser utenfra måtte kontrolleres. Sammen gir de to opplysningene en fornemmelse av hvor avhengig en innsatt var av institusjonen også den dagen det eneste ønsket var å få lest noe hjemmefra. Ved minnesmerket kan du se navn på mennesker som mistet livet her.

Alipore ligger slik til at du kan bruke resten av dagen i sør, for eksempel ved Kalighat, i stedet for å reise tilbake til College Street. Reiser du med skolebarn, snakk sammen om hva de ønsker å se før besøket. Et tidligere fengsel er en annen opplevelse enn Science City. Har dere allerede vært ved minnesmerket over Victoria, kan dere ha godt utbytte av å velge ett felles spørsmål før dere går rundt. Hvem fikk bygninger reist i sitt eget navn, og hvem ble først minnet av andre i ettertid?

Bestillingen som former et helt kvartal

I de smale gatene i Kumartuli nord i byen er det mulig å se ansikter før de har fått blikk. Et hode med jevn overflate venter på maling, en hånd venter på armen den skal sitte på. Noen av verkstedene åpner seg rett mot gaten. Her bygger kunstnere figurene som skal bæres ut til Durga Puja, den store feiringen av gudinnen Durga. Det du ser på et besøk om våren, vil være ganske forskjellig fra det en gjest får se like før festen om høsten. Den forskjellen er en god grunn til å besøke strøket også mellom høytidene.

Arbeidet begynner innenfor overflaten. Reisverk av bambus og halm gir en stor figur styrke samtidig som den kan løftes og fraktes. Lag med leire gir muskler, folder og hud. Når ansiktene har tørket, følger farge og øyne, før tekstiler og pynt endrer hele uttrykket. I noen verksteder står figurene skulder mot skulder. La kunstneren avgjøre om det er plass til at du går inn. Et skritt bakover for å få alt med på bildet kan være et skritt rett inn i et halvferdig arbeid. Et godt alternativ er å bli stående i døråpningen og se på redskapene. Spør gjerne hvilken bydel eller forening som skal ha akkurat denne gruppen.

På selve festen blir gudinnen gjerne vist sammen med løven og bøffeldemonen Mahishasura, omgitt av andre gudeskikkelser. De får et midlertidig hjem i en pandal, en paviljong som kan være like gjennomarbeidet som figurene. Noen menigheter og husstander holder på gamle uttrykk. Andre bydelsforeninger bruker både lyskunst, scenografi og samtidens formspråk. Det som i et norsk museum ville vært satt bak glass, er her laget for noen hektiske døgn i offentligheten. Feiringen avsluttes med at figurene bæres til vannet og senkes. Håndverket overlever fordi nye figurer blir til neste år.

Skal du se flere pandaler, velg et par i samme del av byen. Gangretningen kan være styrt av sperringer og vakter. Et sted på andre siden av veikrysset kan dermed være en lang omvei unna. Et tidligere besøk på dagen gir mer tid til å se på fasader og scenografi. Når lysene kommer på om kvelden, deler du opplevelsen med langt flere. Med barn er det fornuftig å velge ett møtested utenfor selve besøksstrømmen. Hvilke nabolag som har store arrangementer og hvordan trafikken legges om, varierer fra år til år.

Grøntområde i Kolkata.
Grøntområde i Kolkata (2024) Foto: NalGup20 · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Familien i det røde huset

Tagore-navnet møter deg på skilt til både broer, kulturinstitusjoner og universiteter, men i Jorasanko får det en ganske konkret adresse. I familiens røde hus ble Rabindranath Tagore født i 1861. Her vokste han opp, og her døde han. Museet forteller også om billedkunstnerne Abanindranath og Gaganendranath Tagore. Det er lett å komme med et bilde av en enslig poet og gå derfra med en forestilling om et helt hus fullt av arbeid, penger, gjester og strid om hva kunsten skulle være. Se på et familieportrett og ett kunstverk signert et annet familiemedlem før du følger Rabindranaths egen historie gjennom rommene.

Flere bygninger har stått på eiendommen, og én av dem, gjestehuset som bestefaren fikk oppført, er forsvunnet. Det forklarer hvorfor et fotografi eller et gammelt kart kan vise noe annet enn gårdsrommet du har foran deg. I kunstgalleriene kan du følge hvordan familiekretsen arbeidet både med portretter etter europeiske forbilder og med billedspråket som kom til å prege Bengal-skolen. Et annet spor er forbindelsene til blant annet Japan. For en besøkende som bare kjenner Tagore gjennom en norsk oversettelse av diktene, gir det et større bilde av hvor mye som foregikk på tvers av språk.

Rabindra Bharati University oppgir Girish Park som nærmeste metrostasjon. Bruk adressen til Jorasanko når du planlegger reisen, siden universitetet har flere adresser. Sjekk samtidig kalender, siste billettsalg og reglene for fotografering. Huset har egne helligdager og minnedager. Du får gjerne mer ut av å se maleriene her og etterpå besøke en bokhandel i College Street enn å rekke nok et stort museum samme ettermiddag. Be om én tittel av en bengalsk forfatter i engelsk oversettelse. Da blir bokkjøpet også en samtale, selv om du ikke leser bengalsk.

Elvetrappen er en gate

Ghat er et ord du vil møte på nytt langs Hooghly. Det viser gjerne til trinn eller en anlagt nedgang til vannet. En ghat kan være knyttet til gudsdyrkelse, bading eller persontrafikk. Før du stiller deg nederst med kameraet, se hva som faktisk skjer på stedet. Ved en fergekai er det plass for påstigning og lossing. Ved en seremoni er et sted lenger bak bedre, og noen ganger er det naturlig å la kameraet bli i vesken. Vannstanden endrer avstanden mellom de nederste trinnene og vannflaten. Glatte trinn ved vannet er et dårlig punkt for et gruppebilde.

Prøver du å orientere deg ved hjelp av broene, må du skille Howrah Bridge fra Vidyasagar Setu. Førstnevnte er den store stålkonstruksjonen uten høye skråkabeltårn. Lenger sør står kabelbroen som ofte dukker opp på bilder fra Prinsep Ghat. Den hvite søylepaviljongen på landsiden og den nyere broen over elven tilhører forskjellige perioder. På en varm ettermiddag er dette et godt sted å se hva brua betyr som del av bybildet uten å måtte krysse den. Hit er det naturligere å dra fra Maidan enn å legge veien helt om Howrah stasjon.

På den andre siden av Hooghly ligger også den botaniske hagen ved Shibpur i Howrah. Det store banyantreet der er slett ikke formet som et enkelt tre på en plen. Luftrøtter fra greinene har vokst ned og dannet nye støtter rundt et stort område. Det er lettere å forstå størrelsen ved å se etter røttene som ennå henger mellom krone og mark, før du ser på de tykkere søylene rundt deg. Denne utflukten krever en egen tur til Howrah-siden. En billett til Victoria Memorial gir ikke adgang hit, og parken ved monumentet og den botaniske hagen er helt forskjellige reisemål.

To Kali-templer og avstanden mellom dem

Den som søker etter Kali-tempelet i Kolkata, vil ofte få opp to forskjellige navn. Kalighat ligger sør i den sammenhengende byen. Gatene rundt tempelet har boder med blomster, gaver og bilder til pilegrimene. Dakshineswar ligger et godt stykke lenger nord langs elven. Den bengalske tempelbygningen der kjennes på tårnene som reiser seg i flere høyder. En rekke mindre templer vender mot vannet. Anlegget er knyttet til Rani Rashmoni, som fikk det reist på 1800-tallet, og til den religiøse læreren Ramakrishna. Det er to egne tradisjoner og to forskjellige besøk, selv om begge stedene er viet gudinnen.

Tar du med barn eller reiser med en som trenger et langsomt tempo, er plassen utenfor og hverdagslivet rundt nok til å få inntrykk av en tempeldag. I et tett pilegrimstog kan det være vanskelig å stoppe underveis. Følg vaktene om skotøy, telefon og hvor besøkende kan gå. Et tilbud om hjelp til en seremoni er noe annet enn en vanlig museumsbillett. Avklar ønsket ditt før du blir med noen videre. Mange vil helst se arkitekturen og gå i ro langs vannet. Det er et like godt valg som å vente på adgang til den innerste delen.

Frokost ved en disk og søtt til hjemveien

En bod som selger luchi til frokost, gir et annet måltid enn et bakeri i Park Street. De små brødene sveller opp i varm olje og faller litt sammen når man brekker av et stykke. De kan komme med krydrede poteter eller dal. Bestill én enkel porsjon først hvis du ikke vet hvor mye tilbehør som følger med. Til et litt senere måltid kan du se etter en bengalsk thali. Ris, grønnsaker, linser og et fiskestykke i saus smaker forskjellig hver for seg. Få gjerne forklart om fisken har mange bein. Å spise alt med ris i én blanding kan gjøre de minste beina vanskelige å oppdage.

Ved en søtsakdisk kan to tilsynelatende like lyse biter være helt forskjellige. Sandesh lages av fersk ostemasse og kan være forholdsvis fast. En rosogolla er mykere og kommer med sukkerlake. Skal du ha noe med til noen som venter på hotellet, er det verdt å spørre om hvordan søtsaken skal fraktes og hvor lenge den holder i varmen. En liten porsjon over disken gjør også nytten hvis du bare er nysgjerrig. Bestiller du en te til, kan du få den i et lite leirbeger. Den varme leiren og duften fra teen er en ganske annen suvenir enn et beger som skal hjem i kofferten.

To store stasjoner, flere ulike bydager

Et tognavn og en avgangstid er bare halve adressen i Kolkata. Howrah og Sealdah betjener forskjellige tog og ligger på hver sin side av viktige deler av sentrum. Med koffert kan en dårlig valgt hotelladresse bety en tidlig avgang over en tettpakket bro. Se på stasjonskoden på billetten, og skriv opp hele navnet hvis du ber resepsjonen ordne transport. Kommer du inn med et nattog til Howrah og har god tid, kan elvekryssingen være en fin introduksjon til byen. Skal du bytte fra tog til innenriksfly samme dag, hører blomstermarkedet bedre hjemme en annen morgen.

Familier som har sett både templer og historiske bygg, kan bruke Science City som et avbrekk. Her dreier dagen seg om å dvele ved utstillinger og prøve en aktivitet. Bestill en eventuell fremvisning etter at dere har fått oversikt over programmet. Det er et eget anlegg øst for den gamle bykjernen. Det lar seg dårlig kombinere med et besøk til botanisk hage ved Shibpur uten at mye av dagen går i bil. En regnbyge er tilsvarende et argument for å flytte seg litt kortere i sentrum. Hold gjerne Indian Museum i reserve en våt formiddag.

Et alternativ ved kort opphold er å dele dagene etter elva. Hold deg øst for vannet dagen du besøker verkstedene, Jorasanko og bokgatene. Gå deretter til elvefronten for å se hvorfor Howrah ble så viktig for jernbanen. Har du en ekstra dag, kan du velge mellom hagen vest for elven og tempelanlegget i nord. Slik får fergeturen og reisen gjennom forstedene et formål utover transporten. Kolkata har mange berømte enkeltadresser, men det er først når du kjenner igjen en bunt blomster på vei fra marked til tempel, eller et bokomslag etter å ha sett originalhuset, at stedene virkelig begynner å henge sammen.