En by som har elva som hovedgate
Begynn ved Kuching Waterfront i hovedstaden i Sarawak på malaysisk Borneo. Promenaden er det enkleste stedet å lære seg bykartet. På denne siden finner du det gamle handelssentrumet og rettsbygningene. På andre siden ser du Astana, den tidligere residensen til de såkalte hvite rajahene, og det lyse Fort Margherita. Mellom breddene går små passasjerbåter, og Darul Hana-brua gir også fotgjengere en vei over. Det ene landemerket som virker å ligge rett foran deg, kan dermed bety en tur et godt stykke bortover bredden før du kommer til riktig inngang.
Sett deg et øyeblikk slik at du ser båtene fra siden. Da blir forskjellen mellom ei elv som arbeidsvei og en promenade langs vannet tydelig. Varer og mennesker kom lenge fra områder med langt bedre forbindelse langs elvene enn over land. Bak deg ligger Main Bazaar, der varer kunne tas fra en båt til et handelshus på kort tid. Gå langs butikkrekken og sving så inn bak den. Herfra kan du lage en hel rundtur mellom elva, Carpenter Street og Padang Merdeka uten å måtte planlegge dagen rundt biltransport.
Frokost i Carpenter Street
Carpenter Street er en av de eldre handelsgatene i Kuching, med kinesiske butikkhus fra 1800-tallet. Gå rolig nok til å skille de gamle fasadene fra skiltene som tilhører dagens virksomheter. På gateplan kan et verksted, en spisesal og et lite utsalg se ut som tre helt ulike bygninger. Et blikk på etasjen over viser ofte at de er deler av samme husrekke. Se etter skoddene og gangpassasjen under forkanten av husene når du følger gaten bortover.
Til frokost er kolo mee og Sarawak-laksa to retter det går an å lete etter her. Den første er gjerne en skål lette nudler vendt med smakstilsetninger og toppet med kjøtt. Den andre kommer som en krydret nudelsuppe. Har dere to morgener, er det en god grunn til å komme tilbake til samme strøk dagen etter. Gå inn ved Old Courthouse den ene gangen og fra India Street den andre. Rekkefølgen på bodene, lukten fra kjøkkenene og utsikten gjennom sidegatene forandrer opplevelsen av en ganske kort vandring.
Et museum i flere etasjer
Fra de gamle handelsgatene er det kort vei til Borneo Cultures Museum ved Padang Merdeka. Dette er et romslig museum om et stort geografisk område. Start med spørsmålet du har med deg fra elva. For barn har utstillingen «Love Our Rivers» elvene som tema. I «In Harmony with Nature» handler det om hvordan mennesker i ulike landskap i Sarawak har levd med og av naturen omkring seg. Legg merke til hvilket folk, elveløp eller område en gjenstand er knyttet til. Borneo er en øy delt mellom flere land og hjem for svært ulike samfunn.
Har du allerede sett noe av landskapet utenfor byen, kan «Time Changes» gi et bedre første stopp. Her setter museet gjenstander og samfunn inn i et lengre historisk løp. En annen etasje kalles «Objects of Desire» og lar deg nærme deg tingene fra den andre enden. Hvilke gjenstander ønsket folk å skaffe seg, og hva betydde de når de kom i en ny eiers hender? Velg to slike utstillinger framfor å skynde deg gjennom alle etasjene. Museet gjør det lett å bli der så lenge at resten av dagens byvandring bare blir en transportetappe.
En rajahfamilie på nordbredden
For å utforske den politiske historien kan du vende tilbake til elva og ta veien over til Fort Margherita. Sjekk gangveien fra brua eller avtal en kryssing med en av de små elvebåtene. Oppgi fortet som reisemål. Når du kommer over, er byen snudd rundt. I stedet for en hvit festningsvegg på motsatt bredd ser du nå over mot handelshusene og kaiene der du begynte.
Inne i fortet forteller Brooke Gallery om familien som i flere generasjoner regjerte i Sarawak. James Brooke kom seilende i 1839. Styret som tok form i årene etter, var nært knyttet til én familie med britisk bakgrunn. Samlingen er laget i samarbeid med Brooke-familiens egen stiftelse. Les den gjerne etter besøket i Borneo Cultures Museum. Da har du møtt flere av samfunnene i Sarawak før du leser om dem i en fortelling som tar utgangspunkt i rajahene. Er tiden knapp, er utsikten fra brua og en tur i gatene på sørsiden også en fullverdig kveld.
Et lite tinghus ved elvepromenaden
Det lave huset ved Kuching Waterfront som nå rommer Chinese History Museum, forteller noe annet om elva enn Fort Margherita på den andre siden. Det ble brukt som domstol for det kinesiske samfunnet. I 1930 overtok det kinesiske handelskammeret, og i 1993 fikk huset sin rolle som museum. Tre bruksområder i den samme bygningen er nesten en liten byhistorie i seg selv. Rettssaker, handelsforbindelser og arbeidet med å bevare et samfunns minner trengte alle et sted der folk lett kunne finne hverandre.
Like ved ligger tempelet Tua Pek Kong. Før i tiden rant en liten bekk ut i Sarawak-elva mellom tempelet og tinghuset. Se på avstanden mellom de to bygningene og tenk deg vann i mellomrommet. Det er en liten, men virksom korreksjon til kartet på telefonen. Gater og gangfelt kan se ut som om de alltid har ligget der, mens det eldre bysamfunnet tok retning av brygger, bekker og hvilken elvebredd en båt kunne legge til ved. Et besøk i museet er en god anledning til å spørre etter gamle bilder av nettopp denne delen av byen.
Fortsett langs Main Bazaar mens du har den gamle elvelinja i minne. Handelsfolk hadde nytte av et lokale der varer som kom elveveien kunne tas rett inn. Sago, pepper og gummi var blant varene som ble omsatt i Kuching. På dagens promenade er det lett å se seg blind på motsatt bredd og gå forbi den siden av gaten der handelen foregikk. Gå gjerne én vei ved vannet og tilbake langs husrekkene. På tilbaketuren får du bedre føling med hvor liten avstanden var fra ankommende varer til den som skulle veie, lagre eller selge dem videre.
Fra India Street til veverens mønster
Fra India Street går en smal passasje via en eldre moské mot Jalan Gambier. Den er verdt å finne selv om du ikke skal besøke selve moskeen. På noen få minutter beveger du deg mellom klær, tekstiler og krydder og gjennom et mellomrom der folk kommer for å be. Det er denne blandingen som gjør gaterunden mer interessant enn en rask tur mellom de tydeligste severdighetene. Se hvor varene står. En kjøpmann som bruker halve åpningen til stoffruller, trenger en annen inngang enn en krydderhandler som skal sette fram små mengder av mange forskjellige varer.
Vil du vite mer om stoffene du ser, finnes det et eget galleri for songket og keringkam i Jalan Masjid. De to ordene betegner forskjellige teknikker. På et songketstoff blir dekortrådene ført inn som en del av vevingen. Keringkam er broderi der motivet arbeides inn med nål i et eksisterende stoff. Det kan være lett å ta feil på avstand fordi metalltråden fanger lyset i begge tilfeller. På nært hold kan du følge én linje og se om den oppstår i den regelmessige vevstrukturen eller beveger seg friere over underlaget.
Et sjal kan være et bedre sted å begynne enn en hel festdrakt. Se først på kanten, der gjentakelsene er lette å telle, og deretter på hvordan mønsteret fortsetter mot midten. Slik får du øye på arbeidet før du lar glansen bestemme hva du ser. Hvis du vurderer å kjøpe en tekstil i Kuching, be om navnet på teknikken og gjerne opplysninger om hvem som har laget den. Det gir deg noe mer å ta med hjem enn bare betegnelsen «fra Borneo».
Langhus og høyhus ved Santubong
Sarawak Cultural Village ligger ved Damai ved foten av Santubong, utenfor Kuching. Dette er et friluftsmuseum med oppførte eksempler på boligtyper fra flere miljøer i delstaten. Tenk på det som en anledning til å sammenligne hus du ellers måtte reise store avstander mellom. Her finnes blant annet et Iban-langhus, et Melanau-hus som bygger i høyden, og et kinesisk gårdshus. Det går fort å ta bilde av hele rekken. Det tar litt mer tid å forstå hvorfor et hus er langt, et annet høyt, og et tredje organisert rundt helt andre arbeidsoppgaver.
Begynn med forholdet mellom den private boligen og plassen der flere kan sitte sammen. I langhuset er dette skillet viktigere enn størrelsen på hele bygget. Se etter hvor en familie kan trekke seg tilbake, og hvor veien fra én del av huset til den neste også fungerer som oppholdsrom. Se så på adkomsten til Melanau-huset. Fra bakken blir høyden først og fremst en silhuett. På vei opp merker du hva nivåforskjellen gjør med kontakten mellom den som er hjemme og den som nettopp har kommet fram.
Et eget musikkmiljø hører også til besøket. På programmet kan du møte sape, et strengeinstrument som er særlig knyttet til Orang Ulu. Har du tid til en demonstrasjon, se på forholdet mellom hånden som lager rytmen og den som former melodien. Opplysningene om dagens demonstrasjoner og forestillinger avgjør om du bør begynne med husene eller ved scenen. På en knapp helg kan du velge mellom denne utflukten og en ekstra formiddag i Borneo Cultures Museum inne i Kuching. Friluftsmuseet gir romfølelsen og byggeskikken. I sentrum kan du bruke lengre tid på enkelte gjenstander.
Bako på en egen dag
Bako nasjonalpark ligger på et nes av sandstein på Muara Tebas-halvøya. Båtturen går fra Kampung Bako, så ferden fra Kuching består av to etapper allerede før du begynner å gå. Sett av en egen dag og avklar returbåten ved ankomst. Tidevann, vær og hvilke stier som er åpne har større betydning her enn en planlagt avgang i et gammelt reiseprogram. Parkens informasjonssenter kan hjelpe deg å velge en tur som passer innenfor tiden båten gir deg.
På et forholdsvis lite område møtes mangrover, kystklipper og skog på tørrere, næringsfattig grunn, lokalt kalt kerangas. Det er også leveområde for neseaper. Hvis du reiser først og fremst for å se dem, kan det være fristende å bruke hele dagen på å speide opp i løvverket. Ta også en pause og se på selve overgangen mellom skogtypene. Bakken, lyset og høyden på trærne kan skifte merkbart på ganske kort avstand. Da har du faktisk sett noe av det som særpreger Bako, også en dag da apene holder seg utenfor synsvidde.
En morgen ved Semenggoh
Utenfor Kuching ligger Semenggoh, der tidligere rehabiliterte orangutanger og etterkommerne deres lever fritt i skogreservatet. Senterets historie begynte med dyr som trengte hjelp til å klare seg i skogen. Selve rehabiliteringsarbeidet ble senere flyttet til Matang. Det du kan oppleve i Semenggoh, er at enkelte av dyrene kommer til et kjent sted for å spise. Når skogen selv byr på mye frukt, kan de utebli. Reisen gir mest mening hvis du setter av tiden til skogen også den dagen ingen orangutang velger å vise seg.
Avklar besøkstid og hjemtransport før du reiser ut fra Kuching. Stå ved det tilviste området og la medarbeiderne avgjøre hvor nær publikum kan komme. Når et dyr viser seg, er neste øyeblikk ofte mer interessant enn det første fotografiet. Se etter hvordan greina bøyer seg før du får øye på kroppen, eller hvordan ei hånd finner nytt feste før vekten flyttes. Tilbake ved Waterfront er det samme kveld mulig å spise ved elva og gå over Darul Hana-brua i skumringen. Få byopphold gir så kort vei mellom to så ulike måter å følge livet i Sarawak på.
