Storbyguiden.net

Latakia og havnebyen som lå ved Ugarit

Latakia er en moderne havneby ved Middelhavet. Nord for byen ligger Ras Shamra, der arkeologer fant oldtidsbyen Ugarit. Skillet mellom den levende byen og utgravningsstedet er særlig viktig i tekster om den tidlige skrifthistorien. Norske UD fraråder alle reiser til Syria.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 591 300 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Latakia» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Strandområde ved Latakia.
Strandområde ved Latakia (2006) Foto: Taras Kalapun from Homs, Syria · CC BY 2.0 · Tilpasset

To navn på funnstedet

Ras Shamra er navnet på høyden. Ugarit er det historiske navnet på byen som lå der. Leirtavlene fra utgravningene forteller om handel og skriftspråk i bronsealderen. De er ikke funnet i sentrum av dagens Latakia.

Byen og kystregionen

Latakia kan også vise til guvernementet. Opplysninger om havn, museum, fjell eller strender som bare bærer denne betegnelsen, kan gjelde vidt forskjellige steder. Daterte kart og museumsarkiver gir sikrere geografisk bakgrunn enn eldre beskrivelser av praktiske kystreiser.

Les UDs reiseinformasjon for Syria.

Det første funnet lå ved havnen

Det arkeologene i dag vet om Ugarit, begynte med et tilfeldig funn av en steinbygd grav i 1928. Funnet ble gjort ved Minet el-Beida, den lune bukta der oldtidens havn Mahadou lå. Året etter begynte en systematisk utforskning av høyden ved Ras Shamra, et stykke inn fra vannet. Den rekkefølgen forklarer hvorfor et museum kan nevne både et havnested og en hovedstad i opplysningene om én og samme utgravningshistorie. Det er to punkter i samme handelslandskap.

Ugarit hadde sin storhetstid mellom 1300-tallet og begynnelsen av 1100-tallet før vår tidsregning. Byen var del av handelsforbindelsene rundt det østlige Middelhavet. På et kart kan en smal kyststripe se ut som en ytterkant av landet. Sett fra sjøen var akkurat den samme stripen en inngang til et kongerike. Havnen, den fruktbare sletten og bosetningshaugen innenfor må derfor leses sammen.

En høyde som er eldre enn byen med samme navn

Ved Ras Shamra finnes spor etter tidlig jordbruk langt tilbake i yngre steinalder. Det betyr ikke at det allerede fantes et kongerike ved navn Ugarit da de første jordbrukerne slo seg ned. Bosetningshaugen har bevart spor fra svært forskjellige samfunn. Det franske kulturdepartementets arkeologiske presentasjon skiller mellom de eldste lagene og handelsbyen i bronsealderen. For å finne fram i materialet hjemmefra er Ras Shamra det nyttigste ordet når du søker etter utgravningen, Minet el-Beida når du vil se havnen, og Latakia når du vil plassere dem i dagens Syria.

Avstandene i byområdet rundt Church of the Sacred Heart of Jesus

Jāmi‘ al Ḩamd ligger omtrent 100 meter sørøst for Church of the Sacred Heart of Jesus i luftlinje. Al Matḩaf al Waţanī ligger 400 meter fra det samme utgangspunktet, mot nordvest.

På kartet finner du Church of the Sacred Heart of Jesus (religiøst bygg), Jāmi‘ al Ḩamd (moské), Sāḩat Filasţīn (torg eller marked) og Al Matḩaf al Waţanī (museum).

Hva ser du fra sjøen ved Latakia?

På bilder av den moderne havnen er det først og fremst kranene, lasteskipene og radene av containere som fanger blikket. Her finnes Syrias viktigste internasjonale containerterminal. Den franske rederigruppen CMA CGM fikk i 2025 fornyet avtalen om driften for tretti år. I oktober 2026 tok havnen imot seks nye portalkraner på gummihjul. På avstand kan det se ut som om alle de høye kranene arbeider med å løfte lasten over skipssiden. Disse seks ble anskaffet for den delen av reisen som foregår på land, der en container skal fra en stabel over på neste transportmiddel.

For dem som har forbindelser til Syria, er det en forskjell av praktisk betydning. Når en speditør oppgir at en container er i Latakia, kan den ha kommet i land uten at lasten er klar for henting. En melding fra rederiet om terminalen sier dessuten først og fremst noe om godstrafikk. Et søk etter «Port of Latakia» gir rikelig informasjon om anløp, nyinvesteringer og lastekapasitet, men et godsanløp kan ikke brukes som bekreftelse på passasjertransport. For den norske reisende gjelder UDs fraråding av alle reiser til Syria også her på middelhavskysten.

Et gammelt varehus ved dagens havn

På bysiden av havneområdet ligger Khan al-Dukhan. Ordet khan går igjen langs handelsveier i store deler av Midtøsten. I Latakia var dette en handelsbygning knyttet til tobakk. Varene kunne tas inn fra gaten og håndteres rundt en gård. Navnet er også nyttig å kjenne for den som har en gammel adresse med et fransk bynavn, Lattaquié, eller et familiealbum med bilder fra kysten. På et nyere kart kan den samme bygningen stå oppført som Latakia nasjonalmuseum. Den fikk museumsfunksjon i 1986.

Inne i selve byen er dessuten en romersk bue bevart. Sett rett forfra kan åpningen minne om en vanlig byport. På et bilde tatt på skrå ser man poenget med konstruksjonen. Her er det gjennomganger i to retninger på tvers av hverandre, slik at man kan se ut til fire sider. Uttrykket tetrapylon brukes om denne typen monument. Den hørte til havnebyen som i greske og romerske kilder omtales som Laodikeia ved havet, eller Laodicea ad Mare. Det er et mer presist søkeord enn bare Laodikeia, et navn som ble gitt til flere byer i antikken.

I april 2026 gikk Syrias kulturminister gjennom arbeidene ved blant annet museet, buen, den gamle markedsplassen og en historisk kino i Latakia. Ugarit var også med på samme befaring. De mange navnene i meldingen betyr likevel ikke at alle disse stedene ligger i én og samme gamleby. Museet og den romerske buen hører til Latakia, mens man må nordover langs kysten for å finne Ugarit. Det er særlig lett å ta feil når et museum oppgis som besøksadresse ved siden av navnet på stedet der en gjenstand ble funnet.

Hva betalte man med i Laodikeia?

I myntdatabasen ved Ashmolean Museum i Oxford finnes et ganske talende funn fra Latakia. Det ble kjent i 1966 og omfatter 63 mynter. Her lå romerske denarer sammen med mynter slått til bruk i Syria og på Kypros. Blant dem var et eksemplar fra keiser Vespasians tid som hadde fått et nytt stempel under Marcus Aurelius, lenge etter at den første keiseren var død. Et styre kunne merke penger som allerede fantes, og en mynt kunne skifte hender i mange år. Ansiktet på en gammel mynt forteller derfor bare en del av historien om når den var i omløp.

På et moderne kart kan Kypros se ut som en annen verden, skilt fra Syria av åpent hav. For folk som drev handel i en havneby, ga sjøen en forbindelse, og funnet lar oss se penger fra begge sider ligge sammen. Samtidig vet vi lite om selve gjemmestedet. Kartnålen i forskernes register er plassert på byen som helhet. Den kan ikke brukes til å peke ut en bestemt butikk eller vise at alle de 63 myntene kom fra ett skip. Denne lille begrensningen er god å ha med seg når man utforsker gamle havnebyer på digitale kart.

Brevet som handlet om hestene til budbringerne

Omkring én mil nord for Latakia ligger Ras Shamra, haugen som skjulte bronsealderbyen Ugarit. Arkeologene har funnet tekster om både guder, forretninger og diplomati. Ett brev er bemerkelsesverdig hverdagslig i innhold selv om avsender og mottaker tilhørte den øverste eliten. Den hettittiske kongen Tudhaliya IV skrev til kongen av Ugarit om hestene som budbringerne hans brukte. Et nett av utsendinger forutsatte friske dyr underveis. Spørsmålet kom helt opp på kongelig nivå, og ordren ble bevart som en liten leirtavle.

Midt på avtrykket etter seglet står kongens navn med hettittiske hieroglyfer. Langs kanten løper den kongelige tittelen med akkadisk kileskrift. Begge deler kan ses på fotografiene i Louvres samling. Det er lett å få inntrykk av at arkeologene fant ett eneste språk og ett eneste alfabet på samme sted. På denne tavlen møtes allerede to skriftsystemer i seglet, og andre tavler fra byen bruker ugarittisk alfabetisk kileskrift. I handelsbyen måtte noen både kunne skrive lokale ord og kjenne den formen en melding til en fremmed hersker skulle ha.

Det finnes også en digital oversikt over leirtavlene fra Ras Shamra ved Universitetet i Chicago. Inngangen der er blant annet utgravningssesongene. Det er nyttig hvis et fotografi i en artikkel er merket med bokstavene RS og et funnummer, mens teksten du husker bare omtaler Ugarit. Funnnummeret følger gjenstanden i forskningen. Et museumsnummer knytter den til samlingen som oppbevarer den. At samme leirtavle kan ha begge numrene og dessuten bære et kongenavn, blir langt mer forståelig når man vet hvem som har gitt den de ulike kjennetegnene.

Hvor ligger teatret på bildene fra kysten?

Det store romerske teatret som ofte vises i bildeserier fra Latakia-regionen, ligger i Jableh. Her må man se sørover på kartet, om lag tre mil fra Latakia. Teatret ligger midt i byen. De høye radene med sitteplasser følger en halvsirkel rundt området foran scenen. På et nærbilde kan de regelmessige steinradene fylle hele motivet. Først på et bilde tatt litt lenger unna ser man hvor nært den moderne bebyggelsen ligger det gamle teaterrommet.

Gabala var byens navn i antikken. Den som leter etter eldre tegninger, kan derfor få langt bedre treff ved å kombinere Gabala og teater enn ved å søke etter Latakia og romersk arkitektur. Sammen med den fireveis buen inne i Latakia viser teatret hvordan to havnebyer på samme kyst kunne få forskjellige monumenter som fortsatt setter sitt preg på gatenettet.

Et verksted mellom Ugarit og Latakia

På kartet over kysten finnes enda et stedsnavn som er verdt å få på riktig plass. På neset Ras Ibn Hani, sør for Ugarits gamle havn, gravde arkeologene frem bygninger med verksteder. De fant spor etter folk som bearbeidet stein til perler, andre som arbeidet med bein og gevir, og håndverkere som behandlet metall. Et spesielt funn var en stor støpeform av kalkstein, felt ned i gulvet. Den ble brukt til å lage kobberbarrer med fire utstikkende hjørner. Utseendet har gitt slike barrer tilnavnet «oksehud».

Støpeformen forteller noe en ferdig barre i en museumsmontre vanskeligere kan vise. Kobberet fikk en bestemt form på akkurat dette stedet, i en bygning på den syriske kysten. En løs barre funnet på et skip kan derimot fortelle om transport, selv om det ofte er vanskeligere å vite hvor den fikk formen sin. For den som ønsker å forstå kysten uten å reise dit, gir det mening å begynne med disse små avstandene. I nord ligger Minet el-Beida, viken der Ugarit hadde havn, med selve byen litt inn fra stranden. Ras Ibn Hani er et eget nes med egne utgravninger. Dagens store containerhavn ligger lenger sør ved Latakia.

Når er det varmest ved Latakia?

August er varmest i klimagrunnlaget for Latakia, med 27,4 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 13,9 °C. I desember faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 135 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 3 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar14,6 °C361 mm
Mars–mai18,1 °C127 mm
Juni–august26,1 °C20 mm
September–november23,5 °C151 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Latakia?

FN anslår 591 300 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 67 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 12 kilometer øst–vest og 10 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Latakia om lag 137 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,3 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.