Storbyguiden.net

Liupanshui fra Shuicheng til høylandet i Wumeng

Liupanshui i Guizhou omfatter både byen rundt Shuicheng og gresslandskap langt ute i Wumeng-fjellene. Det er to ulike mål å planlegge for.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 766 243 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Liupanshui» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Bebyggelse mellom grønne fjell i Liupanshui.
Bebyggelse mellom grønne fjell i Liupanshui (2007) Foto: Nihongarden · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Bykveld i Shuicheng

Gamlebyen ved Shuicheng er et sted for en kveld til fots. Gå gjennom gatene før du velger restaurant, slik at du får se hvordan kvartalene er organisert. Ikke la et hotellnavn med «Wumeng» alene avgjøre hvor du bor.

En høylandsdag ved Panzhou

Wumeng Grassland ligger i Panzhou-området. Bestem innkjøringen og hvor du skal overnatte eller reise tilbake fra før du kjører ut. Vær og sikt kan være helt annerledes her enn ved restaurantbordet i Shuicheng.

Tre steder gjemmer seg i navnet

Liupanshui er satt sammen av de første tegnene i Liuzhi, Panzhou og Shuicheng. Det er en uvanlig nyttig navneforklaring for en besøkende. Den forteller med én gang at Liupanshui kan være overskriften over opplevelser langt fra hverandre, og at slikt som «gressland ved Liupanshui» ikke betyr en plen ved hotellet i sentrum. Reiser du med hurtigtog, buss eller bil, er det særlig Panzhou og Shuicheng som hjelper deg å sortere hva som hører til den samme dagen.

For en kveld ved Shuicheng er gamlebyområdet et naturlig tyngdepunkt. Se hvordan butikkene og matstedene åpner seg mot gaten og hva som foregår i sidegatene mellom dem. Et fotografi av en rekke opplyste fasader viser gjerne stedet slik det tar seg ut sent på kvelden. På ettermiddagen kan du lettere se hvordan kvartalene ligger og hvor transporten kan plukke dere opp igjen. En kveld i byen trenger ikke også inneholde en lang utflukt ut av bebyggelsen.

Når målet er det åpne høylandet

Wumeng-gresslandet ligger ved Panzhou og møter besøkende med en helt annen målestokk. På åpne høyder kan mye av det du ser på et oversiktsbilde ligge på en annen rygg, slik at avstanden til fots er større enn den virker. Vind og skiftende sikt oppleves også annerledes enn i gatene ved Shuicheng. Bestem dere gjerne for hvilket utsyn eller hvilken kortere tur som er hovedmålet før dere drar. I et reisefølge der noen vil se landskapet og andre først og fremst vil utforske bylivet, fungerer to adskilte dager bedre enn en rask tur ut før en sen togavgang.

Minghu og elva som fikk større plass

I Minghu våtmarkspark kan du gå på gangveier over et landskap som også skal ta hånd om regn. Før den tunge industrien vokste fram i Liupanshui, hadde Shuicheng-elva store svinger og rom rundt seg. Gruver, stål, sement og byutvikling endret dette. Elveløpet ble rettet ut, og harde kanter skilte vannet fra terrenget rundt. I Minghu fikk landskapsarkitektene i oppgave å gi en del av dette området nye funksjoner. En besøkende kan fremdeles oppfatte det som en park med vann og grønne flater, men i et kraftig regnskyll er også høyden mellom en gangvei og en våtmark viktig.

Stans et sted hvor du kan se forskjell på åpent vann og grunnere partier med planter. Der vannet får spre seg, bremses det opp. Planter og jord kan holde tilbake materiale som ellers hadde fortsatt med strømmen. Det er en langsommere prosess enn å sende alt inn i en rett kanal, og nettopp forsinkelsen kan være en fordel når mange liter regn faller samtidig. Barn kan følge en tenkt vanndråpe fra bysiden ned mot elva. Voksne som liker å fotografere, kan følge det samme løpet med kamera. Når det nettopp har regnet, blir forskjellene gjerne tydeligere, men da er det lurt å bli på gangveiene og respektere sperringer ved lave partier.

Folkene som kom for å bygge en industriby

I det gamle byområdet i Zhongshan-distriktet ligger Guizhous museum for den såkalte tredjelinjeutbyggingen. Fra 1960-tallet satset Kina stort på nye industri- og transportanlegg i innlandet. Liupanshui var en av byene der dette endret arbeidslivet og bosetningen på kort tid. Ordet sanxian, 三线, går derfor igjen på museumsskilt og i gatenavn knyttet til industrien. Det betydde en plassering i landets større plan for industrien. For en familie som flyttet hit, betydde det også en ny bolig, et nytt arbeidssted og en tilværelse langt fra slekt og tidligere naboer.

Se etter hvordan museet knytter de store anleggene til dagliglivet. En stålfabrikk trengte råvarer og kraft. Arbeiderne trengte måltider, transport og et sted å sende barna om morgenen. Når hele dette miljøet oppsto i løpet av forholdsvis kort tid, kunne forbindelsen til arbeidsplassen prege også livet utenfor fabrikkporten. Kombiner besøket med Minghu hvis du vil forstå både arbeidshistorie og landskap. Gamle bilder fra industrien og en ny gangvei i våtmarken viser to sider av samme byutvikling. De er lettere å knytte sammen etter at du selv har sett hva det vil si at en elv har fått mer plass.

Poteter på plata i Shuicheng

Etter en dag i sentrum er Shuicheng laoguo et måltid som kan tilpasses både sulten og størrelsen på reisefølget. Her legges små biter av råvarer på en varm flate. Potet, tofu, kål, kjøtt og sopp kan få ulik tid på varmen. Det er en viktig forskjell fra en kinesisk gryte der ingrediensene kokes i buljong. På plata kan poteten få skorpe og dufte stekt, mens tofuen gjerne trenger ro før den slipper underlaget. På et bord med flere får alle noe å følge med på mens maten blir ferdig. Be kjøkkenet forklare de ulike skålene hvis dere er usikre på hva som allerede er tilberedt.

Smaken til slutt avhenger også av hva man dypper bitene i. Tørt krydder med chili, en blanding med den særpregede urten som kalles zhe'ergen, eller grønn chilisaus gir ganske forskjellige måltider selv når råvaren er den samme. Smak gjerne på den første potetbiten uten noe, og del så den neste mellom to tilbehør. Da merker dere forskjellen før all smaken drukner i chilien. En kveld hvor dere er alene eller skal rekke noe, er yangroufen enklere. Se etter 水城羊肉粉 på skiltet. Risnudler med fåre- eller geitekjøtt i varm kraft kan være et helt måltid i én bolle og finnes også omtalt som en av byens egne spesialiteter.

Hva har Norge med et museum i Liuzhi å gjøre?

I Suojia i Liuzhi ble et kinesisk-norsk samarbeid til landets første økomuseum, åpnet i 1998. Fagfolk fra de to landene undersøkte mulighetene på 1990-tallet. En av de norske deltakerne var museumsmannen John Aage Gjestrum. Det gjør området spesielt interessant for norske besøkende, også dem som sjelden går inn på et etnografisk museum hjemme. Et økomuseum tar utgangspunkt i sammenhengen mellom mennesker, levemåter og stedet der de bor. Hverdagskunnskap og landskap skal kunne forstås sammen. Det vil derfor være misvisende å se for seg at hele museet må ligge innenfor døren til én bygning.

Suojia er knyttet til et Miao-lokalsamfunn der blant annet batikk er bevart som et lokalt håndverk. Farging med voks gir fine muligheter til å se hvordan et mønster blir til gjennom det som holdes unna fargen. Deler av stoffet dekkes først, slik at de fremstår lysere når voksen fjernes. Dersom en vert faktisk arbeider med et tekstil under besøket, spør gjerne hva i mønsteret som krever mest erfaring. En innkjøpt duk gir sjelden svar på det. Spør også før du fotograferer folk eller går inn i et hus. At et lokalsamfunn inngår i et økomuseum, betyr i praksis at besøket skjer midt i andres hverdag.

Haiping og Yushe som egen utflukt

Haiping er kjent for Yi-kultur, mens Yushe har et skogsområde som er et annet reisemål enn de åpne høydedragene ved Panzhou. Selv om bilder av alle disse stedene kan stå under overskriften Liupanshui, har hvert sted sitt eget terreng og sin egen reisevei. I en skog er det gjerne stien inn mellom trærne, lyset og et nært utsnitt som gir opplevelsen. På det åpne gresslandet er det horisonten og avstanden mellom høydene folk kommer for. Sikten i høyden kan derfor ha større betydning for den ene turen enn for den andre.

Den som er interessert i en festival i Haiping, bør undersøke den aktuelle datoen og programmet lokalt. En omtale av Yi-folkets fakkelfest i en reisebrosjyre gir nyttig bakgrunn, men folk arrangerer ikke en hel høytid hver gang en buss stopper. Selv på en vanlig dag kan du bruke besøket til å lære om forskjellene mellom Yi-kulturen ved Haiping og Miao-tradisjonene i Suojia. En enkel huskeregel er å skrive ett lokalt stedsnavn ved hvert fotografi. Det gjør det lettere å holde begge adskilt fra Buyi-steder som også finnes langs kulturreisene i dette fjellområdet.

To netter i fjellbyen

Med to netter kan du gi deg selv én hel dag uten fastsatt langtransport. La den første ettermiddagen gå til det gamle byområdet i Zhongshan og et måltid på varm plate. Er neste dag klar, kan landskapet få forrang. Er været ustabilt, gir museet og en kortere tur i Minghu mer spillerom. Vil du til Suojia, bør tur og retur eller neste overnatting planlegges som en egen etappe. Det er bedre å komme til et lokalsamfunn når noen kan ta imot dere enn å dukke opp rett før sjåføren må vende om for å rekke turen ned i dalen før mørket.

Skal dere fortsette mot Panzhou etterpå, kan dere også bytte overnattingssted underveis. Det gir en ny morgen nærmere de åpne høydedragene og frigjør tid som ellers ville gått med til å kjøre samme fjellvei i begge retninger. Legg merke til hvordan landskapet skifter mens dere reiser. En kveld mellom fabrikkhistorie og bygatene i Shuicheng, en sti som krysser sivet i våtmarken og en rygg med utsyn over gresslandet er tre gode grunner til å la Liupanshui være mer enn et kort stopp mellom større provinshovedsteder.

Spør gjerne på overnattingsstedet hvilket navn lokalbefolkningen bruker om akkurat stedet du skal til. Skiltene kan vise den administrative betegnelsen mens sjåføren bruker navnet på en landsby, en plass eller et gammelt veikryss. Skriv ned begge hvis du kan. På en klar morgen med store avstander å tilbakelegge er det godt å slippe å bruke den første halvtimen på å forklare hvilken dal som er den riktige.

Hvor ligger flyplassen LPF?

Liupanshui Yuezhao Airport bruker flyplasskoden LPF. Flyplassen ligger omtrent 15 kilometer øst for bypunktet ved Liupanshui i luftlinje.

Når er det varmest ved Liupanshui?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Liupanshui, med 20,4 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 5,0 °C. I juni faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 234 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 14 millimeter. Omtrent 22 prosent av hele årsmengden faller i juni alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar6,1 °C47 mm
Mars–mai15,9 °C196 mm
Juni–august20,1 °C592 mm
September–november13,6 °C224 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Liupanshui. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Liupanshui den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Liupanshui?

FN anslår 766 243 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 69 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 11 100 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 17 kilometer, enn nord–sør, rundt 8 kilometer.

I 1975 var anslaget for Liupanshui om lag 51 000. Tallet for 2025 er omtrent 15,0 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.