Storbyguiden.net

Makassar ved Fort Rotterdam og Losari-promenaden

Ved Fort Rotterdam møter du flere lag av Makassars historie på samme sted. Anlegget har røtter i kongedømmet Gowa og ble senere omformet under nederlandsk kolonistyre. Losari-promenaden gir et annet møte med vannet og byen i dag.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 2 255 088 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Makassar» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Byens bygninger i Makassar sett på avstand.
Byens bygninger i Makassar sett på avstand (2016) Foto: Hazeimi Rafsanjani · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Festningen fra innsiden

Gå gjennom porten og se på forholdet mellom murene, gårdsrommene og bygningene innenfor. Et besøk i museumsrommene tar mer tid enn en runde ute. Sjekk hva som er åpent akkurat den dagen hvis samlingene er hovedgrunnen til at du drar. Les om festningens ulike perioder.

Losari om ettermiddagen

Losari er en bypromenade der folk samles for å se ut over Makassarstredet. Legg kvelden hit hvis du vil kombinere et måltid med solnedgang over vannet. Navnet Pantai betyr strand, men stedet er særlig kjent for opphold langs den bygde sjøfronten. Se Makassar kommunes informasjon om Losari.

En skilpadde ved sjøen

Fortet ved Makassars sjøside hadde en historie lenge før det fikk navnet Rotterdam. I Gowa-rikets tid ble det omtalt som Ujung Pandang, og formen etter en utvidelse ga opphav til navnet Pannyua, skilpadde. Fortellingen om skilpadden gir et bilde på et rike som var hjemme både på land og til sjøs. Se på grunnplanen først. Det er lettere å oppfatte sammenhengen der enn når du står så nær en enkelt mur at resten av anlegget forsvinner ut av synsfeltet.

Etter den nederlandske maktovertakelsen ble deler bygd om. Navnet Rotterdam viser til hjembyen til generalguvernør Speelman. Siden ble fortet blant annet et sted der krydder ble samlet før videre handel. Det er dermed to handelsverdener som møtes her, både Gowa-rikets egne maritime forbindelser og det koloniale systemet som overtok deler av dem. Den nederlandske arkitekturen inne på området er én fase i et mye lengre liv ved sjøen.

Fra gårdsplassen til den åpne kysten

Mellom Fort Rotterdam og Losari kan du la vannet, snarere enn en av de travlere gatene inne i byen, være den røde tråden. Begynn på plassen utenfor fortet hvis du vil forstå plasseringen. Inne bak murene blir du naturlig opptatt av bygningene rundt gårdsrommet. Ute igjen åpner utsynet seg, og du ser hvordan handelshistorien du nettopp har lest om var avhengig av sjøveien. Har du begrenset tid i Makassar, gir kombinasjonen av et avgrenset museums- eller fortbesøk og en åpen spasertur ved Losari to klart forskjellige opplevelser uten å forlate sjøsiden.

Hva betyr navnet La Galigo?

Museum La Galigo holder til i Fort Rotterdam. Navnet kommer fra en stor samling fortellinger på buginesisk om guder, slekter og reiser i og mellom flere verdener. Batara Guru stiger ned fra himmelen til Luwu på Sør-Sulawesi. Blant etterkommerne hans er sjøfareren Sawerigading og sønnen La Galigo. Det er altså et navn fra fortellingen du møter over museumsdøren. Kjenner du ett eller to av disse navnene på forhånd, er det lettere å se sammenhengen mellom ting som ellers lett blir stående hver for seg i en monter.

En viktig skikkelse i det skriftlige etterlivet til verket er Colliq Pujié, dronning av det buginesiske fyrstedømmet Pancana. På 1800-tallet arbeidet hun med manuskriptet som nå oppbevares i Leiden. Registreringen i UNESCOs dokumentarvprogram kom etter et samarbeid mellom biblioteket i Leiden og museet i Makassar. Det er derfor verdt å skille mellom tre ting. Den gamle fortellertradisjonen på Sulawesi er én. En bestemt nedskrift på papir er en annen. Utstillingen du faktisk får se i festningen på besøksdagen, er en tredje.

Museet har også materiale fra flere av folkegruppene på Sulawesi, blant dem buginesere, makassaresere, mandare og torajaer. Det er lett å bruke Makassar både som bynavn og en litt for vid betegnelse på mennesker fra hele regionen. Se etter hvor en gjenstand er laget og hvem som har brukt den. Kongedømmet Gowa, den buginesiske La Galigo-tradisjonen og dagens bysamfunn møtes i det samme museumsanlegget uten å være identiske. Det er en god grunn til å gi selve samlingen tid, også når det var festningsarkitekturen som først vekket interessen.

Fra Losari til arbeidshavnen i Paotere

Losari er stedet å gå hvis du vil se sjøen uten å være til bry for dem som arbeider ved den. Paotere lenger nord er havnen du skal spørre etter hvis du vil forstå kystfrakten. Havnehelsetjenesten skiller den fra den store Soekarno-Hatta-havnen. I Paotere betjenes mindre fartøy med varer og passasjerer. Det er en nyttig forskjell også i en drosje. Hvis du bare ber om havnen, kan du bli kjørt til et sted som er beregnet på en helt annen type trafikk.

Når du kommer frem, spør hvor du kan gå mens lasting pågår. Se først på forholdet mellom båten, gangveien og plassen på kaien. En sekk som ser lett ut på bakken, skal kanskje løftes over en rekkeside eller føres ned i et lasterom i en vanskelig vinkel. Det er et sted der et fotografi fra litt avstand ofte forteller mer om havnearbeidet enn et nærbilde tatt akkurat der mannskapet må passere. Ombordstigning krever avtale med folk på den enkelte båten.

Se også etter hvilke fartøy som har master, hvilke som har motor, og hvordan plassen på dekk blir brukt. Ordet pinisi står på mye fra suvenirer til annonser for dykkebåter. I dokumentasjonen av håndverkstradisjonen viser UNESCO til riggen og seilføringen som kjennetegner den berømte skonnerten fra Sulawesi. Et stort treskrog alene er dermed et dårlig grunnlag for å sette samme navn på alle båtene i havnen. Det er langt mer givende å spørre mannskapet hva de selv kaller båten, hvor den er bygd og hvilken rute den går.

Vil du se hvordan båter blir bygd, er det en annen utflukt. Tana Beru og Bira ved Bulukumba er blant stedene der byggeskikken har vært holdt i hevd. De ligger langt sørøst for Makassar. Paotere kan gi deg en formiddag ved en levende arbeidshavn i byen, mens verftene bør få plass på en egen reise langs sørkysten. Den som prøver å kombinere festningen, Losari og en rask avstikker til et «lokalt verft» samme ettermiddag, risikerer å ha bestilt noe ganske annet enn kartet gir inntrykk av.

Båter ved vannkanten i Makassar.
Båter ved vannkanten i Makassar (2019) Foto: Bluesatellite · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Båtene som vendte hjem fra Australia

En av de mest overraskende sjøveiene fra Makassar gikk til Arnhem Land i det nordlige Australia. I regntiden dro sjøfolk av sted for å samle trepang, sjøpølser som kunne behandles og selges videre. Forbindelsen var gjentakende og velkjent lenge før landegrensene i denne delen av verden ble kontrollert slik de blir nå. Reisen var knyttet til vind og årstid. For folk som ventet på fartøyene ved den australske kysten, var seilene i horisonten en del av årets rytme.

Historien er også bevart fra dem som møtte sjøfolkene. National Museum of Australia har offentliggjort malerier av yolŋu-kunstnere som viser båtene og arbeidet med trepang. Enkelte yolŋu reiste med sjøfolkene tilbake til Makassar. Det gjør byen interessant på en annen måte enn den vanlige fortellingen om europeiske handelskompanier. Fra en havn på Sulawesi gikk det forbindelser mellom mennesker som formidlet sin egen kunnskap, sine egne varer og sine egne bilder av hva som skjedde da de møttes.

Før besøket kan du for eksempel se på Mathaman Marikas fremstilling av arbeidet med trepang og deretter på et av båtmotivene i samme samling. Se hva kunstneren har valgt å vise av arbeid på land og hva som skjer til sjøs. Når du senere står på Losari, vender utsikten vestover. Arnhem Land ligger i en annen retning, utenfor det du kan se. Det er et fint eksempel på hvor lite av en havnebys virkelige omland som er synlig fra promenaden.

Coto til lunsj, pisang epe ved sjøen

Coto Makassar er en suppe med storfekjøtt og ofte innmat i en fyldig krydret kraft. I flere varianter gir malte peanøtter både smak og fylde. Spør etter daging hvis du helst vil ha kjøttstykker, eller la verten forklare hva som inngår i dagens blanding. Ved siden av kan det komme en liten rispakke. Buras er ris pakket inn i bananblad. Åpne pakken og spis risen til suppen. Det er en annen opplevelse enn å få en hel tallerken løs ris under kraften.

Etterpå eller på kveldsturen ved Losari kan du se etter pisang epe. Her får bananen ligge over varme og presses flat før den serveres med søt saus, ofte basert på palmesukker. Formen gjør at overflaten og det myke innholdet oppleves forskjellig i samme bit. Kjøp den mens du er klar til å spise og finn en plass ved vannet. Det passer bedre til akkurat denne retten enn en lang tur med den varme bananen innestengt i en pose.

Hvis du har en ekstra dag i Maros

En utflukt nordøst for byen kan gå til kalksteinslandskapet ved Leang-Leang i Maros. Blant hulene som er kjent her, er Leang Pettae og Leang Petta Kere, med håndsjablonger og dyrefremstillinger. En håndsjablong blir til ved at farge legges rundt hånden slik at omrisset står igjen. Denne enkle opplysningen kan være nok til at et barn oppfatter hva det faktisk ser på veggen. Sjekk hvilke områder forvaltningen kan vise frem den aktuelle dagen, og la stedet du har avtalt å besøke styre ruten.

Ikke alle forskningsfunn fra Maros-Pangkep kommer fra de hulene som er åpne eller tilrettelagt for besøk. Et fotografi i en nyhetssak om en datering og en billett til Leang-Leang kan godt gjelde to forskjellige huler. Hvis du har kort tid i Makassar, velg heller mellom Maros og arbeidshavnen enn å forsøke å presse begge inn før avreise. Det ene forteller om mennesker som tok havet i bruk. Det andre lar deg møte svært gamle menneskespor i fjellet på innsiden av kysten.

Har du allerede bestilt overnatting nær Sultan Hasanuddin-flyplassen, sjekk hvor møtestedet for Maros-turen er. Flyplassen ligger på Maros-siden av storbyområdet. En utflukt som begynner med henting på et hotell ved Losari, kan derfor påføre deg en tur inn mot sentrum før bilen kjører ut igjen i samme retning.

Fra Great Mosque of Makassar til Sacred Heart Cathedral

Sacred Heart Cathedral ligger omtrent 1,2 kilometer sørvest for Great Mosque of Makassar i luftlinje.

Great Mosque of Makassar (moské). I arkitekturen finner du trekk fra islamsk arkitektur.

Hvor ligger flyplassen UPG?

Sultan Hasanuddin International Airport bruker flyplasskoden UPG. Flyplassen ligger omtrent 16 kilometer nordøst for bypunktet ved Makassar i luftlinje.

Årstidene ved Makassar følger nedbøren

Temperaturen varierer lite gjennom året ved Makassar. Middeltemperaturen ligger mellom 26,6 °C i januar og 28,4 °C i oktober. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 357 millimeter i måneden. August ligger i den andre enden med rundt 13 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar26,8 °C970 mm
Mars–mai27,3 °C493 mm
Juni–august27,0 °C122 mm
September–november28,2 °C262 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Makassar. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Makassar den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Makassar?

FN anslår 2 255 088 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 360 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 300 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 27 kilometer øst–vest og 34 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Makassar om lag 810 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.