Ord hugget fra høyre mot venstre
Tre store steinblokker bærer fjorten kunngjøringer fra keiser Ashoka. Tekstene bruker kharoshthi-skrift, der tegnene leses fra høyre mot venstre. Herskeren lot budskap om hvordan mennesker burde leve, bli hugget i et materiale som kunne stå ute over lang tid. Les kulturminneregisterets beskrivelse av innskriftene.
Hva betyr UNESCO-oppføringen?
Pakistan har ført Mansehra Rock Edicts opp på sin foreløpige liste over mulige verdensarvsteder. Oppføringen inneholder en kort forklaring på hva kunngjøringene handler om. Se Mansehras status og beskrivelse hos UNESCO. For opphold i området gjelder fortsatt UDs reiseadvarsel for provinsen.
En kunngjøring langs en ferdselsåre
Ashokas tekster gir Mansehra en plass i en større historie om hvem en hersker kunne nå. Innholdet handler om dhamma, prinsipper for rett livsførsel og hvordan mennesker skulle behandle hverandre. Det var et budskap som skulle stå synlig i landskapet lenge etter at de første som hørte det, hadde gått videre. En steinblokk kunne verken rulles sammen eller sendes som et brev. Til gjengjeld kunne den nå mange forskjellige reisende over lang tid.
Plasseringen ved Mansehra gir mening når man ser hele regionen i sammenheng. Her gikk en gammel ferdselsåre mellom Peshawar-dalen og områder lenger nord, blant dem Kashmir og Gilgit. Mot sør lå Taxila. Innskriftene i Mansehra hjelper dermed også med å plassere byen på et historisk kart der grensene til dagens stater ennå ikke fantes.
Hvordan se på en tekst man ikke kan lese
Det pakistanske kulturminneregisteret viser fotografier av blokkene. Begynn med å finne retningen på linjene, og sammenlikn deretter en tett beskrevet flate med kanten der skriften møter ujevn stein. Skriften kalles kharoshthi. Når du følger linjen fra høyre mot venstre, ser du hvordan den som hogg bokstavene måtte løse oppgaven i et materiale med sprekker og ujevnheter. Det er mulig å få øye på håndverket også uten språkkunnskaper. De fjorten kunngjøringene må ellers forstås gjennom faglige lesninger og oversettelser. Et enkelt fotografi sier mer om plass og materiale enn om hva hver setning betydde.
Steinblokkene og stemmen som taler fra dem
Ashoka hersket over Mauryariket på 200-tallet før vår tidsregning. Budskapene som står ved Mansehra, er del av et større arbeid med å gjøre bestemte prinsipper kjent over et vidstrakt område. En av de fjorten store kunngjøringene, den tolvte, tar opp hvordan mennesker snakker om sin egen og andres religiøse tradisjon. Å rose sin egen gruppe ved å snakke ned andre kan i siste instans skade også den man ville forsvare. Det er et nokså konkret spørsmål om oppførsel mellom mennesker, formulert med den tyngden det ga å la en hersker henge et varig budskap ut i landskapet.
Det er lett å lese slike tekster som om en mann alene satt foran fjellet og formulerte hver linje. Mellom herskerens budskap og bokstavene vi ser i dag, lå imidlertid en kjede av arbeid. Et budskap skulle utformes, overføres til den regionale språkformen, fordeles på plassen som fantes, og hogges slik at tegnene kunne leses. Forskerne kan sammenligne flere regionale versjoner, med ordvalg og løsninger som varierer. Det betyr også at en moderne engelsk oversettelse av et Ashoka-edikt kan være basert på en annen lokal versjon. Se etter navnet Mansehra dersom du vil vite hvordan nettopp teksten her er lest.
Kharoshthi er betegnelsen på skriften, mens Gandhari er en betegnelse på en språkform som ble skrevet med den. En norsk parallell kan være forskjellen mellom språk og alfabet. Mange forskjellige språk kan bruke de latinske bokstavene uten å bli samme språk. Også to tekster skrevet med kharoshthi kan ha ulikt innhold, alder og opphav. Mansehras steiner er offentlige kunngjøringer som hører hjemme i et konkret politisk prosjekt. Senere tekster med samme skrift kan like gjerne være religiøse undervisningstekster laget i et helt annet miljø.
En slektning på bark og et annet sted i stein
Shahbazgarhi i dagens Pakistan er et annet sted der Ashokas fjorten store kunngjøringer ble hugget med kharoshthi. Pakistan har levert en egen presentasjon av dette stedet til UNESCO. Det gjør det mulig å sammenligne to anlegg uten å late som om bildene stammer fra samme stein. Noter hvilket navn som står under hvert fotografi, hvor mange steinflater som er omtalt og hvilke tekstpartier som kan leses. Slik får du et bedre inntrykk av hvordan et felles budskap kunne plasseres ulikt i et landskap. Å finne den samme tanken med litt ulik ordlyd er mer opplysende enn å lete etter to identiske kopier.
For å se hva underlaget betyr, kan man sammenligne med de buddhistiske manuskriptene på bjørkebark som studeres ved University of Washington. Disse manuskriptene hører til Gandharas større skriftkultur, er yngre enn Ashoka og har en annen opprinnelseshistorie enn Mansehra-steinene. På bark kunne en skriver føre en sammenhengende tekst over et materiale som senere kunne rulles og flyttes. Det gjorde teksten transportabel, men også utsatt for brudd, fukt og tap. Når et fragment bare har bevart midten av en setning, kan det være kanten på barken, ikke slutten på tanken, som bestemmer det leseren får se.
Universitetets presentasjon av kharoshthi-fragmentene viser dessuten et viktig skille mellom translitterasjon og oversettelse. I det første tilfellet blir tegnene overført til et annet skriftsystem slik at en leser kan følge den opprinnelige ordlyden. I det andre forsøker oversetteren å gjengi meningen på et annet språk. Mellom disse to arbeidsoperasjonene kan det ligge vanskelige spørsmål om både et ord og en tapt del av en linje. Når du har sett hvordan dette fungerer med bark, gir det mening at heller ikke en fotografisk gjengivelse av en steininnskrift gjør skjønnet til fagfolk overflødig.
Fire trapper i Zar Dheri
I det større Mansehra-distriktet ligger Zar Dheri, et buddhistisk anlegg som har gitt regionen en helt annen type arkeologisk kilde. Her fant arkeologene blant annet restene av en stupa med korsformet grunnplan og trapper fra fire himmelretninger. Ordet korsformet gjelder byggets geometri. Det viser til de fire utstikkende delene i planen og skal forstås innenfor den buddhistiske arkitekturen på stedet. Studer et oversiktsriss og følg hvordan en person kunne nærme seg bygningen fra ulike sider. Det forteller noe annet om bevegelse i et hellig rom enn en stein med ord plassert for forbipasserende.
Et samarbeid mellom pakistanske fagfolk og en arkeologisk ekspedisjon fra Tokyos nasjonalmuseum undersøkte anlegget på 1990-tallet. Hazara University har senere fortsatt arbeidet og publisert en rapport om utgravningene i 2021. Flere undersøkelser av samme sted kan gi ganske forskjellige bilder. Et tidlig oversiktsfoto viser hvordan de første murene kom fram. En senere plantegning kan vise forholdet mellom flere konstruksjoner med større presisjon. Den som sammenligner fotografier uten å merke seg hvilken sesong, hvilken retning og hvilket nivå de viser, kan lett tro at to bilder av samme plass motsier hverandre.
Forskere har også undersøkt steinmaterialet i skulpturer fra Zar Dheri. En skifer som spalter i tynne lag gir billedhuggeren bestemte muligheter og begrensninger. En fold i et utskåret klesplagg krever at noe materiale tas bort mens resten av steinen holder. En skade på en utstikkende del kan være oppstått lenge etter at figuren ble laget. Når et fragment er avbildet uten resten av figuren, er det derfor spennende å se hva som virkelig er bevart. En liten del av en drakt kan fortelle noe om arbeidsmåten selv om man ikke med sikkerhet kan sette navn på personen som bar den.
Hazara University og ting en familie tar vare på
Det arkeologiske fagmiljøet ved Hazara University i Mansehra arbeider også med Ghandian, Guli Bagh og keramikk fra islamsk tid. Slik blir distriktet synlig som et sted der mennesker har levd og forandret hverdagen i flere historiske perioder. Universitetet opplyser at museumssamlingene omfatter både arkeologisk materiale fra undersøkelser og gjenstander gitt av folk i lokalmiljøet. En gave fra en familie kan komme med et navn, en bruksforklaring og et minne om siste eier. Et skår fra en kontrollert utgravning har andre opplysninger, blant annet lag, plassering og forholdet til det som ble funnet omkring det.
Det er nyttig å skille disse formene for kunnskap når man ser en digital samling. En kvittering eller en muntlig forklaring kan gjøre en forholdsvis ny husholdningsgjenstand historisk verdifull. Samtidig kan en umerket gjenstand som ser svært gammel ut være vanskelig å plassere. Får du selv en fortelling fra en eldre slektning som kjente Mansehra, kan du notere hvilket språk navnet ble sagt på, hvem som brukte gjenstanden og om stedet var byen eller en landsby i distriktet. Små forskjeller i en slik familiehistorie kan bety mer enn en omtrentlig antakelse om alder.
Balakot, jordskjelvet og dagens Mansehra
Den 8. oktober 2005 ble nordlige Pakistan rammet av et kraftig jordskjelv. I Mansehra-distriktet ble Balakot særlig hardt berørt. Pakistans offentlige dokumentasjon av gjenoppbyggingen handler om langt mer enn selve rystelsen. Hus måtte registreres og skader vurderes. Skoler, offentlige tjenester og familiers inntektsmuligheter skulle fungere igjen. Det er en del av regionhistorien som ligger nær nok i tid til å leve i mange norske familiers egne minner. Et fotografi merket Mansehra fra tiden etter skjelvet kan vise arbeid i et stort distrikt uten å være tatt i bykjernen som deler navn med det.
På kart over Hazara-regionen er det stor forskjell på å sette en prikk ved en by og å forsøke å beskrive vilkårene i et helt dalføre. Høyde, vinterforhold og avstanden mellom bebyggelser har betydning både for et forskningsprosjekt og for en gjenoppbygging. Ved siden av den lange tiden i en steininnskrift står dermed en annen lokal erfaring, nemlig hvor fort livsvilkår kan endre seg og hvor lang tid det tar å bygge dem opp igjen. Mens UDs reiseadvarsel gjelder, gir universitetets artikler, kulturminneregistrene og den offentlige dokumentasjonen flere selvstendige veier inn i denne historien fra avstand.
En dato og et landsbynavn på baksiden av et familiebilde kan derfor være vel så opplysende som «Mansehra» alene. Ta vare på den opprinnelige teksten ved siden av en eventuell norsk gjengivelse, særlig når flere steder eller personer har navn som likner hverandre.
Avstandene i byområdet rundt Bhera
Pera ligger omtrent 1,9 kilometer øst for Bhera i luftlinje.
På kartet finner du Bhera (fjell) og Pera (fjell).
Når er det varmest ved Mansehra?
Juni er varmest i klimagrunnlaget for Mansehra, med 26,3 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 4,8 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 137 millimeter i måneden. November ligger i den andre enden med rundt 23 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 6,1 °C | 148 mm |
| Mars–mai | 16,9 °C | 201 mm |
| Juni–august | 25,4 °C | 326 mm |
| September–november | 16,5 °C | 115 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Mansehra. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 16.00 i Mansehra den 15. januar 2027 og 15.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Mansehra?
FN anslår 503 920 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 86 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 17 kilometer øst–vest og 15 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Mansehra om lag 83 000. Tallet for 2025 er omtrent 6,1 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
