Mellom den røde plassen og høyden
Begynn nedenfor Stadthuys, ved torget der turisttrishawene samler seg foran de røde fasadene. Elva er bare noen få skritt unna. Den forklarer hvorfor et administrasjonsbygg, kirker og forsvarsanlegg ligger så tett. I århundrer var skipstrafikken gjennom Malakkastredet noe av det viktigste en hersker her kunne kontrollere. Før europeerne tok byen, hadde et malayisk sultanat bygd opp en handelsplass med forbindelser langt utenfor dagens Malaysia. Portugiserne tok makten i 1511, og nederlenderne fulgte på 1600-tallet. Senere ble byen britisk.
Stadthuys er et synlig spor etter det nederlandske styret. Innenfor ligger Melakas historie- og etnografimuseum. Du får mer ut av det hvis du stiller et enkelt spørsmål ved inngangen. Hvem bodde og arbeidet i byen mens de politiske herskerne skiftet? De ulike samfunnene rundt stredet fortsatte å lage mat, handle og stifte familier også når et annet flagg vaiet over festningen. Inne på museet kan du bruke drakter, bruksgjenstander og modeller til å følge de menneskene som forsvinner hvis turen bare blir en oppramsing av erobrere.
Fra torget kan du gå opp på St Paul's Hill til ruinene av kirken som går tilbake til portugisisk tid. Kjenn forskjellen når du kommer over hustakene og terrenget åpner seg. På nedsiden står Porta de Santiago, den bevarte porten fra det portugisiske festningsanlegget A Famosa. En enkelt steinport på gateplan kan virke underlig liten etter all omtalen av en mektig festning. Plasser den i terrenget sammen med høyden du nettopp gikk over, så blir det lettere å se for seg det langt større anlegget som en gang sto her.
Tre hus ble ett hjem
Vend tilbake til elva og gå over brua mot husrekkene på den andre siden. Jonker Street er det mest kjente navnet i dette strøket. For en roligere inngang til kjøpmennenes historie kan du fortsette til den parallelle gaten Jalan Tun Tan Cheng Lock, tidligere Heeren Street. Her ligger Baba & Nyonya Heritage Museum. I 1861 kjøpte Chan-familien tre sammenhengende hus. Fire generasjoner brukte dem før hjemmet åpnet som museum i 1985, og familien står fortsatt bak samlingen.
Fra utsiden er det lett å undervurdere hvor langt inn på tomten et slikt handelshus kan strekke seg. Gå gjennom rommene i deres egen rekkefølge. Legg merke til hva en fremmed som sto ved døra kunne se, hva en gjest fikk adgang til, og hvilke deler som hørte til familiens eget liv. Utskjæringer og kostbare møbler viser velstand, men det er rommenes bruk som forteller mest. I forfedrehallen minnes familien sine døde, og ber fortsatt ved bestemte anledninger. Det er et ganske annet forhold til et museumsrom enn om inventaret var innkjøpt til en løs utstilling.
Baba og nyonya er tradisjonelle betegnelser for henholdsvis menn og kvinner i det lokalt forankrede peranakanmiljøet. Du møter også navnene på menyer og i butikker. Har du besøkt George Town på Penang, kan du sammenligne det familieeide huset i Melaka med museet der. Byene står sammen på UNESCOs verdensarvliste for sine historiske havnemiljøer, men utviklet seg under ulike herskere og i ulike perioder av handelen langs stredet.
Tre gudshus i de smale gatene
Legg neste tur innom gata som ofte omtales som Harmony Street, ved Jalan Tukang Emas. I dette strøket finner du Cheng Hoon Teng-tempelet, Kampung Kling-moskeen og Sri Poyyatha Moorthi-tempelet. De kan nås på en kort spasertur, men tilhører ulike religiøse miljøer. Gå først forbi uten å ha kameraet klart. Da får du øye på hvilke innganger som er i bruk, hvordan folk nærmer seg dem, og når et besøk må vente til en seremoni er over.
Ved Cheng Hoon Teng er det naturlig å dvele ved takdekorasjonen og gårdsrommet. Ved moskeen kan du se hva stredets byggeskikk gjør med et religiøst bygg, også om du blir på utsiden. Hindutempelet representerer nok en forbindelse over havet, denne gangen til det indiskættede Chitty-miljøet i Melaka. Det er knapt nødvendig å finne en ny severdighet etterpå. Sett deg ved et av spisestedene i en sidegate, så får du se hvordan de samme få kvartalene brukes til handel, måltider og bønn gjennom dagen.
En sjøfartsby med skipet på land
Fra den røde plassen er det lett å finne sjøfartsmuseet Muzium Samudera. Se etter et stort treskip ved Jalan Quayside. Det ble bygd som museum tidlig i 1990-årene og viser hvordan det portugisiske skipet Flor de la Mar kan ha sett ut. Originalen gikk tapt etter at portugiserne hadde tatt Melaka i 1511. Det du ser fra gata, er altså en moderne rekonstruksjon. Den er nyttig av en ganske praktisk grunn. Skroget gjør det mulig å forestille seg hvor mye plass et havgående handelsskip tok ved en havnefront der landemerkene i dag er hus og bruer.
Inne kan du følge handelen gjennom varer som tekstiler, porselen og krydder. Velg gjerne én av dem og tenk gjennom hva som måtte skje på land før skipet kunne dra videre. Noen måtte finne lagerplass, skaffe en kjøper og kjenne til hva lasten ville være verdt i en annen havn. Et stykke stoff kunne håndteres ganske annerledes enn en stabel skjørt porselen. Det gir begrepet handelsby et konkret innhold, særlig når du etterpå går tilbake over elva og ser hvor lite avstand det egentlig var mellom brygge, lager og handelsmannens bolig.
Ved foten av St. Paul’s Hill står en annen bygning som er lett å ta for å være en overlevning fra en fjern tid. Sultanatsmuseets trepalass er oppført med utgangspunkt i beskrivelsen av Sultan Mansur Shahs palass i den malayiske krøniken Sejarah Melayu. Her har en skriftlig kilde gitt retning til et helt byggverk. Se på hvordan rommene ordner forholdet mellom den som skal motta mennesker og dem som venter på å få komme fram. I et palass kan plasseringen av en dør, et nivåskifte eller en plass for tilhørere fortelle like mye om makten som utsmykningen gjør.
Ta gjerne skipet og palasset i samme økt. På skipet ser du hvordan byen knyttet seg til havet. I palasset møter du forestillingen om et lokalt hoff som kunne motta fremmede på egne premisser, lenge før byen fikk de europeiske bygningene som i dag synes best fra torget. Har du med små barn, er det lett å gi dem ett valg før lunsj. Vil de gå inn i skroget på skipet eller undersøke hvordan en hersker tok imot folk i et trepalass?
En sang der to stemmer svarer hverandre
I Melaka kan du støte på betegnelsen dondang sayang i et kulturprogram. Da venter det noe ganske annet enn en sang der alle ordene er bestemt på forhånd. Utøverne synger vers i dialog, og selve ferdigheten ligger blant annet i å kunne forme et nytt svar mens musikken fortsetter. Fiolin, gong og trommer hører til lydbildet. Lytt først til hva akkompagnementet gjør mellom versene. Det gir neste sanger tid til å ta opp tråden, samtidig som publikum kan oppfatte at en replikk er på vei.
Tradisjonen lever i flere av byens miljøer. UNESCO viser til malayiske utøvere, Baba Nyonya-, Chitty- og portugisiskættede miljøer. Det gjør dondang sayang til en særlig fin fortsettelse etter en vandring mellom gudshus og private hjem. På gaten kan bygningene fortelle hva som særpreget hver gruppe. I musikken hører du en form som flere grupper har gjort til sin egen. Den som kan språket, får med seg mer av ordspillet, men vekslingen mellom sangerne kan også følges fra plassen ved siden av. Se etter hvem den som synger vender seg mot, og når de andre på scenen eller i salen skjønner hvor svaret er på vei.
Et måltid i Ujong Pasir
Den portugisiskættede Kristang-befolkningen har et av sine tydeligste samlingssteder i Portuguese Settlement ved Ujong Pasir. I den historiske kjernen har du kanskje først møtt den portugisiske perioden gjennom kirkeruinen og festningsporten. Her er det mer naturlig å begynne ved et matbord. Grillet fisk, småfisk med sjalottløk og den sterke gryteretten som ofte står på engelske menyer som devil’s curry, er blant rettene med røtter i dette miljøet. Be vertskapet fortelle hvordan deres utgave lages. Et engelsk navn på et skilt gir begrenset hjelp til å forstå hva som gjør akkurat familiens oppskrift annerledes.
Ujong Pasir er et boligstrøk utenfor runden rundt Stadthuys. Ta høyde for transport tilbake hvis du legger middagen hit. I slutten av juni feires São Pedro, knyttet til skytshelgenen Peter. På en vanlig kveld er det måltidet og nabolaget som er besøket. For den som heller vil prøve flere retter i de sentrale kvartalene, er chicken rice balls en av Melakas kjente spesialiteter. Risen, som ellers gjerne serveres løst til kylling, formes til små boller. Det kan se ut som en ubetydelig forskjell helt til to tallerkener kommer på bordet og alle kan dele tilbehøret uten å bestille hver sin store porsjon.
Andre menyer bruker ordene Nyonya eller Chitty. Begge hører til i Melaka, men viser til ulike familietradisjoner. Nyonya-kjøkkenet bruker blant annet kinesiske tilberedningsmåter sammen med lokale malayiske ingredienser. I Chitty-kjøkkenet finner du innflytelse fra indisk krydderbruk og råvarer familiene fant her. For to som reiser sammen over en helg, er dette en fin anledning til å velge to ulike middager. Smak på en rett i det gamle handelssenteret den første kvelden og velg Ujong Pasir den neste. På den måten er det maten og menneskene du husker, uten at hele besøket må legges til køen ved det mest omtalte spisestedet.
Hvis du har kort tid etter sjøfartsmuseet, kan du også bruke måltidet til å føre en tråd videre derfra. Se på krydderet slik det ble vist som handelsvare, og se hva som skjer når en kokk faktisk bruker det. Det ene stedet forklarer hvorfor skipene kom til havna. Det andre forklarer hvordan en vare fra disse skipene kunne ende i en rett som folk i Melaka etter hvert regnet som sin egen.
Et eget Chitty-museum ligger i Gajah Berang, i nabolaget der mange av familiene har bodd. Samlingen omfatter kjøkkenredskaper, klær og gjenstander brukt ved bryllup og religiøse seremonier. Der kan du se hva som faktisk skulle til for å dekke et bord eller forberede en fest i et av husene.
Opp elva til Kampung Morten
Vil du bytte perspektiv, følg Melaka-elva oppover fra gamlebyen. Fra brua ved Stadthuys er det lett å tro at hele den historiske byen ligger innenfor noen få kvartaler. Innover langs vannet forandrer breddene seg. Murte bakvegger og nyere bygg veksler med eldre hus, og ved Kampung Morten ligger en liten malayisk bosetning i elvebuen. Betrakt husene fra de offentlige veiene. En pyntet trapp eller en veranda vendt mot vannet er som regel inngangen til en bolig.
Det går også sightseeingbåter på elva. Velg vandring hvis du vil stanse ved husene eller krysse ei bru for å se tilbake. Velg båten hvis du vil se begge breddene i sammenheng eller har gått nok i bakkene ved fortet. Sjekk hvilken brygge turen starter og slutter ved før du avtaler å møte noen etterpå. En god kveld i Melaka kan være så enkel som å gå den ene veien langs vannet og sette seg med et måltid på motsatt bredd. Etter turen gjennom fortet, familiehuset og gudshusene vet du litt mer om hvem som har hatt sine liv ved denne elva.
