Storbyguiden.net

Mingora og Saidu Sharif – museet og Butkara i Swat

Mingora ligger i Swat i Khyber Pakhtunkhwa, som omfattes av UDs advarsel mot alle reiser. Navnet forekommer ofte sammen med Saidu Sharif. De to stedene ligger tett, men handelsbyen og administrasjonsstedet har ulike navn og forskjellige holdepunkter på kartet.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 1 024 813 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Mingora» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Inngangen til Swat-museet i Mingora.
Inngangen til Swat-museet i Mingora (2017) Foto: Adilswati · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

På museum i Saidu Sharif

Swat Museum knytter sammen funn fra den lange bosetningshistorien i dalen. Skulpturer og andre gjenstander fra buddhistiske anlegg kan fortelle om stupaer og klostre som i dag bare er bevart som grunnmurer. Legg merke til funnstedsnavnet på en gjenstand før du tilskriver den selve byen.

Butkara i landskapet

Ved Butkara-I er det det arkeologiske anlegget og lagene etter flere byggeperioder som står i sentrum. Et oversiktsbilde av ruinene og et museumsbilde av et relieff kan derfor utfylle hverandre. Manglende tak, dekor eller figurer i et moderne fotografi sier lite om hvordan helligstedet fremsto da det var i bruk.

Swat i dag og i eldre beskrivelser

Swat er både navnet på ei elv, på dalen den renner gjennom og på et nåværende distrikt. Mingora er handelsbyen i dalen. Saidu Sharif er administrasjonsstedet, og et gammelt kort fra «Swat State» viser til den tidligere staten Swat. Denne siste forskjellen blir særlig tydelig i historien om museet. Forkortelsen KP i moderne museumsregistre betyr Khyber Pakhtunkhwa, provinsen som stedet tilhører i dagens Pakistan. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til provinsen. Vil du forstå landskapet der et familiefotografi eller et arkeologisk funn hører hjemme, finnes det gode åpne kilder fra folk som selv har levd og arbeidet i dalen.

En av dem er Malala Yousafzai, født i Mingora i 1997. I fredspristalen i Oslo i 2014 fortalte hun om skolen slik hun selv husket den. Hun og venninnene kunne pynte hendene med matematikkformler i henna. Den lille detaljen bringer klasserommet nærmere enn de fleste kart over dalen. Hun beskrev også hvordan muligheten til å gå på skole endret seg da Taliban fikk makt lokalt. Det er en personlig beretning om en bestemt ungdomstid. Den gir skolejentene egne stemmer i fortellingen om Swat, noe verken et fotografi av fjellene eller en oversikt over sikkerhetssituasjonen kan gjøre alene.

Hvordan Swat fikk sitt museum

Mannen som i museumsbeskrivelser kalles wali, var herskeren i den daværende staten Swat. Hans interesse for å samle oldsaker var en del av grunnlaget for museet i Saidu Sharif. Provinsens arkeologidirektorat daterer oppføringen av museumsbygningen til 1958–59 og den formelle åpningen til november 1963. Dette forklarer hvorfor eldre publikasjoner kan oppgi flere årstall. En samling kan ha eksistert før den fikk et hus, og et hus kan ha stått ferdig før den høytidelige åpningen. Bygningen ble senere skadet og stengt. Etter gjenoppbygging i samarbeid med det italienske arkeologiske miljøet kunne museet åpne igjen i 2014.

Skulpturer fra Swat er satt opp slik at de følger hendelser i Buddhas liv. Det gir en annen rekkefølge enn den en arkeolog bruker når et område graves ut og funnene registreres lag for lag. Hvis du ser på museets presentasjon på nett, se om du først kan få tak i handlingen i en scene. Hvor vender ansiktene seg, og hvilken figur er de andre samlet rundt? Finn så navnet på utgravningsstedet. To relieffer som sammen forteller en sammenhengende historie i en sal i Saidu Sharif, kan ha tilhørt ulike bygninger og vært bestilt av ulike mennesker.

Det finnes også en etnografisk samling med lokalt broderi, smykker og utskåret tre. For den som kjenner Swat gjennom en families historie, kan disse gjenstandene være minst like interessante som statuene. På et fotografi av et broderi kan man følge hvordan et gjentatt motiv blir til en sammenhengende kant ved halsen eller ermet. På et skåret trestykke må motivet passe til emnets form og retningen i veden. En museumstekst som navngir materialet og bruken gir noe å spørre den eldre generasjonen om. Har de selv sett et lignende mønster på et plagg, eller husker de en dør med slik dekor?

Et landskap fullt av forskjellige funnsteder

På kart over de italiensk-pakistanske undersøkelsene går Jambil-dalen igjen like ved Mingora. Butkara I og Panr er blant stedene med buddhistiske monumenter, mens andre steder i samme dal er kjent for graver. Romertallet i Butkara I er verdt å beholde når man lagrer et fotografi eller skriver om et funn. Butkara II er også et stedsnavn i faglitteraturen og peker mot et annet arkeologisk miljø. To referanser som deler første ord, er dermed ikke nødvendigvis to skrivemåter for samme monument. Dette er spesielt nyttig om man forsøker å finne igjen en gammel tegning i en nyere utgravningsrapport.

Lenger nede i dalen ligger Barikot. I rapporten fra undersøkelsene i 2021–22 behandler utgraverne tre ulike felt. I ett fant de en buddhistisk helligbygning med avrundet ende, i et annet deler av en gravplass og i et tredje en port i den gamle bymuren. Det siste funnet forteller om hverdagslig ferdsel inn og ut av en by allerede i indogresk tid. Feltbetegnelsene som står under fotografiene, er nærmest adresser. Når en figurtekst viser BKG 16, leder den leseren til helligbygningen, mens BKG 18 i den samme rapporten peker mot porten. Slik går det an å lese forskernes bilder også uten å beherske hele fagterminologien.

En eldre trapp under den nye

Ved Udegram undersøkte arkeologene både restene av en nedre by og en festning oppe på høyden. I festningen kunne de skille mellom atten faser av bruk og ombygging. Hvordan bestemmer man alderen på en mur når steinen selv er mange millioner år gammel? Myntene og keramikkskårene som lå i lagene rundt konstruksjonen, hjalp forskerne med å tidfeste fasene. Et stykke av en knust krukke kan på denne måten være mer informativt om alderen på et byggverk enn den største blokken i muren. Det gjelder særlig når folk på stedet har gjenbrukt samme byggemateriale gang på gang.

Under arbeidet med en trapp oppdaget laget en eldre, smalere trapp nedenunder. Den hadde fått en ny oppgave som del av fundamentet da den større trappen ble anlagt. På et vanlig oversiktsbilde er det lett å tenke at en adkomstvei eller trapp er eldre enn alt den leder opp til. Her gjorde undersøkelsen det mulig å se at folk hadde forandret måten de kom seg opp på. Utgraverne undersøkte også hvordan regnvannet kunne ledes unna under sikringen av murene. Et bilde fra en restaurering kan derfor vise både en gammel ferdselsåre, en mellomliggende byggefase og et nytt tiltak for å bevare det hele.

Mingoras bebyggelse fyller dalbunnen under mørke åser og en gyllen kveldshimmel.
Solnedgang over Mingora i Swatdalen (2014) Foto: Imranrashid26 · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

En grønn krystall fra Mingora

En helt annen type feltarbeid har gjort Mingora kjent blant folk som arbeider med edelstener. Det finnes smaragder i berggrunnen ved byen. I en undersøkelse publisert i Gems & Gemology viser forskerne en krystall på omtrent sju ganger sju ganger åtte millimeter, fotografert mens den fremdeles sitter i steinen den ble dannet i. Legg merke til hvor liten krystallen er i forhold til resten av prøven. Hvite, grå og gulaktige mineraler rundt det grønne gjør bildet langt mer lærerikt enn et fotografi av en ferdigslipt edelsten alene på svart bakgrunn.

Forskerne undersøkte også små inneslutninger inne i krystallene. Enkelte inneholder både væske, en gassboble og et fast stoff. Under stor forstørrelse kan slike detaljer fortelle noe om forholdene da mineralet vokste. Et salgsbilde som viser en grønn stein mot en fingertupp, kan sjelden gi tilsvarende informasjon om opprinnelsen. Artikkelens nærbilder og figurtekster er verdt å åpne i full størrelse. Her finnes både bilder av hele krystaller fra Mingora-gruven og fotografier som gir mening først når man ser målestokken. Det er en lett tilgjengelig måte å oppdage at dalen også har en historie som er eldre enn alle menneskeskapte funn i den.

Swat sett fra Norge

Et godt lite Swat-kart til hjemmebruk kan ha fem navn. Mingora gir byen der Malala vokste opp. Saidu Sharif gir museet. Butkara viser til de buddhistiske utgravningsfeltene ved dagens byområde, mens Udegram og Barikot gir to andre utsnitt av dalens bosetningshistorie. Når navnene først ligger på riktig sted, får både Nobel-foredraget, museumsfotografiene og utgravningskartene mer innhold. For opplysninger om en aktuell reisesituasjon er det derimot UDs løpende reiseinformasjon som gjelder. En museumsartikkel eller en gammel familiefortelling kan si svært mye om stedet og samtidig ha et helt annet tidsperspektiv enn den som må ta en beslutning om en reise nå.

I museets bildetekster står Saidu Sharif også skrevet som Saidu Shareef i enkelte engelske omtaler. Begge skrivemåtene kan være nyttige når man leter i eldre arkiver.

Hva en skulptur kan fortelle om Swat

Swat Museum i Saidu Sharif samler materiale fra en dal med en lang historie før dagens administrative grenser. Blant de mest kjente gjenstandene er skulpturer knyttet til Gandharas buddhistiske kultur. Se på klær, hår, positur og materialet figurene er skåret i når du studerer et museumsbilde. De kan være laget slik at de skal ses fra en bestemt retning, fordi de opprinnelig inngikk i et religiøst bygg og ikke stod alene i en monter.

Betegnelsen Gandhara brukes om et større geografisk og kulturhistorisk område enn Mingora. Et funn fra Swat kan derfor godt passe inn i Gandhara-historien uten å ha blitt funnet i sentrum av dagens handelsby. En god katalogtekst oppgir funnsted, datering og materiale hver for seg.

Butkara og byen under dagens kart

Butkara I er en egen arkeologisk lokalitet, knyttet til et buddhistisk helligdomsmiljø. En stupa er et religiøst monument, og flere byggefaser kan bety at et tidligere anlegg etter hvert ble omformet og utvidet. På grunnplaner kan flere konsentriske linjer vise at én konstruksjon har omsluttet en eldre. Det er noe annet enn å telle dem som uavhengige monumenter besøkt på én rute.

Mingora og Saidu Sharif ligger nær hverandre, men har ulike by- og administrasjonsfunksjoner. Navnene bør ikke brukes om hverandre på bildetekster eller når et funn registreres. UD fraråder alle reiser til Khyber Pakhtunkhwa, også Swat. Provinsens arkeologidirektorat har bilder og beskrivelser som gjør det mulig å undersøke gjenstandene og byggefasene uten fysisk ferdsel til museet eller utgravningsstedet.

Fra Swat Museum til Azam Cloth Market

Azam Cloth Market ligger omtrent 1,1 kilometer nord for Swat Museum i luftlinje. Maqbara Badshah Sahib ligger 2,2 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sør.

På kartet finner du Swat Museum (museum), Azam Cloth Market (torg eller marked), Sharara (høyde) og Maqbara Badshah Sahib (moské).

Når er det varmest ved Mingora?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Mingora, med 22,2 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 0,1 °C. I mars faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 76 millimeter i måneden. Desember ligger i den andre enden med rundt 22 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar1,4 °C135 mm
Mars–mai11,8 °C180 mm
Juni–august21,5 °C186 mm
September–november12,5 °C94 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Mingora. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 16.00 i Mingora den 15. januar 2027 og 15.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Mingora?

FN anslår 1 024 813 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 119 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 16 kilometer øst–vest og 16 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Mingora om lag 156 000. Tallet for 2025 er omtrent 6,6 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.