Storbyguiden.net

Mudanjiang og Jingpo-sjøens brede fossefall

I Heilongjiang ligger Jingpo-sjøen utenfor byen Mudanjiang. Diaoshuilou-fossen er et av de mest særpregede stoppene ved innsjøen.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 758 800 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Mudanjiang» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Plass i elveparken i Mudanjiang.
Plass i elveparken i Mudanjiang (2026) Foto: 호고호 · Bildeinfo

Avstand før avgang

Finn besøksinngangen til Jingpo Hu i Ning’an-området når du planlegger fra Mudanjiang. Et kartpunkt midt på innsjøen hjelper lite med transport. Velg et konkret stopp ved fossen og avtal hvor returen skal starte.

Samme foss i ulike årstider

Vannføring og temperatur gir ulike opplevelser gjennom året. På vinterbilder er fossen delvis islagt. Følg de åpne utsiktspunktene og ikke gå ut på isen for å komme nærmere. I mildere vær kan du bruke mer av besøket langs sjøbredden.

En elv og flere vidt forskjellige reisemål

Mudanjiang er både navnet på byen og på elva som renner gjennom dette hjørnet av Heilongjiang. Det større administrative området favner steder som ligger så langt fra hverandre at de i en norsk reiseplan ville fått hvert sitt punkt på rutekartet. Forbindelsen sørover går mot Ning’an, Bohai-rikets gamle hovedstad og innsjøen Jingpo. Vestover ligger Hailin og den gamle jernbanebyen Hengdaohezi. Midt i byen kan en ettermiddag brukes til Jiangbin-parken ved elva. Hvis du bare har én overnatting, er det mer realistisk å velge én av disse retningene enn å regne alle steder med adresse i Mudanjiang som severdigheter i gangavstand fra hotellet.

I byparken står skulpturgruppen som minnes åtte kvinner fra motstanden mot den japanske okkupasjonen i 1938. Motivet blir ofte gjengitt i omtaler av byen. Den historiske hendelsen fant imidlertid sted ved Wusihun-elva i Linkou, der det også finnes et eget minnested. Et besøk ved skulpturen i sentrum og en reise til stedet der kvinnene mistet livet er dermed to forskjellige turer. Stå gjerne slik at du ser både gruppen og elva bak. Skulptøren har fått et monument over en bestemt hendelse til også å bli et minnesmerke på et sted der folk nå går tur og møter naboene sine.

Hovedstaden ved Ning’an

Det er lett å tro at de viktigste fortidsminnene i det nordøstlige Kina må ha å gjøre med jernbane eller de siste keiserdynastiene. På sletta ved Ning’an ligger imidlertid restene av Shangjing Longquanfu, en hovedstad i Bohai-riket, også kjent som Balhae. Riket eksisterte samtidig med Tang-dynastiet og hadde forbindelser på tvers av det som nå er landegrensene i Nordøst-Asia. Skal du oppsøke stedet, se etter Bohai Zhen og museet ved Shangjing. På et engelskspråklig kart kan ordet Bohai også vise til havbukta mye lenger sør. Det er den gamle hovedstaden i Ning’an du leter etter.

Det som er lettest å overse ved en ruinby er tomrommet. En avstand mellom to forhøyninger kan ha vært en gate eller en plass som en gang måtte være stor nok for mennesker, dyr og vogner. Bruk museets oversikt til å finne hvor ytterbyen sluttet og palassområdet tok til. Deretter kan du gå den samme linjen med øynene ute i landskapet. Ved Xinglong-tempelet i den sørlige delen er en steinlykt og en stor buddhaskulptur blant de bevarte eksemplene på steinarbeid som forbindes med Bohai. Sammen gir byplanen og en gjenstand i menneskelig målestokk et bedre inntrykk av hovedstaden enn enten en kartplansje eller et enkelt tempelbilde alene.

Hvorfor vokser det ris på en steinplate?

I området rundt Xiangshui dyrkes ris på lave jorder over gammel basalt. Når det står «stone slab rice» på en pakke eller meny betyr det at planten har vokst i et tynt jordlag over vulkansk stein. En bonde planter altså ikke riskorn i sprekker i naken fjellgrunn. Jordlaget kan noen steder være bare rundt ti til tretti centimeter tykt. Basalten tar opp varme på dagtid og frigjør noe av den om natta. For en vekst som er avhengig av nok varme gjennom en kort nordlig sesong, betyr selv noen graders forskjell i jordtemperatur mer enn folk i mildere strøk kanskje ville regnet med.

Små og uregelmessige teiger gjør det krevende å innføre maskiner overalt. Ved Shangguandi er det dokumentert bruk av håndarbeid til blant annet planting og høsting, samtidig som værmålere og moderne overvåking av åkrene inngår i driften. Dette er derfor verken en rent historisk demonstrasjon eller en ensartet industriproduksjon. Hvis du får lokal ris til et måltid i Ning’an, prøv et par munnfuller før fisk eller kraftig saus blandes inn. Etter en dag ved Jingpo får den hverdagslige risskålen en forbindelse til geologien. Lavaen la om elvas løp på stor skala og ga samtidig et særegent grunnlag for noen av de minste jordlappene i nærheten.

En skog under kanten av et krater

I geoparken ved Jingpo finnes et eget skogområde i vulkanske fordypninger. På bilder kan det se ut som om trærne vokser nede i et hull i en ellers ganske vanlig skog. Det de viser er terreng som har sunket sammen eller åpnet seg gjennom vulkansk aktivitet. Trærne kom til langt senere og gjør høydeforskjellen synlig når kronene stiger nesten opp til betrakterens ståsted. For noen er dette mer interessant enn selve fossen, særlig dersom man går sammen med barn som synes det er spennende å få øye på toppen av et stort tre fra omtrent samme høyde.

En tur til kraterskogen og en tur til utsikten over Diaoshuilou bør vurderes hver for seg. Ved fossen ser du hvordan vannet beveger seg over en hard terskel. I kraterområdet handler opplevelsen mer om å lese terrenget i ro. Det er altså ingen nødvendig sammenheng mellom hvor stor vannføringen er den dagen og hvor mye du får ut av skogdelen. Undersøk hvilke gangruter som er åpne når det er snø og is, og hvor transporten tilbake begynner. En gangvei som forsvinner under snøen kan gi en ganske annen tur enn den samme linjen på sommerkartet.

Femten dører til damplokomotivene

Hengdaohezi ligger rundt seks mil fra bykjernen i Mudanjiang. Den kinesiske østjernbanen trengte et sted å stille lokomotiver før togene fortsatte inn i fjellterreng. Et tungt tog på vei opp kunne trenge ekstra trekkraft og dermed et hjelpelokomotiv som ikke nødvendigvis fulgte hele linjen videre. I 1903 sto lokomotivstallen ferdig med femten rom i en vifteform. Står du nær fronten, kan hele fasaden se ut som en bue med mange like porter. Følg retningen på hver port innover. Lokomotivene kunne stå hver for seg og likevel ha innkjøring fra et felles område foran bygget.

Jernbanestedet har også gammel stasjon, boliger med russisk preg og et miljø som i nyere tid er tatt i bruk av billedkunstnere. Se etter forskjellen mellom bygninger beregnet på maskiner og dem som måtte tåle en vinter med mennesker boende. I lokomotivstallen krevde hver port tilstrekkelig høyde og bredde. I et boligvindu ville en beboer gjerne ha dagslys uten å slippe ut mer varme enn nødvendig. En rolig vandring gjennom gammeldelen etter jernbanebesøket gjør de forskjellene mer interessante enn en rekke bilder av fasader som alle omtales som «russiske».

Slik fordeler du et opphold

Har du tre dager, kan den første brukes til sentrum og Jiangbin, den andre mot Ning’an og den tredje i Hengdaohezi. Skal både Bohai-museet, rislandskapet og flere deler av geoparken inn på samme dag, velg hvor dere vil bruke mest tid før dere bestiller transport. En familie som vil stoppe ved fisk på menyen og gå en lengre tur i skogen får en annen dag enn to historieinteresserte som vil forstå hele hovedstadens plan. En overnatting nær det viktigste målet kan da være bedre enn å kjøre fram og tilbake fra Mudanjiang to ganger. Skriv ned både navnet på byen, tettstedet og den konkrete attraksjonen når du avtaler returen.

Fiskegryte i innsjøområdet

I Xiaozhujia i Ning’an har matarrangementer løftet frem fisk som kokes i store jerngryter. Slike festmåltider har bestemte anledninger, men kombinasjonen av fisk fra ferskvann og ris fra lavaåkrene gir mening året rundt. Er dere to ved bordet, spør hvilken fisk som er tilgjengelig og om mengden oppgis for hele fisken eller for en porsjon. Ved Jingpo finnes det dessuten steder som presenterer mat fra regionens koreanske befolkning. Be gjerne om navnet på ett konkret tilbehør dersom dere er nysgjerrige på hva som er lokalt. En middag kan fortelle mer om ulike familietradisjoner enn en felles merkelapp for hele Nordøst-Kina. På vei videre er en liten, tett pose lokal ris et mer praktisk reiseminne enn å forsøke å ta ferdigmat med til neste by. Les opprinnelsesstedet først. Xiangshui og Ning’an viser til dyrkingsområdet, mens Mudanjiang alene kan være adressen til foretaket som pakket kornet.

En innsjø bak en gammel lavastrøm

Jingpo-sjøen ved Ning’an er ikke bare en lang innsjø i en dal. Vulkanutbrudd la lava på tvers av det eldre elveløpet, slik at vann samlet seg bak en naturlig sperre. Det er noe av bakgrunnen for at området er en UNESCO-geopark. Med den opplysningen i bakhodet kan man lese dagens vannflate som et spor etter en dramatisk endring lenge før de moderne byene ble til.

Ved Diaoshuilou-fossen lønner det seg å studere kanten som vannet passerer. Den brå høydeforskjellen og de mørke bergflatene forteller om terrenget selv på en dag da vannføringen er liten. Om vinteren kan frosne partier stå som folder langs sidene mens vannet fortsatt beveger seg andre steder. For å skille stein, åpent vann og is må man se mer enn ett fotografi tatt rett forfra.

To ulike måter å bruke dagen på

Jingpohu dekker et stort område. Den som vil forstå vulkanhistorien, bør lete etter besøksinformasjon om både innsjøens dannelse og berggrunnen. Den som reiser med små barn eller begrenset gangtid, kan heller velge fossen og en kort strekning ved vannet. Begge deler kan gi en full opplevelse uten et mål om å følge hele innsjøen.

Bruk Ning’an og Jingpohu som tilleggsnavn hvis du bestiller fra Mudanjiang. Det bør stå tydelig om sjåføren venter ved inngangen, eller om returen går fra et annet punkt. Har du en tidlig togavgang fra Mudanjiang neste morgen, er det ofte mer behagelig å spise kvelden i byen enn å legge inn enda et stopp rundt sjøen og komme inn sent.

Hvor ligger flyplassen MDG?

Mudanjiang Hailang International Airport bruker flyplasskoden MDG. Flyplassen ligger omtrent 5,2 kilometer sørvest for bypunktet ved Mudanjiang i luftlinje.

Temperatur og nedbør ved målestasjonen Mudanjiang

I juli når temperaturen normalt 28,3 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på -21,4 °C. Juli har mest nedbør, 130,8 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 577 millimeter.

MånedMiddel av døgnmaksimumMiddel av døgnminimumNedbør
Januar-10,0 °C-21,4 °C6,7 mm
Februar-4,3 °C-17,2 °C5,5 mm
Mars3,7 °C-8,1 °C14,8 mm
April14,0 °C1,1 °C28,0 mm
Mai21,2 °C8,3 °C64,5 mm
Juni26,1 °C14,3 °C83,5 mm
Juli28,3 °C18,0 °C130,8 mm
August27,0 °C16,9 °C122,8 mm
September22,0 °C9,5 °C58,7 mm
Oktober13,4 °C0,8 °C33,6 mm
November1,4 °C-8,8 °C20,5 mm
Desember-8,0 °C-18,1 °C7,7 mm

Normalperiode 1991–2020. Stasjon Mudanjiang, WMO 54094. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.

Klokkeslett i Mudanjiang. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Mudanjiang den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Mudanjiang?

FN anslår 758 800 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 117 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 500 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 17 kilometer øst–vest og 14 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Mudanjiang om lag 580 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 179 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.