Sukkeret i markedet
Spør om en liten smaksprøve hos en detaljhandler fremfor å gå inn mellom transportører i et engrosmarked. Se på forskjeller i farge og fasthet mellom blokkene. Les om jaggery-handelen i Muzaffarnagar.
Ut til elvebredden
Shukratal ligger rundt 28 kilometer fra byen. Her står det store banyantreet Akshayavat i et religiøst anlegg, og elvebredden brukes som pilegrimsmål. Sett av egen transportetappe og oppgi Shukratal ved bestilling. Finn stedet hos distriktet.
Byen mellom Ganges og Yamuna
Når toget nærmer seg Muzaffarnagar, er du i øvre del av Doab, slettelandet mellom elvene Ganges og Yamuna. Her går jordbruk og industri inn i hverandre. Stengler fra åkrene skal raskt fram til presser og møller, mens ferdig sukker kan lagres, veies, deles inn i partier og sendes mye lenger. Det gir to forskjellige bilder av byen. Langs innfartsveiene kan man få øye på råvaren. Inne i handelen kan et helt jordstykke være redusert til en liten vareprøve som kjøperen snur i hånden. Muzaffarnagar er også et sentrum for papir og stål. De store fabrikkområdene på kartet har dermed flere forklaringer enn nærheten til sukkerrør.
For den som reiser nordover fra Delhi, ligger byen på veien mot Haridwar og Dehradun. Søker du etter togbillett til byen, er MOZ stasjonskoden. Distriktets øvrige stasjoner omfatter blant annet Mansurpur og Khatauli, som kan være praktiske dersom du skal besøke noen akkurat der. En billett til riktig distrikt kan fremdeles ende et godt stykke fra hotellrommet. En overnatting ved byen passer den som vil bruke ettermiddagen i Vahelna eller sentrum og fortsette neste dag. Vil du først og fremst sitte i ro ved pilegrimsstedet Shukratal, gir det mer mening å avklare rom og måltider der allerede før avreise.
Et bynavn fra mogulriket
Distriktsadministrasjonen fører byens grunnleggelse tilbake til 1633. Under keiser Shah Jahan fikk Saiyed Muzaffar Khan rettigheter i Sarvat-området, og den nye byen ble reist på land som tilhørte Khera og Sujru. Sønnen Munawar Lashkar Khan fullførte prosjektet og ga byen farens navn. Det sier noe om hva en bygrunnleggelse kunne være i mogulriket. Folk hadde bodd, dyrket jorda og handlet her lenge. Det nye var blant annet måten eiendom, inntekter og administrasjon ble samlet rundt et nytt bysentrum på. Et annet årstall som ofte dukker opp i byhistorien er 1826, da området ble et eget skattedistrikt under Det britiske ostindiske kompani.
Godt utenfor den tidsrammen ligger funn fra landsbyen Mandi vest for Kali-elva. Der er det funnet gullgjenstander, blant annet ringformede stykker, og andre kostbare materialer fra Harappa-kulturen. Det er en annen Mandi enn ordet mandi du møter i forbindelse med grønnsak- og sukkermarkeder. På reise er den forskjellen verdt å huske. Funnene forteller at materialer med høy verdi sirkulerte i området lenge før mogulenes by ble anlagt. De betyr heller ikke at du kan kjøpe billett til en arkeologisk park eller se hele funnet utstilt i bymuseet. Distriktshistorien gir bakgrunnen for stedet selv når gjenstandene er vanskelige å oppsøke.
Tre slags sukker fra samme presse
På en handletur kan du møte gur i fast form, som korn og som en tyktflytende masse. Alle tre begynner med saften fra sukkerrøret. Forskjellen oppstår blant annet når kokingen avsluttes og hvordan massen behandles mens den kjøler seg ned. Et fast stykke kan helles i form. For å få en kornet vare må den konsentrerte massen bearbeides under avkjøling. Den flytende varianten beholder mer vann. For en matinteressert reisende er det derfor et bedre spørsmål å spørre selgeren hvordan akkurat denne varen brukes enn å lete etter den ene «riktige» typen gur. En blokk til å brekke av og et glass med flytende sukker løser ulike oppgaver på kjøkkenet.
Etter pressing sitter produsenten igjen med lange fibre fra stenglene. Denne resten kalles bagasse og kan brukes som brensel under karene. Moderne anlegg med flere kar kan utnytte varmen i røykgassen på mer enn ett trinn. Da blir spørsmålet om hvor mye brensel som brukes per kilo sukker nært knyttet til hvordan arbeidsplassen er bygget. Det indiske landbruksforskningsrådet har også beskrevet bruk av planter som okra for å hjelpe til med å klarne saften. Dette er eksempler på forskjellige produksjonsmetoder. En butikk i Muzaffarnagar kan kjøpe fra mange produsenter, så be om opplysninger om det aktuelle partiet dersom fremstillingsmåten er viktig for deg.
Vahelna og muren rundt tre helligsteder
Fire kilometer fra byen ligger Vahelna, en industrilandsby og et viktig pilegrimsmål for jainer. Her ligger en moské, et Shiva-tempel og et jain-tempel inntil hverandre med felles mur. Det er verdt å gå et lite stykke langs utsiden før du går inn. Fra gateplan får du en følelse av hvordan folk som skal til tre ulike gudstjenestesteder kan ha nesten samme vei til siste hjørne. Hver inngang fører likevel inn i et rom med egne skikker. Spør ved døra hvor skoene skal stå og om besøkende kan gå inn mens noen ber. Det er også fint å spørre før man fotograferer et menneske som utfører et ritual.
Jain-tempelet er viet til Parshwanath. Det rommer et eldre kultbilde, og i anlegget finnes dessuten en rundt ni og en halv meter høy figur hugget i ett stykke. «Monolitt» i omtalen viser til materialet, altså at billedhoggeren hadde én sammenhengende stein å arbeide med. Den enda høyere søylen i anlegget omtales som en manastambha. Be gjerne en av tempelvertene vise deg hvilket bilde pilegrimene først og fremst oppsøker. Det er fort gjort å rette all oppmerksomhet mot den største figuren, mens den eldre kan ha en helt annen betydning for familiene som er kommet for å be.
En rundgang i sentrum og et undervisningsmuseum
Bhairon ka Mandir ligger i selve byen og er lettere å passe inn før togreisen videre. I hovedhelligdommen finnes elleve Shiva-lingaer. Når mennesker går rundt helligdommen, utfører de det som kalles parikrama. En bevegelse som utenfra kan se ut som køen til neste rom, kan altså være selve målet med besøket. Gi plass til dem som går hele runden. Under Shivratri kommer mange troende hit. Dersom du har kort tid før en avgang og håper å se bygningen i ro, er det verdt å undersøke om reisedagen faller sammen med høytiden.
Government Educational Museum har røtter tilbake til 1959 og ble opprettet med undervisning for øye. I samlingen finnes både terrakotta, mynter, metallfigurer og skulpturer i stein. En god inngang for en familie er å velge to små gjenstander som kunne brukes til å fortelle noe til andre. En mynt måtte kjennes igjen av mange som kanskje aldri traff den som utstedte den. En figur ga dem som kjente fortellingen en anledning til å kjenne igjen en person eller guddom. Den pedagogiske samlingen omfatter også dukker i forskjellige drakter. Undersøk åpning og adgang lokalt før du legger turen hit, særlig dersom du kommer ens ærend fra togstasjonen.
En ettermiddag i Shukratal
Hanumatdham i Shukratal gjør det lettere å orientere seg i pilegrimsstedet. Her reiser en rundt 22 meter høy Hanuman-figur seg over anlegget, som ble bygget i 1987. Foran står en åpen gårdsplass for ildritualer. På den andre siden ligger en plass for religiøs fortelling, og bak figuren finnes mindre helligdommer. Avsett tid til å gå rundt også etter at det store bildet er tatt. Et område som ser enkelt ut på avstand rommer flere måter å delta på, fra å samles rundt et ritual til å sitte ned og lytte. Ved banyantreet bindes røde tråder som en del av de besøkendes bønner og ønsker. La trådene henge slik du finner dem.
Det er mulig å følge hele besøket som en liten fortelling om fortellerkunst. Ved treet knytter pilegrimene stedet til den lange resitasjonen for kong Parikshit. Ved Hanuman-figuren ligger det faktisk en scene der ord kan bæres ut til en forsamling. En benk eller plass i utkanten av en pågående samling kan derfor gi like mye som et nytt stopp for å fotografere enda en statue. Reiser du sammen med noen som kjenner språket, be om et kort sammendrag etterpå. Da får både den som formidler og de som er kommet for å lytte beholde roen mens det pågår. Legg returen til byen fra et sted sjåføren kan kjøre inn til selv om de nærmeste gatene er fulle av fotgjengere.
Fra rørstengel til mørk sukkerblokk
Gud eller jaggery lages ved at sukkerrørsaft konsentreres. Det ferdige resultatet kan ligge som blokker eller biter med ulik brunfarge og konsistens. I et område som Muzaffarnagar er det verdt å spørre hva slags parti som brukes til te, bakst eller vanlig matlaging. Fargen alene gir ikke et entydig kvalitetsmål. Produksjonsmåte og råvare spiller også inn.
Grossistmarkedet arbeider ofte med mengder som er uinteressante for en vanlig kjøper. Hvis du vil ta med en vareprøve, spør etter et utsalg som selger mindre stykker og kan pakke dem tørt. En arbeidsplass der saften kokes, har varme kar og transport i gang. Det er mulig å forstå mye gjennom de ferdige varene uten å gå inn i et område der publikum ikke er ventet.
En fortelling ved Ganges
Shukratal i distriktet er knyttet til fortellingen om at vismannen Shukadeva fortalte Bhagavata Purana til kong Parikshit. Det religiøse landskapet omfatter blant annet et gammelt tre som tillegges betydning i tradisjonen. Dette er en fortelling om et hellig sted, og en annen inngang til distriktet enn sukkerrør og moderne varehandel.
En utflukt fra Muzaffarnagar må oppgis med det konkrete stedsnavnet. Ved en høytid kan adkomsten nær elva og tempelet være annerledes. La dem som kommer til ritualer eller for å lytte til religiøs formidling bruke de nærmeste plassene. Planlegger du begge miljøene på én dag, velg bymarkedet om morgenen og avtal retur fra Shukratal før det blir sent.
Et godt spørsmål ved en salgsbod er hvor fersk sukkerblokken er og hvordan den bør oppbevares mellom kjøp og bruk. I varmt eller fuktig vær er det praktisk å velge en mindre mengde og få den pakket så den ikke setter seg fast i andre varer.
Temperatur og nedbør ved målestasjonen Muzaffarnagar
I mai når temperaturen normalt 37,6 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på 5,8 °C. August har mest nedbør, 232,5 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 873 millimeter.
| Måned | Middel av døgnmaksimum | Middel av døgnminimum | Nedbør |
|---|---|---|---|
| Januar | 19,0 °C | 5,8 °C | 20,5 mm |
| Februar | 23,0 °C | 8,7 °C | 32,2 mm |
| Mars | 28,2 °C | 12,9 °C | 25,0 mm |
| April | 34,8 °C | 18,1 °C | 13,4 mm |
| Mai | 37,6 °C | 22,4 °C | 29,2 mm |
| Juni | 36,2 °C | 24,3 °C | 90,6 mm |
| Juli | 33,2 °C | 25,0 °C | 232,0 mm |
| August | 32,5 °C | 24,6 °C | 232,5 mm |
| September | 32,5 °C | 22,6 °C | 162,3 mm |
| Oktober | 31,1 °C | 16,2 °C | 21,2 mm |
| November | 26,5 °C | 10,1 °C | 6,4 mm |
| Desember | 21,5 °C | 6,3 °C | 7,3 mm |
Normalperiode 1991–2020. Stasjon Muzaffarnagar, WMO 42138. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.
Klokkeslett i Muzaffarnagar. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 16.30 i Muzaffarnagar den 15. januar 2027 og 15.30 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Muzaffarnagar?
FN anslår 849 004 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 71 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 12 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 12 kilometer øst–vest og 12 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Muzaffarnagar om lag 345 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,5 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
