En handelsby langs to vannveier
Mỹ Tho ligger i den delen av Mekongdeltaet du kommer til når du reiser sørvestover fra Ho Chi Minh-byen. Ved ankomst møter mange straks en båt som venter for å kjøre dem ut til øyene. Har du frie hender, gi byen en morgen før du går om bord. Her møtes ferdselen langs hovedløpet Tiền og den mindre vannveien Bảo Định. I flere hundre år har byen vært et sted der varer kunne skifte mellom store båter, små kanaler og landtransport.
Sett av noen minutter ved en offentlig kai. Det er lettere å forstå hvor stor forskjell det er på elveløpene hvis du ser hvilke båter som bruker dem. Frukt og andre varer har lang vei igjen etter at de har passert byens handelshus. Den samme brede elva du nå står foran, kan en stund senere være langt unna når en liten robåt velger seg vei under palmebladene inne på ei øy. Har du bestilt en tur, be om både navnet på kaia og et tydelig møtested på land. Det finnes flere måter å legge ut fra Mỹ Tho på.
Frokosten som har fått byens navn
Hủ tiếu Mỹ Tho er en fin grunn til å gå ut tidlig. Byens versjon kjennes igjen på risnudlene, som gjerne har mer spenst enn utseendet skulle tilsi. I den vanlige suppeutgaven kommer de med lys kraft, ofte kokt på svinebein, og tilbehør som kan omfatte svinekjøtt, reker, lever, vaktelegg og urter. En tørr variant har nudlene og kraften hver for seg. Det gir to ganske forskjellige måter å spise det samme håndverket på. Bestill den ene utgaven i dag og den andre før avreise hvis du blir natten over.
Før det kom noe i skålen, måtte risen bearbeides til flate lag, tørkes og deles i de smale strimlene. I håndverksmiljøene har bambusstativene med nudelplater til tørk vært en del av morgenbildet. Ser du etter en tur som går innom en produsent, spør om du får se arbeidet som pågår den dagen. En liten forklaring av hva som tørker og når det kan skjæres, sier mer om den lokale maten enn mange nye retter bestilt på én gang. Du trenger heller ikke en utflukt for å prøve resultatet. En tidlig nudelbod i byen fungerer utmerket.
Mosaikkportene ved Vĩnh Tràng
Vĩnh Tràng-pagoden ligger ved Nguyễn Trung Trực, noen kilometer fra det gamle sentrum. Ta denne delen på land. Ved hovedportene lønner det seg å stanse tett nok på ornamentene til at du ser hva de er bygd av. Fargerike skår av keramikk og porselen er føyd sammen til dyr, blomster og fortellinger. Betrakt dem først som hele figurer fra avstand, og gå deretter nærmere. En liten kant som var et lysglimt på avstand, viser seg å være bruddflaten på et enkelt skår.
Fra hagen ser du straks de store buddhistiske figurene som går igjen på fotografiene fra Mỹ Tho. Innenfor er det en annen målestokk. Rekken av utskårne arhater, opplyste disipler i buddhistisk tradisjon, viser hvor mye plass håndverkerne kunne gi ansikt, hender og de ulike dyrene figurene rir på. Dette er et tempel der folk kommer for å be. La noen andre passere om du trenger tid til å se, og følg skiltingen der det skal tas av sko eller fotografering er begrenset. En rolig runde innenfra og ut gir et nytt blikk på portene når du går.
Over Tiền til Thới Sơn
Thới Sơn omtales også som Unicorn Island. Øya er dannet av avleiringer i elva og har både frukthager, boliger og mindre kanaler. På den brede overfarten er Rạch Miễu-brua et godt landemerke. Etter en eventuell overgang til en mindre båt er det plutselig nipa-palmen og vannstanden som avgjør hva du ser. Den ene utsikten forsvinner bak neste sving, motorlyden fra hovedelva blir fjernere, og du ser hvor kort vei det kan være fra et hus eller en frukthage ned til båtplassen.
Frukten som høstes, avhenger av årstiden. Spør verten hva som faktisk vokser i hagen dere besøker. Et fat med smaksprøver og et modent tre kan gi to svært forskjellige svar. Hvis dere ønsker å gå mellom trærne eller spise hos en lokal familie, bør det være avtalt før dere reiser fra byen. Noen kortere turer rekker mest å skifte fra hovedbåten til en robåt og tilbake. På en lengre tur får vertskapet tid til å vise hva hagen krever av dem mellom innhøstingene.
Da toget til Mỹ Tho måtte ta ferge
Mỹ Tho var endestasjon for den første jernbanen i det som nå er Vietnam. Den åpnet i 1885 og forbandt Saigon med en livlig handelsby ved vannet. For varer var det en forbindelse videre inn i deltaet, lenge før veiene kunne bære dagens trafikk. Frukt og ris kunne skifte transportmiddel i Mỹ Tho. Folk fra Saigon kunne komme hit uten å måtte bli på samme båt hele veien ned mot Mekong.
Det var likevel ett lite problem på den første delen av turen. Da de første togene gikk, var elvebruene underveis ennå ikke ferdige. Ved Bến Lức måtte jernbanen bruke ferge over Vàm Cỏ Đông. Man kunne altså legge sviller og skinner over mange kilometer med flatt land og likevel være avhengig av båtføreren idet toget kom fram til vannet. Det er en fin detalj å ha i bakhodet hvis du reiser landeveien fra Ho Chi Minh-byen og opplever at elvene først og fremst er noe motorveien passerer over.
Driften på den historiske strekningen tok slutt i 1958. Den hører til byhistorien, og du må planlegge dagens reise til Mỹ Tho med landeveistransport eller en avtalt reise på vannet. Om du finner en kilde som sier at landets første tog kjørte til Mỹ Tho, betyr det altså ikke at det går an å kjøpe en slik togbillett nå. Det var akkurat den forbindelsen som først gjorde jernbanen viktig her, som senere forsvant fra rutekartet.
To broer med nesten samme navn
Ferden over Tiền har endret seg igjen i vår tid. Den første Rạch Miễu-brua er godt synlig ved Thới Sơn og gir et fint holdepunkt på vanlige utflukter fra Mỹ Tho. I august 2025 ble også Rạch Miễu 2 innviet. Den nye kryssingen inngår i et langt større veianlegg med tilførselsveier på begge sider. Ser du etter den gamle brua i et fotografi og ber om en avkjøring ved den nye, kan du dermed havne på feil sted selv om alle er enige om hvilken elv dere skal over.
Også provinsnavnene på veiskilt, billetter og kart kan være forskjellige. Tiền Giang og Bến Tre er navn du fremdeles finner i reiseskildringer og på gamle adresser. Etter provinsendringene i 2025 brukes henholdsvis Đồng Tháp og Vĩnh Long om de nye, større enhetene her. Navn som Mỹ Tho, Thới Sơn og den konkrete kaia er derfor gode å ha ved bestilling. En provins kan skifte navn langt raskere enn en familie flytter fra elvebredden der den tar imot båter.
Hvis barn eller andre i følget skal møte noen på landsiden etter en tur med liten båt, bruk gjerne et bilde av selve møtestedet sammen med adressen. Brua er lett å se fra mange steder og nettopp derfor mindre presis som avtale. For en familie som har tenkt å reise videre mot Bến Tre, er det særlig verdt å spørre om bagasjen blir med videre i bilen eller om dere skal tilbake til den første kaia i Mỹ Tho.
Teatervillaen i Đinh Bộ Lĩnh-gata
Ved nummer 62 i Đinh Bộ Lĩnh ligger huset til Lê Công Phước, kjent som Bạch công tử. Han lot villaen oppføre i 1926–1927, da Mỹ Tho fremdeles hadde togforbindelse til Saigon. Like ved lå Huỳnh Kỳ-teateret. For den som har hørt strengeinstrumenter ute på øyene, gir dette huset en annen inngang til deltaets kulturliv. Her var det også råd til å finansiere ensembler, reise teaterbygninger og la skuespillere opptre for et betalende publikum inne i byen.
Huset er lett å lese i to omganger. Se først på størrelsen, hovedinngangen og de buede åpningene. Gå deretter nærmere og se etter de små fuglefigurene som sitter på takryggene. Den lokale kulturminnebeskrivelsen oppgir at takdekorasjonen omfatter åtte duer. Taksteinene ble lagt som skjell, mens gulvet er dekket med mønstrede fliser. Dette er andre materialer og en annen måte å markere status på enn mosaikkportene ved Vĩnh Tràng, selv om de to stedene kan besøkes på samme bydag.
Villaen og det tidligere teateret er forskjellige bygninger. Bruk husets navn eller gateadressen hvis arkitekturen er hovedmålet. Det samme gjelder teaterhistorien. En konsert i en frukthage kan gi deg et møte med musikken, men sier lite om hvordan en velstående teatermann arbeidet eller hvordan et fast ensemble kunne bli drevet. Om du helst vil høre cải lương under besøket, spør derfor etter en aktuell forestilling. Et kulturminne på en gammel teateradresse gir ingen garanti for at det er forestilling den kvelden.
Navnet Bạch công tử hører til Lê Công Phước og fortellingene om ham i sørvietnamesisk teaterliv. Hvis du leter etter stedet på et kart, kan det imidlertid være utelatt en aksent eller brukt store forbokstaver. Gatenavnet Đinh Bộ Lĩnh sammen med husnummeret skiller villaen fra andre minnesteder i regionen som er oppkalt etter velstående menn.
Hva får plass før båten går?
Mange kommer til Mỹ Tho på en ferdig dagstur fra Ho Chi Minh-byen. Les særlig nøye hva som står om tiden på land. To timer på øyene er noe helt annet enn to timer fra bussen stanser til den kjører igjen. Den som vil se villaen, spise hủ tiếu inne i byen og få god tid ved Vĩnh Tràng, har ofte mer igjen for å legge en av delene til neste morgen.
Med én overnatting kan du begynne med nudlene før dagsturene ankommer og krysse til Thới Sơn etterpå. Ettermiddagen passer for villaen og en tur langs vannveiene i byen hvis adgangen til huset er avklart. Skal du bare ha én formiddag, kan du godt velge Mỹ Tho fra land. Du mister de små kanalene på øya, men får i stedet tid til å se hvordan både jernbanen, broene og teaterlivet vokste fram nettopp der den store elva møter byen.
Strengeinstrumentene i deltaet
Musikktradisjonen đờn ca tài tử hører hjemme i Sør-Vietnam og finnes på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Sangere og musikere kan variere kjente melodiske mønstre sammen. Dersom et stopp på Thới Sơn omfatter musikk, sett deg slik at du ser hendene til musikerne. En strengetone kan bøyes eller holdes lenge etter at anslaget er over, og sangeren kan svare med små endringer i den samme frasen. Det gir mer å lytte etter enn om musikken bare får følge serveringen i bakgrunnen.
På en dagstur kan én slik opplevelse godt få resten av ettermiddagen etter pagoden. Må du velge mellom en lang rekke korte stopp og en rolig time i en hage eller ved musikken, spør først hvor mye tid du faktisk får på land. Reiser du videre til Long Xuyên ved Hậu-elva, er det verdt å huske hvilken gren av Mekong du nettopp har brukt. Varetrafikken på Tiền, nudelmakerne i byen og palmekanalene på Thới Sơn er en nokså presis geografi å ta med seg videre.
