Storbyguiden.net

Nanyang med fortellingene i Han-tidens relieffer

Nanyang i Henan har et museum for steinrelieffer fra Han-tiden. Utenfor de store historiske fortellingene finnes små scener som viser hvordan folk ville fremstille sin verden.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 782 146 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Nanyang» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Nanyang-museets fasade og speilbasseng.
Nanyang-museets fasade og speilbasseng (2025) Foto: xiquinhosilva · CC BY 4.0 · Tilpasset

Se etter handling i steinen

På Nanyang Museum of Han Dynasty Stone Carvings kan du følge et enkelt relieff fra figur til figur. Se etter vogner, dyr og retningen personene vender. Skyggene gjør ofte en bevegelse lettere å lese fra skrått hold enn rett forfra.

Wuhou-tempelet

Nanyangs Wuhou-helligdom er knyttet til Zhuge Liang og fortellingene om De tre kongedømmene. Den representerer en annen historie enn gravrelieffene. En formiddag med stein og en ettermiddag ved helligdommen gir bedre sammenheng enn å behandle de to som deler av samme utstilling.

Da Nanyang het Wan

På eldre kart over det som i dag er sørvestre Henan, kan du støte på navnet Wan. Det er et gammelt navn på Nanyang. Byen lå godt til for håndverk og handel på sletta mellom fjellene. Allerede i tiden da flere kinesiske riker kjempet om makten, var området kjent for jernsmelting. Under det vestlige Han-dynastiet vokste byen til en av rikets store byer. Herfra kom også Liu Xiu, keiseren som gjenreiste Han-dynastiet og fikk keisernavnet Guangwu. Når innbyggerne kaller Nanyang en keiserlig hjemby, sikter de til en bestemt hersker med røtter i deres egen region.

Denne historien gir relieffene i Han-museet en plass utenfor utstillingssalen. Et gravmonument i stein måtte bestilles, hugges, transporteres og reises. Dermed forteller det også om noen som hadde råd til å hente inn flinke fagfolk, og et bysamfunn stort nok til at det fantes spesialister å velge mellom. Prøv å følge klærne og redskapene til én av de mindre figurene på en billedstein. Hvem fører hesten, hvem sitter i vognen, og hvem står og ser på? Det er ofte rundt hovedpersonen at man finner de mest interessante antydningene om hvordan arbeidet faktisk var fordelt.

En drage som kunne varsle et jordskjelv

To lærde menn fra regionens historie dukker så ofte opp i Nanyang at det lønner seg å lære forskjellen på navnene. Zhang Zhongjing forbindes med kinesisk legekunst. Zhang Heng drev blant annet med astronomi og laget i året 132 et instrument som skulle merke jordskjelv. Nanyang har et eget museum viet Zhang Heng. Det gir et godt alternativ hvis det er oppfinnelser som interesserer familien mest. Søk med tegnene 张衡博物馆, særlig dersom noen allerede har lagret adressen til Han-museet. Begge institusjonene arbeider med samme periode, men deres samlinger og besøkssteder er forskjellige.

Gamle beskrivelser av instrumentet forteller om åtte drager med en kule i munnen og en frosk under hver drage. En bevegelse i bakken skulle få en kule til å falle. Dermed kunne den som kom bort etterpå, se hvilken av de åtte retningene apparatet hadde reagert i. Det er et ganske annet slags svar enn et moderne jordskjelvdiagram, som også forteller noe om bevegelsene over tid. De utstilte modellene som finnes rundt om i verden, er rekonstruksjoner. Både britiske Science Museum og amerikanske Smithsonian beskriver hvordan slike modeller forsøker å forklare virkemåten. Ingen kjenner alle detaljene bare ved å se på dragene utenpå.

Embetsmannens kontor og navnene på to ulike museer

Midt i Nanyang finnes en gammel prefektadministrasjon. Utenfor storbyen ligger et annet historisk kontor i Neixiang, et fylke som hører til Nanyang. Begge kan bli oversatt som «government office» i en reiseplan. Det er litt som å få beskjed om å møte ved tinghuset uten å vite om man skal bli i byen eller reise til et annet tettsted. Kontoret i Neixiang ble grunnlagt i 1304 og er gjentatte ganger om- og gjenbygd. Museet åpnet i 1984. Her gir flere gårdsrom og rettssaler et godt inntrykk av hvordan et lokalt styresete fungerte gjennom store deler av kinesisk historie.

Det er lettest å forstå anlegget når man følger en sak og tenker seg hvem som kunne få adgang hvor. Ved den store rettssalen var det plass til å opptre offentlig, med tegn på embetsmannens myndighet synlig for alle. Bak salen hadde vaktene rom ved døren til områdene innenfor. I den neste salen kunne det megles i uenighet om jord, ekteskap og familie, og de mer fortrolige sakene kunne behandles lenger inne. Et anlegg med flere gårdsrom ble på den måten et hjelpemiddel i saksbehandlingen. Avstanden fra gata til den innerste salen var også en avstand mellom det offentlige og det private.

Se etter paraplyen som er beskrevet i provinsens omvisning. En godt likt embetsmann kunne få en paraply ved avreise, med tøyremser som bar givernes navn. Den skulle symbolisere at han hadde gitt folk ly gjennom årene i embetet. Dette er en gjenstand det er lett å gå forbi på leting etter finere kalligrafi eller mer iøynefallende seremonielt utstyr. Med historien om giverne i bakhodet blir det plutselig verdt å lete etter de enkelte navnene. Anlegget er en god utflukt for den som synes en vanlig husholdning eller en nabokrangel virker nærmere dagens mennesker enn nok en fortelling om slag og erobringer.

Dinosaurenes reir i Xixia

Nanyangs bygrense på turistkartet favner også et landskap som en gang huset dinosaurer. I Xixia fylke ligger Sanlimiao, et av de viktigste funnstedene for fossile egg i Funiushan geopark. Museet i Xixia er lagt til selve funnområdet. Stedet gir særlig mye til barn som synes det er en liten skuffelse at dinosaurer ofte er representert ved løse knokler bak glass. Her handler det om egg som lå samlet i bakken. Å få se hvordan flere egg ligger i forhold til hverandre, forteller mer om et reir enn et enkelt egg som er tatt opp og plassert på en hylle.

Det er verdt å bruke et øyeblikk på å se bort fra eggene og over på laget som omslutter dem. Fargen på sedimentene, helningen på laget og forholdet til lagene over og under er del av funnet. Geologen vil gjerne vite i hva slags landskap eggene ble bevart, selv om ingen kan sette et artsnavn på foreldrene bare ut fra formen på ett egg. Området omfatter også fjell av granitt og terreng der vann har løst opp kalkstein. Disse delene av geoparken kan ligge langt fra hverandre. Skal dere bestille bil, er Sanlimiao eller dinosaurmuseet i Xixia et mer presist mål enn selve geoparkens navn.

Hva fargene betyr for en jadeskjærer

Ved Dushan nær Nanyang finnes den mangefargede steinen som har gitt navn til Dushan-jade. Zhenping vest for byen er kjent for håndverket med å skjære og forme jade. UNESCO regner tradisjonen blant det som gir geoparken dens særpreg. Den som ser et utskåret landskap eller en liten dyrefigur, kan lete etter stedet der steinen skifter fra en farge til en annen. En dyktig skjærer kan la det mørke feltet bli et blad eller en grein, mens en lysere del av samme stein blir en blomst. Her er det naturen som bestemmer litt av motivet allerede før den første streken er tegnet.

I en butikk er det nyttig å spørre hvor materialet kommer fra og hvor bearbeidingen skjedde. En gjenstand laget av en håndverker i Zhenping kan være et fint minne fra oppholdet også når råsteinen kom et annet sted fra. Handelsnavnet «jade» brukes om flere materialer. En grønn farge på et fotografi er derfor et magert grunnlag for å avgjøre opphav eller verdi. Hvis formålet er å forstå arbeidet, spør om du får se et halvferdig emne og sammenlign det med en ferdig polert flate. Da merker du hvor mye av uttrykket som oppstår helt på slutten av prosessen.

Byferien og de lengre turene vestover

Nanyang er også utgangspunkt for en historie om vannforsyning i vår egen tid. I Xichuan begynner den sentrale ruten som fører vann fra sør til nord i Kina. En utflukt dit har et annet tyngdepunkt enn steinmuseet og Wuhou-helligdommen i byen. Det samme gjelder dinosaurene i Xixia. En oversikt over «Nanyangs severdigheter» kan dekke et forvaltningsområde på mer enn 26 000 kvadratkilometer. Bruk derfor den første dagen i selve byen og sett av en egen dag til det reisefølget helst vil oppleve ute i fylkene. Da slipper en familie interessert i dinosaurene å bruke formiddagen på å oppdage at museet ligger flere transportetapper fra hotellet.

Når du skal velge overnatting, se også på hvilken side av byen neste etappe begynner. For en familie som skal ut i geoparken tidlig neste morgen, er et avtalt hentested viktigere enn å ha alle bymuseene innen gangavstand. For den som derimot vil bruke to rolige dager på relieffene, legekunstens historie og de gamle embetsbygningene, er en enkel retur til hotellet midt på dagen mer verdt enn nærhet til en utfartsvei.

To dyr som vokter større rom enn seg selv

På steinskulpturmuseet i Nanyang trekker to mytiske dyr ofte mer oppmerksomhet enn de flate billedsteinene. Tianlu og Bixie er begge over to meter lange og ble forbundet med evnen til å holde onde krefter borte. Se dem først fra siden. Deretter kan du gå rundt, i den grad museumsrommet tillater, og undersøke hvordan bevegelsen i kroppen forandrer seg. En vokter som skulle møte en besøkende på avstand, måtte virke på en annen måte enn en innskrift man måtte stå helt inntil for å lese.

Den kontrasten er tydelig ved gravsteinen knyttet til Xu Ahqu fra østlige Han. Her kan navnet og ordene om den døde si noe som et dyr alene aldri kunne formidle. For en som ikke leser tegnene, er det nyttig å begynne med museets oversettelse og deretter se hvor mye av flaten teksten tar. Det krever ikke kjennskap til klassisk kinesisk å oppdage hva som får størst plass i et bilde.

Da steinene fikk et eget museum

Nanyang opprettet et spesialmuseum for Han-periodens steinkunst i 1935. Det første anlegget ble senere bygd om, og samlingen har vokst langt forbi de to store vokterne. Det gjør det mulig å gå gjennom en hel sal med bare ett spørsmål. Hvordan antyder en steinhogger fart? En hov som løfter seg, et hjul i profil og en overkropp som lener seg i én retning, kan være tilstrekkelig. Bruk et kvarter på å sammenligne slike små bevegelser før du går videre til neste avdeling. Da blir det lettere å huske enkeltverkene etter besøket.

Temperatur og nedbør ved målestasjonen Nanyang

I juli når temperaturen normalt 31,8 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på -1,9 °C. Juli har mest nedbør, 181,4 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 792 millimeter.

MånedMiddel av døgnmaksimumMiddel av døgnminimumNedbør
Januar6,7 °C-1,9 °C13,0 mm
Februar10,4 °C0,7 °C14,9 mm
Mars15,5 °C5,5 °C31,3 mm
April22,0 °C11,3 °C47,8 mm
Mai27,4 °C16,6 °C81,9 mm
Juni31,1 °C21,2 °C119,8 mm
Juli31,8 °C23,8 °C181,4 mm
August30,9 °C22,9 °C128,3 mm
September27,0 °C18,1 °C78,2 mm
Oktober22,0 °C12,2 °C50,0 mm
November15,0 °C5,5 °C34,7 mm
Desember8,9 °C-0,1 °C11,2 mm

Normalperiode 1991–2020. Stasjon Nanyang, WMO 57178. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.

Klokkeslett i Nanyang. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Nanyang den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Nanyang?

FN anslår 782 146 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 156 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 17 kilometer øst–vest og 15 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Nanyang om lag 330 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,4 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.