Se stoffet på nært hold
Begynn på Museum Batik Pekalongan. Se etter linjene der voks har skjermet stoffet fra fargen, og sammenlign gjentakende motiver med de friere mønstrene. Spør museet om en demonstrasjon inngår på besøksdagen dersom du vil se redskapene i bruk. Finn batikkmuseet.
Velg stoff i Setono
Pasar Grosir Batik Setono er et eget handelsområde. Her er forskjellene i farge og utførelse lettere å vurdere etter museumsbesøket. Spør selgeren om mønsteret er laget for hånd med en canting, med stempel eller trykt, og hvordan det aktuelle stoffet bør vaskes. Finn Setono-markedet.
Voksen er det som mangler i det ferdige mønsteret
På museet i Pekalongan er det verdt å følge et stykke stoff fra det er lyst til mønsteret kommer fram. Med en canting fører håndverkeren flytende voks ut gjennom en smal tut. Der voksen fester seg, når fargen ikke inn. En linje som til slutt ser ut som om den er malt på, kan altså være et område som har beholdt fargen det allerede hadde. Ved flere innfarginger må arbeidet planlegges i flere omganger. Se på kantene mellom to farger, så blir det enklere å forstå hva denne planleggingen innebærer.
Pekalongan ble med i UNESCOs nettverk for håndverk og folkekunst i 2014. En del av bakgrunnen er måten batikken er kommet inn i undervisningen på. Verkstedene ved museet er en del av dette arbeidet. En demonstrasjon kan derfor like gjerne handle om hvordan en elev lærer den første bevegelsen med redskapet, som om det ferdige stoffet i en monter.
Hva kjøper du i Setono?
Ta med ett spørsmål fra museumsbesøket til markedet. Be for eksempel om å se håndtegnet og stemplet batikk ved siden av hverandre. I et stemplet mønster kan man lete etter hvor én gjentakelse møter den neste. I det håndtegnede er det mulig å følge små forskjeller mellom linjer som i utgangspunktet skal være like. Et trykt tekstil kan også ha et batikkmotiv. Det er arbeidsmåten og materialet du ber selgeren forklare. Skal stoffet bli en skjorte, betyr dessuten bredde, fall og hvor motivet gjentar seg like mye som hvordan det tar seg ut foldet på disken.
Hva en sarong fra Pekalongan kan vise deg
På et stoff fra verkstedet til Eliza Charlotta van Zuylen-Niessen i Pekalongan står en blå og hvit blomsterbukett mot en rød bunn. Sarongen er i Rijksmuseums samling i Amsterdam, og på museets nettsted kan du studere bildet før du kommer til Java. Det er verdt å gjøre nettopp det hvis batikk først og fremst får deg til å tenke på brunt stoff og små, gjentatte mønstre. Her har håndverkeren brukt store fargeflater og en bukett som er ment å kunne leses på avstand.
Se deretter på hele plagget. Buketten fyller det feltet som kalles kepala, «hodet» på sarongen. Det betyr noe hvordan stoffet draperes om kroppen. Et stort motiv kan komme til sin rett selv om store deler av den øvrige stofflengden blir lagt i folder. Be en selger vise hvor hovedfeltet er på et sammenbrettet plagg, og hvordan det vil ligge når man bruker det. En bred dekorativ stripe som virker skjevt plassert på salgsdisken, kan være svært bevisst plassert for den som skal gå med sarongen.
Denne typen blomsterdekor går gjerne under navnet buketan. Den sier noe om Pekalongan som havneby. Javanesiske håndverkere, familier med kinesiske røtter og europeiske kunder og verkstedeiere møttes her. De tok med seg forestillinger om hvilke farger, blomster og klesplagg som var vakre eller anvendelige. Et museumsnavn som van Zuylen forteller hvem plagget er knyttet til i katalogen. Det forteller ikke alene hvem som satt med vokspennen gjennom alle timene det tok å få mønsteret frem.
Geometri, eventyr og to mønstre på samme stoff
I byens egne samlinger finnes gamle eksempler på mønstre som kalles jlamprang. Her er det geometrien og gjentakelsen du først legger merke til. I beskrivelser av motivets historie trekkes det forbindelser til indiske patolastoffer. Likheten ligger i motivene. I patola blir fargemønsteret forberedt i trådene før veving. Batikkhåndverkeren i Pekalongan arbeider derimot på et stoff som allerede er vevd. Det er et fint eksempel på at et mønster kan reise til en ny havn og bli gjenskapt med helt andre redskaper.
Pekalongans museum har også tatt vare på det som lokalt kalles batik dongeng, eventyrbatikk. Der kan motivene leses som en fortelling. Hvis du går sammen med barn, la dem prøve å finne en figur som går igjen i ulike deler av stoffet. I en utstilling der voksne fort blir opptatt av tekniske betegnelser, kan barnet være den første som får øye på at en dekorasjon faktisk viser en handling. Hvilke tekstiler som er lagt frem, kan variere. Spør etter et bilde fra samlingen om eksemplaret du kom for å se, er på magasin.
Et annet navn du kan støte på, er pagi-sore, morgen og ettermiddag. Stoffet kan ha to forskjellige mønsterfelt, slik at plagget får et annet uttrykk når en annen del vises frem. Det er en annen idé enn bare å gjøre de to sidene av samme stoff like pene. Ser du en sarong med to tilsynelatende konkurrerende dekorasjoner, prøv først å se for deg hvordan den kan knyttes og vendes. Et fotografi av den ene halvdelen kan fort gi et nokså ufullstendig inntrykk.
Hvorfor har et batikkmuseum undervisning for skoleelever?
Museum Batik ligger i Jalan Jetayu, i et eldre bygg fra kolonitiden. Samlingen omfatter tekstiler fra flere deler av Indonesia. Det er en fordel hvis du vil lære hva som særpreger akkurat Pekalongan. Stå ved to stoffer fra forskjellige deler av Java, og les hvor de er laget før du forsøker å forklare forskjellene. Et mønster kan være lokalt uten at alle håndverkere på stedet bruker det, og to stoffer fra samme verksted kan være beregnet på helt forskjellige kjøpere.
I 2005 tok museet initiativ til å få batikk inn i undervisningen på flere skoletrinn. UNESCO har tatt dette samarbeidet med skolene inn i sitt register over gode måter å videreføre levende kulturarv på. Bakgrunnen er lett å forstå når man selv står med en vokspenn i hånden. Man kan ta vare på et gammelt plagg i et magasin. Ferdigheten som kreves for å tegne en jevn linje i voks, forsvinner likevel hvis ingen lenger får anledning til å prøve, feile og øve igjen.
Dersom du avtaler en økt på museet, spør hvilken del av prosessen du får utføre selv. I en kort økt kan den som viser frem arbeidet, ha lagt mønsteret klart. Da blir ditt bidrag å styre den lille pennen med flytende voks. På en lengre økt kan du også få bedre forståelse for innfarging og fjerning av voksen. Avklar når et eventuelt prøvestykke er ferdig, særlig hvis du har et tog å rekke. Fuktig stoff og en tidlig avreise passer dårlig sammen.
Fra museet til et verksted i Kauman
Kauman er et annet mål enn markedet i Setono. I Kauman har batikkproduksjon foregått i husholdninger og mindre bedrifter, og bydelen har utviklet seg som besøksområde for folk som vil se arbeidet. Sett av tid til ett sted fremfor å gå inn og ut av så mange utsalg som mulig. Hvis du får se både et redskap og et ferdig stykke fra samme verksted, kan du følge en dekorasjon hele veien fra håndbevegelsen til skjorten eller sarongen den til slutt havner på.
Et kobberstempel kan være like interessant å studere som vokspennen. Snu det med hjelp fra verten, og se hvor i mønsteret en gjentakelse begynner og slutter. For håndverkeren er det ikke nok at hvert avtrykk blir pent. Det må også stemme mot det forrige i begge retninger. Ser du en liten forskyvning der to gjentakelser møtes, skjønner du hvilken presisjon arbeidet krever. Denne delen av verkstedsbesøket gir også et konkret svar på hva ordet cap betyr når det står på en prislapp i Setono.
Skal du handle til noen hjemme, er det lurt å skille mellom det som skal opp på en vegg, og det som skal bli et klesplagg. En stor bukett kan miste hele formen hvis stoffet må klippes opp til flere små deler. En dekor med regelmessig gjentakelse gir mer spillerom, men også mer sømarbeid dersom mønsteret skal fortsette over en lomme eller en skjortekant. Ta med mål og la selgeren folde ut hele lengden før du bestemmer deg. På det punktet får museumsbesøket fra formiddagen en ganske praktisk verdi.
Lunsj ved Jetayu
Har du spist gudeg i Yogyakarta, kan du møte den samme råvaren igjen i en helt annen rett i Pekalongan. Sego megono lages med ung jackfrukt som hakkes og blandes med revet kokos og krydder. Den spises med ris og kan få følge av fisk eller kjøtt. Her er det den finhakkede konsistensen du legger merke til først. Begynn gjerne med litt av blandingen sammen med risen før du tar tilbehør. Provinsens matoversikt nevner Jetayu som et av områdene der man kan se etter retten.
Foretrekker du noe med kraft, er tauto et annet lokalt navn å kjenne. Dette er Pekalongans variant av soto, med tauco, en smaksrik bønnepasta, som et kjennetegn. Spør hva som følger med i dagens porsjon. Etter et museumsbesøk får du på denne måten se hva handel langs Javas nordkyst har betydd også utenfor tekstilverkstedene. Teknikker, smaker og ord har kommet til byen, blitt tatt i bruk i nye sammenhenger og til slutt blitt noe beboerne selv kjenner igjen som sitt.
For en familie med én dag i byen kan lunsjen være et godt skille mellom to ganske forskjellige aktiviteter. Bruk formiddagen på en avtalt økt med voks på museet og la barnet velge ett mønster det har lyst til å kjenne igjen senere. Etter maten kan dere lete etter akkurat det mønsteret i et utsalg. For den som arbeider med søm eller tekstil selv, ville jeg gjort det motsatte av å haste til markedet. Bruk heller ettermiddagen hos en produsent i Kauman, og be om å se hvordan én bestemt farge er beskyttet gjennom flere fargebad.
Årstidene ved Pekalongan følger nedbøren
Temperaturen varierer lite gjennom året ved Pekalongan. Middeltemperaturen ligger mellom 24,6 °C i juli og 26,5 °C i oktober. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 330 millimeter i måneden. August ligger i den andre enden med rundt 36 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 25,4 °C | 929 mm |
| Mars–mai | 25,8 °C | 586 mm |
| Juni–august | 24,8 °C | 192 mm |
| September–november | 26,2 °C | 404 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Pekalongan. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 18.00 i Pekalongan den 15. januar 2027 og 17.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Pekalongan?
FN anslår 978 519 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 203 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 25 kilometer, enn nord–sør, rundt 16 kilometer.
I 1975 var anslaget for Pekalongan om lag 807 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 172 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
