Et hus som kartpunkt
Rumah Singgah Tuan Kadi er registrert som kulturminne i Kampung Bandar. Søk på hele husnavnet og bruk kommunens bilder til å kjenne det igjen. Avklar lokal adgang hvis du vil se innsiden. En utvendig runde i nabolaget er et mer fleksibelt valg ved kort opphold. Finn Rumah Singgah Tuan Kadi og adressen.
Hvor vil du være ved Siak?
Elven strekker seg langt gjennom byen. Et hotell med «ved Siak» i beskrivelsen trenger derfor ikke ligge nær gamlebyen. Bruk Senapelan som referanse dersom målet er å utforske husene og gatene ved Kampung Bandar. Les kommunens omtale av den historiske bydelen.
Fra markedet til sultanatets elveby
Pekanbarus gamle bydel handler om mer enn ett enkelt hus. I Senapelan kan Pasar Bawah, Masjid Raya Senapelan, gravanlegget etter Marhum Pekan og huset Tuan Kadi settes inn på samme kart som Siak. Markedet hører til historien om handel, moskeen til religionslivet, og gravstedet til en familie- og herskerhistorie. For en besøkende gir disse forskjellige funksjonene mer sammenheng til gamlebyen enn en liste over fasader der alle omtales som «historiske».
Velg gjerne to av stedene du er spesielt interessert i og finn hvilken side av markedet de ligger på. En gate i Kampung Bandar kan være et bedre første møte med den gamle havnebyen enn å begynne dagen på en stor gjennomfartsvei. Den som kommer for å fotografere, kan veksle mellom huset som enkeltmotiv og forholdet mellom et hus, en bakgate og den bredere passasjen ned mot vannet.
Hva som er bevart og hva som bare er planlagt
Kommunen har lagt frem ideer om utvikling av området fra Pasar Bawah gjennom Kampung Bandar til elvebredden. En illustrasjon av en slik plan kan vise hvordan det er tenkt at hele området skal henge sammen. Det er likevel den konkrete adressen og dagens adkomst som gjør en spasertur mulig. Er en bygning utilgjengelig når du kommer, gir elva, markedet og de andre navngitte stedene flere selvstendige mål uten at du trenger å krysse hele byen. Dette er særlig nyttig dersom du har valgt Senapelan for det eldre bymiljøet og bare har noen timer tilgjengelig.
Et hus for den som kom med båt
I Jalan Perdagangan i Kampung Bandar står et hus der det er verdt å tenke gjennom hvilken vei gjestene kom fra. Ifølge den kommunale turisttjenestens intervjuer med lokale kilder tok sultan Syarif Kasim II en pause her når båten hans hadde lagt til og han skulle besøke Pekanbaru. Navnet Rumah Singgah Tuan Kadi røper hva slags stopp det var. Singgah betegner det å stanse eller være innom på veien. En residens der sultanen bodde fast og et hus der han ble tatt imot etter en elvereise, kan se like interessante ut på et kart, men forteller to forskjellige historier om byen.
Huset ved Jalan Perdagangan føres tilbake til 1896. Når du står foran det, vend deg først i retningen der Siak renner. Tenk deretter på den lille etappen fra båten til huset og så videre inn i byen. Et sted som ved ankomst i bil kan se ut som et hus i utkanten av et kvartal, kom først i veien for en som gikk i land ved elven. På det viset er gangen mellom vannet, husene og markedet kanskje det beste byhistoriske kartet en kan ta med seg fra Senapelan. Se gjerne etter husets fulle navn på skiltet. Tuan Kadi brukes i omtalen av flere bygninger og familieforbindelser her.
Du vil også møte navnet Siak flere steder i samme samtale. Det kan vise til elven som renner gjennom dagens Pekanbaru, til sultanatet som hersket i regionen, eller til stedet lenger nede ved elven der en kan besøke sultanpalasset. Å stå ved elven i Senapelan er derfor ikke det samme som å ha kommet frem til palasset i Siak Sri Indrapura. Hvis noen tilbyr en tur «til Siak», be om å få se den siste adressen før du legger andre planer for ettermiddagen. Skal du bare følge sporene etter sultanens besøk her i byen, er Rumah Singgah et mer opplysende mål å oppgi.
Far og sønn ved moskeen i Senapelan
På området ved Masjid Raya i Senapelan minnes byen to av personene som knyttes til dens tidlige historie. Marhum Bukit og Marhum Pekan var far og sønn. Byens egen framstilling forbinder faren med flyttingen av sultanatets sentrum fra Mempura til Bukit Senapelan. Sønnen, sultan Muhammad Ali Abdul Jalil Muazzam Syah, forbindes med utviklingen av markedsplassen. Det gir god mening å legge gravene inn etter en tur langs bredden. Du har allerede sett hvorfor en myndighet eller et marked ville søke seg mot akkurat dette elveløpet, og navnene fester seg til et sted.
Gravområdet er fremdeles et sted folk oppsøker for å minnes de døde. Byen markerte også i 2026 sitt jubileum med besøk her. La dem som kommer for å be, få plass, og spør hvor det passer at en besøkende står. Se deretter på forskjellen mellom historien om grunnleggelsen og det bygget du har foran deg. En moské som har hatt betydning i flere hundre år, kan ha vært gjennom store ombygginger. Forvalteren har blant annet pekt ut spor etter den eldre grunnmuren. Et presist spørsmål om hva som er bevart fra en eldre fase, gir gjerne mer igjen enn å forsøke å aldersbestemme alt ut fra samme fasade.

Pakan Baroe på et krigskart
En helt annen del av Pekanbarus historie blir synlig hvis du søker i eldre arkiver etter Pakan Baroe. Under den japanske okkupasjonen på 1940-tallet ble det anlagt en jernbane mellom denne siden av Sumatra og Muaro i vest. Arbeidsstyrken bestod blant annet av asiatiske tvangsarbeidere, ofte omtalt som romusha, og allierte krigsfanger. Mange av de asiatiske arbeiderne var hentet fra Java. I etterkrigsmateriale kan bilder, navn og vitnesbyrd fra krigsfangene være lettere å finne. For å forstå omfanget av det som skjedde, må en også holde fast ved hvem som allerede var i arbeid da fangene kom.
I det nederlandske historiske arkivet Ons Land er den første jernbaneleiren registrert med både det gamle navnet Pakan Baroe og dagens Pekanbaru. Arkivet viser til at det var en arbeidsleir for romusha her før krigsfangene kom. Et jernbanekart på rundt to hundre kilometer sier derfor lite om alt jernbaneanlegget innebar for menneskene langs ruten. Det som på kartet ser ut som en kort etappe mellom to leirer, var en hverdag bestemt av tvang, matmangel og sykdom. Dette er bakgrunnen for at byen har et monument over arbeiderne, og hvorfor det samme anlegget omtales så forskjellig i en reiseguide og en familieberetning fra krigen.
Tugu Pahlawan Kerja er navnet å se etter hvis du vil besøke minnesmerket. Pekanbarus eget bymagasin beskriver relieffer som viser tvangsarbeidernes lidelser. La det gjerne være tid både til å se på figurene og til å følge en av datidens kartskisser etterpå. Hvis du reiser med noen som har en familietilknytning til krigsfangenskap i Asia, kan de historiske skrivemåtene være spesielt nyttige når dere senere søker i arkivene. Pekanbaru og Muaro kan stå som Pakan Baroe og Moeara i de samme dokumentene. Det geografiske endepunktet kan være lettere å finne med et gammelt navn enn med et nytt.
En blomsterformet kake fra Riau
Bolu kemojo er en av de tingene du kan kjenne igjen i en butikk før du har lært navnet. Formen har gjerne felt som viser kronbladene på en blomst. Pekanbarus lokale bakere knytter navnet til kemboja, frangipani. Det er formen som viser til blomsten. Den grønne fargen og den duften mange forbinder med den klassiske varianten, kommer fra pandanblad. Kokosmelk bidrar til at kaken gjerne blir tettere og mykere enn mange norske kjøpere venter når de ser ordet bolu, som også kan brukes om luftige sukkerbrødkaker.
Be om å få se en gjennomskåret kake hvis du vil velge mellom flere varianter. Noen produsenter lager små utgaver som er lette å dele til kaffen, andre større kaker til familieanledninger. I byen finner du også varianter med for eksempel durian eller mais. Den som vil forstå hva som har gjort bakverket kjent, kan begynne med pandan og prøve en av de nyere smakene etterpå. Det er dessuten et godt svar når noen bak disken spør om du leter etter oleh-oleh, noe å ta med hjem til andre. Spør hvordan akkurat den kaken skal oppbevares dersom den skal være med på en lengre bussreise.
En formiddag langs Siak
En sammenhengende bytur kan begynne med moskeen og gravområdet, fortsette til Kampung Bandar og slutte ved elven. Underveis kan du ta en kort avstikker til et bakeri eller få en porsjon kemojo pakket til senere. Dette er en rute for den som vil se hvordan marked, religiøst sentrum og ferdsel hang sammen. Har du tenkt å oppsøke krigsminnesmerket, gi det et eget stopp. Her er det en annen ferdselsåre, en annen tid og en helt annen gruppe mennesker som står i sentrum. Begge delene bidrar til å forklare hvorfor akkurat Pekanbaru betyr forskjellige ting for en reisende fra Riau, Java eller Nederland.
Kommer du bare for kvelden, bør hotelladressen styre hva du rekker. Å bo ved en stor gjennomfartsvei kan være praktisk før en tidlig avreise til flyplassen, men forteller lite om gangavstanden til husene i Senapelan. Skal du få med både trehusene og elven i dagslys, velg heller tidspunktet ut fra når du faktisk kan være i Kampung Bandar. En kveld ved et godt matbord kan enkelt flyttes. Det lave lyset over Siak og muligheten til å undersøke detaljene i en gammel trefasade er mindre fleksible.
Et siste tips ved kartlesingen er at pekan betyr marked, mens baru betyr nytt. Bynavnet kan dermed leses som «det nye markedet». Spør etter Senapelan eller et navngitt stopp hvis du vil se den eldste delen av byen. Et ønske om å se et nytt marked kan saktens bli tatt helt bokstavelig.
Hvor ligger flyplassen PKU?
Sultan Syarif Kasim II International Airport / Roesmin Nurjadin AFB bruker flyplasskoden PKU. Flyplassen ligger omtrent 6,5 kilometer sør for bypunktet ved Pekanbaru i luftlinje.
Årstidene ved Pekanbaru følger nedbøren
Temperaturen varierer lite gjennom året ved Pekanbaru. Middeltemperaturen ligger mellom 25,6 °C i januar og 26,5 °C i mai. I november faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 328 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 155 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 25,7 °C | 644 mm |
| Mars–mai | 26,4 °C | 741 mm |
| Juni–august | 25,9 °C | 488 mm |
| September–november | 25,9 °C | 812 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Pekanbaru. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 18.00 i Pekanbaru den 15. januar 2027 og 17.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Pekanbaru?
FN anslår 1 208 872 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 233 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 200 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 20 kilometer øst–vest og 21 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Pekanbaru om lag 94 000. Tallet for 2025 er omtrent 12,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
