Storbyguiden.net

Peshawar – trehusene i gamlebyen og kunsten fra Gandhara

Peshawar ligger i Khyber Pakhtunkhwa. Norske UD fraråder alle reiser til provinsen. Byen har vært et sted der handelsveier, byggeskikk og språk møttes. To gode innganger til historien er kjøpmannshusene i gamlebyen og de buddhistiske skulpturene i Peshawar Museum.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 3 554 423 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Peshawar» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Sentrumsbebyggelse i Peshawar.
Sentrumsbebyggelse i Peshawar (2018) Foto: Mohammed Ahmed Arsalan Khan · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Et hjem bak en handlegate

I Sethi-kvartalet er trearbeidet et av de viktigste kjennetegnene. En ytterdør forteller bare en liten del av historien. Bak gatene kunne kjøpmannsfamiliene bygge hus rundt indre gårdsrom med utskårne detaljer, vinduer og svalere rom. Fotografier av interiører og av basargatene utfyller derfor hverandre.

Hvor kommer museumsgjenstandene fra?

Peshawar Museum fikk blant annet skulpturer fra utgravninger ved Takht-i-Bahi og andre steder i den historiske Gandhara-regionen. Det er viktig å skille funnstedet fra museet hvor et relieff oppbevares. Beskrivelsen av museets samling gir dermed også et kart over kulturforbindelser langt utenfor Peshawar.

Karavanen som fikk plass midt i byen

På et kart over gamle Peshawar bryter Gor Khatri med mønsteret av små gater. Det er et stort, firkantet anlegg med en åpen gård innenfor portene. Under mogulkeiseren Shah Jahan fikk datteren Jahan Ara Begum tilrettelagt stedet som karavanserai, et herberge for reisende og handelsfolk. Navnet var Sarai Jahanabad. Langs sidene av gården var det plass til mindre rom. Når man ser planen ovenfra, er det lett å forstå hvor mye en slik bygning kunne bety for folk som kom inn til en tett by etter en lang reise. De kunne finne igjen hverandre og lasten innenfor det samme avgrensede området.

Det er særlig interessant å se østporten og vestporten i sammenheng. En enkelt port kan på et fotografi ligne inngangen til et palass. Ser man begge to på en plantegning og legger merke til de mange små rommene imellom, blir det lettere å forstå den daglige ferdselen. Anlegget rommer også en helligdom knyttet til Gorakhnath. Senere fikk kommunale tjenester plass her. Brannstasjonen fra tidlig på 1900-tallet hører til historien om den samme gården som karavaneherberget. En brannvogn og en karavane hadde tross alt én ting til felles. Begge trengte en stor sammenhengende plass med en brukbar vei videre ut i byen.

Under det som er synlig fra gårdsrommet ligger eldre bosettingslag. Arkeologene har påvist materiale fra flere hundre år før vår tidsregning. Det er dermed forskjell på alderen til stedet og alderen til porten du ser i en presentasjon av det. I 2026 står Gor Khatri på Pakistans foreløpige liste over kandidater til UNESCOs verdensarvliste. Det gir leseren tilgang til en grundig beskrivelse av bygninger, utgravninger og bevaring. Selve kandidatlisten og listen over innskrevne verdensarvsteder har ulik status. Det er verdt å merke seg om du finner et bilde merket bare med bynavnet og UNESCOs logo.

Hvordan kjøler man et kjøpmannshus?

I et av husene i Sethi Mohalla gir et snitt gjennom bygningen nesten like mye informasjon som fasaden. Sethi-huset har ventilerte kjellerrom, en gård som slipper inn lys, og terrasser oppe i høyden. Luft, skygge og tykkelsen på veggene fikk direkte betydning for hvor familien kunne være på en varm dag. Sammenlign et fotografi av en veranda med et av de nedre rommene. I verandaen er overgangen til åpen luft en del av rommet. I kjelleren blir spørsmålet hvor lys og luft i det hele tatt kunne komme inn. Huset er innrettet slik at begge deler har en plass i løpet av året.

Blant de fine detaljene i boligen er utskårne tredører, farget glass og himlinger bygget opp av mange små trefelt. Legg merke til hvilken vei du ser. Glass får farge og intensitet av lyset utenfra. Trearbeidet kommer til syne gjennom skyggene mellom dype og grunne snitt. Et fotografi tatt rett mot et vindu kan derfor vise glasset svært godt og nesten utslette mønsteret i rammen. Kulturminneforvaltningens virtuelle omvisninger gir mulighet til å studere huset fra flere posisjoner. De omfatter også Gor Khatri og Peshawar Museum. Det er en tilgjengelig måte å bli kjent med byen fra Norge mens reiseadvarselen gjelder.

Det lille skrinet fra Shah-ji-ki-Dheri

En av de mest omtalte gjenstandene i Peshawar Museum er liten nok til at du kan forestille deg størrelsen ved frokostbordet. Kanishka-skrinet i bronse måler omtrent 18 centimeter i høyden og knapt 13 centimeter på tvers. Det ble funnet ved Shah-ji-ki-Dheri ved Peshawar. På lokket sitter Buddha med Indra og Brahma ved siden av seg. Først når man husker størrelsen på gjenstanden, skjønner man hvor liten plass kunstneren hadde til å skille figurene fra hverandre. Et detaljfoto som fyller hele dataskjermen får skrinet til å virke mange ganger større enn det er.

Et relikvieskrin var laget for å omslutte noe av religiøs betydning. Normalt ville et menneske nærme seg monumentet rundt skrinet og aldri komme så nær lokket som vi gjør når vi åpner et museumsfoto. Derfor blir det nesten to forskjellige møter med samme gjenstand. Tenk først på skrinet inne i stupaen der det ble funnet. Se deretter på det som et stykke metallarbeid med lokk, figurer og skrift, undersøkt på nært hold av konservatorer. Mye av det som gjør skrinet kjent i dag, er nettopp detaljene som opprinnelig var skjult for tilskuere.

Gandhara forbindes ofte med skulpturer av grå stein og kapper med regelmessige folder. Bronsearbeidet fra Shah-ji-ki-Dheri avbryter det bildet på en fin måte. Materialet tillater en liten beholder med et avtakbart lokk, mens en steinskulptur på en sokkel stiller helt andre krav til balanse og feste. Peshawar Museum ble etablert i 1907. Utgravninger flere steder i Gandhara ga grunnlag for samlingene. På museets presentasjon kan du velge ett funnsted og følge opp med et kart over dalen. Da unngår du å legge alle klostrene og alle funnene inn i Peshawars nåværende sentrum.

En fortelling kunne også være en handelsvare

Qissa Khwani betyr fortellernes basar. Navnet viser til en tid da reisende og handelsfolk samlet seg på tehusene og profesjonelle fortellere hadde et publikum som stadig fikk nye tilhørere. Fortellingen kunne skifte mellom sang og tale. Den måtte være mulig å følge midt i et rom der folk kom, gikk og slo seg ned etter en lang reise. Det er lett å forstå hva reisende kunne få ut av dette selv om man ikke kjenner en eneste av de gamle fortellingene. Et åpent tehus ga adgang til et fellesskap også for den som var fremmed og bare ble værende en natt.

Andre navn i basarområdet minner om hva folk kom for å skaffe seg. I en eldre bybeskrivelse fra Pakistans turistorganisasjon finner man messing og kobber ved Qissa Khwani, sjal fra Swat og kurvvarer fra Dera Ismail Khan. De er nyttige som historiske holdepunkter selv om butikkene skifter. Et sjal kunne være vevd i en dal langt unna, solgt like ved fortellernes tehus og siden tatt med over fjellene av en ny eier. For en norsk leser med familie i området kan en gammel kobberkanne derfor gi opphav til flere spørsmål. Hvor ble den laget, hvor ble den kjøpt, og hvem hadde den med seg da familien flyttet?

Islamia College i Peshawar.
Islamia College i Peshawar (2019) Foto: Zafarmaini · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Slik finner du riktig Peshawar-museum hjemmefra

«City Museum» og «Peshawar Museum» er to forskjellige valg i provinsens digitale oversikt. Begynn med Gor Khatri og bymuseet dersom du er interessert i lagene under den gamle byen. Velg Peshawar Museum dersom du leter etter Gandhara-samlingen. Vil du se hvor kjøpmannsfamilien bodde, er Sethi House en egen oppføring. Sett gjerne de tre navnene på samme kart, sammen med Qissa Khwani. Da får du en liten modell av Peshawars historie med ulike målestokker. Det ene stedet samler materiale fra en hel region, det andre forteller om en gård gjennom mange perioder, og det tredje lar deg komme helt ned til vindusrammen i ett enkelt hjem.

Et siste holdepunkt er navnet på klokketårnet. Ghanta Ghar og Cunningham Clock Tower kan vise til samme tårn i omtaler av Sethi Mohalla. En eldre adresse med det første navnet og et nyere kart med det andre trenger dermed ikke plassere kjøpmannens hus i forskjellige bydeler. Sammenlign plasseringen av sidegata med plasseringen av selve tårnet. Det er en enkel måte å kjenne igjen samme utsnitt av gamlebyen i to kilder på forskjellige språk.

Hva kjøpmannshuset sier om Peshawars forbindelser

Sethi-familien fikk det bevarte huset reist i 1886, i en sidegate i Sethi Mohalla nær klokketårnet. Den plasseringen sier noe om hva slags by huset tilhørte. De store handelsforbindelsene satte også spor i bygninger som lå godt utenfor de brede paradegatene. En familie som bygde bak en smal gatefront, kunne legge en stor del av utsmykkingen på innsiden. I provinsens fotodokumentasjon kan du se hvordan hvert felt i treverket er brutt opp i mindre deler. Følg bare én vindusramme med blikket. Ramme, utskårne felt og overgangen til veggen utgjør til sammen et helt stykke arkitektur.

Kulturminnemyndighetene peker på forbindelser til sentralasiatisk byggeskikk. Det er en nyttig opplysning så lenge man også holder fast ved hvem huset tilhørte. Dette var en kjøpmannsfamilies hjem i Peshawar. Et dekorativt slektskap med andre byer betyr ikke at bygningen er en kopi av et palass et annet sted.

To tidsbilder av den samme regionen

Sethi-huset og samlingen av Gandhara-skulptur i Peshawar Museum ligger langt fra hverandre i tid. Sett dem gjerne ved siden av hverandre på skjermen. I det ene tilfellet ser du et trearbeid på den plassen det ble laget for. I det andre ser du en gjenstand som er flyttet til en samling, ofte fra et religiøst anlegg utenfor byen. For å lese bildet av skulpturen trenger man derfor en opplysning som ikke er like avgjørende ved husfotografiet. Hvor ble den funnet? Med funnstedsnavnet på plass forteller museumsbildet også om nettverket av klostre og bosetninger i Gandhara.

Avstandene i byområdet rundt Cunningham Clock Tower

Mohabbat Khan Mosque ligger omtrent 250 meter vest for Cunningham Clock Tower i luftlinje. All Saints Church, Peshawar ligger 650 meter fra det samme utgangspunktet, mot sørvest.

På kartet finner du Cunningham Clock Tower (historisk anlegg), Mohabbat Khan Mosque (moské), Gorakhnath Temple (tempel eller helligdom) og All Saints Church, Peshawar (religiøst bygg).

Når er det varmest ved Peshawar?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Peshawar, med 31,3 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 7,4 °C. I mars faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 74 millimeter i måneden. Desember ligger i den andre enden med rundt 17 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar8,9 °C120 mm
Mars–mai20,4 °C174 mm
Juni–august30,5 °C174 mm
September–november20,4 °C82 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Peshawar. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 16.00 i Peshawar den 15. januar 2027 og 15.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Peshawar?

FN anslår 3 554 423 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 500 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 7 100 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 41 kilometer øst–vest og 31 kilometer nord–sør.

Stedsnavnet Peshawar er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 6,0 kilometer øst for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.

I 1975 var anslaget for Peshawar om lag 793 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,5 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.