Se den tidlige oppmålingen
Søk etter Tugu Khatulistiwa eller Equator Monument. Monumentet forteller hvordan man markerte ekvator på dette stedet. Se etter det eldre monumentet inne i anlegget før du går ut til den store markeringen. Be om informasjon på stedet dersom besøket gjelder et av arrangementene rundt jevndøgn. Se monumentet og historien bak.
Tilbake ved Kapuas
Legg andre del av dagen ved elven i Pontianak. Det er enklere å bruke en brygge eller et konkret spisested som hentepunkt enn bare å oppgi Kapuas. Elven går tvers gjennom et stort byområde. Orienter deg i Pontianak.
Når skyggen krymper ved ekvator
Det opprinnelige ekvatormonumentet ble laget av lokalt jerntre. Fire stolper bar en pil, en nokså nøktern måte å markere en linje som ingen kan se på bakken. Den store konstruksjonen man i dag kjenner igjen fra bilder, har en eldre markering inne i anlegget. Oppsøk gjerne den først. Da ser du forskjellen mellom et redskap for å angi retning og det langt mer synlige monumentet som etter hvert ble en del av Pontianaks identitet.
Rundt jevndøgn kan solen stå nesten rett over en person ved lokal solmiddag. På en loddrett stang over flat mark blir skyggen da svært kort. Det er dette som ligger bak byens interesse for «dagen uten skygge». Virkningen gjelder et bestemt tidspunkt, så det er liten grunn til å vente samme resultat en tidlig morgen eller sent på dagen. Denne enkle forskjellen gjør også besøket mer interessant sammen med barn. Sammenlikn gjerne retningen på en skygge når dere kommer, med hvordan den ligger før dere går.
To elver som er lettere å se enn nullinjen
Kapuas og Landak møtes i Pontianak. Elvene og kanalene gjennom det lave terrenget har preget bosetning og ferdsel like konkret som breddegraden har preget byens navn og symboler. Ved monumentet ser man på et sted som ble valgt på grunn av en måling. Ved en kai ser man et sted som gjennom lang tid ble valgt fordi folk måtte legge til, laste og fortsette over vann. Har du tid til bare ett stopp etter ekvatormonumentet, gir en slik kai et godt inntrykk av hvorfor det vokste frem en by akkurat her.
Sultanens Pontianak i Kampung Dalam Bugis
For å forstå hvorfor det vokste frem en by nettopp her, ville jeg begynt ved moskeen og palasset i Kampung Dalam Bugis, øst i Pontianak. Finn først stedet der Landak kommer inn mot Kapuas på kartet. En som satt nær dette elvemøtet, kunne følge båter på vei fra innlandet mot kysten, men også se et følge som tok av oppover den andre vannveien. Den som skulle handle, møte en lokal myndighet eller få nyheter fra et annet vassdrag, hadde god grunn til å legge til. I dag går det vei inn i kvartalet. På 1700-tallet var det utsikten mot de to vannveiene som fortalte hvor sentralt man hadde bosatt seg.
Kommunen regner 23. oktober 1771 som grunnleggelsesdagen. Den knyttes til Syarif Abdurrahman Alkadrie og følget som ryddet plass til en bosetning. Han ble senere innsatt som sultan. I Pontianaks egen byhistorie ligger det flere år mellom de to hendelsene. Skillet er verdt å få med seg. Stiftelsesdagen viser til menneskene som ankom og etablerte seg. Sultanens palass og fredagsmoskeen viser hvordan en voksende bosetning etter hvert ble et politisk og religiøst sentrum. Datoen forteller heller ikke at dagens bygninger har stått urørt på samme sted siden den første gruppen gikk i land.
Keraton Kadriah, også skrevet Kadariah eller Kadriyah, er sultanens palass. Den gule fasaden og de gamle kanonene i gården gjør det lett å kjenne det igjen. Skriv gjerne ned to navn når du ber om skyss, både palasset og bydelen Dalam Bugis. Du kan begynne ved palasset og avslutte ved Jami-moskeen, der beliggenheten nær elven er særlig lett å forstå. Be om lov hvis du vil inn i moskeen, og legg fotograferingen av fasaden til før eller etter bønn. Selv om palasset og moskeen nevnes i samme avsnitt i byhistorien, har de forskjellige oppgaver for dem som bruker dem i dag.
Når byen svarer fra den andre bredden
Kanonene går igjen i flere fortellinger om Pontianak. En lokal grunnleggelsesfortelling lar et kanonskudd vise hvor den nye bosetningen skulle ligge. Kanonene i palassgården er på sin side historiske gjenstander man kan gå bort og se. Og så er det den levende tradisjonen meriam karbit, kjent fra breddene av Kapuas rundt avslutningen av fastemåneden ramadan. Den siste handler om drønn som kan høres godt på begge sider av elven. For en reisende som har møtt alle tre i en og samme byomvisning, er det nyttig å vite hvilken historie guiden sikter til.
Kommunen dokumenterer hvordan nabolagene samarbeider om denne lydtradisjonen, og hva det koster å holde den ved like. Under markeringen i 2025 deltok grupper langs Kapuas. Det er med andre ord mulig å passere en rolig bredd én kveld og oppleve et helt annet lydbilde der neste gang ramadan går mot slutten. Sjekk det lokale programmet for året du reiser. Hvis noen i følget er følsomme for høye smell, kan opplysningen faktisk ha mer å si for valg av hotellrom enn antall meter til nærmeste brygge.
Langhuset som viser hvordan flere familier delte et tak
Rumah Radakng er et annet naturlig stopp for den som vil forstå Vest-Kalimantan. Bygningen i Pontianak er en moderne gjengivelse av et langhus fra Dayak Kanayatn-tradisjonen. Det er lett å lese navnet «Dayak» som om det viste til ett folk med én hustype. Navnet omfatter mange ulike grupper på Borneo. Her har du en konkret tradisjon og en konkret bygning å se på. Den er oppført i byen som kulturarena. Du trenger derfor ikke en invitasjon til en familiebosetning ute i innlandet for å få et første inntrykk av dimensjonene.
Gå langt nok ut til siden til å få hele lengden inn i synsfeltet. Bygningen strekker seg nær 140 meter. Deretter kan du gå tilbake mot trappen og spørre deg hvor mye av denne store flaten som fungerer som overgang mellom ute og inne. I en norsk bolig forbinder vi gjerne en lang gang med adkomst til lukkede dører. I et langhus gir den sammenhengende delen langs boligrommene også plass til å arbeide, møte andre og samles. Med dette i tankene er det lettere å se hvorfor en åpen langside egner seg for et kulturarrangement i dag.
Under Gawai Dayak kan det være nettopp programmet som får deg til å reise hit. En dag uten arrangement gir bedre anledning til å studere hvordan huset hever seg på stolper og hvor mye plass trappene krever. Sjekk hvilken av opplevelsene du faktisk vil ha før du legger opp ruten. Kombinerer du med palasset, er kontrasten tydelig allerede før du går inn. Ved palasset ledes blikket mot en front og et maktsentrum. Ved langhuset kan du stå lenge ved den ene enden og fremdeles bare se en brøkdel av alt som skjer langs fasaden.
Chai kue og frokost i handelsbyen
Selv om de lyse stykkene i dampkurven ser nokså like ut utenpå, er det verdt å bestille et par forskjellige fyll. Chai kue, chai kwe og choi pan er navn du kan treffe på i Pontianak. Deigen av rismel og tapioka blir myk rundt finhakkede grønnsaker. Bengkuang er den sprø rotknollen jicama, kucai er en gressløklignende løkplante, og rebung er bambusskudd. Taro gir en annen, mykere konsistens. Spør selgeren hvilke de har akkurat da, og om de er dampet eller stekt. Begge tilberedninger forekommer.
Den stekte hvitløken som gjerne strøs over, smaker ganske annerledes enn den syrlige, sterke sausen ved siden av. Prøv første bit med bare hvitløken. Chai kue er hendig hvis ulike deler av reisefølget er sultne til forskjellige tider, siden det går an å begynne med noen få stykker og bestille mer. Vil du ha et større måltid, se etter mie tiaw eller kwetiau, brede, flate risnudler. Det sier noe om Pontianaks historie som handelsby at en kan spise seg gjennom flere lokale tradisjoner uten å bevege seg særlig langt bort fra Kapuas.
Byen på to bredder
Har du én hel dag, ville jeg lagt enten det historiske palassområdet eller ekvatormonumentet først. Palasset ligger i øst, monumentet i nord, og i begge tilfeller skal en ta hensyn til elvekryssinger. Et kart som bare viser luftlinjen fra hotellet undervurderer lett denne delen av dagen. Ta den andre halvdagen i det området der du vil spise eller se elvetrafikken mot kveld. Taman Alun Kapuas er et konkret navn å bruke når du skal tilbake til en sentral plass ved vannet. Vil du videre med båt, sjekk avgangsbryggen særskilt.
Reiser du først og fremst for å oppleve solen rett over hodet, gir det mening å la ekvatormonumentet bestemme rekkefølgen rundt jevndøgn. Er du her i en annen måned, taper du mindre på å velge besøket etter vær eller trafikk. Sett heller av tid ved elvemøtet og i Kampung Dalam Bugis. Da får du både se den linjen Pontianak er kjent for langt utenfor Borneo, og møtet mellom vannveiene som fikk mennesker til å slå seg ned akkurat her.
En liten øvelse er å skrive opp tre reisemål slik du faktisk finner dem igjen på lokale kart. Tugu Khatulistiwa er ekvatormonumentet. Keraton Kadriah er palasset. Rumah Radakng er langhuset. For en familie som deler seg etter frokost, er et av de fulle navnene et bedre møtested enn «ved museet». Avtal dessuten hvilken inngang eller brygge dere mener hvis dere skal møtes ved Kapuas. Ved elven er det fullt mulig å se dem en skal møte på motsatt side og likevel ha et godt stykke vei igjen før en kan sette seg ved samme bord.
Fra Jami Mosque of Pontianak til Pontianak State Museum
Pontianak State Museum ligger omtrent 2,5 kilometer sør for Jami Mosque of Pontianak i luftlinje.
På kartet finner du Jami Mosque of Pontianak (moské) og Pontianak State Museum (museum).
Hvor ligger flyplassen PNK?
Supadio International Airport bruker flyplasskoden PNK. Flyplassen ligger omtrent 16 kilometer sørøst for bypunktet ved Pontianak i luftlinje.
Temperatur og nedbør ved målestasjonen Supadio
I mai når temperaturen normalt 32,4 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i juli, med et gjennomsnittlig døgnminimum på 23,0 °C. November har mest nedbør, 331,2 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 2 934 millimeter.
| Måned | Middel av døgnmaksimum | Middel av døgnminimum | Nedbør |
|---|---|---|---|
| Januar | 31,6 °C | 23,1 °C | 281,2 mm |
| Februar | 31,8 °C | 23,1 °C | 216,9 mm |
| Mars | 32,1 °C | 23,3 °C | 233,4 mm |
| April | 32,3 °C | 23,6 °C | 269,8 mm |
| Mai | 32,4 °C | 23,7 °C | 255,9 mm |
| Juni | 32,3 °C | 23,4 °C | 203,2 mm |
| Juli | 32,1 °C | 23,0 °C | 182,0 mm |
| August | 32,3 °C | 23,1 °C | 161,9 mm |
| September | 32,2 °C | 23,2 °C | 175,2 mm |
| Oktober | 31,9 °C | 23,3 °C | 311,4 mm |
| November | 31,7 °C | 23,3 °C | 331,2 mm |
| Desember | 31,4 °C | 23,2 °C | 312,1 mm |
Normalperiode 1991–2020. Stasjon Supadio, WMO 96581. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.
Klokkeslett i Pontianak. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 18.00 i Pontianak den 15. januar 2027 og 17.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Pontianak?
FN anslår 808 759 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 151 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 400 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 23 kilometer øst–vest og 23 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Pontianak om lag 267 000. Tallet for 2025 er omtrent 3,0 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
