Bestem besøksområde før du drar
Søk etter Zhalong National Nature Reserve og finn den åpne besøksdelen. Det administrative området er mye større enn gangruten du faktisk kan bruke. Avtal henting ved besøksinngangen hvis du ikke reiser med egen bil.
Se etter livet i sivet
Ha kikkerten tilgjengelig også mellom observasjonsplassene. Vann, siv og fugler bruker samme område på ulike måter etter sesong, og ingen bestemt fugl er garantert. Velg en stund i ro fremfor å prøve å gå gjennom hele området i raskt tempo.
En morgen i Longsha
Noen av de mest interessante stedene rundt Qiqihar ligger så langt fra hverandre at et hotell i «Qiqihar» kan gi helt forskjellige feriedager. Longsha passer for den som vil gå ut tidlig, spise på morgenmarkedet og bruke byen som base. En overnatting i Hala i distriktet Meilisi passer bedre for den som først og fremst vil ut til Nen-elva. Angangxi ligger sørvest for bykjernen og har både et arkeologisk museum og et gammelt jernbanemiljø. Zhalong, som de fleste forbinder med tranene, krever en egen tur i en annen retning. Fest de fire navnene på kartet før du velger bosted.
På morgenmarkedet i Longsha er doufunao en god frokost å lete etter. Navnet betegner den myke, knapt stivnede delen av soyamelken. Den faller i flak i skjeen og har en helt annen konsistens enn terningene med presset tofu mange kjenner hjemmefra. Familienavnet Zhang er knyttet til en lokal tilberedning som inngår i kulturdepartementets matrute. Spis på markedet mens bodene er i gang, og ta deretter turen til Longsha-parken. For en familie med barn er dette en overkommelig formiddag før en lengre etappe med tog. Den kan også kombineres med en sen lunsj i Jianhua, hvor det finnes en lokal tradisjon for håndtrukne nudler.
Angangxi da fiskeredskapene var av bein
Rundt 25 kilometer sørvest for byen fant arkeologene spor etter mennesker som slo seg ned på sandrygger i et vått landskap. Navnet Angangxi brukes om en hel gruppe funnsteder. I provinsens oversikt inngår 22 arkeologiske lokaliteter og 17 andre steder hvor man har funnet gjenstander. For den som vil forstå hva utgravingene fortalte, er Angangxi-museet det naturlige målet. Der kan funn fra flere steder ses i sammenheng. Å reise til én tilfeldig kartnål merket med det kinesiske ordet for ruin gir liten hjelp til å forestille seg livet her i steinalderen.
En fiskegaffel må holde på fangsten også når et dyr vrir seg. Det sier noe om hvorfor formen på spissen betyr så mye. Sett den ved siden av en smal pilspiss beregnet på å fly og trenge inn i et bytte. Redskapene fra Angangxi omfatter både beinarbeider og små skarpe steiner av blant annet agat. Sammen med disse lå knokler av fisk, frosk, hjort og hare. For et barn som gjerne vil vite hva menneskene spiste, ligger en del av svaret i de minste gjenstandene. Noen fiskeredskaper ble dessuten lagt med i graver. Det gir dem en plass både i historien om hverdagsarbeid og i historien om hvordan folk tok avskjed med sine døde.
Da jernbanen bygde en hel bydel
Luoxiya Dajie er adressen å lete etter i Angangxi hvis det er jernbanen som har brakt deg hit. I gata og området rundt er det bevart både stasjon, jernbanesykehus og klubb for de ansatte ved Den kinesiske østjernbanen. Jernbaneselskapet trengte folk som kunne holde sporene åpne, organisere trafikken og sette utstyr i stand, også i den lange vinteren. De hadde familier, ble syke og trengte steder å møtes etter arbeidet. Husene langs gata gir dermed en usedvanlig god anledning til å se hva et slikt transportsystem betydde for en hel liten by. Du kan få mye ut av turen også når du bare ser bygningene fra gata.
Finn først stasjonen på gatekartet og let så etter klubben og sykehuset. Se etter hvordan publikum ble ledet inn, hvor store rom vindusrekkene kan ha tilhørt og hvilke hus som var ment for mange mennesker på én gang. Deler av dette miljøet er restaurert. Arbeidet omfatter også ingeniørenes kontorbygning, en påminnelse om alle beregningene og beslutningene som måtte tas langt fra lokomotivførerens plass. Har du både museet og jernbanegata på programmet, er dette to mål i samme distrikt som det lønner seg å ta på samme tur fra sentrum.
Hala etter storflommen
«Xincun» betyr ny landsby. I Hala Xincun får ordet en særlig konkret forklaring. Bebyggelsen her ble reist på nytt etter flommen i 1998, med hjelp utenfra. De regelmessige husrekkene forteller derfor noe annet enn en gammel landsbygate bevart slik den sto i tidligere århundrer. Nen-elva har gitt vann, fisk og fruktbar jord gjennom lange tider, men kan også tvinge folk til å bygge et hjem på nytt. Etter en tur i fuglereservatet er dette en anledning til å møte mennesker som har måttet leve med store svingninger i det samme elvesystemet.
Hala ligger i Meilisi, et distrikt med en stor daurbefolkning. Blant tradisjonene her er wuqin, en form for muntlig fortellerkunst der sang og tale inngår i framføringen. I programoversikter kan du også møte betegnelsen wuchun. Det er to navn på den samme fortellertradisjonen. Broderi, papirklipp og dans er andre uttrykk som presenteres i området. Vil du høre en forteller, spør vertskapet etter en bestemt fremføring før du bestiller turen. En åpen utstilling og en kunstner som faktisk står foran publikum er to forskjellige opplevelser. For den som reiser med barn, kan det dessuten være interessant å spørre om landhockey. Spillet har en lang tradisjon blant daurene, og drives fremdeles av unge i distriktet.
Storfekjøtt på bordgrillen
Det finnes en god grunn til å be servitøren velge to forskjellige stykker kjøtt i Qiqihar. På grillrestaurantene deles dyret opp etter fiberretning, fett og bindevev. Et stykke langs kanten av ytrefileten kan ha en hinne som gjør at kokken banker kjøttet før marinering. Enkelte andre deler blir forbehandlet på kjøkkenet før de kommer på grillplaten. Lik tykkelse på skivene betyr derfor ikke nødvendigvis at de skal ligge like lenge. Bestill en liten porsjon av hvert stykke og be om hjelp med de første skivene. Da er det lett å forstå hvorfor nabobordet kanskje griller sitt kjøtt litt annerledes.
Smaken kommer også fra det som skjer etter grillingen. I en tørr dipp kan det være ristede peanøtter, soyamel, sesam, korianderfrø, spisskummen og frø av perilla. Smak gjerne først på et lite hjørne av en skive, slik at krydderet får følge kjøttet uten å dekke alt. For den som har matallergi, er blandingen en god grunn til å spørre konkret om peanøtter, soya og sesam, også når de enkelte ingrediensene er malt så fint at de er vanskelige å kjenne igjen. På andre bord kan du se kjøtt marinert med løk og soyaolje. Hver restaurant har sin egen blanding, og familiene som griller hjemme har gjerne en til.
To dager med byen som base
Med to hele dager ville jeg brukt den beste utedagen i Zhalong og spist grillmiddag i byen. En kjølig dag med dårlig sikt er bedre egnet til Angangxi. Jernbanegata kan deles opp i korte strekk, og på museet kan man dvele ved fiskeredskapene uten å stå ute i vinden. Har du en tredje dag, velg Hala og landskapet ved Nen, særlig dersom du kan avtale en overnatting eller en lokal kulturaktivitet. Slik får du med deg naturen, jernbanen og dagens lokalsamfunn uten å bruke hele oppholdet på transport mellom fire vidt forskjellige deler av Qiqihar.
Hva slags hockey spiller man i Meilisi?
På bilder av tradisjonell daurhockey kan banen ligne mer på ei bred landsbygate enn en idrettsplass. En åpen strekning ble delt med en midtlinje, og lagene måtte finne plass til løp, vendinger og pasninger på den harde bakken. Synet av køller i en by med så kalde vintre kan lett få nordmenn til å tenke på is. Her er det spillet på bakken som har den lange lokale historien. I dagens Meilisi har lærere ved den lokale daurskolen tatt denne arven inn i arbeidet med unge spillere. Derfor hører en moderne landhockeykølle like godt hjemme i fortellingen om området som de eldre gjenstandene. Har du med en ungdom som spiller selv, kan nettopp dette felles språket være en bedre inngang til et besøk i Hala enn en lang forklaring om folkegruppenes historie.
Hva trenger en trane fra en våtmark?
Zhalong-reservatet ved Qiqihar består av en mosaikk av vann, siv og grunnere våtområder. Det gir ulike fugler forskjellige steder å spise, skjule seg eller hekke. Den rødkronede tranen er et kjent symbol. Det er likevel lettere å forstå verdien av reservatet hvis man ser på hva en stor fugl trenger gjennom et helt år. Et åpent parti der den kan stå synlig for oss, fyller en annen funksjon enn tett vegetasjon der en fugl kan få ro.
Fra en offentlig observasjonsplass kan du prøve å følge én fugls bevegelse en stund. Legger den hodet ned mot vannet, leter langs sivkanten eller flyr gjennom uten å lande? Da oppdager man også hvordan formen og høyden på vegetasjonen varierer. En enkel kikkert og litt ro gir mer enn høy zoom på en mobil som bare får med én hvit flekk langt ute.
Ville fugler og traner i naturforvaltning
Zhalong arbeider også med traner i oppdrett og forvaltning. Et bilde av mange traner som samles på samme tidspunkt, forteller derfor ikke nødvendigvis hvordan ville fugler fordeler seg ellers i våtmarken. Spør hva slags observasjon besøksprogrammet gjelder dersom det er forskjellen mellom ville trekkfugler og forvaltede fugler som interesserer deg.
Velg én god stund ute ved sivet og sett av tid til reisen tilbake til Qiqihar. Drar du tidlig nok inn til byen, kan kvelden brukes på lokal grillmat. Qiqihar forbindes med storfekjøtt på grillen. Avklar om du selv skal følge med på kjøttet ved bordet eller om det kommer ferdig grillet fra kjøkkenet.
Hvor ligger flyplassen NDG?
Qiqihar Sanjiazi Airport bruker flyplasskoden NDG. Flyplassen ligger omtrent 13 kilometer sør for bypunktet ved Qiqihar i luftlinje.
Temperatur og nedbør ved målestasjonen Qiqihar
I juli når temperaturen normalt 28,5 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på -22,9 °C. Juli har mest nedbør, 137,8 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 447 millimeter.
| Måned | Middel av døgnmaksimum | Middel av døgnminimum | Nedbør |
|---|---|---|---|
| Januar | -11,9 °C | -22,9 °C | 2,2 mm |
| Februar | -6,0 °C | -18,6 °C | 3,0 mm |
| Mars | 3,1 °C | -9,3 °C | 6,2 mm |
| April | 13,7 °C | 1,0 °C | 19,2 mm |
| Mai | 21,6 °C | 9,5 °C | 32,1 mm |
| Juni | 26,8 °C | 16,0 °C | 78,6 mm |
| Juli | 28,5 °C | 19,4 °C | 137,8 mm |
| August | 26,5 °C | 17,4 °C | 93,1 mm |
| September | 21,0 °C | 10,2 °C | 45,8 mm |
| Oktober | 11,8 °C | 1,0 °C | 18,4 mm |
| November | -1,0 °C | -10,3 °C | 5,2 mm |
| Desember | -10,6 °C | -20,3 °C | 5,3 mm |
Normalperiode 1991–2020. Stasjon Qiqihar, WMO 50745. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.
Klokkeslett i Qiqihar. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Qiqihar den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Qiqihar?
FN anslår 892 744 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 95 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 9 400 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 13 kilometer øst–vest og 10 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Qiqihar om lag 737 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 155 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
