Storbyguiden.net

Quanzhou med moskeen, steinbruene og den gamle sjøhandelen

I Quanzhou består verdensarven av mange steder som til sammen forteller om en historisk handelshavn. En byrunde og en utflukt til ei steinbru gir to svært ulike innblikk i samme historie.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 3 286 129 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Quanzhou» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Bro i Quanzhou.
Bro i Quanzhou (2014) Foto: rustler2x4 · CC BY 2.0 · Tilpasset

En handelsby med flere religioner

Begynn i gamlebyen med Qingjing-moskeen, som UNESCO daterer til 1000-tallet. Templer og andre religiøse bygg i byen sier noe om menneskene som kom med handelen. Se på hvordan husene ligger i gatenettet, og sjekk hvilke deler som er åpne før du går inn. Dette er lettere å oppleve i ro før en eventuell utflukt til et av havneanleggene.

Luoyang-brua i Fujian

Luoyang Bridge er en av komponentene i verdensarven ved Quanzhou. Både brua, steinkaier og spor etter produksjon utenfor byen inngår i den større fortellingen. Slå opp brua sammen med Quanzhou. Bare «Luoyang» sender deg fort til byen i Henan, langt unna. For en ettermiddag kan en tur hit erstatte en lang sjekkliste over alle delstedene.

Før et fartøy kunne lastes

Blant kulturminnene som viser Quanzhous havnehistorie, finnes både keramikkovner og et sted der jern ble produsert. Ingen av delene måtte nødvendigvis ligge synlig fra en stor skute. Ved Dehua fantes råstoff, håndverkere og anlegg som kunne produsere keramikk. Ved Xiacaopu i Qingyang, i Anxi, er det spor etter utvinning og foredling av jern. Før en gjenstand kunne bli lastet i Quanzhou, måtte den derfor flyttes fra folk med ett fag til folk med et annet. Noen eide ovnen, noen disponerte transporten og noen ventet ved kaia på at lasten skulle være klar til avgang.

Det gir en god måte å se på byen selv hvis du ikke reiser til begge produksjonsstedene. Velg en gjenstand i en lokal utstilling og spør hvilken vei den kunne ha tatt i regionen før den nådde havet. I et historisk havnestrøk er det lett å tenke på det første stykket av en sjøreise som begynnelsen. For lasten kan det ha vært den siste etappen etter uker med arbeid på land.

Luoyang-brua omtales også som Wan’an. I karttjenester kan du prøve Luoyang Bridge sammen med Quanzhou hvis det norske navnet ikke gir treff.

Fra West Street til skipet ved Kaiyuan-tempelet

Det er lett å begynne dagen i feil ende av Quanzhou hvis du taster inn navnet på sjøfartsmuseet og regner med å ha bestilt transport rett til det gamle skipet. Museet har to avdelinger. Skipsfunnet fra Song-tiden hører til ved Kaiyuan-tempelet i gamlebyen. Hovedanlegget ligger ved Donghu-gaten nær East Lake og har en langt bredere samling om handel og kontakt over havet. For en kort dag er det fullt mulig å velge den ene avdelingen og la resten av tiden gå til kvartalene rundt den.

Ved West Street er Kaiyuan-tempelets to steinpagoder lette å kjenne igjen over hustakene. Bruk dem som holdepunkt mens du går i gatene omkring tempelet. Her gir tempelområdet og det gamle skipet to ulike svar på hva en havneby trenger. På land levde handelsfolkene i et bymiljø med flere religioner og mange steder for bønn og takksigelse. Ute på sjøen var de helt avhengige av folk som kunne bygge, laste og føre en skute. På et lite kart ser de to opplevelsene nesten ut som én prikk, men det lønner seg å sette av tid til begge.

Skipet som ble gravd fram i Quanzhou i 1974, må også sees som et arkeologisk funn. Det er de delene av skroget som ble bevart, som vitner om byggemåten. På en skipsmodell kan man løfte blikket til master og seil, mens et virkelig skrog gir andre muligheter. Hvor tett ligger spantene? Hvor brede er delene som er satt sammen? Et barn som ser etter hvordan man har klart å gjøre et så stort trefartøy tett, kan få ganske mye ut av funnet uten å ha oversikt over de kinesiske dynastiene.

Ta en titt på UNESCOs kart over delstedene allerede mens du planlegger museumsdagen. Der kan du se avstanden mellom gamlebyen, kailandskapet ved Shihu og ovnene i Dehua. Da er det lettere å bestemme hva du vil oppleve på stedet, og hva museets gjenstander kan fortelle om uten en ekstra kjøreetappe.

Gravsteinene ved East Lake

Hovedmuseet ved Donghu gir særlig mening for den som ble nysgjerrig på menneskene bak trosretningene i gamlebyen. Samlingene omfatter blant annet steiner med buddhistiske, islamske, kristne og hinduistiske innskrifter eller motiver. Noen er gravminner. Mens en eksportert krukke forteller at en vare kunne reise over havet, sier en gravstein noe om hvem som faktisk ble værende lenge nok til å dø og bli minnet i byen. Det er en annen form for kontakt enn den som kan leses ut av en liste over skipsanløp.

Her finnes også ankre av forskjellige materialer, skipsmodeller og keramikk fra Dehua. Det kan være mer givende å følge én forbindelse gjennom utstillingen enn å gå like grundig gjennom alle montrene. Velg for eksempel keramikk. Hva kunne gå i stykker under transporten, hvor tett kunne en last pakkes, og hvor mange hender måtte den gjennom før en kjøper i en annen havn fikk den? Deretter blir det lettere å avgjøre om du vil sette av en annen dag til produksjonsstedene lenger inne i Fujian.

Vindbønnene på Jiuri-fjellet

Fra Song-tiden står det innskrifter i fjellet ved Jiuri som forteller om seremonier for gunstig vind. De sjøfarende var avhengige av årstidsvindene for å komme både ut og hjem. Med én vindretning kunne avreise være enklere enn retur. Embetsmenn som hadde ansvar for utenrikshandelen, deltok i seremoniene, og korte innskrifter registrerte det som hadde skjedd. Dette var en del av det samme samfunnet som førte tilsyn med handel, bygde broer og lot varer føres mellom lager og kai.

Hvis du skal velge mellom Jiuri og Luoyang-brua, handler valget derfor om mer enn hvilket sted som gir det beste utsiktsbildet. Ved Jiuri er det ordene i steinen som gjør stedet spesielt. Har du ikke kinesisk, er en oversatt forklaring til én bestemt innskrift vel verdt å ha med. Ved brua kan man komme ganske langt bare ved å se på steinbjelkene og vannet som beveger seg under dem. Begge kan gi en god andre dag i Quanzhou, men de viser ulike sider av det arbeidet en internasjonal havneby var avhengig av.

Østers under brua ved elvemunningen

Luoyang-brua ligger ved elvemunningen nordøst for byen. Det var et krevende sted å bygge en lang steinbru på 1000-tallet. Strøm og tidevann påvirket både bunnen og muligheten til å få store steinbjelker på plass. Byggerne la stein på bunnen som et sammenhengende fundament for brukarene. De spisse endene på pilarene står vendt mot vannet. Sett fra siden kan man se hvordan de tverrgående bjelkene fordeler veibanen over mange forholdsvis korte spenn.

Østers har også en uvanlig plass i den lokale ingeniørhistorien. Byggerne utnyttet at skjellene fester seg til steiner og kan bidra til å binde materialet sammen i vannet. Det betyr ikke at hele brua hviler på et rev. Den synlige delen er et omfattende steinarbeid, og fundament, pilarer og bjelker har forskjellige oppgaver. Et besøk gir mest igjen hvis du bruker litt tid på å se brua fra siden før du går over den. Oppe på selve dekket forsvinner mye av forklaringen under føttene.

Den eldre bydelen i Quanzhou.
Den eldre bydelen i Quanzhou (2023) Foto: Windmemories · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

En frokostbolle og en and fra leirgryten

Mianxian hu er en av rettene som passer godt før en formiddag til fots i gamlebyen. Den lages med svært tynne nudler i en kraft som kan bli nesten grøtaktig. Enkelte boller får østers, stekt svinekjøtt, tofu eller sprø biter av fritert deig på toppen. Den som forventer en suppe med lange nudler å løfte med spisepinner, får en overraskelse. Her er det nettopp blandingen av mykt, sprøtt og litt seigt i den samme skjeen som gjør retten interessant. Spør om tilbehøret hvis du ønsker en bestemt variant.

Senere på dagen kan du se etter jiangmuya, and med ingefær. I området ved Tumen-gaten beskrives tilberedning i leirgryter med moden ingefær og sesamolje. Retten har en annen fylde enn de tynne nudlene og egner seg godt til et måltid der flere deler. Runbing er et lettere mellommåltid. I Quanzhou rulles en tynn lefse sammen om en blanding som blant annet kan inneholde grønnsaker, sjømat og knuste peanøtter. Navnet alene sier lite om det enkelte fyllet.

Sangen fra Sør-Fujian

Blant lydene det er verdt å bli kjent med før turen, er nanyin. Dette er musikk fra Minnan, det sørlige Fujian, med en sterk tilknytning til Quanzhou-dialekten. En bøydhalset pipa holdes vannrett, og bambusfløyten dongxiao hører til de karakteristiske instrumentene. På et opptak kan man også se en sanger som markerer rytmen med små klappere. Prøv først å følge én langsom melodilinje til ende. Det gjør det lettere å høre når den går fra stemmen til instrumentene.

Sangene hører til både i hverdagslig samvær og ved høytidelige anledninger. De har fulgt mennesker fra Sør-Fujian til samfunn i Sørøst-Asia. For en byguide om sjøhandel er det en fin påminnelse om hva som faktisk kunne reise med et skip. Silke og keramikk kan dukke opp igjen som arkeologiske funn. En melodi kan sette like varige spor i en familie uten å ha etterlatt seg en eneste gjenstand på havbunnen.

Fra Qingjing Mosque til Quanzhou Daqiao

Quanzhou Daqiao ligger omtrent 1,5 kilometer sørvest for Qingjing Mosque i luftlinje. Shi Shan ligger 5,3 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sørvest. De to første ligger nærmest hverandre på kartet. Spar Shi Shan til en egen etappe hvis du vil ha tid til å stoppe underveis.

Qingjing Mosque (moské). I arkitekturen finner du trekk fra islamsk arkitektur.

Verdensarv ved Quanzhou

The Old City inngår i «Quanzhou: Emporium of the World in Song-Yuan China». Den samlede oppføringen på verdensarvlisten går tilbake til 2021. Et annet navngitt sted i samme oppføring er Site of Shunji Bridge. Mellom disse to punktene er det omtrent 1,5 kilometer i luftlinje.

Hvor ligger flyplassen JJN?

Quanzhou Jinjiang International Airport bruker flyplasskoden JJN. Flyplassen ligger omtrent 13 kilometer sør for bypunktet ved Quanzhou i luftlinje.

Når er det varmest ved Quanzhou?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Quanzhou, med 27,9 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 12,3 °C. I juni faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 226 millimeter i måneden. Oktober ligger i den andre enden med rundt 43 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar13,2 °C169 mm
Mars–mai19,7 °C423 mm
Juni–august27,3 °C554 mm
September–november22,5 °C222 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Quanzhou. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Quanzhou den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Quanzhou?

FN anslår 3 286 129 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 677 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 36 kilometer øst–vest og 42 kilometer nord–sør.

Stedsnavnet Quanzhou er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 8 kilometer nordøst for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.

I 1975 var anslaget for Quanzhou om lag 819 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,0 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.