Storbyguiden.net

Quetta – Balutsjistans høylandsby og fjellene rundt dalen

Quetta er hovedstad i Balutsjistan og ligger i en høytliggende dal omgitt av fjell. Norske UD fraråder alle reiser til provinsen. En tradisjonell omtale av byen som handelsstopp mellom innlandet og grensen er derfor først og fremst en historisk inngang.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 1 025 211 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Quetta» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Gateparti i Quetta.
Gateparti i Quetta Foto: Ajmalahmedkhan at the English Wikipedia · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Høylandet forklarer byens rolle

Dalbunnen har samlet bebyggelse og handel, mens fjellene gjør avstanden til nabodaler større enn et lite oversiktskart kan gi inntrykk av. I eldre fremstillinger av Quetta går frukthager og markeder gjerne igjen. De sier noe om forholdet mellom byen og jordbruket i det høytliggende landskapet rundt.

Hazarganji-Chiltan utenfor byen

Nasjonalparken sørvest for Quetta er et fjell- og verneområde med sin egen naturhistorie. Den skal ikke leses som en park inne i sentrum. Provinsens skog- og naturforvaltning behandler området som leveområde for dyreliv. For den som vil forstå landskapet på avstand, gir et kart over parken og dalen mer mening enn en vanlig liste over severdigheter.

Et høytliggende veikryss i en tørr region

Quetta ligger i en bred dal med fjell på alle sider. Historisk gjorde passene rundt byen det mulig å knytte det sørlige innlandet til Afghanistan og til slettene mot Indus. Et kart over de gamle handelsveiene viser hvorfor transport kunne samles på ett sted selv om det fantes store, tilsynelatende åpne arealer rundt. Det var tilgang på farbare pass, vann og plass til bosetning som avgjorde, snarere enn korteste avstand mellom to punkter.

Høyden skiller Quetta fra mye av det lave og varme kystlandskapet andre steder i Balutsjistan. Fortellinger om frukt, nøtter og handel i byen gir også et bilde av et større regionalt marked. Epler eller tørket frukt som selges under byens navn kan komme fra flere ulike daler. Et fotografi av en frukthage fra provinsen er ikke uten videre et bilde fra Quetta sentrum.

Fjellnaturen som kan undersøkes hjemmefra

Provinsens skog- og viltforvaltning beskriver flere svært ulike naturtyper. Hazarganji-Chiltan-området sørvest for byen er et eksempel på hvordan høye, tørre åser kan ha en naturhistorisk betydning som forsvinner på et vanlig veikart. Et artsbilde fra et verneområde forteller først og fremst om miljøet dyret er knyttet til. Det dokumenterer ikke normal adgang eller en bestemt utfluktsmulighet fra byen.

UD fraråder alle reiser til Balutsjistan, inkludert Quetta. For dem som studerer regionen er det mer opplysende å bruke naturforvaltningens kart og materiale enn å tolke eldre reiseskildringer som dagens ruteinformasjon. Norske borgere som allerede er der må legge myndighetsbeskjeder og oppdatert informasjon til grunn for nødvendige forflytninger.

Da klokka stoppet på postkontoret

Ett av de mest urovekkende fotografiene fra Quetta i 1935 er et bilde av et postkontor. Det som gjør bildet spesielt, er teksten som følger det. Klokka skal ha stoppet to minutter over tre om natta. Den 31. mai rammet et jordskjelv byen og landskapet rundt. I et album som nå er katalogisert i National Army Museum i London, finnes også et bilde av Bruce Road før skjelvet og en framstilling av jernbanens institutt. Sett ved siden av hverandre gjør bildene det mulig å forestille seg gatene som steder der folk hadde en ganske vanlig hverdag før denne ene natta.

Studer først bildet av Bruce Road. Hvilke trekk i gaten er så vanlige at du knapt merker dem før du får vite hva som skjedde senere? Se så på hvordan samleren valgte å ta med opplysningen om klokka. En stanset viser kan være et fysisk spor etter en hendelse, men tidspunktet i en tilskrift er én persons eller ett albums opplysning. Det er ingen erstatning for et nett av vitenskapelige målinger. Det som gjør postkontoret sterkt som historisk kilde, er nettopp forbindelsen mellom det offentlige rommet og et tilsynelatende lite minne. «Om natta» fikk et tall som kunne føres inn under et fotografi.

Det britiske militærmuseet har også bevart et fotografi av en radiopost brukt i redningsarbeidet. Quetta var et hovedkvarter under britisk styre, og fra 1907 hadde byen en militær stabsskole. Det påvirker hva som kom inn i britiske samlinger. Anlegg og mennesker som sto koloniforvaltningen nær, kunne fotograferes, navngis og bevares med langt større presisjon enn hushold uten slike forbindelser. Et album er derfor en inngang til jordskjelvet, ikke en fortegnelse over alle som opplevde det. Det er verd å ha med seg allerede når man leser de engelske navnene på gatene og prøver å plassere dem i byen slik den er i dag.

Quetta med fjellene bakenfor.
Quetta med fjellene bakenfor (2016) Foto: Arslan Arshad · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Både en hval og et neshorndyr i Quetta

Hos Pakistans geologiske undersøkelse i Quetta er det mulig å lese Balutsjistans historie i en helt annen tidsskala. Samlingen omfatter blant annet fossiler fra en tidlig hval i Kohlu og kjevefragmenter fra et svært stort utdødd pattedyr i Dera Bugti. Det siste er kjent under navnet Baluchitherium og hører til en gruppe kjempestore neshorndyr. Museumsoversikten oppgir omkring 47 millioner år for hvalfunnet og omkring 30 millioner for kjevene. Begge er altså langt eldre enn alle gjenstander fra menneskelig bosetting i området. Ingen av funnene betyr at organismene levde i hagen utenfor dagens museumsbygning.

Her kan det være klargjørende å tegne et enkelt kart med tre prikker. Én er Quetta der funnene oppbevares. De to andre er Kohlu og Dera Bugti, navnene på opprinnelsesstedene i museets oversikt. Legg så til en helt annen type geografi, miljøet der dyret levde da avsetningene ble dannet. En tidlig hval og et stort landpattedyr peker mot svært ulike liv, selv om begge i dag kan undersøkes av samme institusjon. Når du ser et fotografi av en kjeve, se først etter hvordan tennene sitter. De gir en konkret inngang til hva slags materiale dyret kunne gripe eller bearbeide, lenge etter at resten av kroppen er borte.

Museet skiller også mellom fossiler, geologiske prøver, bearbeidet materiale og gjenstander fra menneskelig historie. Meteorittsamlingen inneholder materiale både fra Pakistan og fra andre land. En stein som har kommet utenfra jorda og en stein som noen på et mye senere tidspunkt har valgt å bruke som redskap, kan dermed stå i samme katalog av helt forskjellige grunner. I institusjonens presentasjon er det også omtalt gjenstander fra Mehrgarh og kopier av segl fra Mohenjo-daro. Legg merke til ordet kopi. Et seglavtrykk kan formidle et bilde eller en innskrift selv der originalens materiale og funnsammenheng må undersøkes et annet sted.

Jordbruket ved foten av passet

Mehrgarh ligger på Kachi-sletta nær åpningen av Bolan-passet. Her har lave hauger bevart spor etter tidlig bosetting og jordbruk. På bilder er det langt vanskeligere å oppfatte hva som gjør et slikt område viktig, enn når man ser på et høyt tårn eller en stor steinmur. Mye av kunnskapen ligger i rekkefølgen av lag, og i sammenhengen mellom små funn innenfor dem. Om en gjenstand lå i et boligmiljø, en grav eller fyllmasser, påvirker hva man rimeligvis kan bruke den til å forklare. Kartet over passet forteller dessuten hvorfor et sted i lavlandet knyttes til Quetta i omtaler av regionen uten å tilhøre selve byen.

Pakistan har presentert Mehrgarh på UNESCOs tentative liste. Det er landets dokumentasjon av et mulig verdensarvsted. Beskrivelsen oppgir blant annet at en fransk arkeologisk ekspedisjon arbeidet der fra 1974 til 1986, og at undersøkelsene senere ble tatt opp igjen. Det er mange feltsesonger bak det som på et oversiktskart er ett eneste punkt. Når du leser en kort setning om tidlig jordbruk, er den derfor verd å oversette tilbake til et konkret arbeid. Før noen kunne trekke en slutning, måtte noen andre finne, registrere, sortere og sammenligne materialet fra flere av disse sesongene.

Hvor kommer vannet til eplehagen fra?

Epledistriktene rundt Quetta har et praktisk problem som er lett å overse på et høstbilde av tunge fruktgreiner. Trærne må ha vann også i år der inntekten fra frukten er usikker. En bonde kan vente med å så en ettårig vekst til forholdene bedrer seg. En etablert frukthage krever vedlikehold gjennom flere sesonger. Pakistanske studier av jordbruket omtaler både brønner og eldre karez-anlegg, der grunnvann ledes med et svakt fall gjennom underjordiske løp. Den delen som er synlig på overflaten, forteller derfor bare en brøkdel av vannets historie i dalen.

Nyere forskning i Quetta og Mastung har satt satellittmålinger, bakkemålinger og observasjoner fra grunnvannet ved siden av hverandre. Hensikten har vært å forstå langsomme setninger i bakken. Et plutselig jordskjelv og en gradvis høydeendring kan begge påvirke en bygning, men de må dokumenteres på svært forskjellige måter. Postkontorets stoppede klokke er knyttet til ett øyeblikk. I studien av dalbunnen er det gjentatte målinger fra samme område som gjør utviklingen synlig. Det gir en uvanlig forbindelse mellom et historisk byalbum og en moderne serie satellittbilder. Begge registrerer en by som forandrer seg, men de lar deg stille helt forskjellige spørsmål.

For lesere i Norge er de åpne samlingene en konkret måte å bli kjent med Quetta på mens UDs reiseadvarsel gjelder. Begynn med et historisk foto fra sentrum, finn deretter opphavet til en av de geologiske prøvene, og sammenlign til slutt formen på Quetta-dalen med Kachi-sletta nedenfor Bolan. Da faller det på plass hvorfor jordbruk, jernbane, forskning og handel alle opptrer i fortellinger om samme by. Utenriksdepartementets landinformasjon omfatter hele Balutsjistan i advarselen mot alle reiser. Gamle bilder av passene og omtaler av museene dokumenterer regionens historie, også når dagens sikkerhetssituasjon setter helt andre vilkår for dem som bor der.

Et særlig godt utgangspunkt i den geologiske samlingen er ammonittene. Disse utdødde havdyrene har etterlatt seg skall som kan gjøre det mulig å sammenligne alderen på berglag fra forskjellige steder. Når et slikt fossil står i Quetta, er den viktigste opplysningen derfor gjerne etiketten med navn på berglag og funnområde. Uten den sitter man igjen med et vakkert mønster. Med den kan forskeren sette en liten del av Balutsjistans landskap inn i en historie som omfatter havområder langt utenfor grensene vi tegner på et kart i dag.

Avstandene i byområdet rundt Imam Bargah Nasirul Aza

Mali Bagh ligger omtrent 600 meter nordøst for Imam Bargah Nasirul Aza i luftlinje. Saint Mary’s Church ligger 2,2 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot nord.

På kartet finner du Imam Bargah Nasirul Aza (moské), Mali Bagh (park eller hage), Koh-i-Kasi (fjell) og Saint Mary’s Church (religiøst bygg).

Temperatur og nedbør ved målestasjonen Quetta

I juli når temperaturen normalt 36,8 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på -1,9 °C. Mars har mest nedbør, 49,5 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 241 millimeter.

MånedMiddel av døgnmaksimumMiddel av døgnminimumNedbør
Januar11,8 °C-1,9 °C45,0 mm
Februar14,0 °C0,3 °C48,4 mm
Mars19,5 °C5,1 °C49,5 mm
April25,9 °C10,0 °C30,0 mm
Mai31,4 °C14,6 °C7,8 mm
Juni35,5 °C19,0 °C3,2 mm
Juli36,8 °C21,6 °C8,8 mm
August35,4 °C19,7 °C4,9 mm
September31,9 °C13,6 °C4,2 mm
Oktober26,0 °C7,0 °C4,5 mm
November19,6 °C1,9 °C10,3 mm
Desember14,6 °C-1,4 °C24,6 mm

Normalperiode 1991–2020. Stasjon Quetta, WMO 41660. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.

Klokkeslett i Quetta. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 16.00 i Quetta den 15. januar 2027 og 15.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Quetta?

FN anslår 1 025 211 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 154 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 700 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 21 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 14 kilometer.

I 1975 var anslaget for Quetta om lag 220 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,7 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.