Ni drager i elveløpet
Jiulong betyr ni drager. Fosseområdet består av flere fall og avsatser, så se på besøkskartet før du bestemmer hvordan dere vil gå. Velg et høyere utsiktspunkt for oversikt hvis stien er åpen, eller følg en kortere del nede ved vannet.
Reis mot Luoping
Har du bestilt tog til Qujing, gjenstår reisen videre mot Luoping. Finn ut om det lønner seg å bo nær fossene dersom du også vil se landskapet rundt i rolig tempo. På en sen ankomstdag er middag i Qujing et mer praktisk første mål.
Fra et postkort av en foss til et helt elveløp
Jiulong brukes om en gruppe fosser ved Luoping. I et oversiktsbilde kan nivåene ligge ett bak det andre, men nede ved vannet er det ofte bare én kant som er synlig. Det er en god grunn til å se på terrenget før du velger hvor dere skal bruke tiden. Fra en høyere plass kan man ofte forstå hvordan vannet breier seg ut mellom avsatsene. Ved bredden kan man i stedet se bevegelsen i selve fallet. Barn og voksne som er uenige om hvor langt de vil gå, kan derfor godt få ulike opplevelser av samme anlegg.
Lokale ruteforslag knytter fossene til Jinji og til andre elve- og karstlandskap i Luoping. De er en oversikt over hva fylket har, ikke en garanti for at alle stopp egner seg på en halv dag. På et kart kan toppene stå så tett at transporten mellom dem knapt er synlig. Når man følger faktiske veier og tar med pauser, blir det mer naturlig å la ett fosselandskap få den tiden det trenger.
Et annet Luoping ligger i steinen
Luoping Biota National Geopark viser en annen side av distriktets naturhistorie. Her er det fossiler og eldre økosystemer som står i sentrum, mens Jiulong-fossene forteller om vannet og terrenget vi kan se nå. Begge kan dukke opp under overskriften Qujing fordi fylket ligger i byens store administrasjonsområde. For å planlegge en naturhistorisk dag fra Qujing sentrum er det derfor mer presist å søke på Luoping og navnet på akkurat det stedet du vil se. Ellers er det lett å bestille transport til riktig bynavn, men feil ende av en omfattende utflukt.
En stein med et årstall som ikke følger kalenderen
En av de mest særpregede attraksjonene i selve Qujing er mindre enn to meter høy. Cuan Baozi-steinen er et gravminne fra år 405 og befinner seg i kulturmuseet på det gamle området til Qujings skole nummer én. Navnet skrives 爨宝子碑. Ta vare på de kinesiske tegnene hvis du vil orientere deg. Det store, kompliserte første tegnet er lettere å kjenne igjen på et skilt enn å huske når en står og prøver å skrive det på en liten telefonskjerm.
Det mest interessante er kanskje årstallet. Innskriften bruker et fjerde regjeringsår under navnet Daheng. Når historikerne plasserer steinen i året 405 etter vår tidsregning, svarer det derimot til det første året med det nye epokenavnet Yixi. En stein langt fra hoffet kunne altså bevare en annen tidsangivelse enn den som senere ble standard i historiebøkene. Før du tenker at et museumsskilt må ha gjort en regnefeil, se om de to datoene faktisk er sitert fra forskjellige kilder. Nettopp avviket er en verdifull opplysning om området den gang.
Steinen er også kjent blant kalligrafer. Det er mulig å ha glede av den uten å kunne lese teksten. Begynn med tre eller fire tegn i samme linje. Se hvordan et vannrett strøk ender i forhold til det neste loddrette, og hvor brede mellomrommene er. Deretter kan du gå et stykke tilbake. En tekstflate som virket ujevn på nært hold, kan da få en tydelig rytme. Beliggenheten på et skoleområde gjør det fornuftig å avklare museets adgang og dagens inngang på forhånd.
To steiner på skolen, en tredje ved Luliang
I 1937 ble Cuan Baozi-steinen og en annen innskrift, som minnes et forbund mellom Duan-slekten og 37 grupper, samlet på skoleområdet for å få vern. De to steinene hører sammen i museets historie, men forteller om ulike tider. Når en guidebok snakker om «den lille Cuan» og «den store Cuan», er det et annet par som menes. Den lille er Cuan Baozi, mens den større er Cuan Longyan-steinen i Luliang. Det er altså fullt mulig å se to steiner under besøket i Qujing og fremdeles ha den andre berømte Cuan-innskriften igjen til senere.
Denne forskjellen har praktiske følger. Den som bare skal være i Qujing noen timer mellom to tog, kan lete opp museet i byen og fordype seg i én innskrift. Å se Cuan Longyan krever en reise til et annet område. Har du først og fremst interesse for skriftformene, er et godt fotografi eller en gjengivelse av begge ofte bedre enn å bruke dagen i bil for å få et raskt blikk på den andre. Sammenlign samme tegn der du finner det på begge, og legg merke til hva som skjer med proporsjonene.
Luoping da Yunnan lå ved et hav
I dag forbindes Luoping gjerne med karsttopper og åkrer, men i midtre trias fantes det et marint økosystem her. Fossilene har gjort området kjent langt utenfor Yunnan fordi de viser mange deler av det samme næringsnettet. Det er omtrent ti millioner år mellom masseutryddelsen ved slutten av perm og avsetningene som ble undersøkt av forskergruppen ved Luoping. Et viktig spørsmål var derfor hvor langt livet i havet hadde kommet i å bygge opp et sammensatt økosystem igjen.
Se etter de små dyrene først hvis en utstilling gir deg sjansen. Krepsdyr, skjell og fisk var grunnlag for større rovdyr. Blant de mindre funnene finnes dolkhaler der også deler av beina er bevart. En av de store rovfiskene hadde et langt, smalt snuteparti, og det fantes marine krypdyr som fiskeøgler. Et skjelett av et stort dyr er naturlig nok lett å få øye på i en monter. Først når du ser hva det kunne leve av, får du et inntrykk av et helt hav og ikke bare en samling enkeltarter.
Forskerne fant også fossile ekskrementer med fiskeskjell. Det høres kanskje mindre imponerende ut enn et helt skjelett, men gir en type opplysning skjelettet sjelden kan gi alene. Noe ble spist, og det etterlot seg spor i fordøyelsen. I andre tilfeller må forskerne slutte seg til bytte og rovdyr ved å se på tenner, størrelse og slektninger fra andre steder. Står du foran en tegning av en næringskjede, er det verdt å spørre hvilke forbindelser som bygger på slikt direkte bevis. Det er et godt spørsmål for barn som allerede vet navnet på flere forhistoriske dyr enn de voksne de reiser med.
Rapsblomstene er en avling
Det gule landskapet ved Jinji i Luoping er resultat av jordbruk. Raps dyrkes for frøene som gir olje, og blomstringen i februar og mars tiltrekker seg også birøktere som flytter kubene etter blomstringen. De gule åkrene, de mørke karsttoppene og radene av bikuber kan derfor passe i ett og samme bilde av en arbeidsdag, selv om de ofte presenteres som et rent naturmotiv. På veier mellom jordene må det fortsatt være plass til bønder, kjøretøy og dem som arbeider med biene.
Hvis du kommer utenom blomstringen, er det ingen grunn til å bruke hele dagen på jakt etter gule åkrer som på et postkort. Konturene av toppene og hvordan jordene fyller de flate partiene mellom dem, er synlige også resten av året. Du kan dessuten se etter rapsolje eller honning fra Luoping. Provinsen og lokale produsenter har bevart både større oljepresser og småskala produksjon. For et matinteressert reisefølge er spørsmålet om hva åkeren gir etter blomstring, like interessant som hvilken uke den står gulest.
Fra risstrimler til chilien i Zhanyi
Et godt sted å begynne et måltid i Qujing er med dampede ersi, 蒸饵丝. Strimlene er laget av ris, og navnet skiller dem fra de vanlige risnudlene mixian som mange kjenner fra andre steder i Yunnan. Kjenn etter hvordan strimlene holder sammen når du løfter dem med pinnene. Et måltid i Qujing gir også mulighet til å smake flere av distriktene før du bestemmer deg for hvilke du skal besøke. Xuanwei går igjen på menyene med sin spekeskinke, Luoping med farget ris og Zhanyi med laziji, kylling med chili.
Zhanyi-varianten får særpreg av en chilipasta. I den lokale beskrivelsen bløtlegges paprika av typen Qiubei før den bearbeides, og pastaen får steke med ingefær og hvitløk før den marinerte kyllingen kommer i. Smaken blir dermed annerledes enn om en ganske enkelt strør tørr chili over ferdigstekt kjøtt. Ved bordet kan det komme milde følgesvenner som en klar grønnsakssuppe, tofu eller små dampede brød. Ta litt av hvert i stedet for å forsøke å dempe styrken ved bare å spise fortere.
Slik passer Qujing og Luoping inn på samme reise
Har du to netter til rådighet, la gjerne den første ligge i Qujing hvis du vil se innskriften og bruke kvelden til å prøve det lokale kjøkkenet. Vurder den andre nær Luoping om fossene eller blomstringen er hovedmålet. På den måten kan været avgjøre om den beste delen av dagen skal brukes på utsikten fra Jinji eller på en tur langs elveløpet ved Jiulong. Spar fossilhistorien til den delen av oppholdet der dere har tid til å studere ett eller to funn ordentlig. Qujing spenner over mange mil, og forskjellen mellom et skrifttegn fra år 405 og et fiskeskjell fra trias fortjener litt mer enn to raske stopp på samme kjøreliste.
Husk også at funnstedet for et fossil og museet som oppbevarer originalen, kan ligge langt fra hverandre. Flere av eksemplarene i forskergruppens publikasjon er registrert i Chengdu. Et godt skilt ved besøksstedet i Luoping bør derfor leses helt ned til linjen som forteller om eksemplaret er en original eller en avstøpning.
Når er det varmest ved Qujing?
Juni er varmest i klimagrunnlaget for Qujing, med 20,0 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 6,3 °C. I juni faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 191 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 14 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 7,1 °C | 50 mm |
| Mars–mai | 15,7 °C | 147 mm |
| Juni–august | 19,7 °C | 516 mm |
| September–november | 14,0 °C | 205 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Qujing. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Qujing den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Qujing?
FN anslår 630 828 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 106 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 21 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 11 kilometer.
Stedsnavnet Qujing er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 6,2 kilometer sørvest for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.
I 1975 var anslaget for Qujing om lag 78 000. Tallet for 2025 er omtrent 8,1 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
