Storbyguiden.net

Surabaya med heltemonumentet og ubåten Monkasel

I Surabaya er 10. november mer enn et navn på en gate eller datoen under en statue. Kampene i 1945 har gitt byen en særstilling i Indonesias selvstendighetshistorie. Få steder er det lettere å se hvor kort avstanden kan være mellom et nasjonalt monument, en handelsgate og en havnekanal. Senere kan du gå om bord i en ubåt som ligger på land ved elven.

Publisert Sist oppdatert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 6 843 503 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Surabaya» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Historisk fotografi fra elvefronten i Surabaya.
Historisk fotografi fra elvefronten i Surabaya Foto: Collectie Wereldmuseum (v/h Tropenmuseum), part of the National Museum of World Cultures · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Monumentet og 10. november

Begynn ved Tugu Pahlawan. 10 November Museum ligger i samme anlegg og knytter monumentet til slaget i Surabaya i 1945. Fotografier, gjenstander og dioramaer gir bakgrunn til navnene og datoene du møter i gatenettet. Ta museumsdelen før du går videre hvis du vil ha mer ut av resten av byen.

Ned i KRI Pasopati

Monkasel er ubåtmonumentet bygd rundt fartøyet KRI Pasopati 410. Her viser selve rommene mer om livet om bord enn en modell i en monter ville gjort. Vurder plassen og muligheten for å passere mellom seksjonene hvis du har begrenset bevegelighet. Både monumentet og området rundt kan også ses utenfra.

En by som levde av vannveiene

Kalimas renner gjennom det eldre havne- og handelsstrøket. Du kan begynne ved en offentlig bro og se på hvordan hus og lagerbygninger vender seg mot vannet. Mange kvartaler har forskjellig ansikt mot gaten og mot kanalen. Varer som kom sjøveien skulle både losses, lagres og videre til et marked. Det forklarer byen bedre enn å se hver bygning som et isolert minnesmerke.

Jembatan Merah, den røde broen, er knyttet både til handelskvartalene og til kampene under selvstendighetsstriden. Gå gjennom området når det er mulig å følge vanlige fortau. En kameravinkel ut mot elven kan friste en til å stoppe der kjøretøy og mennesker allerede trenger plassen. Sett heller av noen minutter på én side av broen til å skjønne hvordan gatene går, før dere beveger dere over til neste område.

Skulptur ved Sanggar Agung-tempelet i Surabaya.
Skulptur ved Sanggar Agung-tempelet i Surabaya (2013) Foto: Okkisafire · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Et eget besøk i Ampel

Ampel er et pilegrimsmål og handelsområde. Gi besøkende til moskeen fri vei og sjekk hvor det er adgang før du går inn. Bor du nær en togstasjon med tanke på videre reise på Java, dobbeltsjekk stasjonsnavnet på billetten. En adresse i Surabaya forteller lite om hvilken stasjon toget faktisk bruker.

Ampel er et mål også for pilegrimer

Rundt moskeen og graven som knyttes til Sunan Ampel ligger et miljø hvor besøk, handel og religion overlapper. De smale gatene kan ha butikker med tekstiler, duftoljer, dadler og utstyr for bønn tett ved hverandre. Kle deg for besøket før du går inn i de trangeste smugene. Under en stor samling kan det være best å bli ved butikkene, trekke seg litt til siden og la de som er på vei til bønn passere først.

Med bil eller drosje er det klokt å finne et hentested utenfor det tetteste handelspartiet. Hvis du fortsetter mot andre religiøse bygg, forteller Cheng Hoo-moskeen en annen del av byens historie. Navnet viser til den kinesiske sjøfareren Zheng He. Byggets farger og takformer skiller seg fra det du nettopp så i Ampel. Sett dem i sammenheng med Surabayas plass som port for sjøreisende og handelsfamilier fra flere land.

Mørk suppe og et måltid før toget

Rawon er en østjavanesisk oksekjøttsuppe med mørk kraft av kluwek. Smak på kraften før du rører inn sambal eller lime. Rujak cingur er et annet Surabaya-navn på menyen. Retten kan kombinere grønnsaker, frukt og skiver av storfesnute med en fyldig saus. Spør om ingrediensene dersom du reagerer på peanøtter eller skalldyr. Dette er mat med et annet smaksbilde enn den mange kjenner fra en reise via Jakarta.

Ved videre reise med tog, kontroller om du skal til Gubeng eller Pasar Turi. Begge er store stasjoner i Surabaya. Bestill drosjen med fullt stasjonsnavn, særlig hvis dere allerede har fulgt en lang elverute og skal hente bagasje et annet sted enn der dere avsluttet til fots.

Har du bestilt nattog, kan et tidlig kveldsmåltid nær riktig stasjon gi mer ro enn en avsluttende rundtur gjennom hele havnekvartalet.

Rett dato ved Heltemonumentet

I Surabaya betyr 10. november noe mer enn en plass i kalenderen. Dagen viser til kampene i 1945 og markeres i hele landet som heltedag. En adresse, et museum eller en skole med dette tallet i navnet er derfor ikke nødvendigvis stedet der det fant sted en enkelt bestemt hendelse. Ved Tugu Pahlawan og museet får du et naturlig sted å begynne, mens Jembatan Merah og gatene i nord viser et større landskap omkring historien. På dager med offisielle markeringer kan adkomst og program endres. Har du bare tid til et kort stopp, be transportøren om en inngang som er åpen for vanlige besøkende den dagen, fremfor å stole på et fotografi av hovedporten.

Surabaya sett fra et høyhus i sentrum.
Surabaya sett fra et høyhus i sentrum (2018) Foto: consigliere ivan · CC BY 2.0 · Tilpasset

To historier om en rød bro

Jembatan Merah betyr «den røde broen». Navnet er kjent i hele Indonesia i forbindelse med kampene i Surabaya høsten 1945, men broen hadde en annen rolle lenge før byen fikk sitt moderne nasjonale minne. Kalimas førte varer mellom havn og handelshus. Rundt elva lå strøk som kolonimyndighetene hadde ordnet og delt etter opprinnelse og funksjon. På en runde ved Jembatan Merah kan du derfor se både en forbindelse mellom ulike miljøer og en grense som tidligere skilte dem.

Gaten Kembang Jepun ligger i et eldre kinesisk handelsmiljø. På dagtid kan butikkhusene vise sitt preg gjennom sammenhengende rekker med en relativt smal front. Noen har lager eller hovedrom langt inne bak vinduet mot gaten. Her har kjøpmenn og arbeidere hatt andre behov enn institusjonene som lot oppføre de mer monumentale bygningene nærmere det gamle europeiske strøket. Løft blikket fra butikkvarene mot overetasjen. Den kan vise bygningens form selv når alt på gatenivå er endret av nye skilt, innredninger og vareleveranser.

Et skille mellom et tidligere kinesisk, arabisk eller europeisk kvarter er nyttig for å forstå historie. I dagens Surabaya forteller slike navn ikke hvem som bor i hvert hus, hvilket språk de bruker hjemme eller hva en restaurant selger. Gå med plass til en avstikker dersom du faktisk ser en bygning eller butikk du vil undersøke. Velg heller et begrenset område ved broen og én del av gatene rundt enn å bruke halve formiddagen på å rette seg etter et kart over en bydel slik den så ut for over hundre år siden.

Peneleh og det lille formatet ved elva

Peneleh er et av Surabayas eldre kampungmiljøer. En kampung i en storby er gjerne et tett nabolag av mindre veier og boliger. Det behøver ikke å ligne en løs landsby langt utenfor byen. I Peneleh kommer du tett på et annet nivå av byhistorien enn ved Heltemonumentet. Her kan sporene ligge i en bro, et hus eller en liten gate som ikke tillater at en hel gruppe går ved siden av hverandre. Les gjerne kommunens kulturminnebeskrivelse før du går, så vet du hvilke av de beskjedne stedene som faktisk er registrert.

En av de mest interessante forskjellene mellom de store og små miljøene er hvordan gaten brukes. Ved et minnesmerke er det åpent areal der besøkende kan stoppe og se rundt seg. I en trang boliggate kan det samme stoppet sperre for en sykkel, en vare eller dem som skal inn gjennom en port. Gå i en liten gruppe, spør før du fotograferer mennesker og hold private innganger fri. Det gjør turen mer givende også for deg selv fordi du får øye på hvordan nabolaget fungerer når det får være nettopp et nabolag.

Tanjung Perak er den store havnen i den nordlige delen av Surabaya. Tanjung Priok er derimot navnet på en havn i Jakarta. Likheten i navnene gjør det verdt å dobbeltsjekke før du bestiller en lengre båtforbindelse. En adresse ved en passasjerterminal er heller ikke en invitasjon til å bevege seg i et gods- eller industriområde. Undersøk hvilken terminal som faktisk gjelder for båten din og hva operatøren krever ved innsjekking. Fra sentrum kan reisen ut til havnen ta langt mer tid enn kartavstanden antyder.

Vil du heller forstå sjøfarten uten å ta en båt, kan ubåtmuseet sentralt i byen kombineres med et måltid eller en tur langs vannet. Der kan du se hvor liten plass en besetning hadde bak lukene. Ved den kommersielle havnen handler dimensjonene mer om store mengder gods, lastearealer og logistikken på land. Et turistfoto kan få alt vann i Surabaya til å se ut som del av samme pene promenade. Lokale adgangsskilt, de faktiske gatene og avstanden mellom de ulike anleggene gir et mer pålitelig bilde.

Den mørke suppen og den sterke sausen

Rawon får den dype fargen blant annet fra kluwek. Den aromatiske ingrediensen skiller en skål rawon fra mange andre kjøttsupper med ris. Smak gjerne på kraften før du blander inn alle ingrediensene som står ved siden av. Østjavanesisk mat er også kjent for bruk av petis, en mørk og konsentrert saus eller pasta som kan være laget av sjømat. I rujak cingur møter den blant annet grønnsaker og andre ingredienser med svært ulik konsistens. Navnet cingur viser til snute, så dette er mer enn en vanlig fruktsalat selv om ordet rujak kan være kjent fra andre steder i landet.

Lontong betegner ris som presses og kokes til en fast form, og i Surabaya finnes blant annet retten lontong balap med bønnespirer og flere tilbehør. For en familie kan det være interessant å velge én suppe, én rett med lontong og et par småretter til deling, slik at alle ser hvordan den samme risen endrer rolle fra tallerken til tallerken. Vil du spise før neste tog, sjekk avgangsstasjonen tidlig. Gubeng og Pasar Turi ligger på forskjellige steder og brukes til ulike ruter. Ta med det fulle navnet i bestillingen når noen skal kjøre deg til stasjonen.