En morgen i Pasar Gede
Markedet er både handelshus og møtested i en by med javanesisk og kinesisk historie. Gå en runde mellom matbodene før du velger hva du vil smake. Avtal hvilken inngang dere skal møtes ved dersom dere kommer fra ulike hoteller.
Håndtegnet eller stemplet?
I Kauman og Laweyan møter du begrepene batik tulis og batik cap. Det første viser til håndtegnet voksdekor, det andre til mønster lagt med stempel. Noen verksteder tilbyr kurs. Bestill tid dersom målet er å prøve teknikken selv, og avklar om stoffet rekker å bli ferdig før du drar. Se turistmyndighetenes guide til markedet og batikkvartalene.
En kveld med spillere av kjøtt og blod
Wayang forbindes ofte med skyggespill, men i Solo finnes det også en lang tradisjon for wayang orang. Her er rollene besatt av mennesker på scenen. Byens forestillinger i Sriwedari har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet. Vil du se denne formen, bruk både ordene wayang orang og navnet Sriwedari når du undersøker programmet. En oppføring som bare heter wayang, kan vise til et annet uttrykk. Dans, musikk, kostymer og de stiliserte bevegelsene lar deg følge mye av handlingen selv om du ikke forstår javanesisk. En kort innføring i hvilke figurer som deltar, kan likevel gi bedre utbytte enn å prøve å følge hver replikk.
Surakarta kom med i UNESCOs nettverk for håndverk og folkekunst i 2023. Byens åpne paviljonger brukes til opplæring og øving, og gamelanorkesteret har en plass både ved skolene og i nabolagene. At man hører musikk fra en paviljong, trenger dermed ikke bety at det pågår en forestilling med billetter. En annonsert kveld i Sriwedari gir en annen ramme enn en prøve.
La stoffet forklare arbeidet
I stedet for å sette Kauman og Laweyan opp som to hurtige innkjøpsstopp, kan du velge ett av dem og følge et mønster over tid. Ved et verksted kan en canting legge voks langs én sammenhengende strek. Et stempel legger flere detaljer samtidig og må plasseres riktig mot forrige avtrykk. Ser du et ferdig stykke etter å ha fulgt de to bevegelsene, blir det lettere å forstå arbeidet som ligger i en enkelt kant på stoffet. Etter en kveld med wayang kan du også legge merke til hvor annerledes et mønster virker på en kropp i bevegelse enn på en salgshylle.
Tempelet ved markedet
Ved Pasar Gede ligger også det kinesiske tempelet Tien Kok Sie. Det gir et kort avbrekk fra matbodene og en inngang til byens kinesisk-javanesiske historie. Gi dem som kommer for å be god plass, og spør før du fotograferer inne. Derfra kan du vende tilbake til markedet og lete etter noe helt lokalt å spise.
Navnet Pasar Klewer på et skilt viser til et annet marked, sørvest for Pasar Gede og nær den store moskeen. Klewer er særlig kjent for tekstiler. Dersom noen i gruppen går for å handle batikk mens andre blir ved matbodene, bør møtestedet ha både markedsnavn og inngang.
To hoff i samme by
Den som kommer fra Yogyakarta til Solo kan lett tro at det bare finnes én lokal motpart til sultanpalasset i nabobyen. Historien er mer innviklet. I 1755 delte avtalen i Giyanti den javanesiske kongemakten mellom Yogyakarta og Surakarta. Bare to år senere anerkjente avtalen i Salatiga en egen fyrste, Raden Mas Said, med tittelen Mangkunegara I. Det er derfor både Kasunanan-palasset og Pura Mangkunegaran dukker opp i en guide til Solo. De var sete for forskjellige hoff, med hver sine samlinger og tradisjoner.
Velg gjerne bare ett av anleggene første dagen, og bruk riktig navn når du bestiller transport. Hvis dere skal til Mangkunegaran, er den store åpne paviljongen, pendopo, verdt en nærmere titt. Her skiller taket rommet fra solen mens sidene står åpne. Opplevelsen er en annen enn i en europeisk sal, hvor døråpningen gjerne er selve skillet mellom innenfor og utenfor. Sett av noen minutter til å se hvordan taket bæres og hvor publikum og musikere kan ha plass i forhold til hverandre.
Ris, kraft og en pannekake fra Notosuman
Ved Pasar Gede er es dawet telasih en fristende pause. Es viser til is, dawet til drikken med små myke biter, og telasih er basilikumfrøene som sveller opp i væsken. Drikken kan være noe å lete etter hvis barna allerede er blitt opptatt av alle skålene bak markedsdisken. For et varmt måltid finnes timlo i samme del av byen, en klar suppe som blant annet kan inneholde kylling og egg. Her er det kraften som binder retten sammen, et godt valg på en dag hvor du allerede har spist mye stekt mat.
Nasi liwet i Solo er ris kokt med kokosmelk og gjerne servert med kylling og grønnsaker. Serabi fra Notosuman er en annen måte å bruke ris og kokos på. Røren stekes i små runde porsjoner, og kanten blir tynnere enn den myke midten. Notosuman viser til stedet retten forbindes med. Du kan finne serabi både med og uten sjokolade. Til et reisefølge der noen helst vil smake noe lite, kan et par pannekaker som deles være en bedre idé enn å forsøke å bestille enda en hel porsjon ris.
Har dere tenkt å kjøpe tekstiler etter maten, kan det være praktisk å notere de to markedene med hvert sitt stikkord på telefonen. Ved Pasar Gede har du lett etter drikke og suppe. Ved Pasar Klewer kan du se gjennom ferdige lengder med batikk og sammenligne dem i dagslys. Ta med de omtrentlige målene hjemmefra hvis stoffet skal bli en duk eller en skjorte. En lang stoffbane med en tydelig dekorert avslutning kan være vakker slik den er, men vanskelig å dele på midten uten å miste selve komposisjonen i mønsteret.

En time på Tumurun
Fra gamelan og batikk er veien kort til nyere indonesisk kunst. Tumurun er et privat museum i Jalan Kebangkitan Nasional 2/4. Museets besøksordning gir en time i utstillingsområdet, med adgang til både den faste samlingen og den aktuelle særutstillingen. I november 2026 viser museet «Yang Bersayap Rangka Daun» av Jumaadi. Sjekk programmet for akkurat din besøksdag, spesielt på en kort avstikker fra Yogyakarta. Å være i byen på en mandag og sette av ettermiddagen til et museum som oppgir tirsdag til søndag som besøksdager, er en nokså lett bom å unngå.
På et kort museumsbesøk er det mye å vinne på å bruke de første minuttene på å få oversikt. Er dere mest opptatt av Jumaadi, gå til særutstillingen mens dere har god tid. Er målet å følge en hel dags møte med javanesiske uttrykk, kan dere velge ut én ting fra Tumurun og sammenligne den med det dere så i batikkverkstedet eller på scenen i Sriwedari. Da blir besøket del av en sammenhengende dag selv om uttrykkene tilhører vidt forskjellige tider.
Sangiran begynner i Krikilan
Nord for byen ligger Sangiran, et av de viktigste stedene for kunnskapen om menneskets tidlige historie på Java. Utgravningene i 1930-årene gjorde området kjent for funn av Homo erectus og bearbeidede steiner. Også dyrebein og selve lagfølgen i bakken er verdifulle funn. Et bein alene viser hva slags dyr som fantes. Sammen med andre funn fra et bestemt jordlag forteller det dessuten noe om miljøet og tiden da dyret levde. Det er nettopp denne sammenhengen arkeologer må ta vare på når noe nytt blir avdekket.
Som besøkende møter du et landskap med flere museumssteder i forskjellige landsbyer. Den indonesiske kulturminneforvaltningen anbefaler Krikilan som introduksjon. Her får du sammenhengen og blir kjent med Homo erectus-funnene fra Sangiran. Et av de berømte funnene kalles Sangiran 17 og er viktig blant annet fordi en del av ansiktet er bevart. Prøv å se hvilke trekk som kan leses i det bevarte beinet, og hvilke deler som må tolkes når et helt hode blir rekonstruert. Det gir barn og voksne noe mer konkret å lete etter enn et vanskelig artsnavn.
Ngebung, Bukuran, Manyarejo og Dayu er egne besøkssteder. Gi sjåføren navnet på avdelingen du faktisk vil til. Rekker du bare Krikilan, får du likevel en sammenhengende innføring. Har du særskilt interesse for arkeologi, kan det være vel verdt å avtale en dag med flere stopp. Gjør avtalen om hjemturen mens dere ennå er i byen. Et museum et stykke fra en landsbyvei stiller andre krav til returen enn ettermiddagen på Pasar Gede, der dere lett kan gå hvert til deres neste avtale.
Fra Yogyakarta med lokaltog
På lokaltoget fra Yogyakarta vil du kunne se navnet Palur som endestasjon selv om du vil til Solo. Toget passerer flere stasjoner i og rundt byen. Purwosari ligger til på vestsiden og kan passe hvis du skal til Laweyan. Solo Balapan er den store stasjonen for sentrale Solo, mens Solo Jebres kommer lenger øst på ruten. Finn stasjonen i forhold til første stopp på dagsprogrammet før du går av. Det kan spare en kjøretur på tvers av byen for å komme tilbake til området som toget nettopp passerte.
Skal du hjem etter wayangforestillingen, sjekk dagens siste avgang før du kjøper teaterbilletten. Returen til Yogyakarta kan være enkel midt på dagen og langt mindre opplagt etter en hel kveld i Sriwedari. En natt i Solo gir dessuten mulighet til å oppleve det tidlige markedet, når det er mer naturlig å spise en bolle timlo enn å stå i hotellresepsjonen og regne på hvor mye du rekker før returtoget.
Verdensarv ved Surakarta
Sangiran Early Man Site ble skrevet inn på verdensarvlisten i 1996. UNESCOs kartpunkt ligger rundt 17 kilometer fra bypunktet ved Surakarta i luftlinje, mot nord.
Hvor ligger flyplassen SOC?
Adisoemarmo International Airport bruker flyplasskoden SOC. Flyplassen ligger omtrent 9 kilometer nordvest for bypunktet ved Surakarta i luftlinje.
Årstidene ved Surakarta følger nedbøren
Temperaturen varierer lite gjennom året ved Surakarta. Middeltemperaturen ligger mellom 23,9 °C i juli og 26,4 °C i oktober. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 333 millimeter i måneden. August ligger i den andre enden med rundt 33 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 24,7 °C | 917 mm |
| Mars–mai | 24,8 °C | 512 mm |
| Juni–august | 24,2 °C | 162 mm |
| September–november | 26,0 °C | 413 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Surakarta. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 18.00 i Surakarta den 15. januar 2027 og 17.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Surakarta?
FN anslår 1 538 599 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 388 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 46 kilometer, enn nord–sør, rundt 19 kilometer.
Stedsnavnet Surakarta er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 5,1 kilometer øst for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.
I 1975 var anslaget for Surakarta om lag 1 317 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 222 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
