Storbyguiden.net

Tabriz – en handelsby under basarens teglhvelv

Tabriz ligger i det nordvestlige Iran og har lenge vært et knutepunkt på handelsveiene mellom det iranske høylandet og områdene mot Anatolia og Kaukasus. Den historiske basaren er et helt handelskvartal med passasjer, gårdsrom og overdekkede haller. UD fraråder alle reiser til Iran.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 1 309 004 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Tabriz» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Drikkekar fra akamenidetiden utstilt på Aserbajdsjan-museet i Tabriz.
Drikkekar fra akamenidetiden utstilt på Aserbajdsjan-museet i Tabriz (2010) Foto: Babak Farrokhi from Tehran, IRAN · CC BY 2.0 · Tilpasset

Se opp i taket

I de smalere gangene går teglhvelvene i lange rekker. I større handelsrom kan taket løftes og lyset komme inn ovenfra. Det er en annen måte å lese basaren på enn å lete etter én hovedinngang. Bygningenes form forteller noe om hvor varer ankom, ble lagret eller ble lagt frem for kjøpere.

Et bysamfunn rundt handelen

Basarkomplekset omfatter også religiøse rom og møtesteder. Teppehandelen er særlig kjent, men verdensarven omfatter sammenhengen mellom mange virksomheter. Se på et oversiktskart sammen med detaljbildene. Et utsmykket hallrom som ser frittstående ut på et fotografi, kan være omgitt av flere rekker med butikker. Se UDs reiseinformasjon for Iran.

Hvorfor en basar trenger mange typer rom

Basaren i Tabriz er lett å tegne feil i hodet. Den er ikke én overdekket gate med en begynnelse og en slutt. Under teglhvelvene følger handelsganger hverandre, men det finnes også gårdsrom, saler og bygninger med andre funksjoner. Den som mottok et større parti varer, hadde behov for lagring og et møtested for kjøpere. Den som solgte en liten gjenstand over disk, kunne klare seg med et smalere rom mot ferdselen. Det er slike forskjeller i handelen som gjør det verdt å studere både grunnplan og interiørbilder.

Teglen gir anlegget et sammenhengende uttrykk selv der rommene skifter størrelse. På et sidebelyst bilde kan du følge hvordan mursteinene danner mønstre over gangene. Der taket åpner seg høyere, endrer også lyset seg. Et fotografi som bare viser varer fra bodene, kan derfor se ut som et hvilket som helst marked. Ser du opp i hvelvet og etter retningen mot neste gård, blir akkurat Tabriz lettere å kjenne igjen.

Handelen overlevde tapet av hovedstadsrollen

Tabriz var en viktig by på handelsveiene gjennom det iranske Aserbajdsjan. Da safavidene flyttet sitt politiske sentrum på 1500-tallet, opphørte ikke virksomheten i basaren. Handelsmennene hadde forbindelser, lager og kunnskap som ikke automatisk fulgte hoffet. Det er en god påminnelse om at en viktig handelsby og en administrativ hovedstad kan være forskjellige steder. I norsk sammenheng kan navnet Aserbajdsjan lett lede tanken til staten på den andre siden av grensen. I denne historien hører byen og basaren til nordvestlige Iran.

Da markedet måtte bygges opp på nytt

Et jordskjelv i 1780 rammet store deler av Tabriz. Mye av teglarkitekturen som verdensarvmyndighetene beskriver i basaren, skriver seg fra gjenoppbyggingen etter dette skjelvet. Det gir et nyttig skille for den som prøver å tidfeste byen. Handelsveiene og beliggenheten er langt eldre enn mange av hvelvene som i dag gjør Tabriz så gjenkjennelig. En familie kunne fortsette med den samme handelen på det samme stedet selv om den måtte skaffe nye murstein og få lagt et nytt tak. Det som holder historien sammen, er derfor like mye bruken av tomten som alderen på murverket.

Også i nyere tid har det vært avgjørende hvem som har villet betale for vedlikeholdet. Da basarens restaurering fikk Aga Khan-prisen for arkitektur i 2013, beskrev juryens dokumentasjon hvordan et første forsøk fikk flere av de handlende med. I pilotprosjektet finansierte det offentlige 85 prosent. I senere arbeider kunne basarmiljøet selv stå for opptil 90 prosent av kostnadene. Det er tall for restaureringen på den tiden, men de forklarer fortsatt en viktig side ved bygningene. Et godt teglhvelv beskytter mange butikker på en gang. Ingen enkelt kjøpmann kommer særlig langt med bare å vedlikeholde veggene rundt sitt eget varelager.

En kjøpmanns hus ble møtested for en grunnlov

Vest for basaren står huset som i Iran gjerne omtales som konstitusjonshuset. Bygningen tilhørte handelsmannen Haj Mehdi Kuzehkanani. Under den iranske konstitusjonsbevegelsen tidlig på 1900-tallet stilte han hjemmet til rådighet for mennesker som trengte et sted å møtes og fatte beslutninger. Huset gjør en politisk historie på landsnivå mulig å se i målestokken til et nabolag. Deltakerne hadde en dør de kunne banke på, rom de kunne samles i, og en vert med forbindelser til handelsmiljøet rundt hjørnet. Basaren var også et sted der nyheter og synspunkter fant veien fra én person til den neste.

På bilder av huset er det lett å feste seg ved de fargede glassrutene før man legger merke til hvordan rommene vender ut mot gården. Det er et bolighus i to etasjer fra Qajar-perioden. I museets fortelling møter man navn som Sattar Khan og Baqer Khan, sentrale skikkelser i motstanden i Tabriz. Her finnes også fotografier, dokumenter og trykkeutstyr. Bruk et øyeblikk på nettopp trykkingen. I et møte når det talte ordet dem som får plass i stuen. Et flygeblad kan gå fra hånd til hånd lenge etter at deltakerne har gått hver til sitt. Den forskjellen gir trykkpressen en naturlig plass i et hus viet en politisk bevegelse.

Blått var mer enn én farge

Den blå moskeen går også under navnet Masjed-e Kabud. En innskrift ved portalen daterer fullføringen til 1465. Den hørte til et større anlegg med blant annet bibliotek, gravsted og vannbeholder. Blåfargen som har gitt moskeen navn, var bakgrunn for både skrift og planteornamenter. I arkitekturarkivets detaljbilder kommer også hvitt, gull og andre nyanser til syne. Sammenlign et nærbilde med en tegning av hele veggen. På avstand virker flere av flatene nesten ensfargede. Når utsnittet blir lite nok, er det plutselig mulig å se hvor en form slutter og nabostykket begynner.

Håndverkerne brukte mer enn én måte å få mønsteret fram på. En flismosaikk er satt sammen av tilpassede deler, mens en malt flis kan ha flere farger innenfor samme kant. På noen fragmenter kan en enkelt linje avdekke hvilken metode håndverkeren valgte. Fortsetter den tvers over en fuge, eller er fugen selve grensen mellom to farger? Slike forskjeller er lettere å se på et skarpt detaljfoto enn på et oversiktsbilde av en hel kuppel. Moskeens eldre deler, sporene etter tap og senere rekonstruksjon kan alle finnes i samme motiv. Se etter bildets dato og hva fotografen faktisk dokumenterte.

Tårn i Tabriz.
Tårn i Tabriz (2009) Foto: user:Elmju · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

En hel kongeverden på ett bokblad

En av Tabriz' mest kjente kunstskatter befinner seg i dag i Toronto. Bildet av kong Kayumars’ hoff ble laget for sjah Tahmasps utgave av den persiske Kongeboken, Shahnameh. Aga Khan Museum knytter det til Sultan Muhammad, en maler fra Tabriz som også underviste den unge sjahen. På bildet sitter kongen høyt i et fjellandskap, med hoffet i en bue lenger nede. Se etter de små områdene der landskapet bryter ut gjennom rammen til maleriet. Fjellet har fått større plass enn den opptrukne bildeflaten, uten at bokbladet dermed virker uferdig eller tilfeldig komponert.

Går du nærmere inn i det digitale bildet, forandrer også skalaen seg. Først er det den gylne himmelen og de blå og grønne klippene som synes. Deretter trer pelskanter, vann og ansikter fram. Et maleri som kunne holdes i hendene og sees på nært hold, ga kunstneren en helt annen mulighet enn en dekor høyt oppe på en vegg. Prøv å se på to personer som sitter ved siden av hverandre. Selv om draktene og stillingene ligner, er det små forskjeller som gir dem hver sin rolle i møtet med kongen.

Det ferdige manuskriptet hadde 258 malerier fordelt over 759 blad med tekst. Arbeidet i hoffverkstedet i Tabriz gikk over flere tiår og involverte flere generasjoner malere, skrivere og bokkunstnere. Det er grunnen til at et bilde i denne boken omtales med både dikterens, oppdragsgiverens og en malers navn. Ferdowsi skrev diktet flere hundre år tidligere. Sjah Tahmasp var knyttet til bestillingen, mens Sultan Muhammad og andre malere ga akkurat denne utgaven dens bilder. Løse blad er siden kommet til ulike samlinger. I dag kan man derfor sitte i Norge og sammenligne sider fra det samme arbeidet i flere museers nettkataloger.

Armenske menigheter i og utenfor Tabriz

En annen inngang til byen er å lete opp de armenske stedsnavnene. Den armenske ambassadens oversikt over bispedømmet viser blant annet til Sankt Sarkis-kirken i bydelen Lilava. Den nevner også Sankt Stepanos-klosteret ved Jolfa i den samme iranske provinsen. Det er imidlertid to ulike steder. Kirken i Lilava hører til i et bymiljø i Tabriz. Klosteret ligger i et dalsøkk nær Aras og inngår i verdensarven for armenske klosteranlegg i Iran. Et fotografi merket med bispedømmets navn er dermed ikke tilstrekkelig til å plassere bygningen i nærheten av byens basar.

Det gjelder også de mer kjente navnene Jolfa og Nye Julfa. Nye Julfa er den historiske armenske bydelen i Isfahan, langt lenger sør. Den fikk sitt navn da armenere ble flyttet fra området ved Aras tidlig på 1600-tallet. Ser du på et kart over kunst- og handelsveier, gir denne navnevandringen mening. For en norsk leser som har møtt ordet Julfa under et bilde av en iransk kirke, gjør både bynavnet og navnet på menigheten det lettere å finne igjen riktig sted. De forteller samtidig hvordan en by kan ha nære forbindelser til samfunn på begge sider av en nåværende landegrense.

Et måltid som bærer byens navn

Kufteh Tabrizi finnes under flere skrivemåter i iranske kokebøker. Det er store kjøttboller der blant annet ris og gule splitterter kan inngå i farsen. I motsetning til en liten norsk kjøttbolle er hver kufteh stor nok til at kokken kan legge et eget fyll i midten. Familiene kan bruke for eksempel sviske, nøtter eller et kokt egg. Når bollen deles ved bordet, blir forskjellen mellom den ytterste farsen og det som ligger innenfor en del av måltidet. Spør hvilken ingrediens som hører til i midten hos den familien som lager retten. Det er ofte der variantene blir tydeligst.

Retten, de digitale bokbladene og fotografiene av den dekkede basaren gir tre ganske forskjellige innganger til Tabriz fra Norge. Mens reiseadvarselen gjelder, er det særlig de stedfestede samlingene som gjør det mulig å komme tett innpå menneskene og arbeidet bak bynavnet. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Iran og oppfordrer norske borgere til å forlate landet.

Avstandene i byområdet rundt Uzun Hasan Mosque

Tabriz Bazaar ligger omtrent 500 meter sør for Uzun Hasan Mosque i luftlinje. Saat Tower ligger 1,3 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sør.

Uzun Hasan Mosque (moské). Bare deler av den eldre moskeen er bevart. Jordskjelv og ombygginger har satt sitt preg på anlegget.

Saat Tower (historisk anlegg). Rådhuset med klokketårnet ble reist i siste halvdel av 1930-årene.

Saint Mary Church (religiøst bygg). Åpningsåret var 1785.

Tabriz Bazaar (torg eller marked). I arkitekturen finner du trekk fra Qajar-arkitektur.

Verdensarv ved Tabriz

Center inngår i «Tabriz Historic Bazaar Complex». Den samlede oppføringen på verdensarvlisten går tilbake til 2010.

Temperatur og nedbør ved målestasjonen Tabriz

I august når temperaturen normalt 33,7 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på -5,3 °C. April har mest nedbør, 51,5 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 258 millimeter.

MånedMiddel av døgnmaksimumMiddel av døgnminimumNedbør
Januar3,6 °C-5,3 °C20,3 mm
Februar6,5 °C-3,4 °C20,4 mm
Mars12,1 °C1,1 °C31,6 mm
April17,9 °C6,2 °C51,5 mm
Mai23,7 °C11,0 °C38,3 mm
Juni30,0 °C16,3 °C10,9 mm
Juli33,6 °C20,1 °C6,7 mm
August33,7 °C20,0 °C3,6 mm
September28,9 °C15,0 °C5,6 mm
Oktober21,5 °C8,7 °C19,3 mm
November12,3 °C2,0 °C27,0 mm
Desember5,7 °C-3,0 °C23,3 mm

Normalperiode 1991–2020. Stasjon Tabriz, WMO 40706. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.

Hvor stort er byområdet rundt Tabriz?

FN anslår 1 309 004 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 166 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 7 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 28 kilometer, enn nord–sør, rundt 13 kilometer.

I 1975 var anslaget for Tabriz om lag 389 000. Tallet for 2025 er omtrent 3,4 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.