To byplaner ved Taxila
Begynn ved museet og den tidlige bosetningen Bhir Mound på sørsiden. De uregelmessige gatene her gir en god sammenligning med den mer regelmessige byplanen i Sirkap. Velg to stopp før du bestiller transport, så rekker du å lese landskapet underveis. Se hvordan kulturminneregisteret beskriver Bhir Mound.
Hvis du er mest interessert i buddhismen
Velg Dharmarajika, der stupa og kloster inngår i samme del av verdensarven. Kartet skiller dette anlegget fra både Sirkap og Bhir Mound. Oppgi Taxila i Punjab som reisemål ved avreise fra hovedstaden. Åpne UNESCOs kart over de enkelte delene.
Hovedgata som fremdeles kan leses
Ved Sirkap kan du gjøre noe som er vanskelig på mange andre oldtidssteder. Du kan følge en hovedgate og se hvordan boliger, butikker og helligdommer lå i forhold til hverandre. Den befestede byen lå ved bekkeløpet Tamra. Går du inn med ansiktet vendt langs gata, blir det først de rette linjene som fanger oppmerksomheten. Stans ved en av sidegatene og se på størrelsen på rommene som lå ut mot trafikken. En kjøpmann hadde nytte av folk som passerte forbi, mens en husholdning trengte et skille mellom gatelivet og den indre delen av hjemmet. Lave murer er alt som skal til for å begynne å oppfatte forskjellen.
Bare rundt en åttedel av Sirkap er gravd ut, ifølge museet i Taxila. I de undersøkte delene har arkeologene funnet sju lag med bebyggelse. Det er en god grunn til å stoppe litt når en plantegning virker nesten for oversiktlig. Den viser avdekkede deler av en by som forandret seg over flere hundre år. En ny eier kunne bygge om et hus, gulvet kunne heves og en eldre vegg forsvinne under den neste. Når guiden peker ut et butikklokale, kan du spørre om det tilhører det siste synlige laget. Et nøye utvalgt tverrsnitt av byen forteller en annen historie enn en tegning av alt som en gang sto her samtidig.
Blant landemerkene langs hovedgata er stupaen med den dobbelthodede ørnen og tempelet som omtales som «Apsidal Temple». Ordet apsidal handler om formen på bygningen, med en avrundet avslutning. Ørnen er derimot en billeddetalj som har gitt et annet anlegg navn. Det er to svært ulike måter å kjenne igjen en ruin på. Den ene forstår man gjerne best med et oversiktskart, den andre krever et nærbilde eller litt tid foran selve monumentet. Reiser du med noen som vanligvis blir fort lei av murrester, la dem velge ett av disse kjennetegnene å se etter langs gata.
En nøkkel fra et hus uten dør
Når murene i Sirkap er det eneste du har sett, kan det virke som om byen var grå og nesten tom. I Taxila Museum finnes en utstilling av hverdagsgjenstander fra blant annet Sirkap og Bhir Mound. Her inngår nøkler, låser, bolter, barneleker og redskaper til innhøsting. En nøkkel er kanskje den mest tankevekkende av dem alle. Et treslag eller en dør kunne forvitre, mens en liten metalldel ble igjen. Den forteller at noen ønsket å stenge et rom, hadde noe å beskytte og trengte å kunne åpne igjen. Se for deg den gjenstanden i et av de enkle inngangspartiene ute i byen.
I samme samling finnes kar av leire og gjenstander av jern, kobber, bly og bronse. Prøv å velge et par ting som kunne inngå i samme arbeidsdag, for eksempel en slipestein og et skjæreredskap. Ingen utstillingsmonter kan fortelle nøyaktig hvordan hvert verktøy ble brukt av sin siste eier. Derimot kan forskjeller i materiale vise hva håndverkeren måtte få til. En skjærekant skal holde seg skarp, en overflate til maling av korn må tåle gjentatt slitasje, og et kar skal holde på innholdet sitt. Dette gir også mening for barn som ikke ennå har noe forhold til rekkefølgen av oldtidsrikene i Punjab.
Hvem samlet alt dette? Museet vokste frem i tilknytning til utgravningene som John Marshall ledet tidlig på 1900-tallet. Det har langt flere gjenstander i magasin enn det er plass til i utstillingen. Det du ser i en sal, er resultat av hva som er bevart i jorda, hvor arkeologene fikk gravd og hva museet i dag velger å vise frem. En praktfull skulptur kan lett komme til å dominere minnet fra dagen. Ta også vare på navnet på ett lite funn og stedet det kom fra. Det er overraskende lett å huske sammenhengen mellom museet og landskapet hvis du har en nøkkel eller en leke som holdepunkt.
Klosteret i det lille dalsøkket
Mohra Moradu ligger i en liten dal mellom Sirkap og Jaulian. Omgivelsene hjelper en å forstå hvorfor et kloster her kunne oppleves som tilbaketrukket selv om det lå i nærheten av en travel oldtidsby. Ved hovedstupaen er det bevart relieffer i stukk, et formbart materiale som kunne legges på og bearbeides til figurer. Det er en helt annen overflate enn en massiv mur av stein. Se først hvor utsmykkingen sitter på sokkelen, og gå deretter over til ansikter og klesfolder der de fremdeles er synlige. Slik blir det enklere å forstå hvorfor helheten kunne være imponerende også for den som nærmet seg monumentet på avstand.
Noen av de best bevarte partiene ved Mohra Moradu er de som lenge var dekket av jord. Skattejegere skadet derimot selve hovedstupaen da de lette etter verdier. Her får man dermed to forklaringer på utseendet til den samme ruinen. Jordlaget skjermet enkelte detaljer mot vær og ytre inngrep, mens letingen etter det som kunne ligge inne i monumentet ødela andre. Før du går videre fra en velbevart figur til et skadet parti, se på høyden over bakken på begge. Det du ser av bruddflater og utsmykking i dag, trenger ikke si noe om hvor den opprinnelige byggherren ville rette oppmerksomheten.
Kulturminneregisteret beskriver også funn fra klosteret, blant dem mynter fra regjeringstidene til kushanherskerne Huvishka og Vasudeva. De ble funnet på klostergulvet. En slik mynt kan hjelpe med å tidfeste et lag selv når vi ikke vet hvem som mistet den eller hva den eventuelt ble brukt til. Det er en annen type spor enn stukkrelieffene, som var en del av selve monumentet. Setter du de to ved siden av hverandre, får du både et fast holdepunkt i bygningen og et lite objekt som kunne reise fra hånd til hånd før det endte akkurat der.
Hvor går grensen for utflukten?
Verdensarvstedet og dagens provinsgrenser følger forskjellige linjer. Taxila Museum og Sirkap ligger i Punjab, mens Jaulian ligger på den andre siden av grensen i Khyber Pakhtunkhwa. Norske UD fraråder alle reiser til sistnevnte provins. En ferdig turpakke merket «Taxila» kan derfor inneholde et stopp som ligger i et område omfattet av reiseadvarselen. Be om navnene på stoppene når du avtaler transport, og sjekk UDs oppdaterte Pakistan-side før du bestiller. For en dag med utgangspunkt i Islamabad gir Bhir Mound, museet og Sirkap i Punjab en sammenhengende historie uten at du trenger å følge hele listen over verdensarvens delområder.
Har du bare en halv dag, kan det lønne seg å velge rekkefølgen ut fra hvem som er med. En som allerede kjenner Gandhara-kunsten, kan begynne med byplanen og ta med spørsmål om bestemte funn inn i museet. På en første familietur kan en leke, en nøkkel eller et smykke i museet gi noe svært konkret å se etter spor av i husene etterpå. Ta med vann til strekningen ute blant ruinene og avklar museets åpningstid før avreise fra Islamabad. Det er kjedelig å stå ved en stengt dør akkurat når noen endelig vil vite hvordan det så ut inne i huset de nettopp har besøkt.
På museumsnettstedet finnes egne presentasjoner av både byen og gjenstandene. Åpne gjerne gateplanen før du forlater et sted med god dekning. Ved Sirkap kan du da bruke telefonen til å sammenligne din egen plassering med hovedgata, også om bynavnet alene leder kartappen tilbake til dagens sentrum.
Hvor mange byer var Taxila?
Det er lett å forestille seg at en oldtidsby bare har vokst utover fra ett sentrum. Ved Taxila lønner det seg å tegne flere sirkler på kartet. Saraikala fører historien tilbake til yngre steinalder. Ved Bhir Mound er gatene lagt annerledes enn i Sirkap, og ved Sirsukh ligger levninger av enda en by. Til sammen dekker disse stedene et tidsrom som ingen av dem alene kan forklare. Spør derfor hvilken bosetning det er snakk om når noen omtaler «gamle Taxila». Et bilde av en rett gate og et av en jordhaug kan begge være korrekte bilder av byen.
Sirkap fikk vollene sine på 100-tallet før vår tidsregning. Sirsukh er knyttet til det første århundret etter vår tidsregning. Mellom disse periodene skiftet de politiske og kulturelle forbindelsene. Persia, den greske verden og Sentral-Asia satte alle spor i regionen. På et oversiktskart over hele området ser man hvordan et sentrum kunne flytte seg uten at navnet forsvant.
Hva skiller en byruin fra en stupa?
Vil du forstå Taxila som lærested, gir Dharmarajika et annet bilde enn boligområdene ved Sirkap. En stupa er et buddhistisk religiøst monument. Murene som markerer klosterrom rundt et slikt anlegg, forteller om menneskene som bodde og virket der. I byen gir derimot gater og kvartaler en idé om ferdsel og husrekker. Har du bare tid til to steder, gir ett eksempel fra hver gruppe et langt bedre tverrsnitt enn to korte stopp ved nesten like murrester. Museet gir sammenheng til gjenstandene som har forlatt funnstedene.
Fra Taxila Museum til Bhir Mound
Bhir Mound ligger omtrent 250 meter sørøst for Taxila Museum i luftlinje. Hatial ligger 2,8 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot øst.
Taxila Museum (museum). Åpningsåret var 1928.
Verdensarv ved Taxila
Bhir Mound inngår i «Taxila». Den samlede oppføringen på verdensarvlisten går tilbake til 1980. Et annet navngitt sted i samme oppføring er Kunala stupa and monastery. Mellom disse to punktene er det omtrent 1,3 kilometer i luftlinje.
Når er det varmest ved Taxila?
Juni er varmest i klimagrunnlaget for Taxila, med 34,8 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 11,5 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 124 millimeter i måneden. November ligger i den andre enden med rundt 20 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 13,1 °C | 139 mm |
| Mars–mai | 24,9 °C | 187 mm |
| Juni–august | 33,4 °C | 298 mm |
| September–november | 24,1 °C | 96 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Taxila. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 16.00 i Taxila den 15. januar 2027 og 15.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Taxila?
FN anslår 757 451 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 154 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 29 kilometer, enn nord–sør, rundt 16 kilometer.
Stedsnavnet Taxila er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 6,0 kilometer sørøst for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.
I 1975 var anslaget for Taxila om lag 56 000. Tallet for 2025 er omtrent 13,4 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
