Storbyguiden.net

Udaipur med utsikt over Pichola fra begge bredder

I Udaipur i Rajasthan kan du se tre palasser før du har gått om bord i en båt. Ett ligger stort og sammenhengende over byen, to ligger på øyer i Pichola. Nede ved bredden finner du en kjøligere og mer menneskelig målestokk i steintrapper, små helligdommer og et hus med rom til en hel storfamilie.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 807 617 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Udaipur» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

City Palace ved innsjøen i Udaipur i kveldslys.
City Palace ved innsjøen i Udaipur i kveldslys (2009) Foto: Geri from Biel/Bienne, Schweiz · CC BY-SA 2.0 · Tilpasset

Opp fra gamlebyen til Jagdish-tempelet

Begynn nede i de eldre gatene ved Pichola og gå opp mot Jagdish-tempelet. Når du har funnet det høye trappeløpet ved torget, er du også nær en av de naturlige innfartsveiene til City Palace. Tempelet ble reist på 1600-tallet og er viet Vishnu. Det er et levende gudshus, der folk går inn for å be mens handlende åpner butikkene i gatene nedenfor. Gå ut til siden etter trappene hvis du vil se på utskjæringene. Veien midt i åpningen brukes av dem som er på vei til eller fra helligdommen.

Turen opp fra innsjøen gjør det lettere å forstå hvorfor Udaipurs herskere la palasset akkurat her. Herfra kunne de se over Pichola og området rundt fra en sammenhengende høyde. Mewar var riket de styrte. Navnet følger deg gjennom museumsrommene og går igjen i fortellinger om kriger, ekteskap, høytider og allianser. Når det blir for mange fyrstenavn å holde styr på, kan du la selve bygningen forklare hvordan hoffet fungerte. Hvilke rom var synlige for mange mennesker, og hvilke lå innerst bak en rekke nye terskler?

Påfuglene i Mor Chowk

City Palace ved Pichola er et stort palassanlegg som har vokst i flere omganger. Museumsdelen har rom, smale forbindelser og gårdsplasser på forskjellige nivåer. I Mor Chowk er det verdt å ta seg tid til påfuglene. Små fargede biter av glass er satt sammen slik at halen og fjærene blir synlige som helheter på avstand. Går du nærmere, ser du kanten på hvert stykke. Håndverkerne måtte altså forholde seg til to helt forskjellige målestokker mens de arbeidet.

I Zenana Mahal lå kvinnenes del av palasset. Her hadde kvinnene egne seremonier og møter, og flere rom har siden fått samlinger som forklarer livet i hoffet. La det gå litt tid mellom dette området og det neste rommet med speil eller glass. Hvis alt blir en sammenhengende rekke dekor, er det vanskelig å huske hvilke deler som hadde forskjellig funksjon. Fra et vindu eller en åpen gård kan du dessuten se hvordan palasset er lagt opp rundt høyden og hvordan lyset fra sjøen faller inn fra én bestemt side.

En tur ut på Pichola

Nede ved vannet er det særlig navnene Jagniwas og Jagmandir du må holde fra hverandre. Det hvite Lake Palace som ser ut til å flyte midt i sjøen, ligger på Jagniwas og brukes som hotell. Jagmandir er en annen øy med eget palassanlegg. Delstatens oversikt over Pichola plasserer begge i innsjøen. Når du velger båttur, spør hvilken øy den passerer og om turen omfatter ilandstigning. En utsikt fra sjøen, et besøk på Jagmandir og adgang til et hotell er tre forskjellige ting.

En båttur gir aller mest når du følger bypalasset med blikket en stund etter at du har forlatt bredden. Fra land kan du knapt se hele fasaden på én gang. Fra vannet ser du ulike høyder og bygg som trer fram bak hverandre, og forstår hvorfor et palass som krevde lang tid å gå gjennom, likevel så ut som ett bygg fra den andre siden. Er båtene fulle eller været dårlig, kan du gå til Ambrai Ghat i stedet. Fra denne bredden blir sjøen liggende mellom deg og både palasset og øyene.

Huset ved Gangaur Ghat

Bagore ki Haveli ligger ved Gangaur Ghat. En haveli er et stort hus bygd rundt gårdsrom, og dette ble reist for en ledende minister i Mewar på 1700-tallet. I dag forvalter West Zone Cultural Centre bygningen og museet. Fra steintrappene ved sjøen går du inn i et hus med mer enn hundre rom, balkonger, korridorer og terrasser. Det er mindre enn City Palace, men stort nok til at du kan følge en helt annen historie om hvem som måtte bo og arbeide nær herskeren.

Hvis du bruker de to bygningene på samme dag, bestem deg for hva du vil lete etter i den andre. I haveliens mindre rom er det lettere å se for seg måltider, gjester og dagligliv. Glass og speil har en annen virkning på nært hold enn i et stort seremonirom. Det holdes også kulturforestillinger i haveliens omgivelser. Undersøk billetter og kveldens program hos arrangøren hvis du vil se dans. En museumsbillett på dagtid sier lite om hvorvidt du har reservert en plass når utøverne kommer.

En annen innsjø under åsene

Med en ekstra formiddag kan du dra nordover fra Pichola til Fateh Sagar. Her får du bedre utsyn mot åsene og mindre av den tette gamlebyen rundt deg. I nærheten ligger Saheliyon ki Bari, hagen som Maharana Sangram Singh II lot anlegge for kvinnene ved hoffet. Gå inn for å se hvordan fontener, bassenger og skygge deler opp hagen i rom. Det er en lavmælt avslutning etter palassets mange trapper og vinduer, og gir et annet bilde av hva hofflivet kunne kreve av arkitektur og vedlikehold.

På vei tilbake er det verdt å gå ned til samme ghat du besøkte om morgenen. Du kjenner nå igjen bypalasset, de ulike øyene og bredden ved Bagore ki Haveli. Når lyset endrer seg, blir det langt lettere å følge dem med øynene enn den første gangen noen pekte ut mot sjøen og sa at dette var byen med alle palassene.

Hvordan reiste hoffet rundt i Mewar?

For en familie som reiser sammen i Udaipur, kan den beste inngangen til palassets historie være å se etter transportmidlene. I Raj Niwas-galleriet står bærestoler og seter som ble spent fast på elefanter. Studer hvordan passasjerene satt. Noen skulle vises frem for mengden, mens andre kunne trekke for broderte gardiner eller stenge en dør. En åpen plass i et opptog fortalte om herskerens rang. En skjermet bærestol kunne flytte deler av palassets private liv tvers igjennom den samme folkemengden. Tar dere dette rommet før dere går ut for å se båtene, har dere sett tre svært forskjellige måter et hoff kunne vise seg i byen på.

I Gokul Niwas får også tekstilene plass. Blant barneplagg, tepper og broderte sarier finnes en bærestol trukket med fin silke med gull- og sølvtråd. Her er det nokså lett å skjønne hvorfor gjenstander som i våre øyne er møbler, dukker opp i en tekstilutstilling. Mye av det man så av passasjeren utenfra, var nettopp stoff. Har du med noen som blir lei av mange like museumsrom, velg ett plagg i barnestørrelse og én slik bærestol. Sammen lar de deg komme overraskende nær menneskene bak de store titlene i slektstavlen.

De som helst vil se steinarbeid, kan lete etter Som Niwas. Skulpturer fra området ved Eklingnath-tempelet i Kailashpuri havnet i museets varetekt etter at folk i landsbyene rundt tok dem med til palasset for å sikre dem. Det er en annen vei inn i et museum enn en bestilling fra en fyrstelig samler. Du kan dermed stå i et rom i City Palace og se spor av landsbyhelligdommer utenfor Udaipur. Merk deg opprinnelsesstedet på etiketten før du går videre. Noe av det vakreste håndverket i palasset ble laget for å stå helt andre steder.

I Zenana hadde kvinnene ved hoffet også sine egne rådsmøter. Det gir et spørsmål å ta med seg ut fra utstillingen med bærestolene. Når de tunge gardinene var trukket igjen mot byen utenfor, hva slags liv kom man så hjem til? Her inne fantes både felles gårdsrom for seremonier og værelser der hoffets kvinner tok beslutninger i saker som angikk deres del av palasset. Dagens gallerier fyller rommene med gjenstander, men om du stopper ved en terskel, kan du fremdeles se hvilke rom som åpner seg mot hverandre.

Et fiskerhjem fra Goa i åsene utenfor Udaipur

På vestsiden av byen, ved Fateh Sagar, ligger Shilpgram. Navnet dukker ofte opp i forbindelse med håndverksmarkedet i desember, men selve kulturparken er en egen severdighet. Senteret har satt opp hus som viser byggemåter fra Rajasthan, Gujarat, Maharashtra og Goa. Velg for eksempel fiskerhuset fra Goa og boligen fra Jaisalmer. Den ene tradisjonen er knyttet til kysten, den andre til det tørre vestlige Rajasthan. Gå rundt husene før du går inn. Hvilke vegger vender ut mot været? Hvor er det skygge til å sitte og arbeide? En slik liten sammenligning forteller mer enn å skynde seg gjennom alle husene på kartet.

Utøverne som kommer hit, representerer også forskjellige deler av Vest-India. Senteret har blant annet presentert dukketeater og kalbelia-dans fra Rajasthan og dans fra Gujarat. Vil du oppleve en bestemt forestilling, se etter dagens program hos West Zone Cultural Centre. Et besøk til husene kan du planlegge på en annen måte enn en forestilling med en starttid. Dette er også et godt sted å vurdere hvor i Udaipur du ønsker å bo. Har du få timer til palasset og gamlebyen, sparer du tid ved Pichola. Vil du bruke flere dager ved parkene og håndverksmiljøene rundt Fateh Sagar, har du andre grunner til å velge den siden.

Solforskernes øy og palasset på fjellet

Flere av de lyse bygningene i og rundt Udaipurs innsjøer ser herskapelige ut på avstand, men den lille øya med solobservatoriet i Fateh Sagar har en helt praktisk forklaring. Når solen varmer opp bakken, stiger det luft som kan få fjerne gjenstander til å flimre. Vannet omkring teleskopene varmes annerledes opp. Luften over instrumentene er dermed roligere, slik at forskerne får tydeligere bilder av små detaljer på solen. Dette var en av grunnene til plasseringen da observatoriet ble etablert i 1975. Fra bredden er det nok å kjenne igjen øya. Observatoriet er en forskningsarbeidsplass.

Ute på Bansdara-høyden står Sajjangarh, også kjent som Monsoon Palace. Her ønsket Maharana Sajjan Singh faktisk å få oppført et senter for astronomi på 1800-tallet. Planen ble aldri gjennomført slik han tenkte seg. Palasset ble brukt som jaktlosji og oppholdssted i monsuntiden. Sammen danner øya og høyden en fin liten historie om to ulike måter å plassere et observatorium på. Det ene stedet fikk teleskoper ved vannet. Det andre fikk et palass med utsikt over landskapet, og er dit du skal hvis du vil se innsjøene ovenfra.

Et eldre Udaipur ved Ahar

Ahar øst for gamlebyen har to severdigheter som er lette å blande sammen i forbifarten. De mange kuplene står over minnepaviljonger for Mewars herskere. Like ved ligger et arkeologisk museum med gjenstander fra helt andre epoker. Hvis dere bestiller skyss ut hit, be om nok tid til begge. Ved paviljongene er det forholdet mellom søyler, kupler og mellomrom som er lettest å legge merke til. På museet kan et lite stykke brent leire kreve mer av oppmerksomheten enn en hel bygning gjorde utenfor.

Utgravningene i haugen Dhoolkot ved Ahar-elven har blant annet gitt rikelig med svart og rød keramikk fra kobbersteinalderen. At det også finnes en metallfigur av Buddha fra omkring 900-tallet i museet, gir en idé om hvor langt tidsspenn samlingene dekker. For en besøkende som kom til Udaipur for palassene, er dette en god grunn til å bruke en ekstra formiddag øst i byen. Historien ved elven var allerede lang da Mewars herskere valgte høyden ved Pichola til ny hovedstad. Avslutt gjerne turen tilbake ved Jagdish-tempelet. Da kjenner du igjen tre ganske forskjellige kapitler i byens historie fra én og samme drosjetur.