En formiddag i Sayaji Baug
Kombiner en runde i parken med kunst og gjenstander i Baroda Museum. Det eldre bynavnet Baroda står fortsatt i museumsnavnet. Avtal hvilken inngang til parken dere skal møtes ved hvis reisefølget vil dele seg mellom samlingene og uteområdene. Se hva som finnes i Sayaji Baug.
Mot Lukshmi Vilas Palace
Palasset og museet på eiendommen kan ha ulike besøksvilkår. Sjekk begge før du reiser dit, særlig hvis målet er maleriene. Navnet på palasset skrives også Laxmi Vilas. Finn Maharaja Fatesingh Museum på palasseiendommen.
Et galleri valgt av en fyrstefamilie
Ved Maharaja Fatehsingh Museum på palassområdet er det verdt å se hvor ulikt en samling oppstår i en fyrstefamilie og på et offentlig museum. Europeiske malerier, marmorbyster og indiske portretter kom inn i samme miljø. Arbeidene av Raja Ravi Varma er særlig interessante. Se på måten klær, ansikter og attributter gir en mytologisk figur en gjenkjennelig menneskelig tilstedeværelse. Stans så ved et mer formelt portrett og sammenlign hvem som skal fremstå som virkelige og hvem som skal vise rang.
Utenfor ligger det store palasset som fortsatt brukes av familien. Selv når deler av en eiendom har museumsadgang, kan gårdsrom, parkeringsområder og private deler ha egne grenser. Vis billetten til akkurat den delen du har kommet for å se.
En hel ettermiddag i Kamati Baug
Sayaji Baug kalles også Kamati Baug. Parken har plass til mye mer enn en rask omvei etter palasset. En familie kan velge mellom museumsrom og flere aktiviteter ute eller i egne bygninger. Vil dere besøke mer enn én, sjekk separate innganger og dagens åpning på stedet. Et kart over hele grøntanlegget sier ikke nødvendigvis om hvert enkelt tilbud er tilgjengelig.
Et godt opplegg er å velge én avdeling av Baroda Museum først, finne et sted i skyggen til lunsj og deretter undersøke én av de andre delene av parken. «Baroda» er et eldre navn på Vadodara, og brukes fortsatt på institusjoner. Det betyr at Baroda Museum ligger i denne byen selv om bare det gamle navnet står på skiltet.
Der fire bygater møtes
Mandvi Gate er et godt sted å begynne hvis du vil forstå Vadodara før palasset og parkmuseet kom til. Bygningen står der gatene mot fire av gamlebyens porter møtes. Samtidig beskriver distriktet Mandvi som nordporten til fyrstestatens tidligere kongelige område. De to opplysningene virker litt underlige når man står midt blant butikker og trafikk. De passer bedre sammen om du ser for deg to forskjellige kart lagt oppå hverandre. Fyrstens område hadde sin egen grense inne i en by som igjen hadde en bymur. En port inn til den ene delen kunne dermed ligge sentralt i den andre.
Kommer du hit til fots, gå et lite stykke inn i én av gatene og snu deg mot krysset. Fra den vinkelen ser du hva et så tydelig bygg gjør som landemerke. Det forteller folk hvor de befinner seg lenge før de er framme ved selve porten. Gjør du det samme i neste gate, får du en enkel måte å kjenne igjen retningen du kom fra. Familien som vil dele seg for å handle, bør likevel velge en bestemt butikk eller side av gata som møtested. Midtpunktet alle ser på god avstand, er ikke nødvendigvis et skjermet sted å vente på noen.
Veggmaleriene som hørte til et hjem
En av de mest interessante adressene utenfor de to store museumssamlingene er Tambekar Wada i Raopura. Huset tilhørte Bhau Tambekar, som var diwan, en ledende embetsmann i fyrstestaten Baroda. Det var bygd rundt en gårdsplass, med en fremre del og en boligdel. Veggmalerier fra 1800-tallet og utskåret trearbeid hører til selve huset. Det er en god grunn til å besøke det selv om du allerede har brukt en formiddag på malerier ved palasset. En gallerikurator kan flytte et portrett fra det ene rommet til det andre. Ved Tambekar Wada er det en del av opplevelsen hvor bildet ble malt, og hvem som ville passert det i løpet av dagen.
Malerne brukte vannbaserte farger på et tørt kalkunderlag, en teknikk som skiller seg fra arbeid med våt puss. Legg merke til overgangen der en malt flate møter et felt av tre. Kikk så langs veggen fra siden hvis det er plass, slik at du kan oppfatte overflaten uten å komme nær med hendene. Bygningen hadde senere en periode som skole før undervisningen flyttet. For den som besøker et gammelt handelshus eller palass for første gang, er nettopp skiftet av funksjon lett å overse. Menneskene som lærte å lese her, brukte den samme planløsningen annerledes enn den familien som lot dekorasjonene male.
Minnestedet der Nandalal Bose malte
Kirti Mandir gir en tredje inngang til kunsten i Vadodara. Gaekwad-familien lot monumentet reise til minne om avdøde familiemedlemmer. På litt avstand ser du hvordan tårnet i midten samler den brede bygningen under seg. Inne finnes veggmalerier av Nandalal Bose. Blant temaene er Ganges' nedstigning til jorden, en fortelling knyttet til Meera og en scene fra Mahabharata. Ta gjerne ett av navnene med deg før du drar. Da er det enklere å spørre om en bestemt scene, også hvis bare deler av monumentet er tilgjengelige den dagen.
Sett fra en kunstinteressert reisendes ståsted er forskjellen mellom disse veggmaleriene og verkene ved Maharaja Fatehsingh Museum særlig interessant. På palasseiendommen kan du velge én figur av Raja Ravi Varma og følge hvordan han har gitt kropp og ansikt til en kjent fortelling. Her kan du i stedet se etter hvordan en maler får flere skikkelser og hendelser til å henge sammen over en hel vegg. Begge deler forutsetter at mange av de første betrakterne kjente personene fra før. Det en norsk besøkende trenger en forklaring på i dag, kunne maleren derfor antyde med en bevegelse eller en enkelt gjenstand.

Hvordan Baroda ble en by for kunststudenter
Fyrstefamiliens bestillinger forklarer bare en del av hvorfor kunstnere langt utenfor Gujarat stadig bruker navnet Baroda. I 1950 åpnet kunstfakultetet ved Maharaja Sayajirao University of Baroda. Her fikk maleri, skulptur, brukskunst, grafikk og kunsthistorie plass i et undervisningsmiljø i den nylig selvstendige indiske staten. Fakultetet la vekt på at studentene skulle kunne utvikle sitt eget uttrykk med kjennskap både til indiske og vestlige tradisjoner. Når du ser en nyere utstilling og møter en kunstner som er utdannet i Baroda, viser navnet gjerne til denne historien, selv om verkene aldri hadde en forbindelse til palassamlingen.
Et historisk poeng er lett å få øye på gjennom selve fagtilbudet. Den som lager et bilde, arbeider med et annet sett av spørsmål enn den som velger hvordan en samling skal vises og bevares. Ved universitetet kan man også studere museumsfag. Dermed utdannes det mennesker som må avgjøre hvordan gjenstander som byens mange private og offentlige samlinger består av, kan presenteres for nye generasjoner. Er du i byen på grunn av samtidskunsten, se etter kunngjorte utstillinger fra fakultetet før du legger opp dagen. Verksteder og undervisningsrom er arbeidssteder. En offentlig visning er en bedre anledning til å møte arbeidet mens studentene og kunstnerne selv vil vise det fram.
Når byen samles til garba
Under Navratri er Vadodara et av de sentrale stedene i Gujarat for garba. Det mest interessante å se etter er midtpunktet som danserne beveger seg rundt. Der kan det stå en dekorert krukke eller et bilde som viser til gudinnen. I utkanten av en stor forsamling ser man lett bare rekker av fargerike klær og mennesker som klapper i takt. Følger du en av sirklene lenge nok til at den samme personen kommer tilbake i synsfeltet, er det enklere å forstå hvordan alle holder bevegelsen i gang rundt et felles sentrum. Det religiøse innholdet er en viktig del av grunnen til at folk møtes.
Finn ut på forhånd om et arrangement er åpent for tilskuere, krever påmelding eller er en lokal feiring for dem som bor i området. Du kan få stor glede av en kveld uten selv å tre inn i ringen. Hvis du blir invitert til å delta, la den som kjenner dansen vise hvor du kan gå inn, slik at gruppen beholder rytmen. Når du velger hotell for en slik kveld, er nærheten til akkurat den arenaen du skal til mer relevant enn avstanden til palasset. Det kan stå Vadodara på både billetten og hotelladressen uten at returen etter dansen blir kort.
En dag med moskeer og vannreservoarer i Champaner
Champaner-Pavagadh er en egen utflukt fra Vadodara. Verdensarvområdet omfatter langt mer enn én moské eller ett utsiktspunkt. Nedenfor Pavagadh ligger restene av en sultanhovedstad, med Jama Masjid som et av de mest markante byggverkene. På og omkring høyden finnes eldre forsvarsverk og templer, og ved Kalika Mata-tempelet er pilegrimstrafikken en levende del av stedet. Skal du møte en bil etter besøket, avtal om det er i Champaner ved moskeen eller ved en av adkomstene til høyden. Et kartmerke med navnet på hele verdensarvområdet er for upresist til å fungere godt som henteplass.
Legg også merke til hvor vannet ble samlet. Brønner, bassenger og andre vanninstallasjoner forteller hvordan en by som vokste inn mot en høyde, kunne forsynes gjennom ulike årstider. Etter en dag blant praktgjenstandene hjemme i Vadodara er det en annen type spor å lete etter. En brønn som fortsatt gir mening i terrenget, forteller noe om hverdagen til innbyggere som sjelden fikk portrettene sine malt. På en kort utflukt kan du prioritere moskeen og ett anlegg for vann. Har du hele dagen, får pilegrimsstedene og reisen opp på høyden sin egen plass uten at du må haste forbi de gamle bydelene nedenfor.
Fra Laxmi Vilas Palace til Maharaja Fateh Singh Museum
Maharaja Fateh Singh Museum ligger omtrent 300 meter sørøst for Laxmi Vilas Palace i luftlinje. Beregn gangveien fra den inngangen som er åpen til museet.
Laxmi Vilas Palace (historisk anlegg). I arkitekturen finner du trekk fra Indo-sarasensk stil.
Hvor ligger flyplassen BDQ?
Vadodara International Airport bruker flyplasskoden BDQ. Flyplassen ligger omtrent 4,5 kilometer nordøst for bypunktet ved Vadodara i luftlinje.
Temperatur og nedbør ved målestasjonen Vadodara lufthavn
I mai når temperaturen normalt 40,1 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på 13,2 °C. Juli har mest nedbør, 363,7 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 1 007 millimeter.
| Måned | Middel av døgnmaksimum | Middel av døgnminimum | Nedbør |
|---|---|---|---|
| Januar | 29,4 °C | 13,2 °C | 4,4 mm |
| Februar | 32,1 °C | 15,4 °C | 0,0 mm |
| Mars | 36,5 °C | 19,7 °C | 0,1 mm |
| April | 39,3 °C | 24,2 °C | 1,3 mm |
| Mai | 40,1 °C | 27,4 °C | 3,6 mm |
| Juni | 37,3 °C | 27,6 °C | 128,8 mm |
| Juli | 32,6 °C | 26,1 °C | 363,7 mm |
| August | 31,7 °C | 25,5 °C | 316,1 mm |
| September | 33,2 °C | 25,2 °C | 163,0 mm |
| Oktober | 35,8 °C | 22,7 °C | 20,5 mm |
| November | 33,8 °C | 18,0 °C | 3,7 mm |
| Desember | 30,8 °C | 14,3 °C | 2,0 mm |
Normalperiode 1991–2020. Stasjon Vadodara lufthavn, WMO 42748. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.
Klokkeslett i Vadodara. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 16.30 i Vadodara den 15. januar 2027 og 15.30 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Vadodara?
FN anslår 2 270 298 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 213 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 10 700 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 19 kilometer øst–vest og 20 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Vadodara om lag 711 000. Tallet for 2025 er omtrent 3,2 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
