Storbyguiden.net

Wuhan fra Den gule tranes tårn til East Lake

Tre eldre byer ligger bak navnet Wuhan. Wuchang og Hankou vender mot hverandre over Yangtze, og ved Hanyang kommer Han-elva inn fra vest. En tur mellom disse delene er først og fremst en tur mellom elvebredder. Velg tidlig om dagen hvem av dem du vil avslutte på, særlig hvis en togbillett allerede har gitt deg en bestemt stasjon å rekke.

Publisert Sist oppdatert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 7 363 548 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Wuhan» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Minnesmerke i Wuhan.
Minnesmerke i Wuhan Foto: gugganij · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Over takene i Wuchang

Yellow Crane Tower ligger på Wuchang-siden av Yangtze. Se ut mot elva før du går tilbake gjennom området ved foten av tårnet. Har du tid til en kveld langs vannet, finn et utsiktspunkt på forhånd og kontroller hvordan du skal komme hjem derfra. Brede elver gjør en feil valgt bredd til en lang ekstra etappe.

Tårnet som finnes i poesien

Yellow Crane Tower står ved Snake Hill på Wuchang-siden. Dagens bygning er en moderne gjenreisning av et tårn kjent gjennom kinesisk poesi og gjentatte ødeleggelser og gjenoppbygginger. Det er nyttig å vite før du går opp. Spørsmålet er mindre hvor gammel hver enkelt bjelke er, enn hvorfor akkurat dette stedet over elven stadig ble valgt på nytt. Fra høyden ser du forholdet mellom brua, skipstrafikken og hustakene langs bredden.

Nedenfor ligger deler av de eldre gatene i Wuchang. Ved Hubu Alley kan du prøve flere små frokostretter på et avgrenset område. Reganmian er varme nudler som blandes med sesamsaus og ulike krydder, og serveres forholdsvis tørre. Rør dem sammen mens de fortsatt er varme. Doupi er en annen lokal rett, med et tynt ytre lag og fyll som gjerne inneholder klebrig ris. Kjøp én porsjon og del om du vil smake begge før museumsbesøket.

Bronse ved East Lake

Hubei Provincial Museum ligger like ved innsjøen. Samlingen omfatter blant annet rikt bronsearbeid fra de gamle statene i regionen. Velg de salene som er viktigst for deg før du fortsetter til sjøen. East Lake har mange innganger og stier. Sett et konkret stopp på kartet i stedet for å be om skyss til innsjøen uten nærmere adresse.

Klokkene fra Zeng

I Hubei Provincial Museum er klokkene fra graven til markis Yi av Zeng et høydepunkt. De ble funnet som del av et omfattende gravutstyr fra før det kinesiske keiserriket ble samlet. Når du ser på dem, legg merke til at et instrument kan bestå av en hel oppstilling av klokker i ulike størrelser. En veggtekst eller en illustrasjon av opphenget gjør det lettere å skjønne hvordan musikerne kunne spille på ensemblet.

East Lake ligger i samme del av byen. Det er en stor innsjø med flere innganger og egne gang- og sykkelområder, så «ved innsjøen» er en upraktisk adresse å oppgi ved retur. Velg et avgrenset parti og avtal et portnavn. En runde nær museet kan være mer givende etter utstillingene enn en lang tur til en annen kant av vannet. Er konsertene eller enkelte gallerier fulle, er det heller ingen grunn til å droppe resten av museet.

Tempelbygninger i Wuhan.
Tempelbygninger i Wuhan (2006) Foto: 王悠 · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Tre navn på togbilletten

Wuhan, Hankou og Wuchang brukes som stasjonsnavn, og det er lett å havne ved feil avgangssted. Lagre navnet på kinesisk fra togbilletten. For en tidlig avreise lønner det seg å velge overnattingssted etter stasjonen og deretter legge sightseeingruten rundt den, særlig hvis den ellers innebærer en ekstra elvekryssing.

I Hankou ligger elvepromenader og eldre bygårder etter handel og utenlandsk tilstedeværelse. Ta offentlig transport over i stedet for å regne med at en tur over den store brua passer til alle hotelladresser. Ved en lengre reise langs Yangtze ligger Chongqing oppstrøms og Shanghai nær utløpet mot sjøen. Å se disse byene på samme kart forklarer hvorfor Wuhans møte mellom to store elver var så viktig for handel og videre ferdsel. For reiser nordover går mange forbindelser videre i retning Beijing.

På en ferge over Yangtze kan det blåse mer enn i gatene inne i Hankou. Legg en lett jakke i sekken dersom du vil bli stående på den åpne delen av dekket.

Fem hundre ansikter i Hanyang

I Guiyuan-tempelet i Hanyang ligger en sal med fem hundre arhat-figurer. En arhat er en skikkelse som i den buddhistiske tradisjonen har nådd frigjøring. Gullfargen kan på avstand få figurene til å virke mer ensartede enn de er. På nært hold sitter én figur annerledes enn naboen, en hånd hviler i en annen vinkel, et ansikt er alvorlig mens et annet nesten ser ut til å avbryte en samtale. Det er ikke nødvendig å forsøke å telle alle. Velg en rekke og se på den som en samling av forskjellige kropper og ansikter.

Byens omtale av tempelet beskriver hvordan figurene er laget med en teknikk der en oppbygd lakkform kan stå uten den opprinnelige kjernen. Resultatet er en ganske annen gjenstand enn en statue hugget ut av en massiv steinblokk, selv om begge kan ha samme størrelse sett fra publikumssiden. Tenk tilbake på støpeformene du eventuelt har sett på bronsemuseet. Håndverkeren må også her kunne forestille seg sluttformen lenge før arbeidet er ferdig. Du kan oppfatte det meste ved å se godt etter. Tempelet er et religiøst sted, og berøring eller fotografering er avhengig av hva som er tillatt i den enkelte salen.

I Hanyang lever også fortellingen om musikeren Bo Ya og lytteren Zhong Ziqi. Ifølge tradisjonen kunne Zhong Ziqi høre bilder av høye fjell og rennende vann i Bo Yas spill. Da den fortrolige lytteren døde, var det som om også selve musikken hadde mistet sin mening. Ved minnestedet Guqintai, den gamle lutplattformen, er det denne fortellingen om vennskap og evnen til å lytte som gir stedet innhold. En guqin er egentlig et kinesisk sitarlignende strengeinstrument som ligger vannrett når musikeren spiller. Navnet på plattformen blir oversatt på flere ulike måter.

Det er naturlig å tenke på Bo Ya etter en dag blant bronseklokkene, men det er to forskjellige deler av musikkhistorien. Klokkene hører til et arkeologisk datert gravfunn. Musikeren og vennen hører til en fortellertradisjon. At begge har fått fysiske steder i dagens Wuhan gir ingen grunn til å lese fortellingen som en detaljert rapport fra en konsert. Den kan derimot få deg til å stille et fint spørsmål på et moderne arrangement. Hva hører en annen lytter i den samme musikken som du selv nettopp har oppfattet helt annerledes?

Legg eventuelt Guiyuan og Guqintai til den samme halvdagen i Hanyang. Det gjør det mulig å oppleve et fungerende tempel og et litterært minnested uten enda en kryssing av Yangtze underveis. Er en konsert den viktigste delen av kvelden, kontroller navnet på det moderne konserthuset eller teateret. Navn med Qintai kan vise til flere ulike steder. Se på adressen på billetten og avtal en bestemt inngang. Etter en dag hvor historien har ført deg mellom et tollkammer, en jernbanebro og et tempel, er riktig navn en større hjelp enn enda en generell veibeskrivelse til «kulturstrøket ved elven».

En tollklokke over en gammel tehavn

Hankou vender ut mot en elv som er bred nok til å gi den gamle handelsfronten preg av havn ved sjøen. Den store bygningen med klokketårn, Jianghanguan, er det tidligere tollhuset. Det viser til en tid da varer fra innlandet ble samlet her og registrert før ferden videre. Te var særlig viktig. Tenk på veien fra en bladplante i innlandet til en kasse på en flodbåt og et dokument på en skrivepult i byen. Det skulle folk, lagre, veier og regler til for at tebladene skulle nå kjøpere langt hjemmefra. I Hankou står den administrative siden av handelen igjen som en av elvefrontens tydeligste bygninger.

Havnen ble åpnet for utenrikshandel på vilkår knyttet til avtalene med fremmede makter på 1800-tallet. Tollvirksomheten ble etablert i 1862. Huset med tårnet som står der nå, sto ferdig i 1924. Det er verdt å skille mellom de to tidspunktene. En by får sjelden det praktbygget den senere blir kjent for i det øyeblikket den åpner for handel. En mindre virksomhet kommer først, handelen vokser, og behovet for kontorer og en synlig institusjon følger etter. Her ble det også viktig at de som reiste opp og ned over vannet kunne kjenne igjen hvor de var.

Sett av tid til å se eldre fotografier hvis du besøker tollmuseet. Finn tårnet på bildet, gå deretter tilbake til vannet og se hvordan kaier, trafikk og silhuett har forandret seg. Utenforliggende elveparker og promenader har i dag en helt annen funksjon enn en travel lasteplass. Bygningen kan likevel brukes som det samme holdepunktet i begge landskapene. En båt i bakgrunnen på et eldre bilde viser gjerne mer om størrelsen på elven enn et nærbilde av urskiven. Har du familie med interesse for handel eller sjøfart, er dette et godt sted å begynne dagen før en eventuell fergetur.

Hvis det regner ved sammenløpet, er det verdt å se hva som skjer med sikten over mot de andre bydelene. Et klokketårn eller et rødt tak kan forsvinne i disen mens skipene nær bredden fortsatt passerer tydelig. Bruk gjerne samme utsiktspunkt neste dag dersom været skifter. Slik kan du få to helt forskjellige inntrykk av elvehavnen uten å flytte deg lenger enn mellom hotellet og Hankous promenade.

Reisende mellom tre gamle byer

Wuchang, Hanyang og Hankou har alle hatt sine egne sentrumsfunksjoner. Wuchang var knyttet til administrasjon og militære institusjoner, Hankou til handel, mens Hanyang også ble et viktig industriområde. Han-elvens utløp deler den vestre bredden slik at en reise fra Hankou til Hanyang kan kreve en ny elvekryssing selv om begge ligger på samme side av Yangtze. Den som har vært litt for rask med å bruke ordet «vestbredden», kan få en stor overraskelse ved neste bro. Se etter sammenløpet på kartet før du bestemmer hva som skal gjøres til fots.

Den første Yangtze-brua i Wuhan åpnet i 1957. Den var bygget med jernbanen på det nedre nivået og biltrafikk på det øvre. Tenk på hva det innebar for en sammenhengende togreise nordfra mot Sør-Kina. Der mennesker og materiell tidligere måtte over vannet på andre måter, kunne ett tog nå fortsette over. En slik forbindelse betyr noe ganske annet for godstrafikk enn en ny utsiktspost for turister. I dag finnes det mange broer og forbindelser over elven i Wuhan. Bruk navnet på nettopp denne hvis du vil se den historiske dobbeltdekkeren og ikke bare bli satt av ved nærmeste kryssing.

Snake Hill i Wuchang og Turtle Hill i Hanyang gir deg to navn på hver side av elven. På bilder av brua er det lettere å kjenne igjen retningen når ett av disse høydedragene er med. Har du kort tid, kan du få mest ut av utsikten fra én side og deretter ta metro til neste del av byen. Lengden på selve brua er bare en del av vandringen. Før og etter kommer veier opp til rett nivå og strekninger ned til vannkanten. En eldre gjest som har spart kreftene for å gå på promenaden, får ofte mer glede av den enn av å lete etter riktig påkjøringsrampe.

Bro i Wuhan.
Bro i Wuhan (2009) Foto: Fllee · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Opprøret i Wuchang

I oktober 1911 brøt det ut et opprør i Wuchang som fikk avgjørende betydning for Qing-dynastiets fall og opprettelsen av en republikk. I internasjonale utstillinger møter du ofte ordet Xinhai, navnet fra den kinesiske kalenderen som brukes om revolusjonen. Ser du de to betegnelsene på forskjellige kart, er det altså ikke nødvendigvis to forskjellige revolusjoner. Wuchang var ett konkret sted der soldater og andre aktører handlet. Følgene ble gradvis langt større enn denne ene byen. Det gir mening å se etter forskjellen mellom de første døgnene på stedet og den lengre historien om skiftet fra keiserdømme til republikk.

En av bygningene nær Shouyi-plassen kalles ofte den røde bygningen. Den ble brukt som sete for den revolusjonære militærregjeringen i Hubei og er i dag del av minneformidlingen. Det større museet om revolusjonen og den historiske røde bygningen er to forskjellige besøksmål i nærheten av hverandre. Et moderne galleri kan fortelle om mange provinser og flere år, mens et eldre møterom gir et inntrykk av miljøet der beslutninger ble tatt. Før du bruker en inngangstid eller blir med i en lang kø, sjekk om du vil til det historiske setet, den større utstillingen eller begge.

Se gjerne etter et kart fra perioden som fortsatt viser navnene på de tre gamle delene av dagens Wuhan. Det er lett å lese om opprøret som noe som fant sted i en samlet storby med dagens transport. I virkeligheten var kontrollen over overganger og forbindelser annerledes den gang. Ta med deg dette tilbake til promenaden etterpå. Fergen eller metrotunnelen du bruker for å komme hjem gir en uanstrengt kryssing av en elv som en gang delte politiske og praktiske verdener.

Bronse før keiserriket

I Huangpi, et godt stykke nord for elvekryssingene i sentrum, ligger Panlongcheng. Her er det funnet rester av et byanlegg knyttet til Shang-tiden for rundt 3500 år siden. Murer, bronsegjenstander, keramikk og spor etter håndverk gir tilgang til en verden som er langt eldre enn både Chu-staten man møter i provinsmuseet og de tre byene som ble til dagens Wuhan. At en moderne kommune omfatter et slikt område betyr ikke at den nåværende handlegaten på elvefronten allerede fantes. Det er forskjell på en gammel bosetning i regionen og ubrutt bruk av samme bygate gjennom flere tusen år.

På det arkeologiske museet kan du sammenligne formen på et keramikkar med et kar av bronse. Leire kan formes og brennes på ganske andre måter enn en legering som krever støpeform, varme og kunnskap om metallet. Likevel kan én form vandre mellom materialer. Se på bein og håndtak før du ser på utsmykningen. Hva måtte bære vekten når karet var fullt, og hva skulle en se når det ble brukt i en seremoni? Et kar kan være både nyttig og et tegn på status. Det interessante er ikke å gjette en pris på gullet eller metallet, men å få grep om hvor mange forskjellige arbeidsledd tingen forutsatte.

Området utenfor museet er et arkeologisk landskap, ikke en ferdig gjenreist Shang-by. Store deler er fortsatt uutforsket. Den åpne marken kan derfor være like viktig som feltet der stolpehull eller grunnmurer er markert. De som ønsker noen lette timer langs East Lake, bør holde fast ved innsjøplanen. Panlongcheng fortjener en halv eller hel dag med ordentlig tid til transport og lesing. Vil du sammenligne det med Hubei Provincial Museum, gjør det på to dager. Da trer også forskjellen mellom et museum om ett gravd ut sted og et museum som samler fra en hel provins bedre fram.

Fra ett musikkinstrument til et helt hoff

Bronseklokkene fra graven til markis Yi av Zeng ble funnet ved Suizhou, utenfor dagens Wuhan. De ble ført til provinsmuseet, hvor de i dag er blant gjenstandene mange reiser til byen for å se. Et klokkespill av denne typen består av en hel rekke støpte klokker med forskjellig størrelse, båret av et stativ. Den innbyrdes plasseringen avgjør hvordan musikerne når fram til dem. Hvis du ser en rekonstruksjon eller en konsert, er det verdt å skille denne lyttingen fra synet av de arkeologiske originalene. Den gamle gjenstanden skal bevares, mens en kopi kan gi erfaring med hvordan forskjellige toner virker i samme rom.

Et annet kjent navn i provinsmuseet er Goujian, herskeren i Yue som er knyttet til et usedvanlig godt bevart bronsesverd. Dekoren og innskriften er vel så interessante som forestillingen om en skarp egg. Følg først sverdet fra feste til spiss i monteren før du sjekker fotografiet av detaljene. Den du ser på, gjenstanden man fant på et bestemt sted, og personen som er nevnt i innskriften kan høre til tre forskjellige geografiske fortellinger. Kartet ved utstillingen er med andre ord noe mer enn et hjelpemiddel til å finne toalettet.

Vannflater i flere retninger

East Lake ligger øst i Wuchang og har bukter, odder, høydedrag og ulike avgrensede besøksområder. Her kan du se hvorfor en innsjø som virker enkel på et lite kart blir ganske sammensatt straks du står på bakkenivå. Tingtao-området egner seg til et avgrenset besøk i nærheten av provinsmuseet. Moshan er et annet landskap og et annet valg av inngang. Spør etter den aktuelle porten hvis du avtaler skyss. «Vi møtes ved vannet» er omtrent like presist som å avtale et møte «ved en gate» i sentrum.

Våren trekker kirsebærblomstringen mange til Wuhan. Noen vil til trærne ved Wuhan University, andre til en hage ved innsjøen. Universitetet er et studiested, ikke et parkareal med fri adgang hvert døgn. Se universitetets egne meldinger om besøksregistrering, og planlegg en annen tur dersom du mangler bekreftet adgang. Blomstringen følger temperaturen og kan flytte seg fra år til år. En rolig tur ved innsjøen har egenverdi også om knoppene er samlet eller kronbladene har falt. Har du med barn eller noen som tar mange bilder, kan én åpen gangstrekning med samme port ut og inn gi en bedre vårdag enn en jakt på flest mulig trær.

Botanisk hage kan være et annet reisemål for den som er interessert i planter. En hage med merkede samlinger gir mer hjelp til å skille arter enn en vanlig park, men den har også egne innganger og vilkår. På varme og fuktige dager kan det være klokt å bruke morgenen på en kort rute ute og ettermiddagen på en begrenset museumsrunde. Om vinteren kan vind over vannet gi et kaldere opphold enn temperaturtallet på telefonen antyder. Den samme planen med én port og ett varmt sted i nærheten fungerer godt også da.

En frokost som varer et helt kvartal

Guozao er uttrykket mange i Wuhan bruker om å spise frokost. Det beskriver noe mer enn en tallerken reganmian. Den som går til arbeid kan finne en liten pannekake ved én bod, en porsjon nudler ved neste og en varm drikk et annet sted. Begynn gjerne med å se på stekepannen. Doupi lages ofte som en større, sammenhengende flate med klebrig ris og fyll som skjæres til porsjoner. Når du velger stykket, kan du se hvordan den sprø undersiden møter det mykere fyllet. Det gjør retten vesentlig lettere å kjenne igjen enn en generell oversettelse til «ruller».

Mianwo er et annet frokostvalg. Formen minner om en ring eller en liten skål med tynt parti i midten og en tykkere ytterkant. Den fremstår på disken helt annerledes enn deigretter som stekes i flate ark. Ved lunsj eller middag er suppe av lotusrot og svineribbe en annen lokal smak. Tverrsnittet av lotusroten har tydelige hull. Noen biter forblir litt sprø mens andre blir myke i kraften. To gjester som tror de har fått forskjellige grønnsaker, kan godt ha fått ulike biter av den samme roten. Hvis du ikke spiser svin, må du spørre også om kraften.

Skal du kjøpe med deg noe etter museumsbesøket, er den sterkt krydrede andehalsen som forbindes med Wuhan et alternativ for den som er vant til å spise rundt små bein. Det er noe annet enn et magert kjøttstykke klart til å deles i skiver. På en kort togreise er det enklere å spise før avgang enn å skulle håndtere sterk saus og små bein mellom kofferter. Det betyr også mindre risiko for at du tar feil av stasjonene i hastverket. Et siste fat med varm frokost i riktig bydel kan gi en bedre avskjed med Wuhan enn et ekstra stopp ved elven på feil side av avgangshallen.