Storbyguiden.net

Xiashan i Zhanjiang fra franske bygg til sjøpromenaden

Xiashan ligger ved havna i Zhanjiang i Guangdong. Eldre bygninger etter den franske leieperioden og nyere turveier ved bukta står nær hverandre i bydelen.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 622 080 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Xiashan» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Utsikt over havneområdet i Xiashan.
Utsikt over havneområdet i Xiashan Foto: ping lin · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Se etter Guangzhouwan

På eldre skilt møter du navnet Guangzhouwan eller Kouang-Tchéou-Wan. Det viser til den tidligere franske konsesjonen her, ikke Guangzhou. Finn den tidligere franske administrasjonsbygningen på kartet og se etter hvordan fasaden og plasseringen vender mot havneområdet.

En spasertur ved sjøen

Xiashans Guanhai-promenade passer for en ettermiddagstur når temperaturen synker. Velg et kort avsnitt hvis dere bare har tid før middag. Skal dere videre fra Zhanjiang, har den nøyaktige stasjonen eller kaia mer å si enn avstanden på et kart over hele byen.

Xiying ble bydelen Xiashan

På eldre kart over Zhanjiang kan det dukke opp et navn som sjelden står øverst på dagens hotellbestilling. Xiying, den vestlige leiren, betegnet området som i dag er Xiashan. Dongying var et annet sted i det daværende leieområdet, på den andre siden av havnegeografien. Den franske betegnelsen Fort-Bayard knyttes særlig til Xiying. Det er tre historiske navn å holde fra hverandre. Guangzhouwan angir det større området, Xiying var et bestemt senter i det, og Xiashan er det moderne bydelsnavnet du skal bruke når du leter etter en adresse.

I 1899 fikk Frankrike en leieavtale med Qing-styret for dette området, og etter andre verdenskrig ble det i 1945 tilbakeført til Kina. Byadministrasjonen i Zhanjiang ble etablert kort tid etter. Historien gjelder altså en avgrenset del av Guangdong. Guangzhou, som er regionhovedstaden langt mot nordøst, er en helt annen by. Et funn i et arkiv med en fransk eller engelsk skrivemåte kan plassere deg på feil sted hvis du lar de første stavelsene i navnet avgjøre. Se på sjøen og elveformen i et gammelt kart. Bukta og de to sidene av havna gir bedre holdepunkter for hvor du er enn en enkelt oversatt kartetikett.

Et kontor, en kirke og en handelsby

På Haibin Road minner de tidligere franske administrasjonsbygningene om en ordning som skulle styre og overvåke et leieområde. En katolsk kirke gir en annen inngang til samme tidsrom. Her var det et religiøst rom med en menighet og et annet bruksmønster enn på et offentlig kontor. I forskning om kulturarven i Zhanjiang blir også det eldre handelskammeret behandlet som en egen institusjon. De tre virksomhetene viser hvorfor det blir for enkelt å snakke om franske fasader som om de hadde fortalt den samme historien. En handelsmann som ønsket å få en last i land, en person som skulle henvende seg til en tjenestemann og en familie på vei til gudstjeneste kunne bevege seg gjennom samme by med helt forskjellige mål.

Hvis du vil fotografere arkitekturen, start med å få med gaten og byggets plassering i forhold til vannet. Ta deretter detaljene som gjør institusjonene gjenkjennelige. Et kirketårn har en funksjon i bybildet som ikke er den samme som inngangen til et kontor. Se også etter hva som står på dagens navneskilt. En bygning som er omtalt med sitt gamle navn kan være tatt i bruk på en ny måte, og en kirke kan fortsatt brukes til gudstjeneste og bønn. Det er en god grunn til å spørre før du går inn eller tar et nærbilde av noen i rommet, selv om eksteriøret er godt kjent fra eldre fotografier.

Hvorfor noen spor er blitt bevart

Kolonitidens bygg har fått skiftende betydning etter 1945. En nyere studie av vernearbeidet i Zhanjiang følger hvordan forskjellige bygninger først kunne miste en tydelig plass i byens offentlige fortelling og senere bli hentet fram igjen gjennom registrering, restaurering eller turisme. Et vern kan altså si noe om tiden da bygget var nytt, og samtidig om senere innbyggere som tok stilling til hva det skulle være i framtiden. Ser du på et nymalt bygg i et kvartal med moderne trafikk, møter du begge historiene på en gang.

For å få en nærere forståelse enn sammenligningen «fransk eller kinesisk», kan man se etter sporene som fortsatt har tydelige bruksfunksjoner. En overdekket sone ved inngangen gir ly for regn og sterk sol. Høye åpninger gir luft og lys. Avstanden til vannet gjorde det lettere å holde øye med båter eller komme raskt til kaia. Slike hensyn kan varsle hvorfor en bygning ligger akkurat der den gjør, selv om de ikke forklarer hele utformingen. På en kort tur gjennom Xiashan kan det derfor være bedre å følge ett kvartal grundig enn å bruke mye av ettermiddagen i bil på jakt etter hvert eneste hus fra leieperioden.

Techeng og skogen som tåler tidevannet

En øy som gir mening å kombinere med havnehistorien, er Techeng. Her finnes grupper av gamle mangrovetrær. Xiashans kultur- og reiselivsmyndighet beskriver både områder dominert av gråmangrove, Avicennia marina, og områder der flere arter står sammen. Disse trærne lever i overgangen mellom land og sjø. Der vanlig skogsjord gir røttene tilgang på luft, kan bunnen rundt mangrovene være vannmettet og oksygenfattig gjennom store deler av tidssyklusen. Hos gråmangroven kan små luftrøtter stikke opp fra underlaget rundt stammen. Det som på et fotografi kan ligne en mengde korte pinner, kan dermed være del av treets måte å fungere på.

Tidevannet endrer hva en besøkende kan se. Ved lavere vannstand trer bunnen tydeligere fram og røttene er lettere å få øye på. Ved høyere vannstand kan opplevelsen ligge nærmere bildet av trær som vokser rett ut av sjøen. Spør derfor om både tilgjengelig besøksstrekning og forventet vannstand den dagen hvis dette er hovedgrunnen til å besøke øya. Gå på de offentlige partiene og se på røttene fra kanten. En gjørmete flate mellom trærne er en del av deres leveområde, og den kan endre seg mens du står der. For en familie med kort tid er en rolig halvtime på et godt utsiktspunkt mer givende enn en rask jakt på det eldste treet.

En vulkansk innsjø utenfor havnebydelen

Huguangyan ligger i Zhanjiang-delen av Leiqiong-geoparken. Dette er et godt valg for en egen tur inn fra kysten, særlig hvis noen i følget synes den åpne sjøfronten blir ensformig. Sjøen ligger i et maar, et krater som kan dannes ved voldsomme møter mellom magma og vann nær jordoverflaten. Det gir en annen form enn den høye, kjegleformede vulkanen mange først ser for seg. En lavere kant rundt en vannflate kan være det viktigste synlige sporet for besøkende. På et vanlig fotografi av trær og innsjø kan hele den vulkanske historien derfor være lett å gå glipp av.

I en slik innsjø kan materiale som havner i vannet synke til bunnen og bli liggende lag for lag. Derfor har Huguangyan også vært et viktig forskningssted. På en havnepromenade som Guanhai blant byens bygninger er det den åpne horisonten og trafikken på bukta som gjør mest inntrykk. Ved innsjøen er det interessant å se hvordan terrenget omslutter vannet, og hvor mye av det forskerne vil forstå som befinner seg under overflaten. De to vannspeilene hører til samme byregion, men forteller helt forskjellige historier om hvordan den ble til.

Tre halvdager som lar seg tilpasse været

Begynn i Xiashan med bygningene og legg en matpause i den delen av byen du allerede befinner deg i. Et kort opphold passer godt til å gå ned til Guanhai etterpå. Har du mer tid, kan du på dag nummer to velge Techeng med avklart båttransport og retur eller Huguangyan med en konkret inngang på land. Ikke legg en fergetur til ettermiddagen før en tett togforbindelse med mindre du har kontrollert tidene og har nok slingringsmonn. Et bykart kan vise at øya ligger nær Xiashan uten å si noe om hvor lang tid det tar å komme tilbake fra riktig kai akkurat den dagen du er der.

En ekstra komplikasjon ved søk etter vulkanlandskapet er at Leiqiong også strekker seg over til Haikou på Hainan. Det er en geologisk sammenheng over stredet, men for en besøkende er det selvsagt ikke ett sammenhengende område man krysser til fots. Kontroller derfor at inngangen du finner både nevner Huguangyan og Zhanjiang. På samme måte bør en bestilling til Techeng angi den øya med teksten 特呈岛. Det er flere øyer langs denne kysten, og et bilde av en fiskebåt eller et stykke mangroveskog er sjelden tilstrekkelig til å finne igjen den rette brygga. Tre kinesiske tegn på en skjerm er ofte enklere å forstå i billettluka enn en lengre forklaring på engelsk.

En promenade som slipper vinden inn

Guanhai-promenaden i Xiashan har en funksjon som det er lett å overse når man bare vil ned til sjøen. Kommunen beskriver den grønne stripen som en åpning der sjøvinden kan komme inn i byområdet. Få og lave bygg bevarer utsynet og letter luftingen, men betyr også at en plutselig regnskur kan bli vanskeligere å søke ly for. Dette er en av grunnene til at byen har gjennomgått tak og skjul langs strekningen. Se på hvordan park, åpen himmel og gater danner forbindelser på tvers av sjøfronten når du går her.

På omtrent 1,7 kilometer forbinder strekningen ved Xiashan området ved Haidian Road og måneøya i Haibin-parken med området ved Haiyang Road og fiskerihavneparken. Du kan legge den ene enden til en utendørs frokost og den andre til en spasertur med utsikt over bukta. Ved usikkert vær er det lettere å dele turen enn å forsøke å gå hele den lengre sjøfronten i Zhanjiang.

To franske institusjoner med hver sin oppgave

De tidligere bygningene til den franske administrasjonen og den militære ledelsen omtales ofte samlet under navnet Guangzhouwan. Se etter hva navnet på hver enkelt bygning faktisk viser til. En administrasjonsbygning vendte seg mot personer som skulle henvende seg til et kontor, mens den militære ledelsen hadde en annen rolle i det franske leieområdet. Med denne forskjellen i bakhodet blir det enklere å se forbindelsen mellom den gamle havna og institusjonene bak. Ta gjerne bildet av navnetavlen først. Da kan du senere skille de to stedene i ditt eget kart over Xiashan.

En som ser «Guangzhou» på et historisk fotografi fra Xiashan, kan lett plassere havna flere hundre kilometer feil. Her tilhører navnet Guangzhouwan, bukta ved dagens Zhanjiang. Skriv gjerne det nåværende Xiashan-navnet sammen med den historiske betegnelsen når du lagrer et bilde. Da er det lettere å finne igjen bygningene på begge sider av den gamle administrasjonshistorien.

Når er det varmest ved Xiashan i Zhanjiang?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Xiashan i Zhanjiang, med 28,4 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 17,5 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 306 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 31 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar18,4 °C105 mm
Mars–mai24,3 °C347 mm
Juni–august28,4 °C822 mm
September–november25,4 °C431 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Xiashan i Zhanjiang?

FN anslår 622 080 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 65 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 9 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 12 kilometer øst–vest og 13 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Xiashan i Zhanjiang om lag 258 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,4 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.