Storbyguiden.net

Xingtai fra Kaiyuan-tempelet til Taihang-dalene

I Xingtai i Hebei ligger et tempel med gamle innskrifter inne i byen. Grand Canyon i Taihang-fjellene krever en egen utflukt vestover.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 754 483 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Xingtai» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Museumsbygning i Xingtai.
Museumsbygning i Xingtai (2022) Foto: Wcr1993 · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Kaiyuan på Guangming-gata

Xingtais Kaiyuan-tempel har blant annet inskripsjoner og en stor jernklokke fra Jin-tiden. Se etter dateringen på skiltet. Den opprinnelige grunnleggelsen og de bevarte tempelbygningene tilhører ikke nødvendigvis samme århundre.

Velg dal med hele navnet

Flere besøksområder bruker Taihang og Grand Canyon i navnet. Velg et område under Xingtai, og legg inn valgt inngang og retur før avreise. Har du kort tid mellom tog, får du mer igjen for tempelet og en spasertur i byen.

Tre måter å møte Xingtai på

Et tempel, en hvit tekopp og et instrument for å måle himmelen kan høres ut som begynnelsen på tre vidt forskjellige reiser. I Xingtai henger de sammen på en nokså praktisk måte. Tempelet og bymuseet ligger i Xiangdu. Utstillingene om vitenskapsmannen Guo Shoujing finnes ved Dahuoquan-parken, mens sporene etter keramikkovnene ligger nord for bykjernen, i blant annet Neiqiu. Det gir rom for en hel dag i Xingtai også hvis været i Taihang-fjellene legger en demper på turplanene. Begynn med bymuseet hvis du vil finne ut om det er de hvite karene eller historien om den gamle staten Xing du vil gå videre med.

Xingtai Museum åpnet i 2023 på Kaiyuan Beilu i Xiangdu. Blant temaene er regionens historie, staten Xing og keramikkproduksjonen som tok navn etter Xingzhou. Navnelikheten er verdt å få på plass før besøket. Staten Xing hører til en tidlig periode av kinesisk historie, mens den berømte hvite keramikken særlig forbindes med Tang-dynastiet mange århundrer senere. I et kort opphold kan man tilbringe mest tid ved det ene emnet og likevel ha nytte av å se begge oversiktskartene. De forklarer hvorfor ett og samme skrifttegn dukker opp på vegger som handler om helt ulike samfunn.

Et potteskår så tynt at lyset slipper gjennom

I Neiqiu er det selve produksjonen som kommer tettest på. Der finnes både et museum bygd over rester av ovnsanleggene og et eget museum for Xing-keramikk. På kinesisk gjør ordet yizhi, 遗址, en forskjell i navnet. Det betyr at du er ute etter det arkeologiske stedet. Skal du møte noen ved inngangen, er det klokt å sende hele museumsnavnet. Begynn gjerne over ruinene. Der får du først se hva som er igjen av en arbeidsplass, før du betrakter blanke kar som en gang kan ha kommet ut av en liknende ovn.

Arkeologene fant skår av gjennomskinnelig, hvit keramikk i Xiguanbei i Neiqiu. Et skår fra Sui-perioden var nede i omtrent sju tidels millimeter på det tynneste. Det er tykkelsen på en bestemt del av én gjenstand, og nettopp derfor verdt å tenke over. En hel bolle med så tynne vegger ville ha vært vanskelig både å forme, flytte og brenne. I en samling med hele kar kan det fineste arbeidet dermed være lettest å forstå ved hjelp av noe som gikk i stykker. Et brudd gir et snitt rett gjennom både godset og glasuren.

Ved det keramiske opplevelsessenteret i området kan programmer og aktiviteter variere. Er målet å prøve forming selv, spør først om du kan gjennomføre det aktuelle steget samme dag. En nyformet kopp og en ferdig brent kopp er to ulike ting å ta med hjem fra en omvisning. I en utstilling med historiske kar kan lyset hjelpe deg å forstå forskjellen mellom hvitt gods, hvit glasur og ren glans fra en lampe. Flytt deg litt mot siden av monteren. Høylyset på overflaten vil endre stilling, mens godsets farge blir værende der den er.

Hvordan kjenner man igjen en bolle fra et skipsvrak?

I en undersøkelse av keramikk fra Belitung-vraket i Sørøst-Asia sammenlikner forskerne skåler med materiale fra Xing-ovnene. Formen ved munningen og avslutningen på fotringen kan gi like gode spor som dekoren øverst på godset. En dreier kan etterlate seg et fast mønster av kanter og merker på en del av bollen som den som skal spise av den, knapt vil legge merke til. Nettopp der kan en forsker finne likheter mellom en gjenstand fra en sjøbunn langt fra Kina og et stykke som ble igjen ved en ovn i Hebei.

Denne typen sammenlikning gjør selve ovnsplassen viktig også for den som er mer opptatt av skipsfart enn av kinesiske dynastier. Et skår med kjent funnsted kan hjelpe til med å vurdere hvor en tilsvarende handelsvare ble laget. Samtidig er en lik fotring bare én del av regnestykket. Leire, glasur, brenning og datering må også passe. Ser du en skål med lav fot i museet, prøv å forestille deg hvor dens reise kunne ha blitt dokumentert. I Neiqiu handler spørsmålet om framstillingen. Ombord i et forlist handelsskip blir det også et spørsmål om hvem som kjøpte og fraktet den.

Guo Shoujing målte både himmel og vann

Guo Shoujing, som ble født i Xingtai-området i 1231, var astronom, instrumentmaker og vannbyggingsingeniør. Minnemuseet ved Dahuoquan har utstillinger om flere sider av arbeidet hans samt et område viet astronomiske observasjoner. Det kan være lettere å begynne med et praktisk spørsmål enn med navnet på et instrument. Hvordan vet man egentlig at en observasjon er gjort på samme måte i to forskjellige byer? Et fast sikte, en kjent skala og en rutine for å notere tidspunktet er nesten like viktige som det lysende punktet man ser etter på nattehimmelen.

Sammen med andre lærde arbeidet Guo med Shoushi-kalenderen. Et anslag på året var 365,2425 døgn. Desimalene ser kanskje beskjedne ut på et skilt. Men hvis et kalendersystem hvert år legger litt for mange eller litt for få timer til grunn, blir avviket stadig mer merkbart når de samme årstidene kommer igjen. Det gir en konkret forklaring på hvorfor herskere var villige til å bruke ressurser på astronomiske instrumenter og målinger på flere steder. For en familie på besøk kan det være et morsomt spørsmål å ta med ut i parken. Hva ville skje med fødselsdagen din etter hundre år hvis kalenderen konsekvent var ett døgn for kort?

Guo forbindes også med vannveiene til hovedstaden under Yuan-dynastiet. Derfor finnes det et annet minnemuseum over ham ved Xihai i Beijing. De to museene kan komme opp i samme kartsøk, særlig hvis du søker på navnet hans på engelsk. Det du vil se i hjembyen, heter 邢台市郭守敬纪念馆. Beijing-museet gir god bakgrunn for dem som skal videre dit og vil forstå hvordan hovedstaden fikk vann og transportforbindelser. I Xingtai gir avdelingen om instrumenter en egen grunn til å bli. Den viser hvordan en person kan bruke de samme ferdighetene i måling og konstruksjon på to tilsynelatende svært forskjellige felt.

En rolig runde i Xiangdu

Et bybesøk trenger ikke bestå av flere store institusjoner på én dag. Gateløpet ved Beichang Jie, Kaiyuan-tempelet, Tianning-tempelet og den gamle paviljongen Qingfeng Lou er navn det er nyttig å ha på kartet når du orienterer deg i Xiangdu. Qingfeng Lou står i Hebeis kulturminneoversikt som et bygg fra Qing-tiden. Den kan dermed utfylle den langt eldre klokken ved Kaiyuan. Tenk på hva de to skulle gjøre synlig eller hørbart. En høy bygning hjelper folk å finne fram fra gatenivå, mens lyden fra en klokke kan nå dem selv om andre tak stenger for utsikten.

Hvis du har to netter, gir det god mening å bruke første ettermiddag innenfor byen og neste dag ute ved ovnene eller i Taihang-fjellene. De to utfluktene har forskjellige forutsetninger. Ruinmuseet i Neiqiu trenger først og fremst åpne utstillinger og tid til å lese de arkeologiske lagene. Ved en kløft er vær, utsikt og forholdene på selve stien avgjørende. Ta beslutningen når du ser dagens lokale meldinger. Da gir en regnfull fjelldag fremdeles rom for et besøk som forklarer hvorfor en enkel hvit bolle fra området kunne finne kjøpere langt utenfor Hebei.

Reiser du videre mot Beijing, kan du også ta med deg et spørsmål fra dagene i Xingtai. Hvor mye vann trengs for at en kanal skal være farbar når den ikke følger en elv hele veien? Det gir en konkret grunn til å legge merke til demninger, sjøer og høydeforskjeller på kartet ved Guo-museet i hovedstaden. For barn som har tegnet en stjerne eller en bolle fra det første besøket, kan et bilde av kanalen bli den siste siden i en liten fortelling om hvordan mål og materialer fikk betydning langt utenfor hjembyen hans.

En jernklokke blant stein og innskrifter

Den store klokken i Kaiyuan-tempelet gir en uvanlig inngang til Xingtais historie. Her står man foran et stykke støpt jern fra Jin-tiden. For en håndverker var utfordringen å forme et stort, sammenhengende hulrom og få metallet til å fylle formen. For et tempel hadde klokken en annen betydning. Lyden kunne nå personer som befant seg langt utenfor synsrekkevidde. Prøv å forestille deg den rollen mens du går ut fra gårdsrommet mot gatene i den moderne byen.

Innskriftene gir en annen slags hukommelse. De kan fortelle hva mennesker har ønsket å føre videre om et sted, mens selve bygningene kan være reparert, flyttet eller erstattet. Spør derfor først hva dateringen ved en gjenstand gjelder. Alderen på en klokke, en tekst risset inn i stein og et tempel som institusjon er tre ganske forskjellige ting. Dette lille grepet gjør det lettere å forstå hvorfor en tilsynelatende ny del av anlegget likevel kan ha en svært gammel historie.

Mellom fjellandsbyen og kløfta

I vest ligger området ved Luoluochuan i Xindu. Her inngår både eldre bosetning ved Yingtan og kløftelandskapet i Xingtai Grand Canyon i lokale turforslag. Fjellveien knytter dem sammen, men gir to svært ulike stopp. Ved bebyggelsen kan du se på forholdet mellom hus, vei og skråning. I kløfta er det lag, bratte vegger og vannets arbeid som preger utsikten. Avklar hvilken inngang en bestilt bil faktisk kjører til før dere regner ut hvor mye tid det blir igjen til fots.

I kløfta er forskjellen mellom å se rett opp og å se på tvers av dalen særlig stor. Først fra et sted med fri sikt kan du følge samme berglag videre langs en vegg. Det er ofte en bedre pauseplass for den geologisk interesserte enn punktet der stien når sitt høyeste nivå.

Temperatur og nedbør ved målestasjonen Xingtai

I juli når temperaturen normalt 32,4 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på -4,3 °C. Juli har mest nedbør, 151,0 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 506 millimeter.

MånedMiddel av døgnmaksimumMiddel av døgnminimumNedbør
Januar3,9 °C-4,3 °C2,9 mm
Februar8,2 °C-1,0 °C6,4 mm
Mars14,7 °C4,4 °C10,3 mm
April21,9 °C10,9 °C22,0 mm
Mai27,6 °C16,7 °C43,4 mm
Juni32,3 °C21,4 °C50,1 mm
Juli32,4 °C23,7 °C151,0 mm
August30,7 °C22,4 °C117,5 mm
September26,8 °C17,3 °C59,8 mm
Oktober21,2 °C10,8 °C23,1 mm
November12,4 °C3,0 °C15,1 mm
Desember5,5 °C-2,5 °C3,9 mm

Normalperiode 1991–2020. Stasjon Xingtai, WMO 53798. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.

Klokkeslett i Xingtai. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Xingtai den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Xingtai?

FN anslår 754 483 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 111 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 18 kilometer, enn nord–sør, rundt 11 kilometer.

I 1975 var anslaget for Xingtai om lag 500 000. Tallet for 2025 er omtrent 1,5 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.