Start på riktig stasjon
Sakuragicho er et praktisk utgangspunkt for Minato Mirai. Fra stasjonen ser du bydelens høyhus, og den gamle havna åpner seg etter hvert som du går mot vannet. Yokohama Station er et annet stort knutepunkt. Velg endestasjon etter hvor du vil begynne, særlig på en dagstur fra Tokyo.
Pakkhusene ved kaia
De røde mursteinslagrene brukes i dag til butikker og arrangementer. Gå ut på kaia før du eventuelt går inn. Her ser du hvorfor de lange bygningene ligger slik de gjør i forhold til vannet. Fortsett i retning Yamashita Park dersom du ønsker en sammenhengende rute fremfor å gå tilbake til samme stasjon.
Hva ble fraktet gjennom havnen?
I de røde pakkhusene ved kaia ser du store døråpninger, brede gulv og gjentatte vindusrekker langs de lange fasadene. Varer skulle raskt fra sjøen til lagring og videre ut i landet. Handelslivet som senere tok plass rundt havnen, omfattet blant annet silke, maskiner og importvarer. Se på den gamle fronten fra vannsiden før du går inn i dagens butikker. Da blir bygningens opprinnelige oppgave tydeligere.
Yamashita Park gir en annen utsikt enn bryggeområdet ved pakkhusene. Her er det lett å følge skipene på sjøen og få et inntrykk av hvor stor bukta er. Ved kaia ligger museumsskipet Hikawa Maru, et passasjer- og lasteskip fra mellomkrigstiden. Et besøk om bord kan gi perspektiv på både passasjerlugarer og tiden da en reise over Stillehavet gikk i en helt annen rytme. Sjekk åpning og siste inngang dersom du kombinerer med en sen lunsj.
Avslutt i Chinatown
Fra parken er det lett å legge siste etappe inn blant gatene i Chinatown. Se på meny og porsjonsstørrelse før du velger mellom et måltid ved bordet og småretter fra flere steder. For hjemturen er det ofte mer praktisk å bruke en stasjon nær Chinatown enn å gå hele veien tilbake til Minato Mirai.
Velg lunsjen etter hvilken nudelhistorie du vil ha
Chinatown er et sted å stoppe for dumplings og kinesisk-inspirerte retter. På en helgedag kan hovedgaten bli svært tett. Stikk inn i en sidegate, sjekk porsjonsstørrelsene og bestill heller flere retter til deling enn ett stort fat til hver. Ved Kantēibyō-tempelet gjør de utsmykkede fasadene det lett å huske at nabolaget har et religiøst og sosialt liv langt utover restaurantene.
Yokohama har dessuten to museer som lett forveksles. Cupnoodles Museum ved Minato Mirai forteller om hurtignudler. Shin-Yokohama Ramen Museum ligger i en annen bydel nær hurtigtogstasjonen og bruker nudelrestauranter og iscenesatte gater til å fortelle om ulike ramen-tradisjoner. Hvis en venn har anbefalt «nudelmuseet», finn ut hvilket hun mener før du bestemmer ruten. Familier som vil delta i en aktivitet kan også ha behov for egen reservasjon etter at inngangen er betalt.
Et hotell og en hage på hver sin kant
Hotellene ved Minato Mirai ligger godt til for kveldsturer ved sjøen. Hos Yokohama Bay Hotel Tokyu kan du se hvordan nærheten til stasjonene beskrives. Sankeien Garden ligger et annet sted og krever en egen transportetappe. Hagen samler eldre bygninger i et anlagt landskap og passer bedre som egen formiddag enn et stopp du legger inn på vei mellom to havnemuseer. For en dagstur fra Tokyo er det ofte nok å velge havnerunden og returnere fra en av stasjonene ved Chinatown.
For et siste blikk på havnen kan du følge passasjen ut mot Ōsanbashi. Herfra kommer de røde pakkhusene og de moderne tårnene med i samme synsfelt. Sjekk hvilke gangområder som er åpne når store skip legger til. På en vindfull dag kan promenaden ved parken være lunere.
Følg den gamle jernbanen et stykke til fots
En skinnesvilles bredde forteller lite om betydningen av forbindelsen den en gang bar.
Den første ordinære jernbaneforbindelsen i Japan ble åpnet i 1872 mellom Shimbashi og Yokohama. Endestasjonen på Yokohama-siden lå der området ved Sakuragichō-stasjonen er i dag. Det er nyttig bakgrunn for en byvandring som begynner her. På ett sted møter du dermed sporene etter hvordan folk kom inn fra Tokyo og hvordan varer senere beveget seg mellom skinner, lager og skip ved havnen. Selv om dagens stasjonsbygninger og passasjerstrøm ser nye ut, har forbindelsen mellom jernbane og havn vært avgjørende for byen gjennom generasjoner.
Fra Sakuragichō kan du følge Kishamichi, en gangforbindelse over vannet som bruker deler av et tidligere jernbaneanlegg. På en vanlig regnværsdag er det kanskje bare en praktisk snarvei med utsikt. Men prøv å se hvordan den ligger i forhold til den eldre bebyggelsen og til den store plassen foran pakkhusene. En bane til et lasteområde skulle kunne føre varer rett ut mot bryggene. Den trengte en og annen gjennomgående linje der en vanlig fotgjengerby ellers kunne ha vokst fram med langt flere små gater. I dag er det nettopp den rette forbindelsen som gir en behagelig gangvei gjennom havneområdet.
Kommer du med barn som er opptatt av tog, kan dette være en vel så god begynnelse som å åpne døren til et museum. Se om dere finner noe som minner om en skinnegang eller en tidligere brokonstruksjon før dere ser på et kart eller et skilt. Gå så innom Nippon Maru for å forstå hva reisen kunne fortsette med etter at toget stanset ved vannet. For den som skal rekke et fjerntog samme ettermiddag, gjelder det fortsatt å skille den historiske stasjonen fra Shin-Yokohama. Den gamle havnebanen er et stykke av byhistorien, ikke en rask gangforbindelse gjennom hele storbyen.
Et skip som har hatt flere liv
Fra Yamashita Park ser du Hikawa Maru fortøyd ved bredden. De fleste som kommer hit første gang skal ikke ut på Stillehavet, og nettopp derfor kan skipets opprinnelige oppgave være lett å undervurdere. I 1930 ble det satt inn i forbindelsen mellom Japan og Seattle. Om bord skulle både mennesker og varer fraktes over åpent hav i mange dager. Det krevde andre innretninger enn på en vanlig ferge gjennom Tokyo-bukta. Maskineri, proviant, arbeid for en stor besetning og ulike rom for passasjerenes måltider og fritid måtte gå opp innenfor det samme skroget.
Gå ut til parken og se skipet fra siden før du vurderer om du vil inn. Da blir det lettere å huske hvor de ulike dekkene ligger når du står under tak eller beveger deg gjennom en korridor. En passasjer med førsteklassebillett møtte en representativ verden av spisesaler og salonger. En som jobbet om bord hadde en arbeidsdag i rom som passasjerene kanskje aldri så. Prøv å legge begge erfaringer inn i turen, også hvis du bare har tid til en kort omvisning. Tegningene som viser inndelingen av skipet kan være til større hjelp enn en lang liste over berømte passasjerer.
Under andre verdenskrig fikk skipet en helt annen rolle. Rederiet dokumenterer at det ble ombygd til hospitalsskip. Deler av lugar- og lasterommene ble endret for å ta imot pasienter. Etter krigen fraktet skipet også mennesker hjem. Den samme trappen eller åpningen i skroget kan derfor ha inngått i svært ulike livssituasjoner før skipet til slutt ble bevart i Yokohama. Det er denne kombinasjonen av hverdagsarbeid, handel og krigshistorie som gjør Hikawa Maru mer interessant enn bare en gammel båt med en pen plass ved vannet.
Havnen åpnet i 1859
Yokohama var en av havnene Japan åpnet for utenlandsk handel på 1800-tallet. Byen som tok form etter åpningen i 1859, kan virke like selvsagt som Tokyo på dagens jernbanekart. Men det var bestemte politiske og økonomiske forhold som avgjorde at det kom opp lagerbygninger, brygger og utenlandske institusjoner akkurat her. I den første fasen skulle de som kom fra ulike land både kunne drive handel og leve innenfor reglene som var avtalt for den nye havnen. Gamle konsulater og handelshus fikk derfor stor plass i et forholdsvis lite bymiljø.
Yokohama Archives of History er et passende sted å stille spørsmål om hvordan den forandringen så ut. En del av anlegget ligger i den tidligere britiske konsulatbygningen. Samlingen gjør bruk av blant annet kart, bilder og dokumenter. Se etter ett enkelt gatehjørne eller en kystlinje du kan kjenne igjen på vei ut. En grunn havn og utfylte områder kan få den eldre kysten til å se overraskende kompakt ut sammenlignet med utsynet fra dagens promenade. Den som studerer bare et gammelt fotografi med vakre fasader kan lett overse hvor viktige selve vannet og lasteplassen var.
Fortsett ut mot sjøen etter arkivbesøket. Ved Ōsanbashi møtes funksjonene som havn og utsiktssted. Terminalen må fungere for reisende som skal til store skip, samtidig som tak- og dekklandskapet kan gi besøkende utsikt over Yokohama. Sjekk hvilke områder som er åpne den dagen. Slik virksomhet kan begrense adgangen til deler av en brygge uten at resten av havnefronten er stengt. Det er vel så interessant å se hvordan et stort skip endrer proporsjonene til pakkhus, broer og høyhus som å gå ut til det fjerneste punktet for et bilde.
Fra kokong til eksportkasse
Av alle varer som gikk gjennom havnen, er råsilke særlig nyttig for å forstå Yokohama. Det fine stoffet man til slutt kunne vise i en butikk forutsatte en lang kjede av arbeid. Silkeormer måtte fôres og danne kokonger, tråden måtte nøstes av og flere tråder bearbeides slik at de tålte videre veving og transport. Kvalitet, farge og jevnhet kunne få betydning for prisen på markedet langt utenfor Japan. Oppdagelsen av en liten feil i en vareprøve på kaia kunne dermed få følger tilbake til produsenten langt inne i landet.
På Silk Museum ved Yamashita ligger denne historien i selve adressen. Museet åpnet da det var hundre år siden havnen ble åpnet og står på tomta der et britisk handelshus en gang holdt til. Her kan du se nærmere på framstillingen av materialet og på klær og tekstilarbeider som viser ulike måter å bruke det på. Se etter forskjellen mellom den glatte tråden som råvare, mønster som er en del av veven og dekor som er lagt til senere. Da er det lettere å forstå hvor mye mer en kimono kan fortelle enn bare hvilken farge en kunde likte.
Handelen skapte arbeidsplasser både i Yokohama og i produsentområder andre steder i Japan. Det betyr også at en vakker gjenstand som vises i Yokohama ikke automatisk er laget i selve byen. Spør om sted og teknikk hvis du ser etter et stoff eller et skjerf å ta med. Et plagg kan være produsert for salg til utlendinger, brukt i et japansk hushold eller utviklet for en bestemt seremoni. En bedrift som tok imot og eksporterte ferdig råsilke hadde en annen oppgave enn den som tegnet og vevde et mønster. Museet lar deg betrakte begge ledd uten å måtte reise til hvert av områdene der de fantes.
Fra Motomachi opp til Yamate
Motomachi ligger mellom Chinatown og åsen ved Yamate. Butikkgaten er et sted å se hvordan spesialforretninger og håndverk utviklet seg i kontakt med kundene oppe i den utenlandske bosetningen. Se etter fasadenes mål og hvor den enkelte butikken vender seg mot den gående. I Chinatown er det ofte mange rette strekk mot fargerike porter. På vei opp mot Yamate blir terrenget og svingene stadig viktigere. Det er ikke lurt å planlegge en lang bakketur med mye bagasje i hånden. Legg igjen store kolli først, eller se om ønsket bygning har adkomst fra et høyere punkt.
I Yamate, også kalt The Bluff, ble det bygget boliger for utenlandske handelsfolk, diplomater og andre med arbeid i havnebyen. Nå kan enkelte hus ses som kulturminner. De er ikke nødvendigvis fra den første bosetningen rett etter 1859. Jordskjelv og gjenoppbygging har satt spor i området, og noen bygninger er flyttet fra sin opprinnelige tomt. Les derfor skiltet for det konkrete huset du står ved før du forsøker å datere hele gaten ut fra én takform. En rekonstruksjon eller flyttet bolig kan fortelle mye om hvordan et slikt hjem fungerte uten å være bevart uendret siden havnen åpnet.
Bluff No. 18 og Bluff No. 111 er to eksempler med hvert sitt uttrykk. Navnene viser til nummererte eiendommer og er mer presise i en reiseplan enn betegnelsen «det vestlige huset». Legg merke til hvordan verandaer, vinduer og fellesrom vender mot hagen. En middag for gjester eller et møte om en handelsavtale kunne kreve helt andre rom enn kjøkken, lagring og det løpende husarbeidet. Et oppmerksomt blikk på forbindelsen mellom slike rom sier mer om hverdagen enn en rask serie fotografier av de mest dekorerte møblene.
Hvis noen vil være med opp for utsiktens skyld mens andre ønsker å gå inn i flere hus, avtal et sted i en av parkene. Da slipper dere å lete langs den samme skrå veien flere ganger. På varme dager kan det være en fordel å ta transport til øvre del, velge noen få stopp der og gå ned mot Motomachi til slutt. Det gir en annen arbeidsfordeling mellom steg og pauser enn om du starter med markedsgater, museumsbesøk og en stor lunsj, for så å møte den bratteste delen av dagen mot slutten.
Et skoleskip i Minato Mirai
Det hvite seilskipet Nippon Maru ved Minato Mirai har en annen historie enn Hikawa Maru ved Yamashita. Det ble brukt som skoleskip. På en slik reise skulle nye sjøfolk ikke bare komme fra ett sted til et annet. De skulle lære å håndtere en rigg, leve med vakter og samarbeide på et skip der mange oppgaver må løses under skiftende vær. Når skipet ligger stille i den gamle dokken, får du et godt blikk på høydeforskjellen fra dekket til de øverste delene av riggen. Mye av arbeidet foregikk også der passasjerer på en moderne rutebåt sjelden setter foten.
Yokohama Port Museum ligger sammen med skipet. Det gir en nyttig mulighet til å flytte blikket fra én båt til hele havnen. Hvor kunne et fartøy vende, hvor ble det reparert, og hvordan gikk en last videre med tog eller bil etter at den var løftet i land? Gamle dokker og spor er ikke alltid spektakulære å se på. Det er når man ser funksjonene sammen at formen på havneområdet blir forståelig. Et museumsbesøk ved Nippon Maru går også fint med en kort spasertur til pakkhusene dersom dere fortsatt har tid før et tog.
De to skipene er lette å forveksle på en overfylt dag med mange havnemotiver. Den raske huskeregelen er seilskoleskipet ved den gamle dokken og havlinjeskipet ved Yamashita Park. Med bare tid til ett kan du velge etter interesse. Er du fascinert av rigg, sjømannskap og tekniske anlegg på land, passer Nippon Maru. Vil du se passasjerrom og vite hvordan en langdistanserute til Nord-Amerika ble brukt før, under og etter krigen, er Hikawa Maru et bedre utgangspunkt. Begge ligger i egne besøksområder, og billett- og åpningstilbud kan være forskjellige.
To museer for nudler
Cupnoodles Museum i Minato Mirai og Shin-Yokohama Ramen Museum er to ulike institusjoner. Den første bygger på historien om Momofuku Ando, som lanserte Chicken Ramen i 1958. Utfordringen han arbeidet med var å kunne bevare en ferdigbehandlet nuddel slik at den enkelt kunne tilberedes senere. Cup Noodles kom i 1971 med en ny måte å pakke, tilberede og spise den på. Det er derfor forskjell på å fortelle når hurtignudler ble lansert og når retten kom i den koppen mange nå tar som en selvfølge.
Med barn kan en praktisk aktivitet om emballasje eller innhold gjøre inntrykk. Undersøk om akkurat den aktiviteten krever eget tidspunkt eller billett, særlig dersom rommet dere vil til har begrenset kapasitet. Hvis dere kommer etter lunsj og bare tenker å gå i samlingen, er det en annen tidsplan enn om alle vil lage en kopp eller følge et verksted. Tenk også på hva som kan tas med videre dersom siste del av dagen skal foregå på et fullt tog. En lett og litt stor suvenir kan gjøre turen mer tungvint enn vekten tilsier.
Ved Shin-Yokohama Ramen Museum er det regional ramen og spisesteder som står mer sentralt. Et rekonstruert bymiljø gir serveringen ramme og forklarer hvorfor noen reklameskilt og husfasader ser gammeldagse ut. Til en kort avstikker fra hurtigtogstasjonen kan dette være et morsomt valg dersom togreisen gir god nok margin. Men navnet Shin-Yokohama forteller allerede at du ikke er nede på bryggen ved Minato Mirai. Det er en egen reise mellom dem. Skal du bare ha ett nuddelmåltid nær hotellet i Chinatown, er det ingen grunn til å oppsøke en stasjon i en annen del av byen.
Et tempel og en dampet bolle i Chinatown
Kanteibyō i Yokohamas Chinatown er viet Guan Yu, en historisk hærfører som blant annet fikk betydning som forbilde for lojalitet og rettskaffenhet i kinesiske handelsmiljøer. Allerede fra gaten kan du se hvor mye som er samlet av figurer og mønstre over inngangen. Ta et skritt til siden og la dem som er der med røkelse eller en gave komme fram. Et besøk får mer innhold om du gir templet egen tid før restaurantkø og innkjøp tar oppmerksomheten.
Nede i matgatene kan en varm, fylt bolle være nok som mellomstopp, mens en middag med flere rundt bordet lar dere dele retter som er vanskelige å prøve alene. Les om et tilbud gjelder en enkelt rett, en fast meny eller et spis-så-mye-du-vil-opplegg med vilkår. Dersom dere allerede har spist nudler på museum kan et par små ting fra gatene passe bedre enn enda et stort måltid. Omvendt kan det være fint å spare appetitten til Chinatown hvis de dampede og stekte rettene var en viktig grunn til at du ønsket å komme til Yokohama.
Sankeien utenfor den korte havnerunden
Sankeien ligger et stykke sør for det mest kompakte havneområdet. Silkehandleren Hara Sankei samlet historiske bygninger fra ulike deler av Japan i en hage med dammer, skogkledde skråninger og utsiktspunkter. Samlingen ble til gjennom den rikdommen som tekstilhandelen var med på å skape. Det er dermed en reell forbindelse mellom hagen, pakkhusene og silkemuseet, selv om de er ganske forskjellige steder å tilbringe en ettermiddag. Går du inn gjennom porten med dette i tankene, får kjøpmannens rolle som samler og beskytter av bygg større plass enn bare en oppramsing av blomstrende planter.
En av bygningene er det tidligere Yanohara-huset, et hus i gasshō-zukuri-tradisjonen med et bratt tak. Det ble flyttet hit fra et annet landskap. Den sterke helningen har en helt annen bakgrunn enn en villa i det mildere kystklimaet i Yokohama. Se etter hvordan taket danner både beskyttelse og ekstra rom over boligdelen. Det kan variere når enkelte hus kan ses innvendig, særlig under vedlikehold. Selve utsynet til et tak fra stien kan fortsatt gi en god forestilling om bygningens mål, materialer og opphav.
Velg en dag der dere ikke er avhengige av å rekke et tett program etterpå. Sankeien tar tid også fordi du iblant må gå et stykke før du får den utsikten du kom for. Følg stien slik at det er mulig å se tilbake. Tre bygninger som nesten forsvinner inn i hverandre fra vannkanten, kan vise seg å ligge på forskjellige høyder med ulike funksjoner. En liten skisse over anlegget er mer nyttig enn å legge alle severdighetene inn som separate knappenåler i en telefon. Sjekk den aktuelle bussholdeplassen og riktig utgang før du går inn i den delen av hagen som ligger lengst unna.
En kveld før hurtigtoget
Yokohama egner seg både som dagstur fra Tokyo og som en by der du overnatter før en lengre togreise. Med base i Minato Mirai eller ved Motomachi kan du gå en kveldsrunde langs havnen etter at museumsdørene har stengt. Den samme utsikten har forskjellige detaljer avhengig av tidspunktet. På dagtid er fartøyenes form og havnearbeidet lettest å lese. Etter mørkets frembrudd er det lysene fra pariserhjulet, kontorene og broene som rammer inn vannet. En overnatting gir også rom for et eldre boligområde eller en hage neste morgen uten at hele dagen kretser om siste avgang tilbake til Tokyo.
Skal du videre med Shinkansen, legg inn turen til Shin-Yokohama før du bestemmer hvilken frokost eller museum du vil rekke. Den vanlige Yokohama-stasjonen er ingen alternativ perrong for samme fjerntog. Har noen koffert og noen planer om en siste time i Chinatown, avtal en enkelt stasjon og navngitt utgang for gjenforeningen. Da unngår dere den klassiske havnebyfeilen, å være sikker på at alle ser det samme vannet eller det samme høye tårnet og derfor må være rett i nærheten av hverandre.
