Storbyguiden.net

Yongchuan med teåser, bambus og Songgai ved Yangtze

Yongchuan i Chongqing har et høydelandskap med te og bambus og et gammelt handelssted ved elva. Chashan Zhuhai og Songgai er to ulike utflukter.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 590 694 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Yongchuan» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Gate mellom høyhus i Yongchuan.
Gate mellom høyhus i Yongchuan (2012) Foto: PanShiBo · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Gå mellom te og bambus

Chashan Zhuhai betyr omtrent tefjell og bambushav. Velg en rute som gir deg begge vegetasjonstypene. I skyggen under bambusen oppleves terrenget annerledes enn på de åpne tefeltene. Hold deg til gangstiene gjennom dyrkede områder.

Ned til Songgai

Songgai ligger ved Yangtze. Følg gatene fra den høyere bebyggelsen mot vannet og se hvordan handelen har formet ferdselsveien. Dersom du kommer fra sentrale Chongqing, legg inn reisen helt fram til denne byen, ikke bare en avgang til Yongchuan.

En tebusk og en bambusstamme gir to forskjellige turer

Chashan Zhuhai har et navn som peker rett på forskjellen i landskapet. I en teplanting holdes buskene lave slik at nye skudd kan høstes. Dette gir rekker som følger skråningen, med brede siktlinjer utover. Bambusen vokser i høyden og kan stenge lyset ute ved bakken. Et bilde av grønne åser fra Yongchuan forteller derfor nokså lite om hvordan en bestemt del av turen blir: To like lange strekninger kan gå i henholdsvis åpent lys og tett skygge.

En pressing eller forming av tebladet etter plukking er like mye en del av håndverket som selve innhøstingen. Finner du et sted som formidler arbeidet med Yongchuan-te, er det verdt å spørre hva som skjer mellom det myke bladet på busken og det tørre bladet i koppen. Dette er noe annet enn å gå inn i en plantasje på egen hånd. Åkrene er arbeidsplasser, og en sti med utsikt er et bedre valg enn å gå mellom buskene mens noen plukker.

Elven tok over etter åsene

I Songgai går interessen fra tefeltene til gamle gater ved Yangtze. Se hvordan veien mot vannet binder handelsbebyggelsen sammen. Tunge varer kunne komme på elven, men måtte bæres eller kjøres den siste etappen fra vannkanten til lager og butikker. Det gir en konkret grunn til å følge en gate hele veien ned i stedet for bare å fotografere en gammel fasade. For en dag fra sentrale Chongqing er det en fordel å bestemme om landskapsruten eller elvebyen skal få mest tid. Begge blir bedre når det er rom for et måltid og en ordentlig pause.

Begynn ved dinosauren under tebakkene

Har du bare en halv dag i selve Yongchuan, ville jeg begynt ved Shennü-sjøen. På østsiden av parken ligger Yongchuan Museum, med te- og bambusåsene i ryggen. Museet åpnet i 2018 og ser eldre ut enn det er. Bygningene er tegnet i tradisjonell stil, og gangveiene krysser en anlagt vannvei på buede broer. På en klar dag kan du først bruke litt tid ute for å se hvordan landskapet henger sammen. Blir ettermiddagen våt, er det mulig å bruke hele besøket innendørs. Adressen som distriktet oppgir, er Wenchang Lu 801.

En av hovedpersonene i naturutstillingen heter Yangchuanosaurus shangyouensis. Bak det lange latinske navnet står en kjøtteter som har gitt Yongchuan en plass på dinosaurkartet. I naturavdelingen presenteres også selve arbeidet med å finne og undersøke fossilene. Det er verdt å få med seg dette før man går tett på et skjelett. Hvilke deler fant forskerne sammen, og hvordan kan de komme fram til plasseringen av en knokkel som lå for seg selv? Når barna først har fått øye på de store tennene, er det gjerne slike spørsmål som får dem til å gå rundt dyret en ekstra gang.

Museet viser også plantefossiler, blant annet av kråkefotplanter. Det gir en god grunn til å bruke tid på andre former enn de store dyrene. En stengel eller et avtrykk kan fortelle noe om hvilke miljøer som har eksistert i regionen. Se på tidsangivelsene til hver gjenstand før du setter dem sammen til et bilde av en skog med en dinosaur i. En museumsmonter kan stille materiale fra svært forskjellige tidsavsnitt nær hverandre. Høyere oppe i huset flytter oppmerksomheten seg til menneskene, med en etasje for lokalhistorie og en for kalligrafi og maleri, der blant andre Chen Zizhuang er representert.

Hva ligger bak de rette nålene av Yongchuan Xiuya?

Hvis du bestiller te fra Yongchuan, er Xiuya et navn det er verdt å få med. De lokale tegnene er 永川秀芽. Til denne grønne teen beskriver distriktet et tidlig vårskudd med én knopp og ett blad som akkurat har begynt å åpne seg. Det er et snevrere utvalg enn ordet «teblader» gir inntrykk av. Når to skåler med te koster forskjellig selv om de kommer fra den samme åsen, kan plukketid og arbeidsmengde være en del av forklaringen. Be om å få se noen få tørre blad ved siden av de ferdigtrukne. Da kommer også forskjellen på en knopp og et utviklet blad bedre fram.

Yongchuans beskrivelse av Xiuya følger bladet gjennom oppvarming, bearbeiding, reduksjon av fuktighet, forming og tørking. De smale, rette nålene du kjøper i en pose, er med andre ord resultatet av håndlag i flere ledd. Oppvarmingen tidlig i prosessen er et kjennetegn ved grønn te. Den bremser de enzymatiske forandringene i det plukkede bladet. Bearbeidingen etterpå har betydning for formen og for hvordan teen trekker i koppen. Får du være med på en smaking, legg merke til om den fine bladspissen fortsatt er synlig når bladene tar opp vann og folder seg ut.

Det beste kjøpet for en som bare vil smake, kan være en liten pose av den teen man faktisk har drukket. Skriv ned navnet og spør når den er høstet, særlig dersom du ser på gaveesker med svært ulik pris. Ikke alle grønne teer fra Chongqing er Xiuya, og en eske med bilder av bambus sier først og fremst noe om landskapet man vil forbinde med varen. For fototuren på åsen er det tilsvarende verdt å vite om du vil se vårplukkingen eller først og fremst gå mellom de grønne rekkene. De to opplevelsene følger forskjellig kalender.

Bønner som får arbeide etter innhøsting

Douchi, skrevet 豆豉, er en annen inngang til Yongchuan gjennom mat. De fermenterte soyabønnene setter kraftig smak på andre råvarer. Selve håndverket med å lage dem har nasjonal kulturarvstatus, og i distriktets liste over mattradisjoner dukker de også opp ved siden av karpefisk og stekt chili. Her lønner det seg å kjenne forskjellen på doufu og douchi når man bestiller. Tofu kan utgjøre store deler av et måltid. De fermenterte bønnene bruker kokken oftere som smakstilsetning. Et lite innslag på tallerkenen kan derfor stå for en betydelig del av duften og saltsmaken i en rett.

Be om navnet på fiskeretten skrevet som 豆豉烧椒鲫鱼 hvis du vil spørre etter den lokale tilberedningen. Karpefisk kan ha mange fine bein, og et serveringsfat midt på bordet innbyr til å forsyne seg med litt av gangen. Smak gjerne på en bit fisk sammen med en bønne, og ta deretter litt ris. Det er lettere å oppfatte hva douchien bidrar med enn om man bare smaker på den kraftigste chilien. Reiser dere to, gir én slik rett og noe grønt et godt sammenligningsgrunnlag før dere bestiller mer. Får du maten spesielt tilberedt, kan du spørre om styrken når du bestiller.

Slektsgårder og vektstenger i Songgai

Blant steingatene i Songgai står flere bygninger knyttet til navngitte familier. Luo-slektens forfedrehall, Fan-slektens hall og gården til familien Chen gir tre forskjellige holdepunkter på et kart som ellers lett blir en samling like smug. Chen-familien forbindes med medisin. Mens en handelsgate skulle være tilgjengelig for kunder og fremmede, hadde en slektshall egne rom og regler for hvem som samlet seg hvor. Ved en inngang kan man se hvordan siktlinjen går innover, om flere gårdsrom følger etter hverandre, og hvor mye av huset en forbipasserende egentlig fikk se. En restaurert fasade forteller bare en liten del av historien.

I en elveby var en god vekt like viktig som en god kai. Songgai er kjent for håndverket med å lage tradisjonelle stangvekter. På en slik vekt holdes det som skal veies i den ene enden, mens en skyvbar vekt på stangen flyttes til det blir balanse. To kjøpmenn kunne følge avlesningen samtidig. Se etter hvor på stangen den holdes oppe, og hvordan det er mulig å avgjøre vekten til en tung vare med et langt lettere lodd. Kommer du over en demonstrasjon, kan akkurat denne enkle mekanismen gjøre det lettere å se for seg forhandlingene mellom en båteier og en kjøper på land.

Dagens besøksoversikt for Songgai nevner også et møtested for karavanefolk, byens gamle administrasjon og en utstilling om spinneriet Xinyun. Det siste setter historien på en annen tidsskala. Under krigen fra 1937 ble det opprettet tekstilproduksjon her til støtte for fronten. Den som bare lar blikket følge gamle takheller og vakkert treverk, kan dermed gå glipp av hvordan et gammelt handelssted fortsatte å finne nye oppgaver. En tur fra møtestedet via et gårdsrom til spinneriutstillingen gir tre konkrete spørsmål til husene. Hvem organiserte transporten, hvem kontrollerte handelen, og hvem gjorde selve arbeidet?

Velg mellom ni skåler og en enkel kveld ved sjøen

Songgai har også en tradisjon for måltidet jiuda wan, som vanligvis oversettes med ni store skåler. Det passer først og fremst som idé til et måltid flere kan dele. Spør hvilke retter kjøkkenet lager den dagen, om det kreves forhåndsbestilling og hvor mange personer serveringen er beregnet for. På en kort utflukt for to er det ofte mer anvendelig å smake på en lokal rett eller tilbehøret saltet kål, også det et eget håndverk i Songgai. Den som er interessert i konservering, kan sammenligne hvordan grønnsakene og de fermenterte soyabønnene brukes forskjellig ved samme måltid.

For en helg i Yongchuan ville jeg lagt åsene og bymuseet til én dag og elvebyen til den andre. Da får du en naturlig innendørs reserve hvis tåka lukker seg over bambusen, samtidig som du kan bruke hele turen til Songgai på gatene, handelshistorien og maten. Velg derimot gjerne bare museumsområdet dersom du ankommer sent på dagen. En liten tur ved sjøen og en kopp Xiuya kan være nok til å se sammenhengen mellom jord, plante og ferdig vare før reisen fortsetter mot Chongqing eller videre vestover.

Når er det varmest ved Yongchuan i Chongqing?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Yongchuan i Chongqing, med 28,0 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 6,1 °C. I juni faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 176 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 18 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar7,5 °C57 mm
Mars–mai18,7 °C237 mm
Juni–august27,2 °C496 mm
September–november18,4 °C239 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Yongchuan i Chongqing. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Yongchuan i Chongqing den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Yongchuan i Chongqing?

FN anslår 590 694 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 57 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 10 400 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 12 kilometer øst–vest og 10 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Yongchuan i Chongqing om lag 138 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,3 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.