Storbyguiden.net

Yuncheng fra saltsjøen til Guandi-tempelet i Xiezhou

Yuncheng sør i Shanxi har en saltsjø og et stort tempel knyttet til Guan Yu ved Xiezhou. Stedet viser hvordan varer, handel og religiøse tradisjoner har satt spor i landskapet.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 558 182 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Yuncheng» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Porten til Guan Yu-tempelet i Haizhou ved Yuncheng.
Porten til Guan Yu-tempelet i Haizhou ved Yuncheng (2026) Foto: Windmemories · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Se på sjøen fra riktig sted

Gå til en åpen utsiktsplass ved saltsjøen. Fargene kan endre seg med lys og vannforhold. Ikke regn med å få de samme feltene som på et flyfoto fra en annen årstid. Følg de merkede besøksområdene langs våtmarka.

Tempelet i Xiezhou

Bruk Xiezhou Guandi Temple når du legger neste etappe. Her kan du bruke tid på forholdet mellom porter, gårder og hovedhaller. Guan Yu-templer finnes i mange byer, så distriktsnavnet er viktig når du bestiller transport.

En vegg full av guder måtte flyttes

Yongle-palasset i Ruicheng er et godt valg hvis du vil bruke Yuncheng som utgangspunkt for å se kinesisk maleri i selve rommet det var beregnet for. Anlegget er et daoistisk tempelkompleks, og Sanqing-hallen er særlig kjent for maleriene fra Yuan-tiden. Hundrevis av guddommer inngår i en seremoniell sammenkomst. På et stort bilde av én figur vil klærne, ansiktet og hodeplagget lett dominere. Inne i rommet er det også mulig å følge hvilken vei figurene vender. Da blir innbyrdes rang og bevegelsen gjennom hele forsamlingen synlig. En kappekant kan lede blikket videre til en hånd eller en hodepryd hos den neste personen.

Det som gjør Yongle særlig uvanlig, er at hallene og veggmaleriene nå står på et annet sted enn da malerne arbeidet der. Den opprinnelige plasseringen lå i området som skulle omfattes av vannmagasinet ved Sanmenxia-demningen på Den gule flod. Arbeidet med å flytte komplekset foregikk fra 1959 til 1964. Store veggflater måtte deles, tas ned, flyttes og monteres slik at linjene fortsatte fra ett felt til det neste. Se på en malt drakt med lange, tynne konturer. Et lite avvik mellom to paneler kunne ha brukket hele bevegelsen i streken, selv om begge delene hver for seg var blitt godt bevart.

Et fotografi med Yongle i bildeteksten kan ha flere forklaringer. Det kan være fra selve hallen i Ruicheng, fra et eldre dokumentasjonsopptak før flyttingen eller fra en omreisende utstilling med kopier og modeller av byggverkene. Ved en utstilling i Shenzhen ble det nettopp presentert avbildninger av veggmalerier, avtrykk og arkitekturmodeller. De lar publikum se ting på nært hold som ellers sitter langt over øyehøyde. For et besøk fra Yuncheng er det Ruicheng og Yongle Gong som skal stå i adressen. Et treff på et av malerienes navn kan lede deg til en helt annen provins der det en gang ble vist en reproduksjon.

Hva gjør en jernokse ved elva?

Ved Pujin i dagens Yongji står historien om nok en overgang over Den gule flod skrevet i et uventet materiale. På 700-tallet ble store oksefigurer støpt i jern som del av forankringen til en flytebru. De dateres til 724 i forskningsdokumentasjonen. En flytende brobane kan stige og synke med vannstanden, men den må også holdes på rett sted når strømmen drar i den. Tenk på forskjellen mellom vekten av planker som bæres av båtene, og trekket som samles opp i en fortøyning ved bredden. Oksene fikk en funksjon i den siste delen av problemet.

Sett fra siden har en oksefigur et tydelig hode, en kropp og en stødig plassering på bakken. Det er lett å lese den som et frittstående kunstverk. En utgravningstegning eller modell av selve brua gjør det lettere å se hvorfor jernet trengtes langs bredden, og hvordan flere figurer og tilhørende elementer hørte til samme konstruksjon. For den som liker ingeniørhistorie, er dette en fin utflukt nettopp fordi resultatet er så håndgripelig. For et følge som er mest interessert i saltutvinningen, kan turen til Yongji godt vente. Det er forskjellige arbeidslandskap og ulike vann som har satt sporene.

En general, et tempel og en roman

Guan Yu var en historisk person fra urolighetene mot slutten av Han-tiden. Han ble en sentral skikkelse i fortellingene om De tre rikene og ble senere æret som Guandi. De tre betegnelsene du møter i en bok eller på en besøkstavle kan dermed handle om ulike roller. Den ene gjelder en general, den andre en litterær skikkelse slik generasjoner har fortalt om ham, den tredje en guddom som folk fortsetter å ære. Et tempel i hjemregionen kan fortelle noe om alle tre, men utformingen av en senere hall er ingen direkte dokumentasjon av hvordan generalen bodde.

Ved Xiezhou kan du bruke porter, gårdsrom og haller til å lese tempoet i et stort helligsted. En gruppe på vei inn beveger seg annerledes gjennom en vid gård enn ved en trang terskel der folk stanser for å vise respekt. Legg merke til hvem som venter og hvor man trer til side når det pågår en handling. Deretter kan du se etter de litterære motivene i skilt eller billeddekor. Den som kommer hit etter å ha sett en TV-serie om De tre rikene, vil trolig kjenne igjen figuren før hun kjenner navnet på hallen. Det er et godt utgangspunkt dersom man også gir rom for den levende religionen på stedet.

Blomster som løftes ut av en dampgryte

Fra Wenxi i Yuncheng-området kommer huamo, dampede hvetebrød formet til blant annet blomster og dyr. De brukes ved forskjellige livshendelser. En familie som feirer en fødsel har andre ønsker for dagen enn et par som gifter seg, og motivene kan velges deretter. Under bryllup er blant annet drager og fønikser kjent. Det er lett å ta et praktfullt festbrød for en dekorasjon som aldri skal røres. I denne tradisjonen kan brødet spises etter at det har hatt sin seremonielle oppgave. Spør derfor om anledningen før du sammenligner form og størrelse på to svært forskjellige arbeider.

En håndverker i Wenxi beskriver arbeidet fra heving og forming til damping og farging. Redskapene kan være så hverdagslige som kam, saks og nål. En liten rekke hakk med kammen kan bli til et felt av fjær, mens et klipp i den myke deigen gir en helt annen kant enn en strek etter en kniv. Husk også hva som skjer i gryta. Formen skal tåle at deigen hever og blir varm før den ferdige figuren får farge. Dersom du får se en demonstrasjon, kan det derfor være like interessant å studere et uferdig emne på bordet som det mest fargerike resultatet på utstillingshylla.

En praktisk rekkefølge i sørlige Shanxi

De korte turene ved Yuncheng selv og dagene lenger ute i regionen bør planlegges hver for seg. Saltsjøen og tempelet ved Xiezhou gir et godt møte med landskapet som gjorde byen til et sentrum. I Ruicheng er hensikten å bruke tid med blikket vendt mot maleriene, og i Yongji er det den gamle elveovergangen som gjør kjøreturen meningsfull. Hvis noen i familien synes museumsdager blir lange, kan det være bedre å velge én av disse utfluktene og be et lokalt kjøkken skaffe en smak av Wenxi-tradisjonen når en anledning passer. Slik kan byen vise både råstoffet, kunsten og hverdagsarbeidet som har vokst frem i området.

Lakk, perlemor og stein til blekk

I markedet for håndverk er det lett å stirre seg blind på etiketten «laget i Yuncheng». Flere av områdene rundt byen har ganske ulike spesialiteter. Lokale utstillinger har blant annet vist lakkarbeid med perlemor fra Jishan, skåret lakk fra Xinjiang og blekksteiner fra Jiangzhou. Her viser Xinjiang til et fylke i den sørlige delen av Shanxi, skrevet 新绛. Det er et annet navn enn regionen Xinjiang langt vest i Kina. Et norsk kart eller en nettbutikk som fjerner både skrifttegn og tonen i uttalen, kan gjøre den forskjellen umulig å se.

På en gjenstand med perlemor ligger en del av motivet i hvordan små biter av skjell fanger lyset. Et skåret lakkarbeid får derimot mye av virkningen fra dybden i mønsteret. Prøv å se på begge fra siden før du sammenligner prisen eller spør hvilken som er eldst. En blekkstein har enda en funksjon. Den skal være underlag når en maler eller kalligraf gnir ut blekk sammen med vann. At tre blanke gjenstander står ved siden av hverandre i samme butikk betyr altså ikke at de skal behandles eller brukes likt. Navnet på stedet og materialet gir begge deler en god begynnelse på samtalen.

Tar du med noe hjem, be om å få skrevet de kinesiske tegnene for opprinnelsesstedet på kvitteringen. Da blir både gjenstanden og historien lettere å finne igjen etter reisen.

Gudene som fikk saltet til å gro

Hvordan takker man vinden for et godt år? Ved saltsjøen i Yuncheng tok embetsmenn en slik oppgave på alvor. Eldre innskrifter fra området omtaler både sjøens guder, Zhongtiao-fjellet og vinden som hjalp til når saltet krystalliserte seg. Senere mente en oppsynsmann at også solen fortjente en egen helligdom. Så lenge ingen tok det varme sollyset med i regnestykket, fikk vinden hele æren for at laken ble til korn som kunne samles inn. Fortellingen er bevart i en innskrift og forteller like mye om arbeidet rundt sjøen som om ritualene ved bredden.

Saltforvaltningen fikk på 1200-tallet sete på nordsiden av vannet. Selve navnet Yuncheng er knyttet til institusjonen som organiserte omsetningen. Se på avstanden fra den bebygde nordsiden til fjellene i sør hvis du står ved en åpen del av bredden. På eldre kart hang de tilsynelatende atskilte delene sammen. Vind, ferskvann, saltvann og måten varene kunne fraktes ut på hadde følger for den samme arbeidsplassen.

Det som skjer etter saltet

I dag har industriproduksjonen i sjøområdet opphørt. Diker er utbedret, vannløp er vedlikeholdt og våtmarka brukes av trekkfugler. Et fotografi fra tiden med intensiv drift og en nyere vinterutsikt med svaner kan derfor vise et ganske forskjellig Yuncheng selv om begge er tatt ved saltsjøen. Ta gjerne med kikkert hvis du er her i fuglesesongen. Fra en lovlig utsiktsplass kan du lete både etter spor av inndelingen som produksjonen krevde, og etter fugler i ro langs vannet. La gjerne denne turen få sin egen del av dagen, særlig hvis du også har satt av tid til Guan Yu-tempelet ved Xiezhou.

Hvor ligger flyplassen YCU?

Yuncheng Yanhu International Airport bruker flyplasskoden YCU. Flyplassen ligger omtrent 11 kilometer nord for bypunktet ved Yuncheng i luftlinje.

Temperatur og nedbør ved målestasjonen Yuncheng

I juli når temperaturen normalt 33,2 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på -5,1 °C. Juli har mest nedbør, 87,7 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 497 millimeter.

MånedMiddel av døgnmaksimumMiddel av døgnminimumNedbør
Januar5,4 °C-5,1 °C4,9 mm
Februar10,0 °C-1,3 °C8,1 mm
Mars16,4 °C4,3 °C14,0 mm
April23,1 °C10,2 °C37,4 mm
Mai28,1 °C15,3 °C48,9 mm
Juni32,3 °C20,3 °C54,9 mm
Juli33,2 °C23,2 °C87,7 mm
August31,5 °C21,9 °C81,9 mm
September26,7 °C16,7 °C81,2 mm
Oktober20,5 °C10,0 °C51,9 mm
November13,1 °C2,5 °C22,6 mm
Desember6,6 °C-3,7 °C3,6 mm

Normalperiode 1991–2020. Stasjon Yuncheng, WMO 53959. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.

Klokkeslett i Yuncheng. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Yuncheng den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Yuncheng?

FN anslår 558 182 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 57 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 9 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 9 kilometer øst–vest og 11 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Yuncheng om lag 85 000. Tallet for 2025 er omtrent 6,5 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.