Storbyguiden.net

Zahedan mellom det iranske innlandet og Balutsjistan

Zahedan er provinshovedstad i Sistan og Balutsjistan sørøst i Iran. Byen brukes som geografisk referanse for et stort område der ørkenlandskap, handelsveier og arkeologiske steder ligger langt fra hverandre. Norske UD fraråder alle reiser til Iran.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 531 482 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Zahedan» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Byen og moskeens minareter sett ovenfra i Zahedan.
Byen og moskeens minareter sett ovenfra i Zahedan (2020) Foto: Guvuvguffxtx · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Sistan eller byen Zahedan?

Provinsnavnet brukes ofte som merkelapp på samlinger og fotografier. Et objekt fra Sistan kan være utstilt i Zahedan selv om funnstedet ligger langt mot nord. Se etter både institusjon og opprinnelsessted når du undersøker et bestemt kulturminne.

Den brente byen

Shahr-i Sokhta, ofte kalt den brente byen, er et arkeologisk sted i provinsen. Det er et eget kartmål på veien mot Zabol. Betegnelsen er ingen historisk oversettelse av Zahedan, og funn derfra gjelder en langt eldre bosetning.

Les UDs reiseinformasjon for Iran.

En by mellom fjernmarkedene

På et verdenskart blir Zahedan gjerne bare en prikk mellom det sentrale Iran og Pakistan. På et provinskart kommer en annen by til syne. En handelsvei går nordover mot Sistan og jordbruksområder i innlandet, én retning fører østover mot Mirjaveh, og det er et langt stykke sørover til kysten. En vare som har vært til salgs i Zahedan, kan derfor være både typisk balutsjisk og laget flere hundre kilometer unna. Akkurat det er en del av historien om basaren. En provinshovedstad samler mennesker og varer i et større område enn den sammenhengende byen som er tegnet på kartet.

For norske lesere gjelder Utenriksdepartementets råd om å unnlate alle reiser til Iran og forlate landet, også i Sistan og Balutsjistan. Dette var fortsatt rådet i november 2026. Det er likevel mulig å bli godt kjent med sider av Zahedan som er vanskelige å se gjennom et bilvindu. I samlinger kan man sammenholde et gammelt jernbanekart og et fotografi av et gårdshus. På et bilde av et broderi kan man forstørre et enkelt sting så mye at en bord på et erme blir mer forståelig enn på lang avstand. Slik blir byen også et sted å utforske for dem som har familiehistorie fra regionen.

Huset med vindfangere

Abouei-huset hører til den moderne byens tidlige historie under Pahlavi-styret. Byggherren arbeidet i rettsvesenet, mens arkitekten Mohammad Ali Mahmoudi kom fra Yazd. Huset er et godt eksempel på at regional arkitektur også kunne bli skapt av folk som flyttet på seg. Det ble brukt både ubrent og brent tegl. På fasadene dominerer den brente teglen, med linjer og mønstre som lar seg se på fotografier. Inne i bygningen finnes kuppelformede tak. For en som har sett et annet tradisjonelt hus i Iran, er det interessant å begynne med det som går igjen og deretter lete etter det som er særskilt ved dette huset.

Vindfangerne er blant trekkene som skiller seg ut over taklinjen. En vindfanger er en del av bygningen beregnet på å sette luft i bevegelse. Sammen med de tykke veggene, hvelvene og et rom knyttet til vann gir det en ide om hvordan et hjem kunne gjøres mer behagelig i varmen. Formene fremstår annerledes når man ser langs en fasade enn når man betrakter taket ovenfra. Arkitektens tilknytning til Yazd gir et sammenlikningspunkt fordi denne byen er særlig kjent for den samme typen klimaløsninger. Den forklarer likevel ikke alene hvordan hver del av huset i Zahedan ble brukt av familien som bodde der.

Brev, telegram og skinnegang

Zahedan har et eget museum for post og telekommunikasjon. Det ligger nær å tenke på den tildekkede basaren og jernbanen som stedene der byen først og fremst tok imot varer. Et brev, en beskjed om levering eller pengene som måtte være framme på en bestemt dato var en like viktig del av handelen. For den som samler på posthistorie gir adressen og stempelet to forskjellige opplysninger. Den ene sier hvor avsenderen forventet at brevet skulle nå noen. Den andre kan vise hvilket poststed som faktisk håndterte det. Et enkelt omslag kan dermed sette Zahedan i forbindelse med en helt annen del av regionen enn det et moderne veikart først foreslår.

Mot slutten av første verdenskrig ble det anlagt jernbane inn mot Zahedan fra den delen av Britisk India som i dag ligger i Pakistan. En tidlig linje kunne dermed ha forbindelse østover lenge før byen var knyttet til resten av det iranske nettet. Det setter også et par ord i gamle dokumenter i perspektiv. En beskrivelse av en reise «fra India» på den tiden behøver ikke innebære at passasjeren krysset dagens indiske grense. Og en jernbane omtalt i bakgrunnsmaterialet for den transiranske jernbanen kan være en forløper eller et annet anlegg enn den linjen som faktisk fikk verdensarvstatus.

Når en rombe blir en blomst

I balutsjisk broderi kan små geometriske figurer bygge opp en større tegning. En rombe alene sier lite. Legges mange ved siden av hverandre med skiftende farger i hjørnene, kan det tre fram en blomst, en fot eller en bølgelinje i flaten. Iranske håndverksbeskrivelser omtaler blant annet motivnavn etter en kamels hale, en fuglefot og blomster med forskjellig antall kronblad. Slike navn trenger ingen naturtro gjengivelse for å gi mening for den som har lært mønsteret. Det er nesten som å kjenne en norsk åttebladrose igjen på votter som ellers kan være svært forskjellige.

Hvilket stykke av plagget ble brodert? En smal bord til et erme krever et mønster som kan fortsette langt i én retning. Et større bryststykke kan bygges opp rundt flere felt. På et løst tekstilfragment i en katalog kan korte kanter og avbrutte mønstre derfor gi hint om hva det en gang var en del av. Zahedan er ett av flere sentre der dette håndverket er kjent. I omtaler av de ulike fagmiljøene nevnes også blant annet Saravan, Khash og Iranshahr. Oppgis en utøver eller en landsby, er det informasjon verdt å bevare sammen med bildet, selv når den nærmeste kjente byen er Zahedan.

En skål fra Kalpurgan

Kalpurgan ligger langt sørøst for provinshovedstaden og er kjent for håndbygd keramikk. Her bygges karene opp uten dreieskive. Etter tørkingen dekoreres overflaten, blant annet med pigment laget fra stein. Under brenningen skifter fargen på leira, og den malte dekoren blir mørk mot den rødlige bunnen. Både geometrien og de enkle fargeflatene kan minne om enkelte tekstilmotiver. Likevel har keramikeren en helt annen oppgave enn brodøren. En linje som fortsetter rundt en kanne må slutte riktig når den kommer tilbake til utgangspunktet, selv om omkretsen forandrer seg fra buk til hals.

Tradisjonen er i stor grad knyttet til kvinner i landsbyen. Opplysninger om hvem som former karene, hvem som skaffer leira og hvor fargen kommer fra, gir et mer presist bilde av arbeidet enn en generell merkelapp om «iransk keramikk». Det er også verdt å se om en samling viser en liten bruksskål, en krukke til oppbevaring eller et dekorativt stykke. Den som skal løfte en krukke, helle fra en tut eller drikke fra kanten, merker formen på andre måter enn vi gjør når vi bare ser silhuetten. En gjenstand kan være utstilt eller omsatt i Zahedan uten at opphavsstedet forsvinner fra historien.

En annen betydning av ordet by

Shahr-i Sokhta nord i provinsen ble grunnlagt omkring 3200 før vår tidsregning. Arkeologene skiller mellom fire hovedperioder med bosetning fram mot omtrent 1800 før vår tidsregning. Det er lang nok tid til at ord som «byen hadde» bør brukes med et spørsmål om hvilken periode man mener. Området har blant annet gitt spor etter verksteder, boliger, større bygg og en gravplass. På et bilde kan de lave leirveggene likne hverandre. Plasseringen av et redskap, materiale som lå igjen etter arbeid og hvordan et rom er knyttet til naborommene, bidrar til å avgjøre hva som foregikk der.

Bebyggelsen vokste fram der vareveier over det iranske platået møttes. Kontakter kan følges mot både Indus-området og kystene i sør. Da vannløpene endret seg og klimaet skiftet, forandret også forutsetningene for bosetningen seg. UNESCO beskriver stedet som et vitnesbyrd om tidlig byorganisering og handel. Det gjør det nærliggende å sammenlikne det med Zahedan, men bare dersom man beholder tidsavstanden. Den ene byen fikk jernbane og postforbindelser i nyere tid. Den andre var avhengig av verksteder, dyrkbar mark og karavaner flere tusen år tidligere. Spørsmålet om hvordan en innlandsby får inn mat og får varer ut, har de likevel til felles.

I en fortegnelse over funn kan ordene grav, verksted og bolig derfor være vel så viktige som navnet på selve gjenstanden. En perle som havnet i en grav sammen med en eier, og et uferdig stykke fra gulvet i et verksted er to nokså ulike vitner til hvordan en innlandsby fungerte. Begge forteller mer når man tar vare på opplysningene om akkurat hvor de lå.

En handelsby på innlandets høyde

Zahedan ligger rundt 1 385 meter over havet. Det kan overraske den som leser om den varme delen av Iran ved Omanhavet og antar at provinshovedstaden ligger ved kysten. Mellom Zahedan og kystbyene ligger et stort og variert innland. Også Sistan i nord og Balutsjistan mot sør har forskjellig landskap og historie. Et familiesmykke, et plagg eller et fotografi som bare er merket med provinsnavnet, kan dermed ha sitt opphav temmelig langt fra adressen til museet der det senere havnet.

Jernbanehistorien føyer enda en retning til kartet. Forbindelsen fra det indiske subkontinentet kom gjennom området ved Mirjaveh. En eldre beskrivelse av en reise til Zahedan kan derfor ha et østlig utgangspunkt, selv om et moderne iransk oversiktskart får det til å se ut som om alle veier begynner ved Teheran. Sporene etter handel og flytting kommer også fram i språk og håndverk i byen.

Les et broderi på nært hold

Balutsjisk nålearbeid er ett av håndverkene som går igjen i provinsens kulturformidling. På en klesdrakt kan et fotografi tatt på avstand få de tette fargefeltene til å ligne et trykt mønster. På nært hold blir enkeltsting, retning og overgang mellom fargene synlige. Også selve plasseringen på plagget er viktig. Et løst utsnitt i en tekstilsamling forteller ofte mindre om bruken enn et fotografi som viser drakten i sin helhet. Det er i slike hverdagsgjenstander at Zahedans tilknytning til et større balutsjisk kulturområde kan bli særlig tydelig.

Avstandene i byområdet rundt Jameh Mosque of Makki

Bāgh-e Mo’men ligger omtrent 2,2 kilometer sørvest for Jameh Mosque of Makki i luftlinje. Khātam ol Anbīyā ligger 2,9 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sørøst.

På kartet finner du Jameh Mosque of Makki (moské), Bāgh-e Mo’men (park eller hage) og Khātam ol Anbīyā (torg eller marked).

Temperatur og nedbør ved målestasjonen Zahedan

I juli når temperaturen normalt 37,4 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på 0,8 °C. Januar har mest nedbør, 16,5 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 78 millimeter.

MånedMiddel av døgnmaksimumMiddel av døgnminimumNedbør
Januar14,8 °C0,8 °C16,5 mm
Februar17,7 °C3,7 °C12,4 mm
Mars22,4 °C8,4 °C13,9 mm
April28,4 °C13,2 °C8,6 mm
Mai33,1 °C17,5 °C3,6 mm
Juni36,4 °C19,9 °C1,2 mm
Juli37,4 °C20,8 °C1,0 mm
August36,0 °C18,1 °C0,2 mm
September32,9 °C13,7 °C0,1 mm
Oktober28,2 °C9,6 °C4,0 mm
November21,9 °C4,9 °C3,9 mm
Desember17,1 °C1,0 °C12,5 mm

Normalperiode 1991–2020. Stasjon Zahedan, WMO 40856. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.

Hvor stort er byområdet rundt Zahedan?

FN anslår 531 482 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 67 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 7 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 9 kilometer øst–vest og 10 kilometer nord–sør.

I 1990 var anslaget for Zahedan om lag 278 000. Tallet for 2025 er omtrent 1,9 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.